Minst 265 skoler tilbyr mat allerede

Av ca 3000 norske grunnskoler er det minst 8 prosent som har kantine eller tilbyr mat på andre måter. I en undersøkelse våren 2012 svarte 265 skoler at de har et mattilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Undersøkelsen ble sendt ut til rektor ved alle grunnskoler i mars 2012. 781 skoler svarte, noe som utgjør 25 prosent av skolene. En tredel av skolene som svarte tilbyr mat utenom melk, frukt og grønnsaker. På 180 skoler har elevene kantinesalg eller får servert mat hver dag.

Melk og frukt

Av de som svarte, var det 84 % som tilbyr skolemelk og 16 % av skolene som ikke gjør det. Når det gjelder frukt, er alle skoler med ungdomstrinn pålagt gjennom opplæringsloven å tilby gratis skolefrukt, en ordning som finansieres av staten. Vi fant 3 skoler i 3 ulike kommuner som ikke tilbyr skolefrukt selv om de har ungdomstrinn. Samtidig viste tallene at hele 77 prosent av grunnskolene har en skolefruktordning. Det er mange flere skoler enn de som var pålagt å ha det.  Av nesten 400 barneskoler som svarte, tilbyr mer enn halvparten skolefrukt mot foreldrebetaling.

2 av 3 uten annet tilbud

Innenfor svargruppen er det 64 % av skolene som ikke har et tilbud om mat utover frukt og melk.10 skoler planlegger å begynne med matservering. Litt mer enn én tredel av skolene har en eller annen form for mattilbud i dag, 265 skoler – eller 35 % av de som svarte. Av disse tilbyr et stort flertall – 69 % – mat  fem dager i uka og 5 % har mattilbud fire dager i uka. Når en skole først tilbyr mat, viser det seg altså at et daglig tilbud er vanligst.

Rene ungdomsskoler og skoler som har ungdomstrinn er i klart flertall blant skolene som tilbyr mat. De utgjør nesten 80 % (209 av 265 skoler).

Kun 7 skoler har tilrettelagt for individuelt abonnement  på skolemat fra cateringleverandør.

Skolene baserer seg hovedsakelig på salg av mat og drikke til selvkost eller salg der fortjenesten går til elevene (enkelte klassetrinn).  Ved 1 av 4 skoler i dette materialet tilbys skolemat uten at det foregår noe salg. 15 prosent av skolene oppgir at de får tilskudd fra kommunen eller andre kilder.

Mangel på egnede lokaler til felles måltider er en utfordring mange steder. Tett opp mot 50 prosent av skolene med mattilbud har kantine. På de øvrige fordeler bespisningen seg på gymsal, skolekjøkken, aula, klasserom og annet.

Når det først er mat å få på skolen, benytter et flertall av elevene ordningen. Mer enn halvparten av skolene oppgir en oppslutning fra mer enn 75 % av elevene.

91 grunnskoler (34 %)  har svart at de tilbyr varm mat, mens nesten like mange (i underkant av 30 %) tilbyr brød og pålegg eller ferdigsmurt brødmat. Her er det en del overlapp, noen skoler har både brødmat og varm mat til salgs i kantina.

Brus er ute

Når det gjelder drikke, er det melk og vann som er vanligst å tilby på skolen. Juice tilbys på nesten hver fjerde skole, mens brus er nesten helt ute (under 1 prosent).

Nyttig kunnskap

Sist det ble gjort en landsdekkende undersøkelse om mat i skolen i offentlig regi var i 2006, derfor syntes Skolematens Venner det var viktig å samle data om det som faktisk skjer i skolene. Vi har fått inn data fra 180 skoler som tilbyr mat til elevene hver dag, og ytterligere 85 skoler som tilbyr mat, men færre enn fem dager. Undersøkelsen bekrefter at det er mange som søker løsninger for et skolemåltid. Den viser også at det finnes mye erfaring med ulike kantineordninger og former for matservering i norsk skole, og at løsningene er preget av lokalt initiativ og stor variasjon i innhold og organisering.

Forskjellsbehandling

Undersøkelsen bekrefter også stor forskjellsbehandling av elever, selv innenfor samme kommune. Det er et gap mellom offensiv og passiv skoleledelse på dette området. Noen rektorer finner midler til drift av kantine eller andre matordninger  innenfor ordinære budsjetter. Andre forholder seg kun til det skolen er pålagt og da er ikke mat utover frukt og melk noe tema. Det er et tankekors at skoler i samme kommune behandler elevene så ulikt. Enkelte steder kan elevene spise varm mat i kantinen fem dager i uka, mens det på naboskolen ikke finnes noe tilbud. Bergen kommune er et eksempel på dette.

Skolematens Venners konklusjon er at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Skal det bli godt nok, må tilbudet om mat i skolen kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: det må gjelde alle elever.