Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.