Unikt kantinesamarbeid i Østfold

I Fredrikstad har kantinedriften på Cicignon skole fått et oppsving. Fra nyttår 2013 er det restaurant- og matfagelevene ved Glemmen videregående skole som sørger for at diskene fylles.

Skrevet av Unn Karin Olsen

De rundt 500 elevene på Cicignon barne- og ungdomsskole har fått skolekantine som er åpen hele dagen og mulighet til å spise både frokost og lunsj. Maten er det elever ved restaurant- og matfag på Glemmen videregående som produserer. De får nyttig opplæring, mens de yngre elevene får et bedre mattilbud. Rektor Iacob Iuell Nordby betegnet samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole som en suksess.  Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård, som sto for åpningen, håpet maten ble mer spennede enn de mer enn 5000 brødskivene med salt pølse han selv hadde satt til livs i løpet av skolegangen.

Vinn-vinn
– Så vidt jeg vet er dette prosjektet unikt i norsk målestokk. Og alle tjener på det: Spiser man sunt, lærer man mer. Dette er et forbilledlig samarbeid, og jeg er glad for at Glemmen har vært så positive til å prøve nye ting. Nå er jeg spent på resultatene, uttalte styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp.

 

Matpakka ikke sunn nok

Skolebarn trenger næring som bedrer konsentrasjon og oppmerksomhet, demper uro, og legger forholdene best mulig tilrette for god læring. Helsedirektoratets egne kostråd fra 2011 viser tydelig at dette ikke dekkes av salami på kneippbrød fire ganger i uken, mener overlege Berit Nordstrand.

Nordstrand mener matpakka ikke dekker behovet for energi gjennom skoledagen. Hun synes det er på tide at skolen og staten tar ansvar for maten i skoletiden.

– Vi har rett og slett ikke råd til å la være å gjøre noe for barnas skolematvaner. Regjeringen må ta tak. Det argumenteres med at en skolematordning er for dyr, men å overse problemet vil bli en belastning for samfunnet over tid, advarer Nordstrand.

Kilde: Avisenes Nyhetsbyrå/Nordlys 04.05. 2012

Les mer i Nordlys

Halvparten av elevene drikker melk

Annenhver elev i grunnskolen er med i skolemelkordningen. De yngste elevene er de flinkeste, med alderen går melkedrikkingen tydelig nedover. På rene ungdomsskoler i Oslo drikker kun 3 av 10 elever et melkeprodukt i løpet av dagen.

Ernæringsmyndighetene anbefaler at barn drikker melk til matpakken, og én av to elever følger dette rådet. Variasjonen mellom fylkene er stor. Tall fra melk.no viser at 38 prosent av elevene i Aust-Agder velger melk, mens 57 prosent i nabofylket Vest-Agder gjør det samme. Best i klassen er Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane der seks av ti elever velger melk til skolematen.

Kun 8 av 100 i rene ungdomsskoler

På de laveste trinnene drikker et flertall av elevene melk, men med alderen faller flere og flere fra skolemelkordningen.   På rene ungdomsskoler er det på landsbasis kun 8 % av ungdommene som deltar.  Dårligst ut kommer Finnmark, der bare 3 av tusen elever er med i ordningen. Nord-Trøndelag ligger i andre endene av skalaen, der velger 19 av 100 ungdomsskoleelever skolemelk.

I alle fylkene er det flere elever som drikker melk i løpet av skoledagen enn de som er med i skolemelkordningen; totalt velger mellom 3 og 27 prosent av ungdomsskoleelevene et melkeprodukt. Færrest melkedrikkere er det i Oslo, Troms og Finnmark og flest i Nord-Trøndelag.

22,5 prosent av melken som omsettes gjennom skolemelkordningen er smakssatt, Mest vanlig er lettmelk, som utgjør 60,7 prosent.

Kilde: melk.no. Tallene er fra 2010-11.

Skolemåltidet gir viktig påfyll

Regelmessige måltider er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Hver 3.-4. time er det lurt å tilføre kroppen energi og næringsstoffer ved hjelp av et måltid.

