Innlegg

Hvordan få til måltider i skolen?

Hvordan skal vi komme videre, spør Skolematens Venner. Hvordan får de det til, de skolene som er i gang med skolemåltider? Hva er forutsetningene og hvem gjør jobben? Hva koster det? Er lokal frihet og finansiering det beste, eller må det et Stortingsvedtak til?

Dette var noen av spørsmålene vi ville ha svar på da Skolematens Venner ønsket velkommen til seminar på Landbrukets Hus i Oslo den 12. juni. Vel femti deltakere fikk høre en lang rekke innlegg om erfaringer og praksis i skolene. Nedenfor finner du de fleste av presentasjonene.

 

SEMINAR OM SKOLEMÅLTIDER 12_juni-19 -PROGRAM

SMV-presentasjon-Unn Karin-juni-19

Fylkesmannen i Trøndelag Skolematens venner 12. juni

Skolemat i Indre Fosen (2)

Nordland – Helsefremmende skoler

Gystadmarka Ungdomsskole PRESENTASJON

Kafé Landøya-presentasjon

Mat er en egen kompetanse

Matvalget-190612 Skolemåltid

 

vår facebookside, kan du møte Simen fra Skjønhaug skole, som får varm mat på skolen to dager i uka.

 

Er vi nærmere et skolemåltid for alle?

I Skolematens Venner får vi stadig gladmeldinger om skoler som har innført skolematordninger. Det varierer fra et lunsjmåltid med brødmat eller varmmat én dag i uka til felles måltider hver dag. Mange går for gratis frokost, andre for lunsj med egenandel, og noen ganske få for et gratis lunsjmåltid.  Det tas små skritt i riktig retning.

Av Unn Karin Olsen

Helse i alt vi gjør
Folkehelseloven som trådte i kraft i 2012,  har satt fart i diskusjonene i kommunene om hva som vil være de beste tiltakene for å utjevne forskjeller. Folkehelse er nå et overordnet kommunalt ansvar og skal være en del av planleggingen på alle politikkområder (”Helse i alt vi gjør”). Å fremme helse gjennom skole og barnehage er høyt prioritert, og mange lokalpolitikere, ofte uavhengig av partitilhørighet, ønsker å innføre sunne måltider i skolen. Viljen er stor, men kommunene sliter med å finne en finansiering som ikke skaper forskjeller.

Trøndelag vil utvikle modeller
Fylkesmannen i det nye storfylket Trøndelag har tatt initiativ og utlyst midler til satsing på skolemåltider og matglede for barn, som et av fokusområdene i 0-24-samarbeidet. Mange kommuner har søkt om støtte og er i gang med planlegging. Målet for Fylkesmannen er å få på plass piloter som kan bidra til å utvikle bærekraftige modeller for skolemåltid i grunnskolene i Trøndelag.

Skolemåltider i budsjettdiskusjonen
Regjeringspartiene Høyre og FrP har helt siden de fjernet skolefrukten i 2013, avvist alle former for statlig finansiering av skolemåltider, men stiller seg positive til lokale løsninger. I budsjettforhandlingene for utvidelse av regjeringen har KrF foreslått en økning i barnetrygden. Dette fikk Arbeiderpartiet til å foreslå en utvidelse av satsingen på skolemat, som de hadde lagt inn i sitt budsjett.

Skolemåltid til alle
”Fremfor å øke barnetrygden ønsker Arbeiderpartiet å styrke fellesskapsløsningene, og innføre en skolematordning i hele grunnskolen fra høsten 2019, med en egenandel på inntil 6 kroner per måltid, og med skjermingsordninger for de som har dårlig råd. Det gir bedre læring, bedre helse og mindre forskjeller, i tillegg til at det vil gjøre familiehverdagen litt enklere for alle foreldre.” (Ref. Skolemat er god velferdspolitikk, Dagbladet 3. desember.)

I sitt alternative budsjett har Ap budsjettert med 2,3 milliarder til skolemat, med et bidrag fra foreldrene på 700 millioner.
– Det viktigste for oss er at alle barn får tilbud om et sunt måltid på skolen, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap til Klassekampen.

