Innlegg

Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju på Facebook med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.

Lunsjmåltid i ungdomsskolen

Hvor mye mat skal elvene ha? Det finnes dessverre ikke noen fasit for porsjonsstørrelser på mat som skal serveres i ungdomskolen. Dette kan skyldes at matservering i skolen ikke er lovpålagt, slik det er på for eksempel sykehjem og sykehus. Vi har retningslinjer for porsjonstørrelser og vekt på maten  vi serverer til de eldre på sykehjem, men altså ikke til den oppvoksende generasjon.

Av kostøkonom Sigrid-Helene Lucassen

I og med at vekt og energiforbruk varierer sterkt fra person til person i samme alder i ungdomsårene, er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye energi en jente/gutt i en gitt alder har behov for. Kosthåndboken (kapittel 9) sier dette om gjennomsnittlig antall kalorier per kilo kroppsvekt per døgn i hos friske barn:

 

 Alder  Jenter kcal/kg  Gutter kcal/kg
 10-12  50-60  70-60
 13-14  50-45  60-55
 15-18  45-30  55-30

 

Tallene viser at behovet for energi er størst for både gutter og jenter i alderen 10-12 år. Deretter synker energibehovet gradvis for å nærme seg samme behov som hos voksne ved 18 års alder. Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå er ca 30 kcal/kg per døgn.

Ut i fra dette kan vi regne ut at en jente på 13 år med en gjennomsnittlig kroppsvekt på 47,5 kg trenger 2375 kcal pr døgn.  Tilsvarende for en gutt som har gjennomsnittlig kroppsvekt 47,5 kg er 2850 kcal.

Gjennomsnittlig kroppsvekt er hentet fra nhi.no:

Jente

Gutt

Energibehovet er altså større hos barn på 13 år enn hva det er hos voksne, og med det i minnet kan vi se på hva de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen sier om energiinnhold i lunsjmåltidet i ungdomsskolen. Der anbefales det at barn mellom 13 og 16 får 25% av det daglige energiinntaket fra lunsjmåltidet, og det utgjør 619 kcal (s. 30).

For å oppnå dette i en lunsj servert på skolen er det viktig å tenke på sammensetningen av måltidet med tanke på fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner og kildene til disse. Det anbefales grove kornprodukter og brødvarer. Det bør serveres grønnsaker og/eller frukt til hver måltid for å oppnå “5 om dagen”. Videre er magre meieriprodukter anbefalt. Alle typer fisk er anbefalt, og fet fisk bør serveres minst en gang per uke. Fisk må gjerne brukes som pålegg. Velg magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt. Hovedvekt av spisefettet bør være av enummettede og flerumettede fettsyrer. Bruk av sukker og salt i maten bør begrenses.  Dette er veldig kort oppsummertkostholdsrådenefra Helsedirektoratet som gjelder for befolkningen generelt.  Se for øvrig også side 28-29 i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i ungdomsskolen.

På side 120-212 i Kosthåndboken er det en god oversikt over porsjonsstørrelser på middag, brødmåltider, pålegg og drikke, samt forslag til sammensetninger av disse til dagens alle måltider.

Dette kan brukes som en veileder i sammensetning av lunsjmåltider på ungdomsskolen. Dog vil jeg gjenta at fordi barn er veldig forskjellige med tanke på aktivitetsnivå og vekt i ungdomsskolealder vil det viktigste være å servere et riktig ernæringsmessig sammensatt lunsjmåltid. Måltidet må være laget av råvarer som barna liker og presenteres på en delikat måte, slik at de får lyst til å spise det. Maten gjør ingen nytte, hvis den ikke blir spist.

Kilder:  NNR (Nordic Nutrition recommendations) 2012 , Kosthåndboken, som er Helsedirektoratets veileder i Kost-og ernæringsarbeidet i helse og omsorgssektoren, og Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen.

Sigrid-Helen Lucassen er assisterende kjøkkensjef på Sofienbergsenteret, Stiftelsen Kirkens Bymisjon