– Matpakken er nødvendig for at barn og unge skal kunne prestere i skolehverdagen, forteller Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).
Hovedlinjene i et sunt kosthold for barn og unge er god måltidsrytme, riktig sammensetning av måltidene og at man gjør forskjell på hverdag og fest.

– Matpakken er en viktig brikke i måltidspuslespillet. Det er derfor bekymringsverdig når vi ser av norske undersøkelser at andelen barn og unge som har med seg matpakke på skolen går ned med alderen, samtidig som det blir flere som kjøper mat på eller utenfor skolen, forteller Kaja i Melk.no. Hun påpeker at lunsj bidrar til en jevn måltidsrytme som igjen kan gi bedre konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, mer overskudd og bedre humør, og mer stabilt blodsukker. – I de nordiske anbefalingene for næringsstoffinntak anbefales det at 25 – 35 % av det daglige energiinntaket kommer fra lunsjen. En god matpakke skal holde barna mette resten av skoledagen, og samtidig bidra med de næringsstoffene som trengs for at barna skal vokse og utvikle seg.

Den tradisjonelle matpakken består typisk av brødskiver med pålegg, en frukt og/eller grønnsak og skolemelk. Dette er slett ikke utdatert, men et godt valg også for dagens barn og unge. En matpakke med to grove brødskiver gir fiber og langsomme karbohydrater, og inneholder viktige vitaminer og mineraler. Pålegget kan gjerne inneholde protein, for eksempel magert kjøttpålegg, fiskepålegg, egg eller ost, gjerne lettere. – Nøkkelhullsmerket kan være et godt hjelpemiddel når man skal velge pålegg. Produkter som er merket med Nøkkelhullet inneholder mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn andre produkter i samme produktgruppe, tipser Kaja.

Ofte kan det være lett å ty til usunne valg i butikken ved lunsjtider, og man ender kanskje opp med en lunsj som i lengden ikke er så bra for helsen. For å unngå at lunsjen blir tilfeldig og ofte utilstrekkelig med tanke på innhold av næringsstoffer, kan det være lurt i blant å gjøre matpakken litt mer spennende ved å ta med for eksempel middagsrester, salat, omelett, pastasalat eller wraps. Barn som har skolemelk kan, som en variasjon til brødskivene, ta med en skje og frokostblanding i en boks og helle over skolemelken. Helsedirektoratet anbefaler mager melk til skolemåltidet. Vanlig lett-, ekstra lett eller skummet melk bør foretrekkes. Er det slik at man for eksempel ikke liker vanlig hvit melk, kan skolemelk med smak være et godt alternativ. Det finnes flere alternativer å velge i.

– Melk og juice utfyller næringsinnholdet i brødmåltidene på hver sin måte. Juice inneholder vitamin C og antioksidanter. En skolemelkkartong inneholder proteiner, kalsium, fosfor, magnesium, jod og B-vitaminer. Ekstra lett melk fra Q-meieriene og Tine er i tillegg beriket med vitamin D som kan hjelpe absorpsjonen av kalsium, avslutter Kaja i Melk.no.

Les også Halvparten av elevene drikker melk 

Vil ikke stille krav til kvaliteten på skolematen

Aftenposten har i høst hatt flere reportasjer om maten som serveres i Aktivitetsskolen (SFO) i Oslo. Den ernæringsmessige og smaksmessige kvaliteten får slakt av TV2s Wenche Andersen og flere andre engasjerte fagfolk. Rektorene ønsker bedre mat, men det er ingen planer fra Oslo kommunes side om å forbedre kvaliteten. Politikerne vil heller ikke stille krav.

Følg temaet i Aftenposten her:

http://www.osloby.no/nyheter/Politikerne-vil-ikke-stille-krav-til-skolemat-6988820.html

Pensjonister sørger for skolemåltid

Ekteparet Kirsten og Per Stette har i fire år sørget for at de rundt femti elevene på Stette skule kan samles til et felles skolemåltid hver onsdag.

