Folkeaksjon for sunn skolemat til alle

Barneombud Reidar Hjermann ble blant de første til å signere et opprop for sunn skolemat til alle som er stilet til stortingspolitikerne. Folkeaksjonen ble sparket i gang på Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum 26. april.

Sunn skolemat til alle er kravet til folkeaksjonen, som Stiftelsen Skolematens Venner står bak. Målet er nå å samle bred oppslutning fra folk i hele landet for å få skolemåltidet inn på den politiske agendaen. Vi vil at stortingspolitikerne skal ta inn over seg at bare de heldigste av norske barn får god nok skolemat til å holde energien og konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner.

Kampsak for barneombudet

– Skolemåltidet var en av de første sakene jeg tok opp, sa Reidar Hjermann under seminaret på Hundsund ungdomsskole. Han mener et gratis, sunt skolemåltid er et tiltak som vil bidra til et bedre læringsmiljø i skolen. I praksis som skolepsykolog i Finland, fikk Hjermann se hvordan et varmt, felles skolemåltidet fungerte. – Jeg ble frelst, forteller han. Hjermann mener at vi må legge til rette for barn på en helt annen måte i dag enn det som var nødvendig for en generasjon eller to siden. Norge er snart det eneste landet i Europa som ikke tilbyr barna et måtid i løpet av skoledagen. Selv i Nepal, ett av de minst utviklede landene Reidar Hjermann har besøkt, har de skolemåltid, forteller han.

Endringen vil komme

– Da matpakken kom inn i skolen for 75 år siden, var den en oppfinnelse, sier sosialantropolog Runar Døving. På 20- og 30-tallet var det fattigdom og underernæring i Norge. Først kom Oslo-frokosten, så kom ideen om at alle burde ta med seg matpakke hjemmefra. I sin tid fungerte det bra, selv om Schønberg Erken allerede i 1937 fortalte om matpakker som ikke ble spist. Etter hvert har matpakken slått rot i den norske folkesjelen og blitt moralsk riktig.

– Men tenk på hvordan samfunnet har endret seg siden 1936, fortsetter Døving. I dag strekker ikke brødmåltidet til, for å fylle behovet for energi helt frem til middagen, som er forskjøvet til lenger utpå ettermiddagen. Han beskriver Norge som et samfunn der mat og ernæring har forfalt som fag, der vi ikke tar vare på de pedagogiske mulighetene som ligger i maten.
– Potensialet med et skolemåltid er helt enormt, mener Døving, ikke bare pedagogisk, men også for folkehelsen, landbruket, horeca- og reiselivsbransjen og matkulturen.

– Når en så stor endring kunne skje på 1930-tallet, kan det skje igjen. Og det vil skje, forsikrer Døving. – Det finnes ingen gode argumenter imot skolemåltidet, slår han fast.

Signer oppropet for sunn skolemat til alle.