I Bæverfjord er det varm mat hver fredag

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg for skolemåltidet. De 32 skoleelevene får mat hver dag, og på fredag er det varm mat.

Skrevet av Unn Karin Olsen
Foto: Eva Jorid Svendsen

På oppvekstsenteret i Bæverfjord i Surnadal er det barne- og ungdomsarbeider Eva Jorid Svendsen som sørger for at ungene får et sunt måltid mat hver dag. Hun får pengene til å strekke litt lenger i den fådelte barneskolen. Foreldrene betaler samme pris som i resten av kommunen, kr 1136 per halvår. Det blir 12,40 per elev per dag til innkjøp av matvarer, og tillater litt variasjon mellom brødmat og varm mat.

De tre første dagene i uka er det fast meny. Mandag og tirsdag er det smøremåltid  med variert pålegg som gjelder. Onsdag vanker det kornblandinger og knekkebrød til de som er inne, mens de som er ute lager mat der de er. Torsdag byr Eva på småretter som suppe, havregrøt eller varme smørbrød. Fredag er det en varmrett som varierer fra uke til uke. Frukt får elevene hver dag. Litt kosemat vanker det også av og til.

Eva forteller at hun bruker 7 timer i uka på det som har med skolemåltidet å gjøre. Fra lærerne får hun høre at det er fint å kunne følge med på at ungene spiser og hva de spiser. De ser at de som spiser skolemåltidet, holder koken hele dagen.

Eva har satt opp en meny for resten av skoleåret og sendt oss noen bilder.

Les mer om skolemat i Surnadal.

 

Surnadal-velge selv

Grovt brød, pålegg, frukt og grønt står ofte på menyen

Surnadal-kos med lapper

En skjelden gang kommer takka fram

Surnadal-fiskeboller

Fiskeboller i hvit saus er tradisjonell norsk mat.

Surnadal-sunt med laks

Laks med grønnsaker er sunt og populært.

illustrasjonsfoto

Ap går for gratis skolemat!

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt å programfeste at alle elever i norsk skole skal få et sunt skolemåltid. Det er et stort løft for skolematsaken. SV, Sp og Ap er nå enige om denne viktige helsereformen.

Skrevet av Unn Karin Olsen 

Det var Helsepolitisk utvalg som fremmet skolematsaken på Aps landsmøte. Leder Torgeir Micaelsen presenterte forslaget som et «barneløft» – et løft for barn og unges psykiske helse. I sin tale til landsmøtet fremhevet han gratis skolemat som et «forbyggende helsetiltak i stor skala» som vil ha «enorme, positive ringvirkninger».

Valgløfte i 2017

Micaelsen viste til at det er et stort flertall i folket for å innføre et organisert skolemåltid, hele 3 av 4 støtter dette. Tallet er fremkommet i Aps egne opinionsundersøkelser. Spørreundersøkelsene viste også at 3 av 4 foreldre er villige til å være med å spleise på regningen for å få til skolemat. Helsepolitisk utvalg hadde foreslått å ta fra Barnetrygden for å finansiere skolematen. Det fikk de ikke landsmøtet med på. De sikret derimot et klart flertall for at et sunt skolemåltid til alle klassetrinn i grunnskole og videregående skole skal være en del av Arbeiderpartiets valgløfte i 2017.

Flere får varm skolemat i Surnadal

I Surnadal kommune er det stadig flere elever som får mat på skolen. Det vanligste er brødmatbuffet. Men av og til vanker det varmmat, for eksempel fiskekaker.

Av Unn Karin Olsen

Tommelen opp for varm mat fra denne gjengen!

Tommelen opp for varm mat fra denne gjengen!

