– Vi bryr oss mere om hverandre

Vi fikk se hva skolemat og elevkafé kan gjøre med en ungdomsskole.

Av Einar Risvik,
styreleder i Skolematens Venner

Mandag 26. november 2018 hadde jeg den utsøkte gleden av å besøke skolekantinen på Landøya ungdomsskole i Asker. Administrerende direktør og økonomidirektør i elevbedriften Kafé Landøya, som driver kantina hadde forberedt seg godt. De orienterte gjestene fra Skolematens Venner om hvordan bedriften ble drevet, hvordan de la opp kalkyler, arbeidsplaner og menyer for å sikre et mattilbud til skolens elver.

Dette er en helt ny skole som ble bygget med planer om et lite tekjøkken til bruk for skolens gjester etter skoletiden. Heldigvis for ungdommene fikk den nye rektoren Mona Pünther omgjort planene i siste liten slik at det ble et lite produksjonskjøkken og et lite lager for varer. Ikke nok, men det får duge sier Mona, som også fikk til en dør inn til kantinekjøkkenet, slik at kun de som skal jobbe der har adgang.

Besøket på kantina ble et imponerende møte med kompetente og motiverte elever. De driver en middels stor norsk matvarebedrift med all nødvendig profesjonalisme. Maten skal smake godt, det skal være nødvendig hygienisk standard og innkjøp og drift skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper. Inntil 150 porsjoner skal være klare til riktig tid hver dag, dette blir god læring for senere innsats i samfunnet. De må tenke på alt fra markedsføring, økonomisystemer, håndtering av rester og avfall og motivering av ansatte. De har ukentlige møter med Rektor og klassene roterer på å ta ansvar, med en måned hver. På spørsmål om hvordan lærerne taklet et nødvendig økt fravær fra klasseundervisningen denne måneden, svarte de at det blir tilpasset. Alle måtte også regne med å jobbe litt ekstra, men de fikk jo personlig vitnemål som beskrev kompetansen de fikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble blåst av banen. Jeg trengte ikke spørre, men gjorde det likevel: Hva har dette gjort med klassen? De var helt krystallklare: Vi har lært å samarbeide. Vi kjenner hverandre bedre, vi snakker mere med alle og det er færre som sier lite. Alle synes nå det er greit å stå foran klassen og si noe, slik var det ikke for én måned siden. Miljøet har blitt bedre og alle er med. I elevbedriften har alle i klassen en rolle og vi lærer mye som er viktig i andre fag.

Jeg traff tre gutter ved et bord som hadde hver sin brefulle tallerken med salat. «Vi har begynt å spise salat vi» var første replikk, fulgt av brede smil og latter. Fantastisk tenkte jeg, og en investering i god helse og meningsfulle framtidige samfunnsbidrag. Humøret, latteren, appetitten og enorme mengder med salat og grov pasta kan ikke bety annet enn en fantastisk plattform for læring av matematikk i neste runde.

Og det stopper ikke her, for deler av bedriften sørger for økt fysisk aktivitet også. Ballspill, konkurranser og organisert lek. Jeg tør se den norske bedriften som har klart å integrere omsorgen for de ansatte så godt med en effektiv produksjon. Kanskje er det samfunnet som har noe å lære her. Et produktivt individ må ses i sin helhet slik disse gjør. Når individet føler seg ivaretatt yter de bedre på alle områder. Det var en fantastisk glede å oppleve at dette var noe både Administrerende Direktør og Økonomidirektør tok som selvsagt.

Skolen manglet heller ikke framtidsutsikter. I første runde (kantina har bare vært i drift i 3 måneder) vil de jobbe med bærekraftsperspektiver på maten og en mer ernæringsriktig meny. De har tenkt på muligheter for å kutte kostnader til råvarer gjennom å få kjøpt inn billigere råvarer som er nær ved å gå ut på dato. De så at salatbaren var en ubetinget suksess, noe de ville bygge videre på. Kanskje kunne det bli både grønnsakhage og epletrær etter hvert? Pizza var en garantert vinner, men kan gjøres sunnere uten at den smaker dårligere. Listen var behagelig lang, noe som borger for en kreativ framtid for en skolekantine, slik det burde være på alle skoler i Norge.