Vinje har gratis skolemat

– Vinje kommune i Telemark er en foregangskommune for skolemåltidet som den første kommunen i landet med gratis skolemat til alle elevene. I fem år har kommunen dekket utgiftene til skolemat til de drøyt 400 grunnskoleelevene. Erfaringene er så gode, at verken politikere og foreldre vil rikke på ordningen. I Vinje er skolemat til alle høyt prioritert.

Vinje-elever2

Trivsel og ro: Elevene ser fram til skolemåltidet og er konsentrerte og opplagte også mot slutten av skoledagen. Siden maten er gratis, er alle med. Foto: Åmot skule

– Vi har knapt hatt en konflikt i ungdomsskolen på fem år, sier rektor Anders Sandvik på Åmot skule. Han har 164 elever fra første til tiende trinn som ser fram til skolemåltidet hver eneste dag. Han forteller at måltidet er blitt en viktig miljøfaktor i Vinje-skolen, det fungerer inkluderende og oppdragende, og alle elevene er høflige mot hverandre. At voksne og barn spiser sammen, øker trivselen på skolen. Det gjør også integreringen av asylsøkere enklere, at alle spiser sammen. Skolemåltidet brukes også til å markere festdager og de ulike årstidene. I tillegg til Åmot skule, er det tre barneskoler i Vinje, som også har gratis skolemat, alle med lokal tilpasning og litt ulik organisering.

17 kroner dagen

Innbyggerne i Vinje er både tilfredse og stolte over skolemattilbudet. Ingen av elevene henger rundt bensinstasjonen eller forretningene i skoletida. I stedet samles de rundt fint oppdekte buffeer og spiser seg mette og opplagte til resten av skoledagen.

På Åmot skule serveres det brødmat og pålegg, frukt og grønt og melk. Én dag i uka er det varm mat. Maten, inkludert 17 ferske brød daglig, leveres fra en lokal kjøpmann og tilberedes på mat- og helsekjøkkenet. To assistenter bestiller, tilbereder, anretter på fat, setter fram maten og rydder etterpå. Kostnaden er 17 kroner per elev per dag, inkludert maten og de to delstillingene. Det er det vel verdt, mener Sandvik. Et bredt flertall av kommunepolitikerne er enige i det.

Skolemat på Åmot skule oppsummert

1. Organisering og innhold:

– Åmot skule er en 1-10 skole med 164 elever.  Av 42 ansatte er 15 er med på skolemåltidet og spiser sammen med
elevene.
– Maten settes fram på to steder på skolen fem dager i uka.
– Alle elevene har minst 25 minutter til måltidet.
– Fersk, sunn brødmat med melk og grønt serveres fra vakre fat og elevene forsyner seg selv fra buffé.
– En dag i uka er det varmmat. Maten varieres etter årstidene. Festdager integreres i skolemåltidet.
– To assistenter har arbeidstid fra 10-13 og bestiller, lager, serverer og rydder. Maten produseres på mat- og 
helsekjøkkenet.
– En lokal kjøpmann leverer ferske brød og pålegg hver dag.

2. Kostnader og finansiering:

– Skolemat for alle 425 elevene i Vinje er et kommunestyrevedtak og kostnadene dekkes i sin helhet av kommunen.
– Kostnaden er 17 kr per elev. Med 190 skoledager og 164 elever blir det 529.720 kr per år for Åmot skule.
– Gode avtaler med lokale leverandører, produsenter og blant annet viltnemnda, som bidrar med vilt, holder kostnadene 
nede.
– Ansatte er med på skolemåltidet for 15 kr dagen.

3. Skolemåltidets funksjon:

– Inkluderende
– Miljøfaktor for store og små
– Oppdragende
– Bedre matvaner
– Opplagte elever
– Redusert atferdsproblematikk
– Høg trivsel på elevundersøkelsen

 Kilde: Presentasjon på SMAK 2014, skulesjef Anders Sandvik

Stor takk til Bent Enoksen

Helt siden Skolematens Venner ble stiftet for åtte år siden har Bent Enoksen fra Findus Foodservice vært en pådriver for sunne skolemåltider. Nå har han gått ut av styret og gitt stafettpinnen videre til sin kollega Maria Vik.

