Skolemåltidet: Ønske det, men ikke ville det

Regjeringen har en plan om å bidra til ”sunt kosthold, måltidsglede og helse for alle!” Måten vi spiser på truer folkehelsa, og handlingsplanen beskriver hva som er tilstanden, konkluderer og setter offensive mål for de neste fem årene. Dessverre er planen for skolen å gjøre ingenting.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21) (Ref. 1.) ble presentert av intet mindre enn fire statsråder under konferansen Måltidsglede i Stavanger nylig. Mer enn halve regjeringen har signert og tatt eierforhold til planen.

Verdien av måltidet
Én etter én snakket ministrene varmt om verdien av måltidet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie mimret om egen barndom: ”Det var én ting som var bedre da jeg var ung, vi satte oss ned og spiste sammen.” Han fortsatte: ”I den travle hverdagen går vi glipp av fellesskapet rundt bordet. Praten er veldig viktig; måltidet er å bli mett og bli sett.”

Skolematens Venner kunne ikke ha sagt det bedre. Høie beskriver kjerneverdier i et godt og meningsfullt liv for både store og små, der det felles måltidet bidrar til å dekke grunnleggende behov for å bli sett, for sosial tilhørighet og trygghet. Selv om Helsedirektoratet i kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen etterlyser forskning på effektene av måltidet, må allmennmenneskelig erfaring gjennom tusenvis av år, kunne tillegges en viss vekt. Både den nye handlingsplanen og Folkehelsemeldingen fra 2015 beskriver måltidet som grunnlag for gode levevaner, omsorg, mestring og trivsel.

Helseministeren anerkjenner at vanlige familier i dag sliter med å samles rundt middagsbordet. Selv om både mor og far skulle ha de beste intensjoner, ender vi ofte i kompromisser som å spise frokost etter hverandre og middag med blikket festet på en skjerm. Mange barn vokser opp med begrenset erfaring med å sitte rundt et bord, spise med bestikk og prate med voksne om smått og stort. Slik svekkes både sosialiseringen og omsorgen, og barn blir i altfor stor grad overlatt til å gjøre sine egne valg av mat.

Altfor mange mangler niste
Stadig flere barn kommer på skolen uten niste. 96 % av 8-11-åringer hadde niste i 2004, 89 % i 2013 (Tall fra melk.no 2014.) Opplæringsloven (§ 9a-1) slår fast at ”alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring”. De færreste barneskoler har matservering og heller ikke mat tilgjengelig til elever som kommer uten. Her forsømmer kommunene seg grovt og har gjort det i flere tiår. Hvor lenge kan vi leve med at tusenvis av barneskolebarn må klare seg hele skoledagen uten mat? Og hvor mange årganger av 15-16-åringer skal forventes å holde orden på sitt eget kosthold med en hundrelapp i lomma?

”God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv. Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold”, skriver regjeringen. Intensjonene er de aller beste. Men hva hjelper det med prisverdige mål om å øke frukt- og grøntspisingen, om virkemidlene mangler? For det er lite nytt i vente for barn i skolen. Frivillig abonnement på melk og frukt er langt fra nok. Status for abonnementsordningen for frukt er at drøyt 10 prosent av elevene er med (Ref. 1. s. 33). Deltakelsen og fruktspisingen har stupt etter at Høyre og Frp i regjering fjernet gratisordningen i skoler med ungdomstrinn.

Skolemåltider virker
Ute i skolene møter vi rektorer og kantineledere som forteller at det er verre å få til gode måltider etter at tilskuddet som ga gratis frukt falt bort. Men de gir seg ikke. De kan nemlig rapportere om at skolehverdagen forandres med felles måltider. Heller enn å bruke tid på å løse konflikter, kan rektorene spise lunsj med elevene! Inkluderende måltidsløsninger tvinger seg fram, slik vi kunne se i Dagsrevyreportasjen fra Varhaug skole 7. mars. Flere skoleeksempler finner du hos Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Om vi virkelig skal nå målene for kostholdet i befolkningen, må barns kosthold bli tatt på alvor der vi når alle, i skolen. Ungene må lære å lage mat – altså trengs det en styrking av Mat og helsefaget. Og vi må tilby et sunt, daglig måltid til alle. Slik kan elevene få variert mat, med mer grønnsaker og fisk, og lære å like det som er bra for dem.