Bør unngå foreldrebetaling
Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et godt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Både Folkehelseinstituttet og Fagråd for sosial ulikhet i helse, oppnevnt av Helsedirektoratet, nevner et gratis, sunt måltid i skolen som et anbefalt tiltak.
«– Vi støtter anbefalingen om et skolemåltid. Det vil være et viktig virkemiddel for å sikre at alle barn får den næringen de trenger i løpet av dagen, sier Knut-Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet.
Klepp advarer imidlertid mot at det kan bli vanskelig å få alle med i en ordning som krever egenbetaling.
– Det trenger ikke å være høy egenbetaling for at folk skal falle fra. Må man betale, kan det føles som en stor utgift hvis økonomien er trang. Innfører du foreldrebetaling, risikerer du å miste mange av dem som vil ha mest utbytte av skolemat.» (Klassekampen 28. november)

”Mette barn lærer best”
I november kunne vi endelig se at Utdanningsforbundet,  som organiserer 175.000 lærere, uttalte seg positivt til innføring av et måltid i skoletida.  Leder Steffen Handal synes en gradvis innføring virker fornuftig. Han vil imidlertid ikke risikere at lærerne blir pålagt oppgaver som stjeler ressurser fra undervisningen.  Til utdanning.no sier Handal:

”– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen… Han trekker fram at mange lærere allerede har god erfaring med at et felles måltid også kan bidra til å være styrkende for det sosiale arbeidet i skolen og gode klassemiljø. – Dette kommer i tillegg til at mette barn lærer best, sier han.”

Politisk veivalg
Regjeringen har varslet en ny Folkehelsemelding til våren, og Skolematens Venner har gitt innspill i tråd med vårt mål: et gratis, sunt måltid hver dag. (Les hele innspillet.)

Dette er langt fra regjeringens politikk, og vi tørr ikke å ha store forhåpninger. Regjeringen har signalisert at det er opp til kommunene å få dette på plass. Så sent som i 2016 ble et forslag om skolemåltid nedstemt i Stortinget, til tross for at både Ap, Sp og SV har skolemåltid på programmet. Når grunnlaget for regjeringen nå utvides, er sannsynligheten stor for at de som ønsker et lovpålagt skolemåltid vil være i mindretall helt fram til valget i 2021.

Flere får
Ingen har oversikten over hvor mange skoler eller kommuner som tilbyr mat til elevene, men at antallet øker er det liten tvil om. Likevel: det er langt igjen til at alle de nesten 3000 grunnskolene sørger for at et sunt måltid mat er tilgjengelig for de 630.000 elevene. Slik det er nå, er det en grunnleggende urettferdighet i at noen skoler tilbyr mat og andre ikke. Slik bør det ikke være. Det er godt å vite at vi har Folkehelseinstituttet og Fagrådet for sosial ulikhet i helse med oss i at et gratis skolemåltid er et av de beste tiltakene for å utjevne ulikheter i helse. Skolematens Venner lover å holde trykket oppe for at en universell og gratis skolematordning skal komme på plass.

Innspill til Folkehelsemeldingen 2019 fra Stiftelsen Skolematens Venner

Flere innlegg fra debatten om skolemat:
Ingvild Kierkol (Ap): Er skolemat fortsatt vanskelig å svelge? 18.des. 2018

Leder Dagsavisen: Gratis skolemat til alle 21. nov. 2018

Lunsjmåltid i ungdomsskolen

Hvor mye mat skal elvene ha? Det finnes dessverre ikke noen fasit for porsjonsstørrelser på mat som skal serveres i ungdomskolen. Dette kan skyldes at matservering i skolen ikke er lovpålagt, slik det er på for eksempel sykehjem og sykehus. Vi har retningslinjer for porsjonstørrelser og vekt på maten  vi serverer til de eldre på sykehjem, men altså ikke til den oppvoksende generasjon.

Av kostøkonom Sigrid-Helene Lucassen

I og med at vekt og energiforbruk varierer sterkt fra person til person i samme alder i ungdomsårene, er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye energi en jente/gutt i en gitt alder har behov for. Kosthåndboken (kapittel 9) sier dette om gjennomsnittlig antall kalorier per kilo kroppsvekt per døgn i hos friske barn:

 

 Alder  Jenter kcal/kg  Gutter kcal/kg
 10-12  50-60  70-60
 13-14  50-45  60-55
 15-18  45-30  55-30

 

Tallene viser at behovet for energi er størst for både gutter og jenter i alderen 10-12 år. Deretter synker energibehovet gradvis for å nærme seg samme behov som hos voksne ved 18 års alder. Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå er ca 30 kcal/kg per døgn.

Ut i fra dette kan vi regne ut at en jente på 13 år med en gjennomsnittlig kroppsvekt på 47,5 kg trenger 2375 kcal pr døgn.  Tilsvarende for en gutt som har gjennomsnittlig kroppsvekt 47,5 kg er 2850 kcal.