Stiftelsen Skolematens Venner ble opprettet av Liselotte Bjelke i 2006. Hun fikk med seg fire selskaper som hver gikk inn med 25.000 i stiftelseskapital. Det var Findus, Unilever, Rieber & Søn og ASKO.  Bent Enoksen, markedsdirektør for Foodservices i Findus Norge, var med fra starten av og har hele tiden hatt et stort engasjement for sunn mat i skolen. Da stiftelsen ble omorganisert og fikk nye vedtekter i 2010, ble Bent med inn i det nye styret.  På generalforsamlingen i slutten av mai takket daglig leder Unn Karin Olsen for godt samarbeid og for Bents engasjement og innsats i styret og for skolematsaken.

 

Apeltun skole i Bergen

– Vi får så mange ekstra gevinster når det gjelder læringsmiljø, sier rektor Kristi Odéen på Apeltun skole. Hun mener barn blir trygge og sosiale av å ha skolemåltid.

Skrevet av Unn Karin Olsen 27. januar 2014

Apeltun skole i Bergen har hatt skolemåltid bare ett år mindre enn skolen har eksistert. De 400 elevene fra 1. til 7. trinn kan dele et felles måltid fire dager i uken. Den femte dagen er de utendørs, så da er det matpakke som gjelder.

Måltidet består av brødmat med variert pålegg, melk eller vann, frukt og grønt.For dette betaler foreldrene en egenandel på 15 kroner.

95 prosent av elevene deltar i ordningen.

Maten settes fram på buffeer og elevene forsyner seg selv. Å være kjøkkenhjelper går på rundgang. Det kan være å klargjøre for måltider, dele ut oppskåret frukt eller rydde etterpå.

Elevene har 25 minutter til måltidet, og lærerne er med. De benytter skolemåltidet systematisk som læringsarena og har planlagte temaer som tas opp rundt bordet.

Bedre læringsmiljø er bare én av fordelene med skolemåltidet. Lærerne er også klare på at de praktiske ferdighetene som barna lærer av måltidet er viktige, og like viktig er det sosiale fellesskapet.

Skolefrukt.no har laget en hyggelig film om skolemåltidet på Apeltun. Den tar ca 4 minutter og kan sees her.

Ny kartlegging av mat og måltider i skolen

Andelen skoler som setter av 20 minutter eller mer til matpause har gått ned. Minst spisetid har barna på 5.–7. trinn, hvor bare 38 prosent i 2013 fikk minst 20 minutter, mot 45 prosent i 2006.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2013 en omfattende kartlegging av mat og måltider i grunnskolen, SFO og videregående skole. Resultatene er presentert i hele fem rapporter som nå er lagt ut på Helsedir.no.

Kartleggingen viser at mye er stabilt og i tråd med de gjeldene retningslinjene, men spisetidene går gale veien. Elever på alle trinn i grunnskolen får for lite tid til å spise, og verst er det for mellomtrinnet.

– For liten tid kan lett føre til halvspiste matpakker, barna kan bli sultne utover dagen, og det kan gå ut over læringsmiljø og trivsel, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, til Aftenposten. Han er ikke den eneste som er bekymret. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) vil foreslå at minst 20 minutters spisetid lovfestes.

Les saken hos Aftenposten: Skolebarn har fått mindre tid til å spise matpakken

Her er en kortfattet oppsummering av resultater fra kartleggingen slik de ble presentert av Helsedirektoratets Jorunn Sofie Randby på en erfaringskonferanse i Steinkjer i januar.

• Skolemåltidet og spesielt kantinen anses som en viktig arena for skolens læringsmiljø og det sosiale miljøet.

• Flere skoler har i løpet av de siste årene arbeidet aktivt med å endre rammene for skolemåltidet.

• Økning i andel skoler som hadde fullt tilsyn i matpausen.

• Nedgang i tid satt av til matpause (grunnskole).

• Liten endring i andel elever som har med medbrakt matpakke.
Matpakken er fortsatt mest populær i barneskolen (98%), mens bare halvparten av elevene i videregående
hadde medbrakt matpakke.

• Kjennskap til Helsedirektoratets retningslinjer om skolemåltidet gikk ned i enkelte av gruppene (særlig grunnskole).