Surnadal kommune i Møre og Romsdal har cirka 6000 innbyggere og seks skoler, hvorav én ungdomsskole. I flere år har ungdomsskoleelevene fått mat på skolen. Når det er varm mat, er det kjøkkenet på sjukeheimen som leverer. Fra i år får elever på både barneskoler og i barnehager være med på denne ordningen

– Kjempepopulært

Annenhver tirsdag er det varm lunsj på Surnadal ungdomsskole. De andre dagene er det brødmat med massevis av sunt pålegg og grønt tilbehør. Skolen har ansatt en assistent i 50 % stilling som ser til at rundt 300 elever og ansatte kan forsyne seg fra fem stasjoner. Dermed unngår de lange køer og får gjort unna spisingen på cirka 20 minutter per klassetrinn.

– Vi har levert varmmat til ungdomsskolen i 4 år allerede, forteller Albert Brouwer, som er kjøkkensjef på Surnadal sjukeheim. Den varme lunsjen er kjempepopulær. Cirka 98 % av elevene deltar i abonnementsordningen, som koster 1136 kroner per halvår.

Vil vite hva de spiser

Elevene vil vite hva de spiser. Alt me være hver for seg.

Elevene vil vite hva de spiser. Alt må være hver for seg.

– I år har vi også startet med å levere varmmat til Stangvik barneskole og 3 barnehager i kommunen, til sammen cirka 200 porsjoner. Dette leveres også annen hver tirsdag. Her er det veldig fokus på hjemmelaget mat og rene retter. To-tre grønnsaktyper inngår i hver middag, og alt bør komme hver for seg, slik at barna kan se hva de spiser. Menyen er et resultat av dialog med mottakerne. Det er viktig å lytte til hva ungene liker, og vi justerer hvis de ikke liker det vi tilbyr.

Den entusiastiske kjøkkensjefen er opptatt av at unger skal få riktig mat og bli kjent med matkulturen. Han forteller at han har fått kommentarer på smak, som tyder på at elevene er mest vant med smaken av halvfabrikata. Han skulle gjerne ha servert mat laget fra bunnen av oftere. – Kjøkkenet vårt utnyttes dårlig, så vi kunne ha produsert mer. Det er en drøm å kunne jobbe med mat til barn, sier han. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på maten vår, legger han til.

Ulike fasiliteter

Oppvekstsjefen i Surnadal har oppfordret skolene til å servere mat, og de fleste har tatt oppfordringen på alvor. Stangvik barneskole har kantine og er dermed tilrettelagt for matservering. Elevene på Øye skole, som er den største barneskolen i kommunen, er ikke like heldige. De må fortsatt ha med matpakke hjemmefra, siden skolen ikke har egnede lokaler.

– Noen får levert maten varm og andre får den sous-vide pakket. Da kan de selv bestemme når de vil spise. Opplæring av barnehagepersonalet må til for at maten skal bli behandlet riktig, forteller kjøkkensjefen. – De er veldig flinke på hygiene, men var ikke vant med den vakuumpakkede maten. Selve leveransen kan være en utfordring, det er nemlig ingen tilrettelegging for mottak av måltider på skoler og i barnehager, fortsetter Brouwer. Å få emballasjen tilbake til kjøkkenet er også krevende. Transporten er det de som er på habilitering i kommunen som tar seg av. Jeg sier ikke at vi har problemer, vi trenger bare å finne løsninger, avslutter kjøkkensjefen.

Fakta om skolemat i Surnadal:

Abonnement: kr 1136 per halvår inkludert melk.

Hovedmønsteret er brødmat og pålegg.

Annenhver tirsdag serveres en varmrett.

Det er mulig å kjøpe enkeltporsjoner til kr 28,-

Kostøre per porsjon varmmat er mellom 12 og 17 kroner.

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg.

Foto: Albert Brouwer/lokale fotografer

Varm mat på Lægreid skule

Stor stas på Lægreid skule i Eidfjord denne uka. Fra nå av serveres det varm lunsj hver dag. Mandag var det snorklipping og underholdning; endelig er skolemåltidet på plass.