Store penger å spare
Beregninger Helsedirektoratet har gjort viser at den potensielle gevinsten av at hele befolkningen følger kostholdsrådene er på 154 milliarder kroner per år (1 s. 6) Noen av disse helsekronene kan anvendes på en lagt bedre måte gjennom organiserte og sunne skolemåltider til alle. Betimelig nok er Folkehelse og livsmestring et fagovergripende tema i planen for fornyelse av kunnskapsløftet (Meld.St. 28 (2015-16)). Mitt tips: Skolemåltidet er virkemidlet som vil sette fart på livsmestringen!

Det virker som Bent Høie har erkjent at et felles måltid i skolen vil ha vidtrekkende betydning både for skolen og for kostholdet i befolkningen. Han og Høyre vil bare ikke gjøre noe med det. De velger en oppskrift for status quo. Om vi skal følge denne regjeringens kostholdsplan, vil det ta flere generasjoner før vi får et forsvarlig mattilbud i skolen. Dette holder ikke, Høie!

Referanse:

  1. Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Departementene. I-1177 B. 2017 pdf

Løp og spis!

Skjønhaug skole, Trøgstad: – Det er mat! Ropet lyder høyt utover skolegården, der mellomtrinnselevene akkurat har avsluttet dagens fellesaktivitet: eggeløp. – Yess, svarer elevene, de er klare for et varmt måltid. I dag står fiskeboller med hvit saus, kokte gulrøtter og poteter på menyen.

De løper først og spiser etterpå, elevene på Skjønhaug. ”Løp og spis” er navnet på skolens eget prosjekt som rommer massevis av fysisk aktivitet og sunn mat. Prosjektet kom i gang i 2013 etter initiativ fra Elisabeth Asplund, den gangen assisterende rektor, nå rektor. Hun er både glad i mat og opptatt av å skape trivsel for de vel 200 elevene. Det er hun overbevist om at de har klart.

Grønnsker er populært: Elevene spiser mye mer grønnsaker nå enn da de startet med Løp og spis.

Grønnsker er populært: Elevene spiser mye mer grønnsaker nå enn da de startet med Løp og spis.

– Bare se på hvor fint de har det når de sitter og spiser sammen, sier hun. I det nærmeste rommet ved skolekjøkkenet sitter seks og seks elever fra ulike klassetrinn sammen. De blir kjent og lærer å ta hensyn til hverandre. Det sosiale er en viktig del, i tillegg setter barna mer og mer pris på sunn mat. Grønnsakspisingen er tredoblet siden starten for tre år siden. – Vi blir litt høye på oss sjøl innimellom, sier rektor med et stort smil. – Vi var så fornøyde da all kyllingsalaten ble spist opp sist uke.

Dugnad for trivsel og helse
De ansatte på skolen deltar på ulike vis, i matlagingen, med servering, med organisering av kutting av frukt, som gjøres i klasserommene, eller i uteaktiviteter. Alle må bidra for at det skal fungere, og selv om det er litt mer arbeid, er gleden over trivsel og fellesskap motivasjon nok. – Du vet det er bra, når du ser på førsteklassingene, sier én av lærerne. Det er ingen tvil om at de trives.

”Løp og spis” har tatt form litt etter hvert. Prosjektet skal ivareta tre områder: fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Felles måltid er det én dag i uka. Frukt og grønt får elevene hver dag. Aktive friminutt er et annet tilbud elevene setter pris på. Fra en velutstyrt aktivitetsbod i skolegården kan de velge mellom alt fra gigantiske sjakkbrikker til hockeykøller og være aktive hele friminuttet. I storefri har elevrådet ansvar for aktiviteter i skolegården.

Å hoppe seg fram til svaret i mattetimene er gøy og gir bedre helse. Foto: Julie Bøe

Å hoppe seg fram til svaret i mattetimene er gøy og gir bedre helse. Foto: Julie Bøe

Læring i bevegelse er også tatt i bruk på Skjønhaug. Det handler om å legge til rette for fysisk aktivitet i undervisningen i alle fag. Et eksempel er når de laveste trinnene hopper i tallrekker på gulvet for å lære å legge sammen eller trekke fra.

