Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.   Rapporten er skrevet på engelsk.

Maten i ungdomskolen er ikke god nok

Med utgangspunkt i tre ungdomsskoler som har tilbud om mat til elevene, har førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen vurdert praksis i forhold til myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Verken lokalene eller maten kan leve opp til de nasjonale målsettingene, mener Holthe.
– Myndighetenes mål for mat i skolen er for uklare og for ambisiøse, sier forsker Asle Holthe. Han viser at kantineordningene er preget av dugnad og at det følger for lite ressurser med retningslinjene. De største utfordringene er dårlige kantine- og kjøkkenlokaler, lav kompetanse og manglende finansiering. For å lykkes, må skoleledelsen stille tilstrekkelig ressurser til rådighet.

Les mer på forskning.no: – For ambisiøse mål for skulemåltid

Bakgrunn:
Førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen disputerte på Universitetet i Bergen med avhandlinga ”Evaluating the implementation of the Norwegian guidelines for healthy school meals” 30. juni 2010.

Skolemåltidet skaper forskjeller

Ungdomsskoleelevene er på farten mens de spiser, de bruker friminuttet til å forflytte seg og har liten tid og få muligheter til å sitte ned og spise. Og selv om matpakken dominerer, kjøper elevene mye energirik og usunn mat.

Dette er blant funnene til Anne Beth Bjørlykke Bruland, som i sin masteroppgave har sett på sammenhengene mellom hva ungdomsskoleelever spiser til lunsj og det fysiske og sosiale miljøet. Bruland viser videre at ungdommenes handlinger ikke står i samsvar med et bevisst forhold til sunn mat. Hva de spiser er preget av impulshandling, der tilfeldighetene får råde.  Fravær av voksenpersoner under skolemåltidet og relasjoner ungdommene imellom avgjør hvordan de forholder seg til skolematen.  Selv om de fleste spiser matpakke, er skolemåltidet tilrettelagt slik at det skaper store forskjeller mellom elevene.

Ungdom og skolemåltidet, masteroppgave i ernæring, helse og miljøfag ved Høgskolen i Akershus 2011