Sunn skolemat for alle!

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle, skriver styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Nationen 11. april.

Hva venter norske myndigheter på, hvorfor får ikke norske barn mat på skolen? Elever som spiser en sunn lunsj beholder konsentrasjonen bedre. Klasser med felles skolemat er roligere enn andre klasser. Skoler med felles bespisning har økt trivsel. Ikke rart at skolemåltid kommer høyt på listen over det elevene selv ønsker for skolehverdagen sin. Enkelte mener skolemat fortsatt må være foreldrenes ansvar, jeg er ikke enig. Altfor mange barn møter skoledagen uten skolemat.

Undersøkelser viser at 30 prosent av de ungdomsskoleelevene som har med niste, kaster den. Ulike familier har ulike ressurser, og barn av høyt utdannede foreldre spiser sunnere enn andre barn. Å gi alle barn lik mulighet for å holde energinivået oppe og ha krefter til en lang skoledag er bare rett og rimelig. Sosial utjevning er et klart politisk mål, også for samlingsregjeringen. Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Det er mye god folkehelse i riktig sammensatt skolemat, det gir både kortvarig og langvarig helsegevinst. Overvekt blant barn og unge øker i et faretruende tempo. Sunne vaner vil følge ungene videre i livet og sikre helse og velferd på sikt.

Et så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la være? Norges Bygdekvinnelag har foreslått at det dekkes over helsebudsjettet fordi det er helseforebyggende.OECD finner at Norges innsats på beskjedne 2 prosent av helsebudsjettet til forebygging er langt under land vi kan sammenligne oss med. Sunn skolemat til alle vil gi mindre sykdom og mindre overvekt. Det må være godt nytt i et land der helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som statsbudsjettet.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skolen og samfunnet ellers. Mat skal ikke koste, ikke ta tid å lage, og skal visst aller helst spises andre steder enn rundt bordet. Jeg vil ha respekten for maten tilbake, både for de gode råvarenes og matgledens skyld. Og fordi vi faktisk trenger riktig mat for å fungere godt. Via skolemåltidet må ungene introduseres for sunne, gode råvarer og oppleve gleden over å dele et måltid. Både norskfødte og tilflyttede barn fra andre kulturer vil ha nytte av å kjenne norsk matkultur, men jeg forventer også at årshjulet skal avspeile flerkulturell mat. Mat handler også om identitet, måltidet er med på å styrke jeg-følelsen. Bordfellesskapet må derfor heller ikke undervurderes i kampen mot mobbing.

Flertallet av de politiske partiene hadde skolemat på partiprogrammet i 2005. I 2009 var temaet skolemat tonet ned fordi varm skolemat ikke lot seg gjennomføre i første omgang grunnet økonomi og kantinemuligheter. La oss være realister og starte med kaldt skolemåltid. Variasjonene og mulighetene er fremdeles mange. Tallrike forskningsrapporter og forsøksordninger viser at skolemat er smart. Kunnskapsdepartementets egen rapport fra 2006 konkluderer med klare fordeler ved innføring av skolemåltid. Journal of School Health publiserte i 2008 en rapport basert på over 5000 elevers svar som sier at skolemat ga mer helseriktige kostvalg, bedre skoleresultat og langtids helsegevinst.

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Bygdekvinnelaget støtter Stiftelsen Skolematens Venners formål om «et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen». Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle!

Nationen har ikke lagt ut kronikken på nett. Den er her gjengitt fra Norges Bygdekvinnelags nettside.

Bildetekst: Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Skolematens Venner.