Fikk tilskudd og pris
Skjønhaug skole har deltatt aktivt i Atten tusen timer, et prosjekt i regi av Østfoldhelsa, som har gått over to skoleår (2014-16). Østfoldhelsa er et regionalt folkehelse-nettverk som er etablert for å realisere målene i folkehelsearbeidet i fylket. I 2015 ble skolen belønnet med 30.000 kroner i premie for ”Løp og spis”, som ble beste tiltak innenfor Atten tusen timer. Pengene ble brukt til utstyr som skal motivere elevene til å være aktive i friminuttene. Etter søknad fikk skolen samme år 192.000 til måltidsaktiviteter. (Du kan lese mer omfolkehelsearbeidet i Østfold på ostfoldhelsa.no)

Helsefremmende skole
I løpet av det siste skoleåret har lærerne og elevene på Skjønhaug skole sammen laget en flott bok med massevis av bilder om Løp og spis-prosjektet. Den ble lansert i juni 2016 og selges gjennom FAU på skolen. Samtidig ble det høytidelig markert at Skjønhaug skole er sertifisert som helsefremmende skole etter kriterier som er satt opp av Østfold fylkeskommune. Skolen får skryt av Fylkesmannen i Østfold for å være ”et glitrende eksempel på det å legge til rette for fysisk aktivitet og gode skolemåltider.”

Spisesalen er full av fornøyde og blide barn som spiser fiskeboller til lunsj.

Spisesalen er full av fornøyde og blide barn som spiser fiskeboller til lunsj.

Ny skole i 2017
Skolebygningen på Skjønhaug er gammel og sliten og skal erstattes av en ny skole før neste skoleår. Rektor ser fram til å ta i bruk nyskolen, der det blir storkjøkken og plass til at halvparten av elevene spiser i kantina samtidig. Slik det er nå, må de ta i bruk tre rom og likevel spise i to runder for å få det til å gå opp.

Rektor Elisabeth Asplund (t.h.) tok selv initiativ til måltidet og tar ansvar for bestilling og planlegging. Måltidet tilberedes på skolekjøkkenet av rektor, mat og helse-lærer og SFO-leder Carina Andersson.

Rektor Elisabeth Asplund (t.h.) tok selv initiativ til måltidet og tar ansvar for bestilling og planlegging. Måltidet tilberedes på skolekjøkkenet av rektor, mat og helse-lærer og SFO-leder Carina Andersson (t.v.).

Vi vil gjøre alt for å få til en fortsettelse på skolemåltidet, kanskje også en utvidelse til to dager i uka, sier Elisabeth Asplund. Hvor langt pengene rekker er hun ikke sikker på. Boksalget har gitt noen penger i kassen. Elevstyrt kantine hver fredag gir også inntekter. Rektor regner at gjennomsnittlig 2000 kroner i mat er det som må til for et måltid til 210 elever. Foreldrene er positive og innstilt på å bidra om nødvendig. Det ligger an til flere skolemåltider på Skjønhaug skole i årene som kommer.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

 

FAKTA:

Skjønhaug skole i Trøgstad er en 1–7-skole med ca. 210 elever (2016-2017)

Løp & spis-prosjektet gir elevene frukt og grønt hver dag og et felles måltid 1 gang i uka.

Maten lages av ansatte på skolen med rektor som primus motor. Innkjøp dekkes av regionale folkehelsemidler og av boksalg. Så langt er både frukt og måltid gratis for elevene.

Kontaktperson: Elisabeth Asplund, elisabeth.asplund@trogstad.kommune.no

Varmt måltid fra «utgåtte» varer på Selnes skole

Gjennom et bærekraftig samarbeid med de lokale butikkene har Selnes skole klart å etablere et mattilbud utenom det vanlige – og det til en billig penge. Hver dag serveres det varm mat i gourmetklasse av kokk Erik Lindstrøm, som sammen med elevene klarer å trylle gammel mat om til lekre og spennende retter.

Fakta:
Barneskole
236 elever 2015/16
Daglig måltid i SFO til 116 elever

På Selnes skole er mat utgangspunktet for mange aktiviteter og målsetninger – pedagogiske, spesialpedagogiske og sosiale. Skoleledelsen ser sammenhengen mellom god mat og riktig ernæring for en best mulig læringssituasjon.

