Er vi nærmere et skolemåltid for alle?

I Skolematens Venner får vi stadig gladmeldinger om skoler som har innført skolematordninger. Det varierer fra et lunsjmåltid med brødmat eller varmmat én dag i uka til felles måltider hver dag. Mange går for gratis frokost, andre for lunsj med egenandel, og noen ganske få for et gratis lunsjmåltid.  Det tas små skritt i riktig retning.

Av Unn Karin Olsen

Helse i alt vi gjør
Folkehelseloven som trådte i kraft i 2012,  har satt fart i diskusjonene i kommunene om hva som vil være de beste tiltakene for å utjevne forskjeller. Folkehelse er nå et overordnet kommunalt ansvar og skal være en del av planleggingen på alle politikkområder (”Helse i alt vi gjør”). Å fremme helse gjennom skole og barnehage er høyt prioritert, og mange lokalpolitikere, ofte uavhengig av partitilhørighet, ønsker å innføre sunne måltider i skolen. Viljen er stor, men kommunene sliter med å finne en finansiering som ikke skaper forskjeller.

Trøndelag vil utvikle modeller
Fylkesmannen i det nye storfylket Trøndelag har tatt initiativ og utlyst midler til satsing på skolemåltider og matglede for barn, som et av fokusområdene i 0-24-samarbeidet. Mange kommuner har søkt om støtte og er i gang med planlegging. Målet for Fylkesmannen er å få på plass piloter som kan bidra til å utvikle bærekraftige modeller for skolemåltid i grunnskolene i Trøndelag.

Skolemåltider i budsjettdiskusjonen
Regjeringspartiene Høyre og FrP har helt siden de fjernet skolefrukten i 2013, avvist alle former for statlig finansiering av skolemåltider, men stiller seg positive til lokale løsninger. I budsjettforhandlingene for utvidelse av regjeringen har KrF foreslått en økning i barnetrygden. Dette fikk Arbeiderpartiet til å foreslå en utvidelse av satsingen på skolemat, som de hadde lagt inn i sitt budsjett.

Skolemåltid til alle
”Fremfor å øke barnetrygden ønsker Arbeiderpartiet å styrke fellesskapsløsningene, og innføre en skolematordning i hele grunnskolen fra høsten 2019, med en egenandel på inntil 6 kroner per måltid, og med skjermingsordninger for de som har dårlig råd. Det gir bedre læring, bedre helse og mindre forskjeller, i tillegg til at det vil gjøre familiehverdagen litt enklere for alle foreldre.” (Ref. Skolemat er god velferdspolitikk, Dagbladet 3. desember.)

I sitt alternative budsjett har Ap budsjettert med 2,3 milliarder til skolemat, med et bidrag fra foreldrene på 700 millioner.
– Det viktigste for oss er at alle barn får tilbud om et sunt måltid på skolen, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap til Klassekampen.

Bør unngå foreldrebetaling
Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et godt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Både Folkehelseinstituttet og Fagråd for sosial ulikhet i helse, oppnevnt av Helsedirektoratet, nevner et gratis, sunt måltid i skolen som et anbefalt tiltak.
«– Vi støtter anbefalingen om et skolemåltid. Det vil være et viktig virkemiddel for å sikre at alle barn får den næringen de trenger i løpet av dagen, sier Knut-Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet.
Klepp advarer imidlertid mot at det kan bli vanskelig å få alle med i en ordning som krever egenbetaling.
– Det trenger ikke å være høy egenbetaling for at folk skal falle fra. Må man betale, kan det føles som en stor utgift hvis økonomien er trang. Innfører du foreldrebetaling, risikerer du å miste mange av dem som vil ha mest utbytte av skolemat.» (Klassekampen 28. november)

”Mette barn lærer best”
I november kunne vi endelig se at Utdanningsforbundet,  som organiserer 175.000 lærere, uttalte seg positivt til innføring av et måltid i skoletida.  Leder Steffen Handal synes en gradvis innføring virker fornuftig. Han vil imidlertid ikke risikere at lærerne blir pålagt oppgaver som stjeler ressurser fra undervisningen.  Til utdanning.no sier Handal:

”– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen… Han trekker fram at mange lærere allerede har god erfaring med at et felles måltid også kan bidra til å være styrkende for det sosiale arbeidet i skolen og gode klassemiljø. – Dette kommer i tillegg til at mette barn lærer best, sier han.”

Politisk veivalg
Regjeringen har varslet en ny Folkehelsemelding til våren, og Skolematens Venner har gitt innspill i tråd med vårt mål: et gratis, sunt måltid hver dag. (Les hele innspillet.)

Dette er langt fra regjeringens politikk, og vi tørr ikke å ha store forhåpninger. Regjeringen har signalisert at det er opp til kommunene å få dette på plass. Så sent som i 2016 ble et forslag om skolemåltid nedstemt i Stortinget, til tross for at både Ap, Sp og SV har skolemåltid på programmet. Når grunnlaget for regjeringen nå utvides, er sannsynligheten stor for at de som ønsker et lovpålagt skolemåltid vil være i mindretall helt fram til valget i 2021.

Flere får
Ingen har oversikten over hvor mange skoler eller kommuner som tilbyr mat til elevene, men at antallet øker er det liten tvil om. Likevel: det er langt igjen til at alle de nesten 3000 grunnskolene sørger for at et sunt måltid mat er tilgjengelig for de 630.000 elevene. Slik det er nå, er det en grunnleggende urettferdighet i at noen skoler tilbyr mat og andre ikke. Slik bør det ikke være. Det er godt å vite at vi har Folkehelseinstituttet og Fagrådet for sosial ulikhet i helse med oss i at et gratis skolemåltid er et av de beste tiltakene for å utjevne ulikheter i helse. Skolematens Venner lover å holde trykket oppe for at en universell og gratis skolematordning skal komme på plass.

Innspill til Folkehelsemeldingen 2019 fra Stiftelsen Skolematens Venner

Flere innlegg fra debatten om skolemat:
Ingvild Kierkol (Ap): Er skolemat fortsatt vanskelig å svelge? 18.des. 2018

Leder Dagsavisen: Gratis skolemat til alle 21. nov. 2018