Sju av 27 ungdomskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011

Første skolerestaurant i Norge

Hundsund skolerestaurant skrev historie som den første i Norge til å følge den svenske modellen for varm lunsjservering. Restauranten åpnet da den nye Hundsund grendeskole sto klar høsten 2008. I tre år har ungdomsskoleelevene og lærerne samlet seg til et felles måltid, noe de er svært fornøyd med.

Skrevet av: Unn Karin Olsen

Responsen fra elever og foreldre på tilbudet om varm mat mot betaling var overveiende positiv fra starten av. Et fåtall elever har valgt å beholde matpakken, mens over 90 prosent har tegnet abonnement til en pris på 35 kroner dagen. Måltidet serveres fra buffé og består av en varmrett, salat, brød og knekkebrød. En standardporsjon er utstilt, men elevene forsyner seg selv. Melk og vann tilbys som drikke.

Elevene spiser mer variert

Undersøkelser blant elevene viser at skolemåltidet gir nye erfaringer og utvidelse av hva  de unge liker. 91 % svarer at de har spist mat de aldri har spist før, mens 66 % svarer at de har spist mat som de ikke har likt før, men som smakte ok nå. Av de fem dagene i uka, serveres det fisk to dager. Grønnsaker serveres daglig og mengden som går med er formidabel. I løpet av skoleåret 2009-2010 var forbruket 12,5 tonn grønnsaker og ca. 2 tonn fisk.

Tenker helse

– Vi gjør vårt ytterste for at barn og unge skal få riktig næring i form av god hjemmelaget husmannskost, sier Liselotte Bjelke, daglig leder ved skolerestauranten, som drives av Snarøya Kvinne- og familielag. Retningslinjene som er tatt i bruk for at næringsinnhold og porsjonsstørrelser skal bli riktig, er de som brukes i Sverige, Bra mat i skolan. Til å planlegge og produsere maten har de ansatt en kokk med kostøkonomutdanning. Ove Andreassen har vært kjøkkensjef helt fra starten av. Med seg har han en kokk. Frivillige fra kvinne- og familielaget har stilt opp for at alle hjulene skal gå rundt.

Liselotte Bjelke er selv svensk og var den som tok initiativ til Stiftelsen Skolematens Venner, som ble startet i 2006. I to år drev hun informasjonsarbeid gjennom stiftelsen, før hun valgte å ta jobben som daglig leder på Hundsund skolerestaurant.

– Alle elever burde få et næringsrikt måltid på skolen hver dag, mener Liselotte Bjelke.

Hundsund skolerestaurant

Reportasje fra åpningen

Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.   Rapporten er skrevet på engelsk.

Maten i ungdomskolen er ikke god nok

Med utgangspunkt i tre ungdomsskoler som har tilbud om mat til elevene, har førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen vurdert praksis i forhold til myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Verken lokalene eller maten kan leve opp til de nasjonale målsettingene, mener Holthe.
– Myndighetenes mål for mat i skolen er for uklare og for ambisiøse, sier forsker Asle Holthe. Han viser at kantineordningene er preget av dugnad og at det følger for lite ressurser med retningslinjene. De største utfordringene er dårlige kantine- og kjøkkenlokaler, lav kompetanse og manglende finansiering. For å lykkes, må skoleledelsen stille tilstrekkelig ressurser til rådighet.

Les mer på forskning.no: – For ambisiøse mål for skulemåltid

Bakgrunn:
Førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen disputerte på Universitetet i Bergen med avhandlinga ”Evaluating the implementation of the Norwegian guidelines for healthy school meals” 30. juni 2010.

Skolemåltidet skaper forskjeller

Ungdomsskoleelevene er på farten mens de spiser, de bruker friminuttet til å forflytte seg og har liten tid og få muligheter til å sitte ned og spise. Og selv om matpakken dominerer, kjøper elevene mye energirik og usunn mat.

Dette er blant funnene til Anne Beth Bjørlykke Bruland, som i sin masteroppgave har sett på sammenhengene mellom hva ungdomsskoleelever spiser til lunsj og det fysiske og sosiale miljøet. Bruland viser videre at ungdommenes handlinger ikke står i samsvar med et bevisst forhold til sunn mat. Hva de spiser er preget av impulshandling, der tilfeldighetene får råde.  Fravær av voksenpersoner under skolemåltidet og relasjoner ungdommene imellom avgjør hvordan de forholder seg til skolematen.  Selv om de fleste spiser matpakke, er skolemåltidet tilrettelagt slik at det skaper store forskjeller mellom elevene.

Ungdom og skolemåltidet, masteroppgave i ernæring, helse og miljøfag ved Høgskolen i Akershus 2011