Bærekraft – begynn med skolematen

Når matsystemene i verden skal endres, er skolematen et bra sted å begynne. Svenskene er allerede i gang med å lage en ny og bærekraftig oppskrift for skolemåltidet.

Agenda 2030 med FNs 17 mål for bærekraft krever drastiske endringer på matområdet. Hvor skal vi begynne og hva kan vi gjøre? Begynn med barna og med skolematen, sier Vinnova, som er Sveriges innovasjonsmyndighet. I begynnelsen av oktober inviterte de myndigheter, akademia, næringsmiddelindustri og innovatører til en workshop for å samle ideer til hvordan de kan lykkes med å endre skolematen i en bærekraftig retning. Ideene skal bearbeides og inngår i en prosess med arbeidstittelen «A new recipe for school food».

Vi vil skape et bærekraftig system rundt skolematen, som omfatter alt fra undervisning om mat, matproduksjon og -logistikk, matsvinn og selve matopplevelsen, til å bruke kjøkkenets ressurser i større grad og skape nye forutsetninger for bøndene for å produsere bærekraftig mat, skriver Vinnova på sin blogg.

Å begynne med skolemåltidet får støtte av fremtredende, internasjonale forskere: «Start with kids – school meals are a great way to form healthy and sustainable habits early on.» (The Guardian 081019). Hva betyr dette for oss, som ikke har felles måltider i skolen? Hva kan vi gjøre? I den situasjonen verden er i nå, må bærekraft være en grunntanke ved innføring av matordninger i skolen. Det vil kreve god planlegging og bevisste valg. Det vil kreve klare målsettinger og samarbeid med leverandørene. Krevende, men helt klart verdt innsatsen, mener Skolematens Venner. Sunne og bærekraftige matvaner er bare en del av det vi kan oppnå med felles skolemåltider. Skolen får med felles skolemåltider et velegnet utgangspunkt for undervisning på området bærekraftig utvikling, som er overordnet viktig i den nye læreplanen.

Kilde: Vinnova.se

 

Skolemelk og skolemat i Norden

Sverige og Finland har gratis mat og melk, mens Danmark har melkeabonnement, som Norge. Vil du vite mer, har melk.no flere fakta. http://www.melk.no/For-fagpersoner/Skole/Skolemat-og-skolemelk-i-Skandinavia

Gratis skolemat en selvfølge

I vårt nærmeste naboland er gratis skolemat en selvfølge. Tittelen over er hentet fra februarutgaven av bladet «I skolen», som du ser på bildet. «I skolen» har besøkt en barneskole i Malmø der det produseres 1000 porsjoner mat hver dag. Og ikke bare er maten variert, fargerik og næringsrik, men den er også tilnærmet heløkologisk. Hele 96 prosent av matvarene som benyttes er økologiske.

Reportasjen fra Djupadalsskolan bekrefter den positive utviklingen av kvaliteten på skolematen som har skjedd i Sverige de seneste årene. Det har blitt mer attraktivt å være skolekokk, og krav om riktig næringsinnhold i maten er kommet inn i skoleloven. Rektor Christina Simfelt er opptatt av de pedagogiske mulighetene som måltidet gir. Skolematen er en anledning til å lære barna om mat, ved «å snakke om hva vi spiser fra ulike synsvinkler», som hun sier.

Her kan du lese hele reportasjen.

Økte krav til skolematen

Er det rimelig at foreldre stiller krav til hva deres barn skal få å spise på skolen?

I Sverige opplever de skolematansvarlige i kommunene at foreldre stiller stadig flere krav til skolematen. Ønsket om spesialkost til barn har gått så langt at foreldre kommer med «attester» fra helsekostforretninger på at barna har glutenintoleranse og andre påståtte sykdommer. Det blir rett og slett umulig å innfri alle krav og ønsker. Det krever for mye personale og blir for dyrt. Og ett sted må vel grensen gå?

Jønkøping kommune har satt grensen. De krever nå legeattest fra alle som skal ha spesialkost på grunn av sykdom. Disse skal selvfølgelig få sin spesialkost og et næringsrikt måltid som alle andre. De som ønsker halal, kosher eller vegankost henvises til det vegetariske alternativet på menyen, forteller Cecilia Klyver, kvalitetsutvikler for kost i skole og førskole i Jønkøping.

Les Thomas Arnrots beskrivelse av situasjonen på kit.se.

 

Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.

Lærerik studietur

Barn som er glade i fisk og grundig miljøarbeid var noe av det vi fikk med oss da vi besøkte Donsø-skolan i Gøteborgs skjærgård. Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder skolemåltider.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Det var nydelig høstvær de to dagene Skolematens Venner besøkte skoler i Gøteborg, og det gjorde turen ut til øya Donsø i Sødra Skjærgården til en opplevelse. Etter en halvtimes båttur gikk vi i land på bilfrie veier og tok beina fatt opp til skolen, som ligger idyllisk til mellom knausene på toppen av øya. Av de 1400 innbyggerne er 150 elever på skolen.

