En kamp for å få kantine

– Skolen er bygd for matpakker og turer til Holmensenteret, forteller rektor Mona Pünther på Landøya ungdomsskole i Asker. Men det var ikke slik hun ville ha det. Med de gode erfaringene fra Hovedgården ungdomsskole i ryggsekken, satte hun i gang prosessen for å få på plass en kantine. Hun ville ha tilbud om mat på skolen og hun ville at elevene skulle være involvert.

Salen som brukes til kantine skulle være et sted å samle elevene og var også tenkt for utleie på kvelden og derfor tegnet med et lite kjøkken.  Å produsere varm mat der, lar seg ikke gjøre. Løsningen ble å ta i bruk mat og helsekjøkkenet når det lages varm mat.
– Vi måtte kjempe hardt for å få en dør inn til mat og helsekjøkkenet fra kantineområdet, sier Pünther. Resultatet er blitt sitteplasser til 200, et kjøkken der elevene tilbereder salat og annen kald mat, og en gjennomgang til avdelingen for mat og helse. Løsningen er ikke ideell, men det fungerer.

Rektor Mona Pünther (t.h.) og Einar Risvik, leder i Skolematens Venner, diskuterer med økonomidirektør Ludvik.

Inspirasjon fra Japan

I planleggingen lot de seg blant annet inspirere av denne filmen fra Japan, der elever serverer lunsj til hverandre og måltidet inngår i det pedagogiske opplegget i skolen. Valget ble å etablere en elevbedrift der elevene  fikk både lederansvar og praktiske oppgaver. Med tanke på det store presset på den enkelte for å få gode karakterer og lykkes på flere fronter, mener rektor at  elevene hadde behov for å sveises sammen.
– Det er bra for dem å jobbe sammen, sier Pünther, og nevner også at Landøya ungdomsskole er en mobilfri skole. Å skape et godt læremiljø er høyt prioritert.

– Vi finner igjen mange læreplanmål i det elevene gjør i kafeen, sier hun. Drift av en sunn kantine passer godt inn i fagfornyelsen og det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Skolestress på 10. trinn

Når vi spør de to lederne på Kafé Landøya, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov, om det har vært noen negative sider ved å drive elevbedrift, innrømmer de at det kan være vanskelig å få med seg alt i alle fag. Å gå glipp av undervisning er en belastning. Særlig føles det vanskelig at det går utover timene i kunst og håndverk. Å lære seg perspektivtegning på egen hånd er ikke så greit, får vi vite. De er inne i sitt viktigste år på ungdomsskolen og skal jo ha gode karakterer.
Rektor Mona Pünther minner om at de kan benytte seg av Studieverkstedet på skolen når de føler at de taper noe. Og noe ekstrainnsats må det bli denne ene måneden, for at de skal få elevbedriften til å fungere.

De to 15-åringene har forståelse for at de må jobbe litt ekstra. Og de mener lærerne er flinke til å tilpasse oppgavene, slik at de får færre prøver og flere gruppeoppgaver mens de prøver seg i arbeidslivet. Stort sett går det greit, De mener de har lært mye om å drive bedrift og i tillegg fått et mye bedre miljø i klassen.

Les også: Elevbedrift gir bedre klassemiljø

Se flere praksiseksempler fra skoler med skolemåltid