• Positive resultater i forhold til drikkevarer i videregående skole.

• Elevenes ønsker og økonomi har stor innflytelse på mattilbudet i kantiner. Elevene etterspør ofte varm mat.

• Mange SFOer og videregående skoler hadde tilbud om frokostservering.

Mat og måltider i grunnskolen (rapport fra Helsedirektoratet 2013)

Kostnadene er små

– Skolemat må bli noe naturlig, en selvfølge, det er den ambisjonen vi må ha, sier ass. fylkesmann Gerd Kristoffersen, når hun åpner erfaringskonferansen i Steinkjer. – Det er ikke mye penger det er snakk om i relasjon til statsbudsjettet, om vi tenker en rimelig egenandel for foreldrene.

Prisen varierer fra skole til skole, avhengig av hva de har servert og av organiseringen. Rektor på Nærøysundet skole, Tor-Arve Larsen, forteller at hos dem kostet det 18 kroner per elev per dag. Da var det brødmat med pålegg, oppskåret frukt og melk. Men faktisk mat nok til en frokost og en selvsmurt lunsj. – Kostnadene er små, konkluderer Larsen.

Kjempesuksess

Selv om kostnadene var små, bare ti kroner i mat og åtte kroner i personalkost per elev per dag, var en fortsettelse utenfor rekkevidde. Nærøy kommune har ikke midler til å prioritere dette, og av hensyn til prinsippet om at skolen skal være gratis, var det ikke politisk aksept for en egenandel. Foreldrene, som  var veldig fornøyde, kunne ikke forstå at dette måtte ta slutt. I høst har de arrangert lørdagskafé for å samle inn penger som går til mat på skolen. Selv om det bare rekker til mat en sjelden gang, har ikke foreldrene gitt opp. De vil arrangere flere lørdagskafeer og ønsker skolemåltidet tilbake.

Rektor forteller også at lærerne, som var skeptiske før prosjektet kom i gang, har snudd helt. De har sett at det ble lite ekstraarbeid, og mange positive resultater av skolematen.
– Skolematordningen ble en kjempesuksess, mener rektor Tor-Arve Larsen på Nærøysundet skole.

Etter prøveordningen forrige skoleår, er det kun Snåsa skole som har fortsatt med en daglig skolematordning. Bred politisk forankring og lokal oppslutning har gjort det mulig, mener Åge Eriksen, rektor på den nye skolen i Snåsa.

Skolene som deltok i Prosjekt Skolemåltid var:

Verdalsøra ungdomsskole

Snåsa skole

Meråker skole

Nærøysundet skole


Noen resultater fra undersøkelsen

Hva sier lærerne/de voksne?

  • Elevene ser ut til å spise mer, og ha mer energi også på slutten av dagen. Færre «henger over pulten».
  • Mindre klaging fra spesielt ungdomsskoleelevene på at de er sultne.
  • En ser at skolemåltidet hjelper en del elever til å spise mer, bedre og sunnere
  • Læreren får en arena for å følge opp elever «uformelt» og for å friske opp bordskikk etc.

Noen konklusjoner:

  • Det er mulig å servere skolemåltid av ulike typer til 20-30 kroner per elev og måltid – inkludert tidsbruk/personalkostnader.

–      Dette representerer imidlertid «entusiastene»…

  • For elevene er det å få noe de liker og at det er sosialt å spise sammen som er det viktigste

– å få smake på ny mat er mindre viktig

  • Lærere og andre voksne ved skolen erfarer at skolemåltidet gir enkelte elever en bedre hverdag fordi de ellers ville spist lite eller ingenting
  • En felles erfaring er at tilmålte 20 minutter kan oppleves som for knapp tid.