Gjennomsnittlig kroppsvekt er hentet fra nhi.no:

Jente

Gutt

Energibehovet er altså større hos barn på 13 år enn hva det er hos voksne, og med det i minnet kan vi se på hva de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen sier om energiinnhold i lunsjmåltidet i ungdomsskolen. Der anbefales det at barn mellom 13 og 16 får 25% av det daglige energiinntaket fra lunsjmåltidet, og det utgjør 619 kcal (s. 30).

For å oppnå dette i en lunsj servert på skolen er det viktig å tenke på sammensetningen av måltidet med tanke på fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner og kildene til disse. Det anbefales grove kornprodukter og brødvarer. Det bør serveres grønnsaker og/eller frukt til hver måltid for å oppnå “5 om dagen”. Videre er magre meieriprodukter anbefalt. Alle typer fisk er anbefalt, og fet fisk bør serveres minst en gang per uke. Fisk må gjerne brukes som pålegg. Velg magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt. Hovedvekt av spisefettet bør være av enummettede og flerumettede fettsyrer. Bruk av sukker og salt i maten bør begrenses.  Dette er veldig kort oppsummertkostholdsrådenefra Helsedirektoratet som gjelder for befolkningen generelt.  Se for øvrig også side 28-29 i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i ungdomsskolen.

På side 120-212 i Kosthåndboken er det en god oversikt over porsjonsstørrelser på middag, brødmåltider, pålegg og drikke, samt forslag til sammensetninger av disse til dagens alle måltider.

Dette kan brukes som en veileder i sammensetning av lunsjmåltider på ungdomsskolen. Dog vil jeg gjenta at fordi barn er veldig forskjellige med tanke på aktivitetsnivå og vekt i ungdomsskolealder vil det viktigste være å servere et riktig ernæringsmessig sammensatt lunsjmåltid. Måltidet må være laget av råvarer som barna liker og presenteres på en delikat måte, slik at de får lyst til å spise det. Maten gjør ingen nytte, hvis den ikke blir spist.

Kilder:  NNR (Nordic Nutrition recommendations) 2012 , Kosthåndboken, som er Helsedirektoratets veileder i Kost-og ernæringsarbeidet i helse og omsorgssektoren, og Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen.

Sigrid-Helen Lucassen er assisterende kjøkkensjef på Sofienbergsenteret, Stiftelsen Kirkens Bymisjon

 

 

Først ute med gratis varm lunsj

Vega: Offisiell åpning av gratis skolelunsj.
De 141 elevene på Vega barne- og ungdomsskole får et gratis, varmt skolemåltid hver dag fra dette skoleåret. Denne uka ble ordningen offisielt åpnet. Vi gratulerer både politikere og elever med et flott tiltak!

Brønnøysunds Avis har dekket begvenheten og gitt oss lov til å legge ut saken som pdf. Alle bilder og tekst: Hildegunn Nielsen
Vega-2017-11-03_Broennoeysunds_Avis

Nye retningslinjer for skolemåltidet

Helsedirektoratet gir tydelige anbefalinger for måltider i skole og SFO. I oktober var de nye retningslinjene klare. De gir nyttig veiledning for hvordan skolemåltidet kan tilrettelegges og hvordan skolen sikrer god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet.

Av Unn Karin Olsen

Det er mange valg å ta når skolen skal tilrettelegge for måltider til elevene. Hva skal stå på menyen? Og hvordan vet vi at det vi serverer er sunt? For skoler som planlegger kantine eller annen servering til elevene, vil retningslinjene være til god hjelp. Har dere kantine, er det nyttig med en avsjekk; er vi ajour med det helsedirektoratet anbefaler for våre alderstrinn?

Utformingen av de nye retningslinjene gir mer veiledning enn tidligere. De er delt opp for tre aldersgrupper: barneskole og SFO, ungdomsskole og videregående skole. Under hver av disse finner du 20 anbefalinger (21 for de yngste). Hver anbefaling er igjen utdypet, konkretisert og begrunnet. Referanser til kostråd, lovverk osv. finner du også.

Hva sier lovverket om mat i skolen? 
Opplæringsloven (§ 9a-1), som gjelder både skole og SFO, slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ifølge lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. På denne bakgrunnen anbefaler Helsedirektoratet at skolen tilrettelegger for regelmessige måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Mat bør også være tilgjengelig på alle skoler for de som ikke har med seg niste.

Å bruke retningslinjene er ikke lovpålagt, men noe skoleeiere, ledelse og kantinepersonell bør tilstrebe. Skolematens Venner har deltatt i referansegruppen under arbeidet med fornyelsen av retningslinjene, og vi anbefaler alle som tilbyr mat i skole og SFO å bruke disse.

Gå til retningslinjene for skolemåltidet.

Les mer om mat i skolen hos Helsedirektoratet.