Gratis skolemat til alle vil lønne seg

Norge sammen med Danmark og Albania* er de eneste landene i Europa som ikke har en skolematordning for barn i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner jobber for et lovpålagt gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i grunnskolen.

Skrevet av Jonas Werner Andersen, nestleder i Stiftelsen Skolematens Venner

I 2006 nedsatte kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se på skolemåltidet i grunnskolen. Rapporten konkluderer med at innføring av et varmt, sunt skolemåltid ville ha positive følger og en bedre effekt enn vår tradisjonelle matpakkeordning. Det vises blant annet til et bedret læringsmiljø og bedre konsentrasjon blant elever noe som fører til en bedre skole der elevene tar til seg kunnskap gjennom hele skoledagen. Dette er naturligvis bra og nyttig, men er det argumentasjon nok til å innføre en velferdsreform som på papiret koster staten 7,5 milliarder og om man tar med investeringskostnader etter alt å dømme lander på det dobbelte? Svaret er ganske enkelt, ja! Saken er den at en slik reform ikke skal ligge hos kunnskapsdepartementet, dette er en ordning som bør høyest opp på prioriteringslisten til Helse- og omsorgsdepartementet.

Spiser vi sunt i Norge?
Vi liker å tro det, men fakta forteller en annen historie. Kun én av tre middager innholder grønnsaker/salat – enten som tilbehør, ingrediens eller salat som hovedrett. 70 % av alle innleggelser på norske sykehus er behandling av lidelser som relateres til mat. Ut fra et folkehelseperspektiv må derfor skolematen være den arena der velferdsstaten tar grep. I Norge har vi ca. 600 000 barn i grunnskolen, det utgjør 114 millioner skolemåltider i året. Spørsmålet som jeg ofte møter når jeg snakker om skolemat er » Hva er feil med matpakka?» Ungdomsskoleelevers spisevaner viser at 30 % av elevene som har matpakke med, kaster den. De samme studier viser at matpakken ukentlig må vike til fordel for boller, vafler, kjeks eller lignende.  Det faktum at elever kaster sin matpakke er ikke isolert sett utslagsgivende for forverret folkehelse. Men hva betyr det at 30 % av elever ved norske ungdomskoler kaster sin matpakke? 60 000 elever som daglig dropper maten de har med hjemmefra. En gjennomsnittlig matpakkestørrelse på 2,5 brødskiver for jenter og gutter i alderen 12-15 år. De går 190 dager på skolen pr år, som utgjør i underkant av 30 millioner brødskiver i året. Disse skivene har pålegg…   la oss for enkelhet skyld si at det er kjøttpålegg i form av salami, servelat, kokt skinke el. En skive brød  med ca. 40 gram pålegg utgjør 1140 tonn pålegg i året som også kastes. Når man vet at gjennomsnittlig slaktevekt på gris er 76 kg, betyr det at 15 000 griser pr år kastes grunnet manglende interesse for matpakken hos våre ungdomskoleelever. Volumet som kastes til fordel for dårligere matalternativ er både stort og unødvendig.

Livsstilssykdommer øker
Livsstilsykdommer må i dag ses på som en pandemi med eskalerende utvikling. Utviklingen av klinisk sykelig overvekt har en økning på 1000 % siden 1980 tallet. Cirka 350 000 nordmenn lider av sykdommen diabetes 2, nesten like mange står i forstadiet til denne sykdommen. Om forstadiegruppen også utvikler diabetes 2, snakker vi om 700 000 nordmenn med denne livsstilsykdommen.  Det er 100 000 mer enn det finnes barn i den norske grunnskole. WHO anslår at diabetes 2, koster samfunnet mellom 2 og 15 % i direkte kostnader på helsebudsjettet. Helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som det norske statsbudsjettet. Av de 150 milliarder som i dag er satt på helsebudsjettet, brukes nesten ingen ting til forebyggende helsetiltak. La oss derfor definere en skolematordning som et forebyggende helsetiltak. Totalkostnadene for innføring av et varmt og sunt skolemåltid i grunnskolen har en anslått kostnadsramme på 15 milliarder. Dette samsvarer delvis med rapporten fra kunnskapsdepartementet, men også tall hentet fra forskningsinstitusjonen Nofima Mat. 15 milliarder utgjør 10 % av helsebudsjettet. WHO anslår at total reduksjon i helsekostnader ved innføring av en sunn skolematordning er på 35 %. Altså en besparelse på 52,5 milliarder. Da blir 10% (15 milliarder) til forebygging en lønnsom affære.