På skolen møtte vi engasjerte kjøkkenansatte som hadde klare mål for sunne og gode måltidsopplevelser for barna! Og ganske så selvfølgelig har de sitt eget produksjonskjøkken der det lages mat til skoleelevene og de mindre barna i ”førskolan”, i alt 300 porsjoner per dag. Det minste kjøkkenet på de seks bebodde øyene i Sødra Skjærgården lager mat til 20.

Fredrik Karlsson er dietist og kokk og jobber med forretningsutvikling i bydelen Västra Göteborg, som omfatter Donsø. Han forteller at dokumenter som ”Bra mat i skolan” må tilpasses lokale forhold, og at det er større fleksibilitet nå enn tidligere i hva som kan serveres og hvor ofte. Det viktigste kravet ligger i skoleloven, som sier at maten må være næringsriktig. Måltidsprogrammet i Gøteborg er også en god veileder for arbeidet med skolematen. I tillegg benytter de seg av SkolmatSverige, et gratis pedagogisk verktøy der man registrerer hva elevene synes om maten, hva de vil ha og om de spiser det som blir servert. På den måten får de et grunnlag for å jobbe videre med menyene og kvaliteten på måltidene.

På Donsø-skolan har de en åtteukers rullerende meny med to varmretter daglig, hvorav én vegetarrett. Minst én gang i uken er det helvegetarisk, som da vi var der og fikk to varianter av grønnsakslasagne, i tillegg til brød, knekkebrød og salatbuffet. Drikke til maten er vann eller melk. Surmelk (”filmjølk”) brukes også.

Fisk er populært

Stolt forteller Johanna, som er enhetssjef for måltider i bydelen,  at de nå har nådd 37 prosent økologisk av de offentlige måltidene som lages på i alt 70 kjøkken i bydelen. Det jobbes iherdig med å senke miljøbelastingen med skolemåltidene. Å senke andelen av industribearbeidet mat bidrar også i miljøregnskapet. ”Lagad mat” er populært blant eleven. De har faktisk begynt å spørre etter mat som er laget på skolen, og de ønsker seg spesielle fiskeretter som de har fått tidligere, gressløkfisk for eksempel. I februar i år serverte de fisk på skolene hele fire ganger på en uke, det ble 10.000 porsjoner til sammen! Klager fikk de ikke. – Men det gjelder å ha foreldrene med seg, om man skal gjøre endringer og spesielle satsinger, sier Fredrik.

Fiskemåltidene var en del av arrangementet ”Go to sea” som rommet en rekke arrangementer med havet som tema. Å la elevene bli kjent med ulike sorter levende fisk på skolen var ett tiltak. – Å løfte øynene opp fra tallerkenen og gjøre noe ekstra ut av skolematen er viktig, mente de to kokkene.

Les også:
På sporet av den beste skolematen

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Dialog over grensen

Gruppebilde_SMV_Sverige2014

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! 
De ambassadørene som hadde en eller flere med på studieturen var Findus, AIVO, Kantinekortet, Bama, DB-partner og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Fra venstre: Harald Osa,  Christian Bryde, Bent Enoksen, Stian Hellegaard, Mette Grefsrud Persson, Tore Angelsen, Unn Karin Olsen, Kia Andreasson, Kathrine Kleveland, Kristina Mangusson og Per-Åge Sandnes.

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Alle elever skal tilbys skolelunsj. Skolelunsjen skal være god, vellaget og næringsriktig. Den skal inngå i elevens skoledag og være en integrert del i det pedagogiske arbeidet. Gode matvaner skal etableres i et trivelig og rolig måltidsmiljø.

Kristina Magnusson

Kristina Magnusson

Slik formuleres målet for skolematen i Måltidsprogrammet for Gøteborg kommune. På samme måten er det beskrevet tydelige mål for mat i førskolene, i gymnaset, og mat til de som bor i institusjoner eller får mat levert hjem. Løftet som Gøteborgs stad gir til sine innbyggere lyder:

“Oavsett var du bor i staden ska du serveras en måltid, som är god, nyttig, miljöanpassad och lustfylld – lagad och serverad av kunnig och serviceinriktad personal. Helst ska den överträffa dina förväntningar.”

– Måltidsopplevelsen er dagens høydepunkt i Gøteborg, sier Kristina Magnusson, som er «samordnare» for Måltid Gøteborg, enheten som er ansvarlig for all offentlig mat i storbyen. Det høres enkelt ut, men når vi vet at det i løpet av ett år leveres 19 millioner måltider, er det en formidabel oppgave. Man skulle kanskje ikke tro det var mulig å levere gode måltidsopplevelser til så mange. Men det er det; Måltid Gøteborg, som er Sveriges største måltidsaktør, ble kåret til «Årets skolmatkommun” i 2013. I tillegg har enkeltskoler i kommunen vunnet flere priser. Kristina Magnusson forteller stolt om kvalitetsarbeidet som foregår på flere fronter. Det ene er at alle som jobber i kjøkken skal få tilbud om utdanning, mange går på skole en dag i uka. Økt bevissthet rundt serveringen, opplevelsen av måltidet og ikke minst innholdet i måltidet står på agendaen. Miljøarbeidet står sterkt, med fokus på økologi, svinn og mat som gjør godt for kroppen. Å gjøre måltidet til en del av læringen for elevene i skole og førskole er også viktig.
FAKTA
Måltid Gøteborg serverer 19 millioner måltider per år på 1500 steder

27 prosent av all mat servert i byen i 2013 var økologisk

Målet er 50 prosent (regnet av pris) innen 2015

Les også:

På sporet av den beste skolematen

Lærerik studietur

Dialog over gensen

På sporet av den beste skolematen

Hva er bra mat i skolen?