Trivsel og samvær mellom generasjonene er noe av resultatet når det driftige pensjonistekteparet organiserer skolelunsj i gymsalen en dag i uka. Dermed bidrar de sterkt til kommunens mål om at omsorgssenteret skal være «ein stad for trivsel og læring». Stette skule og barnehage er et oppvekstsenter i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Skolen er en tredelt barneskole med 47 elever i 2011-12. Les reportasjen i Sunnmørsposten.

Lokale initiativ for skolemat

Rundt omkring i landets kommuner vokser det fram stadig nye initiativ for skolemat på skolene. Ofte er det foreldre og lokalpolitikere som er mest ivrige. Andre steder er det skolens ansatte som vil gi elevene et bedre tilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen 2. mai 2012

På Markabygda Montessoriskole har de hatt felles frokost i fem år. – Vi merket stor forskjell etter at vi innførte fellesmåltid, sier rektor Marius Brenne til Trønderavisa. – Elvene lærer mye mer, sier han. Artikkelen kan du lese her (pdf): http://www.tfou.no/upload/ta270312.pdf

Steinerskolen i Ålesund serverer daglig et varmt, økologisk skolemåltid til elevene. Det begynte med en dugnad. Nå betaler foreldrene 100 kr per barn per måned. http://www.aalesund.steinerskolen.no/default.asp?page=5362,9121&lang=1

I Snåsa skal de bygges ny skole og nå har kommunestyret vedtatt å nedsette en komité som skal se på hvordan de kan få til en skolematordning. Det forteller Ola Kristian Johansen på sin blogg. http://olakristianjohansen.blogspot.com/2012/04/skolemat-pa-nyskolen.html Snåsa er også en av kommunene som har satt igang prøveprosjekt med mat i kulturskolen, kalt KUL MAT. De fikk så stor påmelding til kursene at de måtte sette opp ekstrakurs.

Har kartlagt skolemåltider i Nord-Trøndelag

Tre offentlige grunnskoler samt de fire montessoriskolene i Nord-Trøndelag serverer daglige skolemåltider til elevene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle gjerne sett at flere elever fikk et daglig måltid servert på skolen, og har satt i gang et prøveprosjekt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har nå kartlagt matservering ved alle skoler i fylket.

Av Unn Karin Olsen

Det er forskerne Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har kartlagt hvor mange nordtrønderske skoler som serverer skolemåltider til elevene sine. De har funnet i alt 18 skoler av de 117 grunnskolene og videregående skolene i fylket der det serveres felles skolemåltid en gang i uka eller oftere. Sju skoler har daglig skolemåltid.

– Alle skolene som har daglig skolemåltid er små med under 100 elever. Skolelunsj der elever smører brødskiver med pålegg selv er mest vanlig, men det er også et par skoler som serverer frokost, sier Anne Sigrid Haugset ved TFoU.

Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling (tfou.no) Les saken

Les rapporten i pdf her.

 

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt bedre trivsel og mer ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Lærerne vil redde heldagsskolen

Sten-Tærud skole i Skedsmo kommune har i seks år hatt heldagsskole for de fire første klassetrinnene. Nå er ordningen truet av svak kommuneøkonomi. Lærerne har reist seg til kamp.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det hører til sjeldenhetene at lærere samler seg om politiske opprop. Men det var våpenet lærerne på 1.-4. klassetrinn ved Sten-Tærud skole grep til da heldagsskolen ble strøket i budsjettet. Lærerne vil beholde det gode skolemiljøet, der midttimen med mat og fysisk aktivitet er en bærebjelke.

Før kommunestyrets behandling av budsjettet i desember, sendte lærerne et opprop til alle politiske partier og FAU. Kun Fremskrittspartiet svarte, men et visst håp et tent for at prosjektet kan videreføres. I vedtaket fra kommunestyret heter det:  Rådmannen bes innen april 2012 framlegge en foreløpig evaluering av heldagsskolen i Skedsmo, inkludert resultater og erfaringer fra brukere og ansatte, for om mulig å kunne videreføre ordningen. Vedtaket  ble fattet med 43 stemmer (A, H, FrP, FRBBL, SV, PP).

Heldagsskoleprosjektet skal evalueres fra sentralt hold i 2013.