Skolematens Venner stilte spørsmål til både politikere, leder i FUG og en rektor om skolemat og skolefrukt. Vi fikk svar fra både Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Se hva de svarer.

Skolematens Venner spør:

1. Ordningen med gratis skolefrukt skal i følge regjeringens forslag til budsjett, fjernes fra neste skoleår, hva mener du om det?

2. Er du for eller imot et organisert, offentlig betalt skolemåltid? Gi en kort begrunnelse.

3. Mange elever, særlig i ungdomsskolen, møter på skolen uten skolemat. Hvordan skal denne utfordringen møtes?

Mona Pünther, rektor Hovedgården ungdomsskole, Asker:

1. Jeg mener det er en gal beslutning. For det første er det ikke mye å spare på å avslutte ordningen.  For det andre så er det en kjensgjerning at mange elever  ikke spiser frokost. Ungene trenger energi enten det er på morgenen eller på slutten av skoledagen. Vi mennesker klarer ikke å prestere på tom mage.

2. Jeg er for et organisert offentlig betalt skolemåltid. Jeg har selv i mange år erfart  hva et skolemåltid midt på dagen kan gjøre for elevene: hyggeligere atmosfære på skolen, mindre  atferdsproblemer, mindre mobbing og ikke minst, bedre konsentrasjon i undervisningstimene som igjen fører til bedre faglige resultater. Jeg synes faktisk lærerne blir i godt humør av maten også.  Det er utrolig hva litt god mat gjør med oss mennesker!

3. Vi må først erkjenne at ikke alle foreldre gir barna sine frokost eller sender med dem matpakke på skolen. Av den grunn bør skolene få muligheter til å tilby et sunt måltid til en rimelig penge hver dag.

Foto fra kantinen på Hovedgården ungdomsskole, Heggedal i Asker

Elisabeth Strengen Gundersen, leder i FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen)

1. Jeg mener at gratis skolefrukt har vært et godt tiltak. Frukten har gitt ungdomsskoleelevene et sunt bidrag på starten av arbeidsdagen. FUG har også sendt ut en oppfordring til kommunepolitikerne/FAU/KFU om å finne rom i de kommunale budsjettene for videreføring av tilbudet om gratis skolefrukt.

2. Jeg mener at et gratis, sunt måltid på sikt bør innføres i den norske skolen. Det er mange aspekter ved skolemåltidet som jeg anser som viktige:

*   Ved å servere god, sunn mat, bidrar skolen til å lære barn mer om fornuftig kosthold.

*   Et gratis skolemåltid vil kunne virke utjevnende – ikke alle elever har samme mulighet til å ta med en matpakke hjemmefra.

*   «Vis meg matpakka di – og jeg skal si deg hvem du er» – matpakka kan være stigmatiserende.

*   Ved å samles rundt et måltid gis elevene en alternativ ramme for sosial læring.

*   Til syvende og sist vil et gratis skolemåltid kunne føre til økt gjennomføring av skolen. Opplagte og friske elever lærer bedre – opplever mestring – og fullfører.

3.  Utfordringen med manglende matpakke på ungdomsskolen er viktig. I en tid med knappe offentlige budsjetter, kan man undres på om det er riktig prioritering av pengene å spandere den maten som elevene burde få med hjemmefra. Basert på argumentene over mener jeg likevel at et gratis måltid kan være en måte å løse utfordringen med manglende matpakke. Informasjonsmateriell og tips til matpakker er et godt tiltak i påvente av måltidet. Tips om alternativer til brunostskiva blir tatt godt imot av både elever og foreldre.

Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H):

1. Ordningen med gratis skolefrukt skal i følge regjeringens forslag til budsjett, fjernes fra neste skoleår, hva mener du om det?

Svar: 
Vi prioriterer det viktigste i skolen først – nemlig læreren. Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap, og å satse på etter- og videreutdanning av lærere og god kvalitet på undervisningen er derfor den viktigste investeringen i vårt fremtidige kunnskapssamfunn. Kommunene står imidlertid fritt til å fortsette ordningen med gratis frukt og grønt på sine skoler dersom de ønsker det.

2. Er du for eller imot et organisert, offentlig betalt skolemåltid? Gi en kort begrunnelse.

Svar: Jeg er ikke for et organisert, offentlig betalt skolemåltid. Det offentlige skal ikke ha ansvar for alt i samfunnet, og det er foreldrenes ansvar at barna deres får den maten de trenger.

3. Mange elever, særlig i ungdomsskolen, møter på skolen uten skolemat. Hvordan skal denne utfordringen møtes?

Svar: Det er først og fremst foreldrenes oppgave å sørge for at barna får med seg en god matpakke til skolen, selv om skolen selvfølgelig også skal lære barn om et godt og sunt kosthold. Dersom kommunene ønsker et offentlig tilbud for sine elever står de fritt til å organisere det.

onas Gahr Støre, Stortingsrepresentant, tidl. helseminister (A)

1. Jeg synes det er en smålig beslutning. Regjeringen sier den prioriterer lærere fremfor frukt, det er en kunstig motsetning.

2. Utviklingen vil gå i retning et skolemåltid som ikke nødvendigvis er fullt ut finansiert av det offentlige, men godt tilrettelagt og på en fornuftig måte medfinansiert. Vi foreldre betaler jo for matpakka i dag, og ulike foreldrebetalinger bør være mulig. Det er et falskt dilemma å si mat eller læring, vi vet nok til å si at det heter mat OG læring. Vi har kunnskap i metervis som illustrere sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og læring. Og vi vet mye om sosiale forskjeller, at de viser seg nettopp her. Jeg satte ned et fagutvalg for å utrede disse sammenhengene slik at vi kunne få debatt basert på nettopp kunnskap. Det utvalget har regjeringen lagt ned. Det beklager jeg!

3. Gode skoleledere møter dette allerede, du finner stadig oftere brødskiver og enkelt pålegg tilgjengelig for elevene om morgenen. Fordel for alle. Også mener jeg at foreldre, skole og kommunale/fylkeskommunale myndigheter må sette seg ned å diskutere tiltak, jobber de sammen kan enkle og gode tilbud stables på beina. Jeg mener regjeringen burde ha ambisjoner for dette, men det har den altså ikke.

Skolemat var også et tema i valgkampen høsten 2013. Her er toppdebatten på NRK tv.