– Det er ikke bare maten på tallerkenen som teller, sier prosjektleder Eva Sundberg. Med et bilde av et puslespill viser hun alle de viktige brikkene som sammen skaper en god måltidsopplevelse i skolen.

For det er viktig at de som planlegger og lager mat i skoler og barnehager har flere tanker i hodet. Maten skal selvfølgelig være GOD, slik at den blir spist og skaper matglede. Måltidet skal gi TRIVSEL i skolehverdagen. Maten skal også være TRYGG, så ingen blir syke, og NÆRINGSRIKTIG, slik at den gir energi for skoledagen og er bra for helsen. At måltidet er INTEGRERT betyr at det ses på som et pedagogisk verktøy og er en del av læringen. I vår tid skal vi også tenke på matens og måltidets virkning på miljøet; skolerestaurantene bør hå mål om at maten er BÆREKRAFTIG.
Det er helheten som gir bra mat, som skaper måltidskvaliteten.

1,850.000 måltider

Hver dag serveres det varm lunsj i alle barnehager og skoler i Sverige. Det blir én million åttehundre og femti tusen måltider per dag, fem dager i uken. Det betyr at våre naboer i øst har en enorm kunnskap om skolelunsjer. De vet hva som må til for at opplevelsen av måltidet skal bli bra. Denne kunnskapen samles, systematiseres og formidles tilbake til skolene i det prosjektet Eva Sundberg leder.  På Skolematens Venners seminar på Smak-messen på Lillestrøm i 6. februar, fikk vi høre at det svenske utdanningsdepartementet har gitt «Skolverket» og «Livsmedelverket» et felles oppdrag. Næringsriktig skolemat og utformingen av skolemåltidene er i fokus i prosjektet.

Nyttig materiell

Den svenske skoleloven pålegger kommunene å servere et kostnadsfritt måltid til elevene. Fra 2011 står det også eksplisitt at maten skal være næringsriktig. Hva betyr så det? Og hvordan kan skolene få opp kvaliteten på måltidet? Svar finner vi i ”Bra mat i skolan”. Det er en veileder som punkt for punkt tar for seg brikkene i puslespillet og anbefales som studiemateriell for alle som skal planlegge måltider i skoler og barnehager. For skoleledelsen finnes det eget materiell.

Skal vi oppnå gode måltider i norske skoler, har vi mye å lære av Sverige. Og kanskje kan de la seg inspirere av våre beste eksempler også.

Eva Sundberg
Eva Sundberg er prosjektleder for kompetansesenteret for måltider i skole og omsorg i det svenske Livsmedelverket.

Presentasjon fra seminar på Smak 6. februar 2014.

Bra mat i skolan – resymé (pdf)

Bra mat i skolan – hele veiledningen (pdf)

Skolmåltiden – en viktig del av en bra skola

«Bra mat i skolan» i ny utgave

Nylig (i april 2013) kom det nye prinsipper som beskriver hvordan svenske elever skal oppleve skolelunsjen. God mat som tilberedes med omsorg og nok tid til å spise er noe av det som vektlegges.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Når svenskene nå har revidert sine prinsipper for skolematen, er det god grunn til å lytte og lære. Med tradisjon for servering av varm mat i skolene helt siden slutten av førtitallet, har våre naboer i øst mer enn nok erfaring til å fortelle oss hva som fungerer og hva man må passe på.

Her er de seks prinsippene for bra mat i skolen:

1. Maten er god og tilberedes med omsorg. En eller gjerne flere alternative retter er tilgjengelig, helst også et vegetarisk alternativ som alle kan forsyne seg av.

2. Måltidet er ev viktig ressurs i det pedagogiske arbeidet. Lærere og elever involveres i aktivitetene og i kvalitetsarbeidet.

3. Måltidet er en hyggelig opplevelse i et trygt miljø, og timeplanen legges slik at alle elever kan spise lunsj i fred og ro.

4. Det er tatt beslutninger om hvordan måltidene skal bidra til miljøarbeidet og holdbart forbruk.

5. Maten som blir servert er næringsriktig og laget av råvarer av god kvalitet.

6. På kjøkkenet finnes det kompetanse, klare rutiner og regelmessig egenkontroll for å sikre at maten er trygg, slik at ingen av spisegjestene risikerer å bli syk.

Kilde: Livsmedelsverket april 2013

denne nettsiden finner du en fullstendig utgave og en kortversjon av ”Bra mat i skolan”