Lærerik studietur

Barn som er glade i fisk og grundig miljøarbeid var noe av det vi fikk med oss da vi besøkte Donsø-skolan i Gøteborgs skjærgård. Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder skolemåltider.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Det var nydelig høstvær de to dagene Skolematens Venner besøkte skoler i Gøteborg, og det gjorde turen ut til øya Donsø i Sødra Skjærgården til en opplevelse. Etter en halvtimes båttur gikk vi i land på bilfrie veier og tok beina fatt opp til skolen, som ligger idyllisk til mellom knausene på toppen av øya. Av de 1400 innbyggerne er 150 elever på skolen.

På skolen møtte vi engasjerte kjøkkenansatte som hadde klare mål for sunne og gode måltidsopplevelser for barna! Og ganske så selvfølgelig har de sitt eget produksjonskjøkken der det lages mat til skoleelevene og de mindre barna i ”førskolan”, i alt 300 porsjoner per dag. Det minste kjøkkenet på de seks bebodde øyene i Sødra Skjærgården lager mat til 20.

Fredrik Karlsson er dietist og kokk og jobber med forretningsutvikling i bydelen Västra Göteborg, som omfatter Donsø. Han forteller at dokumenter som ”Bra mat i skolan” må tilpasses lokale forhold, og at det er større fleksibilitet nå enn tidligere i hva som kan serveres og hvor ofte. Det viktigste kravet ligger i skoleloven, som sier at maten må være næringsriktig. Måltidsprogrammet i Gøteborg er også en god veileder for arbeidet med skolematen. I tillegg benytter de seg av SkolmatSverige, et gratis pedagogisk verktøy der man registrerer hva elevene synes om maten, hva de vil ha og om de spiser det som blir servert. På den måten får de et grunnlag for å jobbe videre med menyene og kvaliteten på måltidene.

På Donsø-skolan har de en åtteukers rullerende meny med to varmretter daglig, hvorav én vegetarrett. Minst én gang i uken er det helvegetarisk, som da vi var der og fikk to varianter av grønnsakslasagne, i tillegg til brød, knekkebrød og salatbuffet. Drikke til maten er vann eller melk. Surmelk (”filmjølk”) brukes også.

Fisk er populært

Stolt forteller Johanna, som er enhetssjef for måltider i bydelen,  at de nå har nådd 37 prosent økologisk av de offentlige måltidene som lages på i alt 70 kjøkken i bydelen. Det jobbes iherdig med å senke miljøbelastingen med skolemåltidene. Å senke andelen av industribearbeidet mat bidrar også i miljøregnskapet. ”Lagad mat” er populært blant eleven. De har faktisk begynt å spørre etter mat som er laget på skolen, og de ønsker seg spesielle fiskeretter som de har fått tidligere, gressløkfisk for eksempel. I februar i år serverte de fisk på skolene hele fire ganger på en uke, det ble 10.000 porsjoner til sammen! Klager fikk de ikke. – Men det gjelder å ha foreldrene med seg, om man skal gjøre endringer og spesielle satsinger, sier Fredrik.

Fiskemåltidene var en del av arrangementet ”Go to sea” som rommet en rekke arrangementer med havet som tema. Å la elevene bli kjent med ulike sorter levende fisk på skolen var ett tiltak. – Å løfte øynene opp fra tallerkenen og gjøre noe ekstra ut av skolematen er viktig, mente de to kokkene.

Les også:
På sporet av den beste skolematen

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Dialog over grensen

Gruppebilde_SMV_Sverige2014

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! 
De ambassadørene som hadde en eller flere med på studieturen var Findus, AIVO, Kantinekortet, Bama, DB-partner og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Fra venstre: Harald Osa,  Christian Bryde, Bent Enoksen, Stian Hellegaard, Mette Grefsrud Persson, Tore Angelsen, Unn Karin Olsen, Kia Andreasson, Kathrine Kleveland, Kristina Mangusson og Per-Åge Sandnes.