Om ordningen
Skolen serverer daglig varm mat på SFO, laget av kokk, ofte i samarbeid med elever i mat og helse-faget eller andre fag. I tillegg serveres et ekstra fruktmåltid til alle elevene på skolen. Noen dager vanker det også smaksprøver fra SFO-kjøkkenet.

Råvarene får de gratis fra butikker i området. Dette er matressurser som normalt kastes på grunn av nært forestående holdbarhetsdato, feilmerking, små produksjonsfeil eller «skjønnhetsfeil». For butikkene er ordningen positiv for omdømmebygging, samt at de slipper å betale for levering av matavfallet.

I tillegg til maten skolen får gratis handles det inn noen basisråvarer, samt fersk fisk. Noen ganger får de også fisk fra foreldre som fisker. Dette gir et rimelig matbudsjett med høy kvalitet og god variasjon. Råvare-kostnaden ligger på 3,50 kr per elev/dag. Varmmaten er inkludert i den ordinære SFO-prisen. Kokken lønnes 90 % fra SFO-budsjettet og 10 % fra skolebudsjettet.

Voksne og barn lager mat sammen. Foto: Gry Lillian Johansen

Voksne og barn lager mat sammen. Foto: Gry Lillian Johansen

Involvering av elevene
På Selnes er det høy grad av elevinvolvering. Det er aktivitet på SFO-kjøkkenet hele dagen; Det er lagt opp til at elever fra alle klasser kan jobbe der gruppevis med matlaging, og dette skjer i tillegg til mat og helse-faget. Den oppskårne frukten og grønnsakene, samt smaksprøvene fra kjøkkengruppen, fungerer som et ekstra mellommåltid. I tillegg samarbeider mat- og helselærer og SFO-kokk om praktiske aktiviteter i faget (SFO-kjøkken og mat- og helsekjøkken ligger vegg i vegg).

Entreprenørskap
En del av kvalitetsutviklingsplanen omhandler innovasjon. Selnes skole ser det som sitt samfunnsoppdrag å utvikle elever til å ta ansvar for fremtidige arbeidsplasser og entreprenørskap. Skolens fokus på mat i SFO har hatt synergier for elevbedrifter, ved at «suksessoppskrifter» i SFO er videreutviklet i elevbedriften. Ett eksempel er knekkebrødproduksjonen «Selnes knekkis».


Erfaringer

Skolen opplever fornøyde medarbeidere og elever. Foreldrene forteller at barna i større grad vil lage mat hjemme og etterspør mat de har smakt på skolen.

Det at elevene får smaksprøver og deltar i matlagingsaktiviteter utover mat og helse-faget er en investering som gir elevene kunnskap om ernæring, et positivt forhold til mat, samt sosiale ferdigheter. Mat og helse-faget har også fått et løft gjennom tilgang på den samme maten som brukes i SFO og lager derfor måltider av høy kvalitet.

Av alle tiltak det brukes penger på i skolen, opplever rektor at det å sette mat i fokus er smart. Mat åpner for mange muligheter og tilnærminger. De ser at det å la elever få jobbe erfaringsbasert skaper mestring og motivasjon, noe som igjen påvirker det øvrige læringsarbeidet. Rektor forteller også at elever som tidligere viste mobbeatferd har endret seg og «blomstret» gjennom elevbedriften.

Selnes knekkis er blitt en suksess. Foto: Marius Fiskum

Selnes knekkis er blitt en suksess. Foto: Marius Fiskum

Mat er kultur

Mat er sosialt

Mat skaper kontakt til andre kulturer

Mat er praktisk arbeid

Mat knytter teori og praksis sammen

Mat gir økt kompetanse og er erfaringsbasert

Mat er godt

Mat skal ikke kastes med mindre den ikke kan spises

Mat gir entreprenørielle kunnskaper gjennom «Selnes knekkis»

-Fra skolens dokumenter, gjengitt av rektor Wenche Skallerud

 

Saken er også publisert i Idébanken på mhfa.no, nettsiden til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Kokk og kantine på den nye barneskolen

Åsveien skole i Trondheim er en stor byskole med 560 elever fra første til sjuende trinn. Med nybygget i 2015 kom endelig kantina der elevene samles til lunsj hver dag. En fleksibel abonnementsløsning gjør at foreldrene kan velge hvor mange dager barnet deres skal spise skolemåltidet.