Omlag hundre elever fra første til tiende trinn på Lærgeid skule har fått en ny hverdag når de heretter samles i samfunnshuset og får næringsrik og god mat hver eneste dag. Maten lages av kokkene på det lokale hotellet, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel. Prisen som foreldrene betaler er 15 kroner per dag.

Folkehelse
Når både skolen og barnehagen som ligger ved siden av innfører et sunt måltid, er det er ledd i kommunens planarbeid for folkehelse. Et av målene for folkehelsa er at «alle i Eidfjord skal kunne oppleva ein triveleg kvardag». Både måltidet og egenandelen er vedtatt i kommunestyret. Siden har det vært offentlig anbud om leveransenen og det lokale, privateide hotellet vant anbudet.

Unikt skolematprosjekt i Rissa

– Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester, sier rådmann Vigdis Bolås i Rissa kommune.

Maten er fellesnevneren når Rissa kommune har satt seg fore å stoppe veksten i helsekostnadene i kommunen. De vil finne ut hvordan et bredt samarbeid – på tvers av sektorene – kan gi effekt på trivsel og ressursbruk. Med seg på laget har de også KS og et knippe forskere med Einar Risvik i spissen. Forskerne fra Nofima, NTNU og Sintef skal følge det 3-årige prosjektet nøye. I alt investeres det 10 millioner, 4 millioner i egeninnsats fra kommunen og KS og 6 millioner i tilskudd fra Regionalt forskningsråd.

– Mat er kilden til et sunt og godt liv, og maten må være mettende og nærende. Vi har som ambisjon å endre en hel kommunes fokus og forståelse for mat. Og når adferd skal endres gjør vi lurt i å starte med barn og unge, sier prosjektleder og forsker Einar Risvik i Nofima. Forebygging gjennom sunne måltider i barnehager og skoler er bare ett av tiltakene i Rissa, som nå blir modellkommune for noe som kan bli videreført i flere norske kommuner.

Her er noen av spørsmålene kommunen vil ha svar på:

– Blir det bedre resultat i skolen hvis barna spiser riktig og godt?

– Kan kommunen arbeide mer optimalt når det gjelder mat og unge?

– Kan vi bygge en god måltidskultur ut fra engasjement slik at barn spiser sunnere og riktigere?

– Kan mat bidra til bedre skole og arbeidsmiljø?

Les mer hos OI! Trøndersk Mat og drikke eller  på Nofima.no.

Kjempegod kantinemat på Frydenberg skole

– Kjempegodt, sier Sebastian mellom munnfullene med nylagede fiskekaker, potetstappe, kokte gulrøtter og blomkål. Han spiser lunsj i kantina og har betalt 15 kroner for en porsjon med god, varm mat.

Vi er i kantina på Frydenberg skole i bydel Grünerløkka i Oslo, der Sebastian går på 8. trinn. Skolen er nesten ny, den åpnet i nye lokaler på Hasle høsten 2011. Kantina er et stort og luftig rom som er midtpunktet og samlingsstedet på skolen. På en regnvåt dag befinner alle seg her inne og lydnivået er høyt. Det er en av de få ulempene avdelingsleder Karen Sagen Mosvold ser, det kan bli vel mye støy for noen av elevene. Det hadde vært fint med flere rom for ulike aktiviteter. Ellers er skolen veldig fornøyd med kantina, den fyller en svært viktig funksjon i skolehverdagen.

– Vi er stolt av kantina vår, sier Mosvold og byr Skolematens Venner på dagens varmrett. Og vi kan bare slutte oss til Sebastians dom; maten smaker kjempegodt. Det får også kokkene høre nesten daglig. Elever tar seg stadig tid til å komme tilbake og skryte av maten, som alltid er laget i huset.

