Innlegg

Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju på Facebook med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.

– Vi bryr oss mere om hverandre

Vi fikk se hva skolemat og elevkafé kan gjøre med en ungdomsskole.

Av Einar Risvik,
styreleder i Skolematens Venner

Mandag 26. november 2018 hadde jeg den utsøkte gleden av å besøke skolekantinen på Landøya ungdomsskole i Asker. Administrerende direktør og økonomidirektør i elevbedriften Kafé Landøya, som driver kantina hadde forberedt seg godt. De orienterte gjestene fra Skolematens Venner om hvordan bedriften ble drevet, hvordan de la opp kalkyler, arbeidsplaner og menyer for å sikre et mattilbud til skolens elver.

Dette er en helt ny skole som ble bygget med planer om et lite tekjøkken til bruk for skolens gjester etter skoletiden. Heldigvis for ungdommene fikk den nye rektoren Mona Pünther omgjort planene i siste liten slik at det ble et lite produksjonskjøkken og et lite lager for varer. Ikke nok, men det får duge sier Mona, som også fikk til en dør inn til kantinekjøkkenet, slik at kun de som skal jobbe der har adgang.

Besøket på kantina ble et imponerende møte med kompetente og motiverte elever. De driver en middels stor norsk matvarebedrift med all nødvendig profesjonalisme. Maten skal smake godt, det skal være nødvendig hygienisk standard og innkjøp og drift skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper. Inntil 150 porsjoner skal være klare til riktig tid hver dag, dette blir god læring for senere innsats i samfunnet. De må tenke på alt fra markedsføring, økonomisystemer, håndtering av rester og avfall og motivering av ansatte. De har ukentlige møter med Rektor og klassene roterer på å ta ansvar, med en måned hver. På spørsmål om hvordan lærerne taklet et nødvendig økt fravær fra klasseundervisningen denne måneden, svarte de at det blir tilpasset. Alle måtte også regne med å jobbe litt ekstra, men de fikk jo personlig vitnemål som beskrev kompetansen de fikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble blåst av banen. Jeg trengte ikke spørre, men gjorde det likevel: Hva har dette gjort med klassen? De var helt krystallklare: Vi har lært å samarbeide. Vi kjenner hverandre bedre, vi snakker mere med alle og det er færre som sier lite. Alle synes nå det er greit å stå foran klassen og si noe, slik var det ikke for én måned siden. Miljøet har blitt bedre og alle er med. I elevbedriften har alle i klassen en rolle og vi lærer mye som er viktig i andre fag.

Jeg traff tre gutter ved et bord som hadde hver sin brefulle tallerken med salat. «Vi har begynt å spise salat vi» var første replikk, fulgt av brede smil og latter. Fantastisk tenkte jeg, og en investering i god helse og meningsfulle framtidige samfunnsbidrag. Humøret, latteren, appetitten og enorme mengder med salat og grov pasta kan ikke bety annet enn en fantastisk plattform for læring av matematikk i neste runde.

Og det stopper ikke her, for deler av bedriften sørger for økt fysisk aktivitet også. Ballspill, konkurranser og organisert lek. Jeg tør se den norske bedriften som har klart å integrere omsorgen for de ansatte så godt med en effektiv produksjon. Kanskje er det samfunnet som har noe å lære her. Et produktivt individ må ses i sin helhet slik disse gjør. Når individet føler seg ivaretatt yter de bedre på alle områder. Det var en fantastisk glede å oppleve at dette var noe både Administrerende Direktør og Økonomidirektør tok som selvsagt.

Skolen manglet heller ikke framtidsutsikter. I første runde (kantina har bare vært i drift i 3 måneder) vil de jobbe med bærekraftsperspektiver på maten og en mer ernæringsriktig meny. De har tenkt på muligheter for å kutte kostnader til råvarer gjennom å få kjøpt inn billigere råvarer som er nær ved å gå ut på dato. De så at salatbaren var en ubetinget suksess, noe de ville bygge videre på. Kanskje kunne det bli både grønnsakhage og epletrær etter hvert? Pizza var en garantert vinner, men kan gjøres sunnere uten at den smaker dårligere. Listen var behagelig lang, noe som borger for en kreativ framtid for en skolekantine, slik det burde være på alle skoler i Norge.