Fakta:
560 elever
Kantine med kokk og assistenter
Fleksibel abonnementsordning
Pris per halvår med måltid fem dager i uka: 2425,-

 

Mia og Heine på femte trinn liker å få varm lunsj på skolen.

Mia og Heine på femte trinn liker å få varm lunsj på skolen.

Åsveien skole og ressurssenter på Sverresborg i Trondheim flyttet inn i et flott og moderne nybygg i 2015. Under hele prosjekteringen var tilrettelegging for matservering på planen. Både storkjøkken og kantine er plassert sentralt i bygget. Plass til 200 elever om gangen var det de fikk til. Allerede er elevtallet høyere enn forutsatt, men med inndeling i tre runder, kan alle elevene spise i kantina.

Et møtested

Rektor Stein Wasmuth synes det har vært en spennende prosess fra de første møtene til skolen sto klar med et areal på 11.000 m2. Selv om de kunne lære noe av andre skoler med kantine, er det mye som må gå seg til når alt er nytt både for personale og elever. De første månedene var det mye kø og støy, noe som ble slitsomt for alle. Å forsyne seg med salat fra buffé viste seg å ta altfor lang tid, særlig for de yngste elevene. Her skulle alle sosialiseres til å bli kantinebrukere samtidig, og det ble krevende. Etter et halv års tid har mye falt på plass. Servering og køordning går greit, elevene har faste plasser og tilfredsheten hos de som er med på ordningen er høy . – Det er veldig kjekt nå, sier rektor. Han setter spesielt pris på at kantina er blitt et viktig møtested for elevene og de voksne på skolen.

Organisering og erfaringer

Bjørn Tore Almås er kokk på Åsveien skole.

Bjørn Tore Almås sørger for sunne måltider.

Bjørn Tore S. Almås er kantineleder på Åsveien skole i 60 prosent stilling. Han er kokk og driver eget cateringfirma med mest aktivitet på sommeren. Da er det en fin kombinasjon å jobbe på skolekantine. Noen uker i august ble brukt til planlegging og 1. september 2015 var de klare til åpning. At elevene er fra 5 år og oppover byr på noen ekstra utfordringer. De må finne løsninger som gir flyt og får alle igjennom på den tida som er til disposisjon. Salatbuffé gikk bare ikke, men det går fint også for de minste å forsyne seg selv med brød og pålegg. Best er det de to dagene i uka de har varm mat. Da kan personalet porsjonere ut og serveringen går greit unna. Tilbudet varierer fra dag til dag etter et fast mønster. Det er grøt eller suppe på tirsdag, varmrett på torsdag og brødmat de øvrige dagene.

Ungene liker mat som smaker

Allerede etter det første halve året har kokken mange observasjoner av elevene. Han følger med hvem som trenger hjelp og hva de spiser, og blir kjent med dem. En ting er at barn som var kresne blir mer og mer modige til å smake. Når de ser at de andre spiser noe, prøver de selv også. Smitteeffekten er stor, særlig for de yngste, mener kokken.

– Lærerne jobber for at alle elevene skal ha en positiv holdning, og vi i kantina er ganske strenge, sier han. – Ungene skal prøve, selv om det er noe de ikke vet hva er. Det er svært få protester.

Kantinelederen forholder seg selvfølgelig til retningslinjene når han planlegger menyen; på veggen har han slått opp plakaten med sjekkpunktene. Han er opptatt av variasjon både i valg av råvarer, ulike typer retter og krydder. Ungene liker mat som smaker, og både chili con carne og chicken curry har falt i smak.

Finansiering

Kantinedriften er et nullbudsjett, der inntektene fra abonnement skal dekke kostnadene til lønn og råvarer. I første driftsår er det spennende om det går opp. Rektor mener det ser ut til å balansere, men mye kommer an på oppslutningen. Den var større før jul enn etter jul. Den litt urolige starten kan ha bidratt til at noen trakk seg.

Åsveien skole har valgt en svært fleksibel abonnementsløsning der foreldrene kan velge hvilke ukedager barna skal være med på skolemåltidet. Mest populært er det med de to varmmatdagene. Da er det ca. 400 abonnenter. På brødmat er det noe færre. Uansett går alle elevene i en klasse til kantina sammen med kontaktlæreren. De som abonnerer på skolemelk forsyner seg med det og de øvrige drikker vann. Så kommer matboksene eller mat fra buffeen på bordet. Kontaktlærerne følger med hvem som har abonnement.

