Skolefrokost var sikringskost

Fram til sekstitallet var ernæringsmyndighetene opptatt av at barn måtte få nok næring for et sunt og friskt liv. Allerede i 1931 ble det innført skolefrokost i alle skolene i Oslo, og mange skoler i inn- og utland tok modell etter Oslofrokosten.

I flere tiår var grovt brød, knekkebrød, brunost og melk frokostmenyen i Oslo-skolene. Men en frukt eller en gulrot og en skje tran i tillegg, var næringsinnholdet sikret. Selv om tranen smakte vondt og var upopulær, er det mange som tenker tilbake på denne tida med glede. Oslofrokosten var en god start på skoledagen, og gjorde ikke forskjell på fattig og rik.

Se NRKs presentasjon av Oslofrokosten her.

Fra ernæringsmangel til kamp mot fedme

På sekstitallet kom vendepunktet i norsk ernæringspolitikk. Et stadig økende antall dødsfall på grunn av hjerteinfarkt ble koblet til et økende inntak av fett. Flere generasjoner nordmenn har blitt vant med advarslene om å begrense inntaket av fett, særlig det mettede fettet. Dette budskapet fra myndighetene har vært det samme i mer enn femti år. Fortsatt skal vi redusere innslaget av mettet fett i kosten. Ideelt skal ikke mer enn 10 prosent av energien komme fra mettet fett, og utviklingen på dette området viser ingen positive tegn, i følge divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Knut-Inge Klepp. Gjennomsnittsinntaket av mettet fett er på ca. 13 prosent av energiinntaket.

Opp av godstolen

I 2014 er imidlertid fokuset like mye på fysisk aktivitet som på kosthold; for første advarer Helsedirektoratet mot for mye stillesitting. En voksen person anbefales å holde seg i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter per uke. Et barn trenger minst 1 time variert fysisk aktivitet per dag. For å sikre en god utvikling av styrke, balanse og andre ferdigheter, bør aktivitetene være variert både i intensitet og type.

Viktig er det også å merke seg at fysisk aktivitet ikke kan kompensere for et godt kosthold, og omvendt; et godt kosthold kan ikke kompensere for passivitet og stillesitting. Her er det begge deler som gjelder, om målet er god helse.

Les mer.

Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014.