Mange hender
Kokkene Torbjørn Kismul og Randi Skulason deler ansvaret for den daglige driften og som arbeidsledere på kjøkkenet. De har rikelig med arbeidshjelp. Hele åtte personer har arbeidstrening på kjøkkenet på Frydenberg. Som regel er ikke alle her samtidig, men det blir ofte trangt ved arbeidsbenkene. Fordelen er selvfølgelig at de har tid til både å skjære opp frukt og lage salat som selges i porsjoner. I tillegg lages det varm mat hver eneste dag, helt fra bunnen av. I dag er det fiskekaker, laget fra hel fisk, en annen dag er det kanskje suppe, lasagne eller burgere. Menyen er det kokkene som bestemmer, og de får ofte ønsker fra elevene.
– Hadde de fått bestemme hadde det blitt pasta, pizza og burgere hver dag, sier Torbjørn. Med det er ikke aktuelt.  De to kokkene er opptatt av at all maten skal være variert og sunn. Frukt og salat serveres hver dag, og grønnsaker til varmmaten hører med. Dessuten har både brus og is-te røket ut av menyen; juice og Styrk er det som står i kjøleskapet. God Morgen-yoghurt er også populært.

Nav tar kostnadene
Kantina på Frydenberg er et samarbeidsprosjekt mellom skolen, bydelen og Nav. Med åtte arbeidstreningsplasser på kjøkkenet, dekker Nav også lønnen til de to kokkene. Og her er det ingen som skal tjene penger på matsalget. Det betyr at prisene i kantina kan holdes lave.

Prisliste:

Skål med oppskåret frukt: kr 5,-
Porsjon med ferdig salat:   kr 10,-
Varmrett: kr 15,-

Selv om prisene er lave, kantina har plass til alle og maten lages fersk hver dag, er det langt fra alle som benytter seg av tilbudet. Noen gjør det av og til, andre har matpakke eller spiser noe annet de har med seg utenfra. Selvfølgelig er det noen som har lite penger i en så sammensatt elevgruppe, men inntrykket er ikke at de synes det er dyrt. Noen synes maten er kjempebilling, mens andre prøver seg med pruting!  Det er neppe prisene som gjør at elever er sultne, mener avdelingsleder Karen Sagen Mosvold. I klasserommene er det stadig noen som har behov for et knekkebrød fra lærerens nødløsning.

Med så mange hender er det kapasitet til å lage møtemat og mat til arrangementer på skolen.  Fritidsklubben som holder til i et rom ved siden av kantina er fast kunde. Her er det aktivitet på ettermiddagen fire dager i uka, og de som går der får et måltid mat, ofte noe varmt som suppe, pizzasnurrer, wraps eller lignende. Det setter de stor pris på.

Både elever og voksne er fornøyd
Fra starten av ble frokost servert gratis på skolen, som et miljøtiltak, og det var veldig populært. Da de senere måtte ta betalt og prisen ble 15 kroner for frokost med både brød, melk, frukt, grønnsaker og pålegg, ble det ikke mange nok som deltok. Det gikk ikke rundt. Nå i høst gjøres det forsøk med fruktfrokost for de som er tidlig ute.  En annen test som er gjort  er salatbar. Det ble bare uhygienisk og tok altfor lang tid. Løsningen ble å lage ferdige salatporsjoner. Det er særlig lærerne fornøyd med. De vi snakker med skryter av at maten er delikat og smaker godt. Randi mener det er tydelig at mange elever ikke har spist frokost. Fra halv elleve kan de som er sultne og utålmodige kjøpe yoghurt og andre produkter fra skapet. Fra halv tolv er lunsjen klar.

Kokkene-DSC_0044

Bildet: De to kokkene er ansatt i bydel Grünerløkka, og får lønn fra Nav gjennom kvalifiseringsprogrammet.

Generelt er Frydenberg-elevene fornøyd med kantina og menyen. Når is-teen forsvant, var det enkelte klager, men de stilnet fort. Noen elever synes det er rart med mat som lages på kjøkkenet, de ville heller hatt ferdigprodukter som er det de kjenner fra før. Andre setter tydelig pris på at det bakes og kokes. En elev ville gjerne ha oppskriften på pitabrødet han likte så godt, og det ordnet Torbjørn. Mandagen etter kom eleven med selvbakt gulrotkake til kjøkkenpersonalet som takk for oppskriften.