Kjøkkenet produserer cirka 3000 porsjoner i uka til skolelunsjen og til SFO. Den ene hele stillingen går på SFO-budsjettet, resten på skolen. Det er 60 % stilling til kantineleder og 50 % til en assistent.

Grøt er godt, syns denne gjengen.

Grøt er godt, syns denne gjengen.

På menyen: Havre- og quinoagrøt med druer og vaniljekesam er dagens meny. Sukker som topping er overhode ikke et tema. En annen favoritt er byggrøt med blåbærkompott. Annenhver tirsdag er det forskjellige typer grøt, de øvrige tirsdagene suppe. Torsdager er det varierte varme retter. Resten av uka er det brød, pålegg, frukt og grønt. Som drikke serveres melk og vann.

Foto: Unn Karin Olsen

 

Skolemåltid for fellesskap

På Snåsa skole betyr skolematordningen en triveligere hverdag for store og små.

FAKTA:
197 elever
Abonnementsordning
194 kr per måned uten melk, 270 med melk
Spisetid: 20 minutter i to puljer
Kokk finansiert av kommunen

Bakgrunn
I januar 2013 stod nye lokaler til barneskole klare på Flatbostad i Snåsa og elevene fra to barneskoler kunne flytte inn. Fra før lå ungdomsskolen og samfunnshuset på samme sted. Å binde sammen elever fra tre skoler var ett av målene, da det ble innført daglig skolemåltid på den nye Snåsa skole.

Det første halvåret var måltidet en del av ”Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag”. Snåsa skole er den eneste av de fire prosjektskolene som har opprettholdt mattilbudet i hele perioden etterpå. Kommunestyret hadde på forhånd hatt sine diskusjoner om egenandelen for matordningen og blitt enige om at så lenge det ikke kostet mer enn en god matpakke, var det akseptabelt. Bred forankring var en forutsetning for at det ble et politisk vedtak. En fikk aksept fra foreldrene gjennom at kommunen ansatte kokk ved skolen.

Om ordningen

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Skolematabonnementet koster 194 kr per måned uten melk og 270 kr med melk i 2016. Det blir cirka 10 kroner dagen til mat. Kommunen dekker lønn til en kokk i halv stilling og en assistent.

Menyen er det kokken som bestemmer, basert på offentlige kostråd. Det er brødmat to dager, varmmat to dager og salat med brød én dag i uka. Når det er brødmat, er pålegget leverpostei, makrell i tomat, brun og hvit ost, kaviar, skinke, tomat, paprika og rødbeter. Brunosten er med, mens syltetøy vanligvis ikke er på bordet. Varmmaten varierer mye, fra enkle supper til fårikål. Så lenge det var gratis skolefrukt, inngikk det i måltidet. De som vil ha frukt nå, må ha eget abonnement i tillegg gjennom skolefrukt.no.

Involvering og dannelse
Matkultur er et viktig element i skolematordningen på Snåsa skole. Lokal matkultur, blant annet samiske retter, brukes for å styrke den lokale forankringen. Kokken ser til at festdager og høytider blir markert, også nasjonaldager for elever med innvandrerbakgrunn. Da kan retter fra for eksempel Thailand eller Sudan stå på menyen. Slik lærer elevene om hverandres bakgrunn og kultur.

Elevene rullerer på å rydde og vaske bord. På tentamensdager har 6. trinn i oppgave å servere lunsj til de som har tentamen. I tillegg til skolematordningen, senere på dagen, har elevrådet salg av kioskvarer til inntekt for juleballet. Da er det ikke forbud mot søtt, men et blandet utvalg. Dette er en viktig ordning for elevene og en avveining mot alt skolen får ut av det alkoholfrie juleballet. På forhånd arrangeres egne dansekurs og det jobbes med holdninger til alkohol og festkultur.