 

Skolemåltidene er gjennomført på følgende måte:

Nærøysundet skole:

  • Gratis lunsjmåltid med brød og pålegg
  • Salat eller varm mat på onsdager
  • Spiser både kl. 09.50 og 11.55
  • Smører seg matpakke til neste måltid
  • Har laget faste prosedyrer og detaljerte regler for måltidet
  • Investerte cirka 37.000 kroner i kjøkken/utstyr
  • Mat: 10 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 8 kroner per elev/måltid

 

Snåsa skole:

  • Daglig skolelunsj
  • 100,- per elev i egenandel
  • Veksler mellom varm mat, brødmåltider og salat
  • Fokus på lokal mat, kultur og miljø
  • Skolemåltidet bidrar til å spleise sammen tre skoler til en
  • Mat: 12 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 8 kroner per elev/måltid

Meråker skole:

  • Gratis skolelunsj
  • Hver elev får skolemåltid to dager i uka
  • Smøremåltid med brød og variert pålegg
  • Fokus på å integrere minoritetselever
  • Mat: 13 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 20 kroner per elev/måltid

Verdalsøra ungdomsskole:

  • Gratis brødmåltid med variert pålegg
  • To dager frokost, to dager lunsj i uka
  • De som ønsker det kan komme og spise
  • Lunsjen er mest populær
  • Mat: 7 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 10 kroner per elev/måltid

Tabellen er hentet fra Haugset og Nossum 2013
Ref.: Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling rapport nr. 2013:1

Gå til rapporten

Minst 265 skoler tilbyr mat allerede

Av ca 3000 norske grunnskoler er det minst 8 prosent som har kantine eller tilbyr mat på andre måter. I en undersøkelse våren 2012 svarte 265 skoler at de har et mattilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Undersøkelsen ble sendt ut til rektor ved alle grunnskoler i mars 2012. 781 skoler svarte, noe som utgjør 25 prosent av skolene. En tredel av skolene som svarte tilbyr mat utenom melk, frukt og grønnsaker. På 180 skoler har elevene kantinesalg eller får servert mat hver dag.

Melk og frukt

Av de som svarte, var det 84 % som tilbyr skolemelk og 16 % av skolene som ikke gjør det. Når det gjelder frukt, er alle skoler med ungdomstrinn pålagt gjennom opplæringsloven å tilby gratis skolefrukt, en ordning som finansieres av staten. Vi fant 3 skoler i 3 ulike kommuner som ikke tilbyr skolefrukt selv om de har ungdomstrinn. Samtidig viste tallene at hele 77 prosent av grunnskolene har en skolefruktordning. Det er mange flere skoler enn de som var pålagt å ha det.  Av nesten 400 barneskoler som svarte, tilbyr mer enn halvparten skolefrukt mot foreldrebetaling.

2 av 3 uten annet tilbud

Innenfor svargruppen er det 64 % av skolene som ikke har et tilbud om mat utover frukt og melk.10 skoler planlegger å begynne med matservering. Litt mer enn én tredel av skolene har en eller annen form for mattilbud i dag, 265 skoler – eller 35 % av de som svarte. Av disse tilbyr et stort flertall – 69 % – mat  fem dager i uka og 5 % har mattilbud fire dager i uka. Når en skole først tilbyr mat, viser det seg altså at et daglig tilbud er vanligst.

Rene ungdomsskoler og skoler som har ungdomstrinn er i klart flertall blant skolene som tilbyr mat. De utgjør nesten 80 % (209 av 265 skoler).

Kun 7 skoler har tilrettelagt for individuelt abonnement  på skolemat fra cateringleverandør.

Skolene baserer seg hovedsakelig på salg av mat og drikke til selvkost eller salg der fortjenesten går til elevene (enkelte klassetrinn).  Ved 1 av 4 skoler i dette materialet tilbys skolemat uten at det foregår noe salg. 15 prosent av skolene oppgir at de får tilskudd fra kommunen eller andre kilder.

Mangel på egnede lokaler til felles måltider er en utfordring mange steder. Tett opp mot 50 prosent av skolene med mattilbud har kantine. På de øvrige fordeler bespisningen seg på gymsal, skolekjøkken, aula, klasserom og annet.

Når det først er mat å få på skolen, benytter et flertall av elevene ordningen. Mer enn halvparten av skolene oppgir en oppslutning fra mer enn 75 % av elevene.

91 grunnskoler (34 %)  har svart at de tilbyr varm mat, mens nesten like mange (i underkant av 30 %) tilbyr brød og pålegg eller ferdigsmurt brødmat. Her er det en del overlapp, noen skoler har både brødmat og varm mat til salgs i kantina.

Brus er ute

Når det gjelder drikke, er det melk og vann som er vanligst å tilby på skolen. Juice tilbys på nesten hver fjerde skole, mens brus er nesten helt ute (under 1 prosent).