Torbjørn Kismul, som selv er restaurantkokk, sier: – Jeg synes dette tilbudet er veldig all right. Jeg er motstander av brus og sukker i kantina, og her kan elevene kjøpe noe sunt til lunsj. Det er bra for dem. Randi Skulason synes elevene er kjempeheldige som har så bra mat i kantina.

 

Innspill til Folkehelsemeldingen 2015

Regjeringen har spurt om råd i forbindelse med ny Folkehelsemelding våren 2015. Vårt råd er å innføre et lovpålagt, sunt skolemåltid i grunnskolen. For å oppnå best mulig effekt på folkehelsen er det avgjørende at ordningen blir uten foreldrebetaling.

Stiftelsen Skolematens Venner mener at en skolematordning som favner alle norske barn vil ha positiv virkning på noen av de største helserelaterte utfordringene i samfunnet. Offentlig organisert skolemat må betraktes som et vidtrekkende, forebyggende helsetiltak som kan dempe utviklingen med overvekt og fedme hos barn og dermed redusere omfanget av livsstilssykdommer. Organisert som en del av den kostnadsfrie grunnutdanningen vil et skolemåltid bidra i vesentlig grad til å utjevne sosial ulikhet.

Sunn skolemat til alle er god folkehelse!

Les vårt innspill til Folkehelsemeldingen her

Måltider i ungdomsskolen

De fleste ungdomsskoler har kantine, men måten den er organisert på og hva man får å spise varierer mye. Her kan du lære mer om hvordan kantinen drives på noen eksempelskoler.

Skolematens Venner har satt opp en forenklet presentasjon av noen av de løsningene som finnes for drift av kantine. Vi håper andre skoler som ønsker å tilby måltider til elevene kan hente inspirasjon til å gå videre. Kanskje er dere i en prosess der det er behov for endringer, eller vurderer om et tilbud om sunn mat kan være en måte å forbedre skolen på. Det er utrolig mange variabler som er ulike fra skole til skole, derfor er det bare noen av de viktigste elementene som er tatt med her. Vil du vite mer, ta gjerne kontakt med Unn Karin på post@skolematensvenner.no

Gå til presentasjonen Måltider i ungdomsskolen

Følgende skoler er med i presentasjonen:

Frydenberg skole, Oslo

Hundsund skolerestaurant, Bærum

Kjøkkelvik skole, Bergen

Hovedgården ungdomsskole, Asker

Sunndal ungdomsskole, Sunndal

Åmot skule, Vinje

Snåsa skole, Snåsa

50.000 barn har ikke matpakke

Tall fra Melk.no viser at så mye som 50.000 elever på barneskolen ikke har med seg matpakke daglig. Mens 96 prosent av 8-11-åringene hadde matpakke i 2004, var det kun 89 prosent som hadde det i 2013. Det melder ANB.

Daglig leder Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er bekymret og ber foreldrene ta ansvar.

Undersøkelsen bekrefter at matpakkespisingen går ned med alderen. I barneskolen har 89 prosent matpakke, i ungdomsskolen 67 prosent og i videregående 53 prosent. Det er også store forskjeller på landsdelene. Fire av fem elever i Nord-Norge har matpakke, kun tre av fem i Oslo. Foreldrenes utdanningsnivå spiller også inn.  76 prosent av elever som har foreldre med høyskole- eller universitetsutdanning har med seg matpakke daglig, mens andelen er 65 prosent blant elever som har foreldre med lavere utdanning.

Tallene er hentet fra en landsrepresentativ barne- og ungdomsundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI.

Se sak hos Drammens Tidende 31. august 2014

Hva koster skolemåltidet?

