En god investering

Sjefsredaktør Anders Nyland i Bergensavisen argumenterer for en skolemåltidsreform i et innlegg i deBAtten den 12. september 2012. Under tittelen «En god investering» skriver han:

I en uke har elever ved Kjøkkelvik skole kunnet få både frokost og varm lunch på skolen.

Den nye kantinen ved Kjøkkelvik skole i Bergen har vært åpen i en uke. I kantinen kan elever som abonnerer på skolens matordning spise både frokst og et varmt måltid midt på dagen. Skolen har ansatt en kjøkensjef, som også er faglærer i mat og helse.

Barneombudet har lenge vært blant aktørene som har ivret for at alle barn skal få tilbud om et skolemåltid. Barneombudet mener et skolemåltid vil kunne gi store ernæringsmessige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen. Allerede i 2009 skrev Barneombudet et brev til de politiske partiene om nettopp dette.

For noen år siden ble det ved 34 skoler i elleve kommuner gjennomført et forsøk med utvidet skoledag. Målgruppen i forsøket var barn fra første til fjerde klassetrinn. I denne forsøksordningen sto blant annet fysisk aktivitet og skolemat sentralt. Evalueringen av dette prosjektet viser at lærere og SFO-ansatte mener at et skolemåltid virker positivt på læring, fordi måltidet fremmer trivsel og utjevner sosiale forskjeller. Man mente også at skolemåltidet kunne være et middel for å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndannelse.

I mange, mange år har norske barn klart seg med den tradisjonelle matpakken. Nå tar flere til orde for at matpakken har gått ut på dato. Man ser også at enkelte elever ikke spiser matpakken sin, men heller bruker penger på å kjøpe usunne produkter. Dessuten ser man at ikke alle foreldre er like flinke når det kommer til å sende mat med ungene til skolen.

Her ligger et vektig agument for en skolemåltidsreform. Det kan ikke herske tvil om at god og næringsrik mat gir økt konsentrasjon og derigjennom økt læringsutbytte for elevene. Like viktig er det å huske på at et felles skolemåltid kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dessuten er skolemåltidet en pedagogisk mulighet til å lære barna sunne matvaner, og til å styrke det sosiale fellesskapet på skolen. Nettopp derfor har Kjøkkelvik skole valgt en spennende modell, der en faglærer i mat og helse også står for driften av kjøkkenet. På den måten kan man se skolemåltid og undervisning i sammenheng.

Bergens skolebyråd, Harald Victor Hove (H) sier man på sikt vil bygge kjøkken på alle skoler. Han sier også at dette krever store investeringer. Den investeringen bør man ta seg råd til. Det er få ting, om noen, det er viktigere å investere i enn våre egne barn.

Anders Nyland Sjefredaktør