Nyttig kunnskap

Sist det ble gjort en landsdekkende undersøkelse om mat i skolen i offentlig regi var i 2006, derfor syntes Skolematens Venner det var viktig å samle data om det som faktisk skjer i skolene. Vi har fått inn data fra 180 skoler som tilbyr mat til elevene hver dag, og ytterligere 85 skoler som tilbyr mat, men færre enn fem dager. Undersøkelsen bekrefter at det er mange som søker løsninger for et skolemåltid. Den viser også at det finnes mye erfaring med ulike kantineordninger og former for matservering i norsk skole, og at løsningene er preget av lokalt initiativ og stor variasjon i innhold og organisering.

Forskjellsbehandling

Undersøkelsen bekrefter også stor forskjellsbehandling av elever, selv innenfor samme kommune. Det er et gap mellom offensiv og passiv skoleledelse på dette området. Noen rektorer finner midler til drift av kantine eller andre matordninger  innenfor ordinære budsjetter. Andre forholder seg kun til det skolen er pålagt og da er ikke mat utover frukt og melk noe tema. Det er et tankekors at skoler i samme kommune behandler elevene så ulikt. Enkelte steder kan elevene spise varm mat i kantinen fem dager i uka, mens det på naboskolen ikke finnes noe tilbud. Bergen kommune er et eksempel på dette.

Skolematens Venners konklusjon er at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Skal det bli godt nok, må tilbudet om mat i skolen kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: det må gjelde alle elever.

Vi får bare positive tilbakemeldinger

Rektor Hilde Andersen har bare godt å si om skolematordningen de har på Sunndal ungdomsskole. – Elever og ansatte spiser side om side og det er veldig bra for miljøet. Vi får bare positive tilbakemeldinger, sier hun.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Lunsjen på ungdomsskolen består av brødmat og pålegg, oppskåret frukt og grønnsaker, melk og juice. På fredager er det rundstykker og én gang i uka er det røkelaks og egg.

Varm mat tar de seg råd til én gang i måneden. Kostnaden er 15 kroner per dag, som betales av foreldrene. I tillegg får skolen refundert utgiftene til skolefrukten. – Jeg hadde gjerne sett at det var mulighet for et større bidrag fra staten, sier Andersen. Kantina drives av Sunndal Helsetun, og en faglært kokk har styring på matserveringen.

– Vi kjøper hele tjenesten fra helsetunet. De ansatte der gjør en kjempejobb for å holde kostnadene nede, sier rektor Hilde Andersen. – Det spørs likevel om vi ikke må øke prisen i tråd med kostnadsutviklingen; den har vært den samme siden 2010.  Jeg mener det er en nøkkel å gjøre det ordentlig, når en først lager en skolematordning. Det må være profesjonelt og fagfolk som tar seg av tilberedning og presentasjon.

Planla kantine da de bygde ny skole

300 elever går på ungdomsskolen på Sunndal. De kommer fra sju forskjellige barneskoler. Da kommunen skulle bygge ny skole ble det en diskusjon om kantine og felles skolemåltid. Etter intens debatt og grundig behandling i mange ulike organer, vedtok til slutt kommunestyret at skolen skulle tilby en ordning med abonnement på skolemat. Prisen på foreldrebetalingen ble satt til 15 kroner dagen.

Over 90 prosent av elevene deltar i abonnementsordningen, de øvrige har matpakke. Brus og snacks er ikke tillatt på skolen. I den 40 minutter lange pausen, spiser elevene i to puljer for at det skal bli plass til alle. Slik får de 20 minutter til å forsyne seg og spise og 20 minutter friminutt.

– Vi kan ikke måle virkningen av skolemåltidet direkte på resultatene, sier rektor Andersen, men det fungerer veldig godt. Lærerne, lærere fra kulturskolen og driftspersonell spiser sammen med elevene i kantina. Det gir bedre kontakt og bedre trivsel. Jeg er ganske trygg på at skolematen bidrar positivt til miljøet på skolen, sier av fornøyd rektor.

