Dugnad gir ikke skolemat til alle

To folkehelsemeldinger på to år beskriver overvekt og livsstilssykdommer, manglende kunnskap om mat og kostnader til reparasjon som trussel for framtidige statsbudsjetter. Samme diagnose beskriver Andreas Viestad og Bent Stiansen i Aftenposten nylig og inviterer til debatt om folkehelse. Skolematens Venner er overbevist om at et organisert, gratis skolemåltid til alle er et av de viktigste svarene.

Skrevet av Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner

Fjernet skolefrukten som virket
Det er tverrpolitisk enighet om de nasjonale målene: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Forebygging er svaret, og kjernen i forebygging er sunn mat, gode måltidsvaner og mer fysisk aktivitet. Det vet regjeringen, og den nye folkehelsemeldingen har mange gode tanker om helsefremmende liv og samfunn, akkurat som forrige melding fra Jonas Gahr Støre. Dagens regjering gjør et poeng av at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i den fremtidig satsingen. De vil spesielt styrke  innsatsen mot barn og unge og  legge til rette for at vi skal gjøre helsevennlige valg.

Skolematens Venner undrer seg over at gratis skolefrukt i ungdomsskolen ble fjernet. Det var et enkelt og rimelig tiltak som ga økt forbruk av frukt og virket sosialt utjevnende. Nedgangen  i fruktspising i skolen er dramatisk. Kun 1 av 10 som hadde frukt får frukt i dag. 600.000 elever i grunnskolen står utenfor fruktordningen.

Skippertak og dugnad holder ikke
I Bent Høies folkehelsemelding er det langt mellom konkrete tiltak. Den etterspurte timen med fysisk aktivitet per dag blir redusert til en prøveordning på utvalgte ungdomsskoler. Skolemåltidet beskrives som en slags lokal, frivillig  dugnad – et partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Dugnad er Norges nasjonalord og samler oss til frivillig innsats for fellesskapet. Men skippertak og dugnad rekker ikke om vi skal få til varige folkehelseendringer! Skolematens Venner ser at mange skoler er i gang med servering av skolemåltider som virker. For å få alle med, må vi få nasjonale mål og fellesløsninger. Politikerne må ha mot til å vedta organisert skolemat med sunn og god mat til alle hver dag. Vi må få gode fellesløsninger som gir kunnskap om mat, matglede og et sunt forhold til variert og god mat. Forsøk viser også at et felles måltid virker forebyggende på mobbing og bidrar til integrering, noe av det regjeringen etterspør.

6 av 10 nordmenn vil ha skolemat
Regjeringen lider av en grunnleggende vegring mot universelle tiltak, som må ligge i bunnen om de sosiale forskjellene skal bli mindre og flest mulig skal få gode forutsetninger for bedre helse. Partnerskap og frivillighet er bra, men dugnad duger ikke om vi skal nå alle. Derimot vil helseforskjellene – og i enda større grad helsebudsjettene – bare fortsette å øke.

Barn som lærer å lage mat, lærer om mat som gjør dem godt, og spiser sunn og velsmakende mat, tar bedre matvalg. For Skolematens Venner er dette selve kjernen i vårt arbeid: Alle elever i grunnskolen må få et velsmakende og trivelig måltid hver eneste skoledag. For å nå alle må skolematen være gratis. Få land bruker så lite som Norge på forebyggende helse, det brukes kun 750 av 55 000 helsekroner per nordmann per år på forebygging. 6 av 10 nordmenn sier de vil ha organisert skolemat. Flere politiske partier sier ja til skolemat. Nå må det må tas nasjonale grep som gir rask og varig endring.

Et sunt måltid i skolen vil gi både folkehelsen, matkulturen og skolen et løft – det løftet trenger vi, men det haster!