Innlegg

Lunsjmåltid i ungdomsskolen

Hvor mye mat skal elvene ha? Det finnes dessverre ikke noen fasit for porsjonsstørrelser på mat som skal serveres i ungdomskolen. Dette kan skyldes at matservering i skolen ikke er lovpålagt, slik det er på for eksempel sykehjem og sykehus. Vi har retningslinjer for porsjonstørrelser og vekt på maten  vi serverer til de eldre på sykehjem, men altså ikke til den oppvoksende generasjon.

Av kostøkonom Sigrid-Helene Lucassen

I og med at vekt og energiforbruk varierer sterkt fra person til person i samme alder i ungdomsårene, er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye energi en jente/gutt i en gitt alder har behov for. Kosthåndboken (kapittel 9) sier dette om gjennomsnittlig antall kalorier per kilo kroppsvekt per døgn i hos friske barn:

 

 Alder  Jenter kcal/kg  Gutter kcal/kg
 10-12  50-60  70-60
 13-14  50-45  60-55
 15-18  45-30  55-30

 

Tallene viser at behovet for energi er størst for både gutter og jenter i alderen 10-12 år. Deretter synker energibehovet gradvis for å nærme seg samme behov som hos voksne ved 18 års alder. Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå er ca 30 kcal/kg per døgn.

Ut i fra dette kan vi regne ut at en jente på 13 år med en gjennomsnittlig kroppsvekt på 47,5 kg trenger 2375 kcal pr døgn.  Tilsvarende for en gutt som har gjennomsnittlig kroppsvekt 47,5 kg er 2850 kcal.

Gjennomsnittlig kroppsvekt er hentet fra nhi.no:

Jente

Gutt

Energibehovet er altså større hos barn på 13 år enn hva det er hos voksne, og med det i minnet kan vi se på hva de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen sier om energiinnhold i lunsjmåltidet i ungdomsskolen. Der anbefales det at barn mellom 13 og 16 får 25% av det daglige energiinntaket fra lunsjmåltidet, og det utgjør 619 kcal (s. 30).

For å oppnå dette i en lunsj servert på skolen er det viktig å tenke på sammensetningen av måltidet med tanke på fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner og kildene til disse. Det anbefales grove kornprodukter og brødvarer. Det bør serveres grønnsaker og/eller frukt til hver måltid for å oppnå “5 om dagen”. Videre er magre meieriprodukter anbefalt. Alle typer fisk er anbefalt, og fet fisk bør serveres minst en gang per uke. Fisk må gjerne brukes som pålegg. Velg magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt. Hovedvekt av spisefettet bør være av enummettede og flerumettede fettsyrer. Bruk av sukker og salt i maten bør begrenses.  Dette er veldig kort oppsummertkostholdsrådenefra Helsedirektoratet som gjelder for befolkningen generelt.  Se for øvrig også side 28-29 i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i ungdomsskolen.

På side 120-212 i Kosthåndboken er det en god oversikt over porsjonsstørrelser på middag, brødmåltider, pålegg og drikke, samt forslag til sammensetninger av disse til dagens alle måltider.

Dette kan brukes som en veileder i sammensetning av lunsjmåltider på ungdomsskolen. Dog vil jeg gjenta at fordi barn er veldig forskjellige med tanke på aktivitetsnivå og vekt i ungdomsskolealder vil det viktigste være å servere et riktig ernæringsmessig sammensatt lunsjmåltid. Måltidet må være laget av råvarer som barna liker og presenteres på en delikat måte, slik at de får lyst til å spise det. Maten gjør ingen nytte, hvis den ikke blir spist.

Kilder:  NNR (Nordic Nutrition recommendations) 2012 , Kosthåndboken, som er Helsedirektoratets veileder i Kost-og ernæringsarbeidet i helse og omsorgssektoren, og Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen.

Sigrid-Helen Lucassen er assisterende kjøkkensjef på Sofienbergsenteret, Stiftelsen Kirkens Bymisjon