De fleste norske skoler som har felles måltider til elevene, tilbyr brødmat og pålegg, oftest servert på buffé, slik at elevene forsyner seg selv. Utgiftene til matvarer ligger fra 7-8 kroner, uten melk. Flere skoler har rapportert kostnader rundt 10 kroner. På Åmot skule i Vinje var kostnadene med skolemåltidet forrige skoleår 17 kroner per elev per dag, inkludert både mat, drikke og personale.

Av Unn Karin Olsen

Mange spør hva det vil koste å innføre skolemåltider i Norge, slik de har det i Sverige og Finland. Kostnadsbildet er sammensatt av mange variabler og avhengig av hvilket eller hvilke system som blir tatt i bruk. Kravene til et kjøkken er helt ulike om det skal produseres varm mat på skolen eller bare legges opp brødmat og pålegg. En utfordring vi har per i dag, er at svært mange av skolene mangler egnede kjøkken og lokaler for bespisning. Det vil ta lang tid og koste en god slump med penger å bygge kjøkken og spisesaler.  Det er gjerne i forbindelse med nybygg eller ombygging at kapasiteten i kantina økes. Vi har ikke tilgang på tall som viser hva slik utbygging koster.

En del skoler ønsker uansett å tilby elevene et felles måltid og finner lokalt tilpassede løsninger. De fleste tilbyr brødmat med varm mat som en variasjon fra en eller to ganger i uka til én gang i måneden. Et lite mindretall tilbyr varmmat hver dag. For å synliggjøre kostnadene med skolemåltider, har Skolematens Venner samlet noen erfaringstall fra de siste to årene.
Skoler som hovedsakelig serverer brødmat:

Snåsa skole, Snåsa, 11 kroner i foreldrebetaling per dag, kommunen dekker kantineansatt utenom (vår 2014).

Nærøysundet skole, 18 kroner – 10 kroner i mat og 8 kroner i personale, for to brødmåltider (prøveprosjekt våren 2013).

Sunndal ungdomsskole, Sunndal, 11,50 i råvarer. Det er også mulig å klare noen varme lunsjer innenfor denne rammen (vår 2013).

Apeltun skole, Bergen, 15 kroner i foreldrebetaling. Dekker mat og drikke og kantineleder (vår 2014).

Åmot skule, Vinje, 17 kroner inkl. to assistenter (vår 2014). Dekkes av kommunen, slik at maten er gratis for elevene.

Skoler som serverer varmmat:

Hovedgården ungdomsskole, Asker, 20 kroner per dag eventuelt 1200,- for et halvt års abonnement på enkle lunsjretter (vår 2014)

Kjøkkelvik skole, Bergen, 31 kroner for abonnement på varm lunsj. Frokost koster 10 kroner. Abonnement på begge måltidene koster 35 kroner per dag (høst 2014).

Hundsund ungdomsskole, Bærum, 43 kroner per dag for helårs abonnement på varm lunsj (8170,- for skoleåret 2014/15) Hundsund har utdannede kokker på kjøkkenet og driver skolerestaurant på samme måte som i Sverige.
Råvarer for 1,2 milliarder

Et enkelt regneeksempel viser at råvarekostnaden for et daglig brødmåltid til alle elever i grunnskolen er mulig å få til for cirka 1,2 milliarder.

10 x 190 x 618.000 = 1,174.200

Råvarekostnad kr 10,-
Antall skoledager 190
Antall elever cirka 618.000


Svenskene klarer varm mat for 10 kroner

Til sammenligning var kostnadene til mat og drikke for en elev i grunnskolen i svenske kommuner i gjennomsnitt 10 SEK i fjor. (Kilde: skolmatensvanner.se) Elevene får varm mat og salat hver dag. Hvor mye kommunene bruker på råvarer varierer mye fra de som bruker minst til de som bruker mest, men det er nå lovpålagt at maten skal være gratis og næringsriktig.
Tar vi med personale og driftskostnader ligger gjennomsnittskostnaden mellom 5500 og 6000 SEK per elev per skoleår. Det vil si at råvarene utgjør cirka 1/3 av kostnadene.

Kostnadene er små

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag (rapport, pdf)