Les mer:
Kjøkkensjefen forteller

Økonomi og kjøkkensjefens kalkyler

Vi tøyer kronene så langt vi klarer

På SFO på Løvenstad skole anstrenger de ansatte seg for å tøye de ni kronene de har til rådighet per elev. Det er en av skolene Forbrukerinspektørene har besøkt, når de vil finne ut hva som faktisk serveres av mat på norske skoler.

Av Unn Karin Olsen

De ansatte på Løvenstad SFO leter etter tilbud og forsøker å lage sunn og fristende mat til elevene i 1. til 4. klasse hver dag. Foreldrene betaler 400 kroner per halvår, som gir ni kroner til mat per dag. Det er i minste laget, likevel er det mange SFOer som har enda mindre å rutte med. Et par knekkebrød og litt frukt er et vanlig SFO-måltid. Både økonomi, tid og den fysiske utformingen av skolene setter sine begrensninger; de færreste skoler er bygd for å lage og servere mat til elevene.

FBI besøker også en skole like over grensen, i Strømstad, for å få en sammenligning mellom den norske matpakken og den obligatoriske varme lunsjen som alle elever i svensk skole får gratis. Ingen av elevene hadde noen tro på at de tørre skivene kunne duge – det var jo bare «et mellanmål» i deres øyne. I programmet får vi også se hva Vinje kommune i Telemark klarer å tilby sine unge. De fire grunnskolene – inkludert den nye, flotte ungdomsskolen – serverer et måltid mat hver eneste dag. Som oftest er det et brødmåltid med variert påleggsbuffet, men innimellom er det også varm mat. Maten koster 16 kroner per elev og dekkes i sin helhet av kommunen. En prøveordning ga så gode resultater, at det gratis måltidet nå er innført fast.

Følg FBI ut i skolematvirkeligheten.

Industrien må ansvarliggjøres

Hvordan ser matbransjen for seg at vi skal få til en skolematordning i Norge? Det spørsmålet har fagbladet Kjøkkenskriveren tatt tak i. En av dem som uttaler seg er Jonas W. Andersen, nestleder i styret Skolematens Venner.

Skrevet av Unn Karin Olsen
26. august 2013

«Skolemat-debatten har fram til nå i hovedsak handlet om hvorfor det er så viktig at elever får et sunt måltid mat i løpet av skoledagen. Rundt om i landet finnes det nærmere 3000 grunnskoler med rundt 600 000 elever. Hvordan tenker bransjen at en slik reform skal organiseres?» Dette kan vi lese om i Kjøkkenskriveren nr 4-13.

I artikkelen er det flere som uttaler seg om hvem som skal lage maten og hvordan dette kan løses.

Til Kjøkkenskriveren sier Jonas W. Andersen, som jobber som Key Acount manager i Haugen Gruppen, at han mener kantiner er mer samfunnsmessig fornuftig enn 600 000 singelpakkede matpakker. Han viser også til at 1 av 3 matpakker går rett i søpla, og fortsetter: «Det er et enormt sløseri. Bare med tanke på matsvinn, så ville profesjonell håndtering av mat i en kantine være økonomisk lønnsomt.»

Andersen påpeker viktigheten av at Norge ikke går i samme felle som USA og England, hvor det er matindustrien som selv får definere hva som er sunt og for eksempel sier at en håndfull pommes frites inngår i «Fem om dagen».
«Industrien må ansvarliggjøres og myndighetene må utarbeide klare retningslinjer slik at man ikke kommer i en situasjon hvor matindustrien utvikler kortsiktige løsninger med tanke på profitt.»

Les saken hos Kjøkkenskriveren.

Snåsa får det til!

Elevene ved Snåsa skole får skolemåltid hver dag. Ordningen kom i gang etter at den nye skolen sto klar ved nyttår i 2013. Både elevene og lærerne er positive.

En fornøyd initiativtaker, SV-politiker Ola Kristian Johansen, slår fast at erfaringene er gode i det som foreløpig er å regne som et prøveprosjekt. Han har god tro på at ordningen blir varig. Flere lokale krefter har bidratt på ulike måter, og kommunen har rustet opp skolekjøkkenet for produksjon av skolematen.

Foreldrene betaler en egenandel på 100 kroner per måned for at en elev skal få to varme måltider, to brødmåltider og én gang salat hver uke, ifølge Namdalsavisa. Les artikkelen her