Norge er et velfungerende land, dette viser blant annet UNDP, FNs Human Development Index. Men er Norge velfungerende for alle? Grunntanken i den norske velferdsstaten er målsetningen om sosial utjevning. Statistisk Sentralbyrå kan vise til at gjennomsnittlig forskjell i levealder  mellom menn i bydel Vestre Aker og Bydel Sagene er på hele 12 år. Barneombudet Reidar Hjermann sier: » Gratis skolemat for alle er kanskje det viktigste tiltaket for å bedre sosial urettferdighet i Norge.» Når vi ser på statistikken med geografisk forskjell i levealder og vet at barn av foreldre med høy utdanning og/eller høy inntekt spiser sunnere enn motsvarende har Barneombudet rett i sin uttalelse.  Grunnleggende skjevhet gir ulike muligheter og ulike utgangspunkt! En skjevhet som også bidrar til at samfunnets kostnader galopperer, bør stoppes. Sunn ernæringsmessig forsvarlig skolemat er tiltaket som fungerer.

Skolene er kommunes domene, derfor er kommunevalget 2011 en viktig mulighet for å etablere gode prosjekter som synliggjør lokalt engasjement for skolemat. Larvik kommune har store grunnskoleprosjekter på gang og oppfordringen fra Skolematens Venner til nytt kommunestyre er: La Larvik bli en foregangskommune for et prosjekt som vil få nasjonal folkehelsepolitikk til å se til Larvik.  Larvik er allerede en foregangskommune på skolemat med prosjektet Larviksposen. Men spørsmålet er om denne løsningen er bidragsgivende til å oppnå mål om bedring av folkehelsen. Ut i fra et integreringsperspektiv virker løsningen super, men det å erstatte en matpakke med en matpakke er dessverre litt for enkelt. I Norge i dag har vi noen skolematprosjekter som fungerer godt, jeg ønsker å trekke frem Hundsund Skole i Bærum spesielt. En ungdomskole som har et velfungerende kantinekjøkken som daglig lager variert mat til skolens elever og lærere. Elevundersøkelsene fra denne skolen viser at det å få våre barn til å treffe sunne valg er enklere enn man skulle tro. Skolens kokk blir samtidig en ressursperson som bidrar til kunnskap om mat og matkultur.

I fjor høst la helsedirektøren Bjørn Inge Larsen frem en folkehelserapport som blant annet skulle fremme tiltak for å bedre folkehelsen. Det tiltaket som ville ha størst innvirkning i positiv retning for det totale folkehelsearbeidet var helt utelatt, nemlig skolemat. I ungdomskolemeldingen fra kunnskapsdepartementet våren 2011 kom det heller ingen tydelig føring eller noe politisk initiativ for skolemat. Den eneste konklusjonen jeg klarer å trekke ut av dette er: SV våger ikke, selv i regjering, å jobbe for saker som er grunnleggende i partiprogrammet som fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning. Når Skolematens Venner lykkes i å løfte skolemat opp på den politiske dagsorden tror jeg allikevel ikke det vil være SV som kommer til å bremse den politiske prosessen. Derfor ber jeg våre politikker fra alle partier vurdere fordelene ved innføring av et gratis, sunt, ernæringsmessig forsvarlig måltid i grunnskolen. Dere kan legge til grunn samfunnsmessige effekter som: Mindre sykefravær blant lærere, bedret læringsmiljø, sosial utjevning, bekjempelse av livsstilsykdommer, bedret folkehelse og potensiell besparelse på det norske helsebudsjett på over 50 milliarder kroner.

* Det har vist seg at denne påstanden må modifiseres. Det var flere land i Europa som ikke hadde en skolematordning i 2011, da dette ble skrevet, blant annet Romania og Nederland. Det er vanskelig å etablere en oversikt over dette landskapet. Selv innenfor et enkelt land er det mange ulike ordninger som eksisterer parallelt, og det skjer stadig endringer. I 2017 vedtok EU-kommisjonen å gi alle grunnskoleelever i EUs 28 medlemsland melk, frukt og grønnsaker på skolen, og samtlige land signaliserte at de ville være med. Det ble bevilget 250 millioner Euro til tiltaket. Red. 13.12.18