Erfaringer
At skolen er samlokalisert med samfunnshuset, betyr at de disponerer storkjøkken og spiserom, noe rektor mener er en viktig forutsetning for måltidet. Kokken er også helt avgjørende for kvaliteten. Ingen uten fagkompetanse kunne fått så mye ut av pengene og de øvrige ressursene. Kommunen har investert i kombidamper, noe som gir større kapasitet og fleksibilitet. Fordelingen med ulik mat – varmmat, brødmat og salat – på ulike dager er de veldig fornøyd med. Mange har lært seg å spise salat, det var de ikke vant med.

Rektor Åge Eriksen

Rektor Åge Eriksen Foto: Leif Arne Holme

Rektor mener at hverdagen blir enklere når alle får sunn og god mat på skolen. Elevene har energi ut dagen, noe som er viktig for skoleprestasjonene. Elevundersøkelsen i fjor viste at ingen elever i 10. klasse følte seg mobbet. Rektor tolker skolemåltidet som et positivt bidrag til dette. Nå spiser alle elevene midt på dagen, det gjorde de ikke før. Noen har medbrakt niste, mens om lag 95 prosent av elevene og en del av lærerne deltar i abonnementsordningen. Voksne og barn spiser sammen i kantina.

Kommuneøkonomien er en utfordring, men selv om kommunen må redusere skolebudsjettet, er det ingen som nevner skolematordningen. Skolen og kantineleder ønsker å utvikle måltidet videre, først og fremst med å få bakt egne brød. Det nødvendige utstyret er for dyrt til å bruk bare på skolen, så et samarbeid med sykehjemmet om brødbaking vurderes.

Skolematordningen på Snåsa skole er kommet for å bli!

Bildene av Jonas og rektor er  tatt av Leif Arne Holme, de øvrige av skolen. Filmen er blitt til i et samarbeid mellom bladet Bygdekvinner og Skolematens Venner. Fotograf/redigerer: Leif Arne Holme

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag – prosjektrapport med evaluering av de fire prosjektskolene i regi av Trøndelag Forskning og Utvikling (juli 2013)

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

 

 

 

 

 

 

 

 

Liselottes betraktninger

Jeg heter Liselotte Bjelke, kallenavn er Lise. Jeg er daglig leder på Hundsund Skolerestaurant og nestleder i Snarøya Kvinne- og familielag. Jeg har jobbet med og for å få innført et organisert skolemåltid i Norge i 10 år nå. Jeg var initiativtageren til Stiftelsen Skolematens Venner i Norge men jeg trakk meg ut av stiftelsen i 2009. Det krevde sin «dame» å drifte Hundsund Skolerestaurant, og valget var å ha fokus på dette.  Det fantastiske er at Skolematens Venner fortsatt lever i beste velgående som en stiftelse. I juni 2015 ble jeg valgt inn i styret i Skolematens Venner.

Liselotte BjelkeVi, alle, som er interessert i å få innført skolemåltid i Norge er avhengig av at Hundsund Skolerestaurant lykkes. Og vi er på god vei. ALT som vi har argumentert for som fordeler med et organisert skolemåltid, har slått til. Det kan vi bevise i vårt 7. driftsår, 2015.

Nå er Hundsund Skolerestaurant endelig klar med ny og (synes vi) kjempefin nettside. Vi har bestemt at den skal bli den største informasjonssiden om mat og barn og unge i Norge. MED og FOR barn og unge.

Sentralt er HVORFOR vi skal satse på de fremtidige generasjoner og deres preferanser for mat. Vi må satse fordi de skal få gode liv, fordi de som voksne skal gjøre egne og sunne valg. Da trenger de tidlig å få kunnskap om matens betydning for helsa vår.

Mat er politikk. Mat er (dessverre) sosialøkonomiske forskjeller. Mat er media. Mat er ULIKE retninger i forbindelse med ulike dietter. Mat er ekspertenes uenighet om hva som er bra og ikke. Mat er rett og slett utrolig spennende fordi det er så mange som mener så MYE!

MEN MAT – og læring om det positive med et variert kosthold til barn og unge – MÅ IKKE UNDERVURDERES til de grader som det gjøres nå. Barn og unge skal ha rett til et godt tilberedt måltid hver dag på deres arbeidsplass: barnehagen og skolen. Det er der VANER skapes. Det er i hverdagen de lærer. Og SMAKER på ulike ting, som de så tar med seg videre i livet!

Er det noe du lurer på? Ikke nøl med å ta kontakt med meg. Tlf: +47 922 60 532, mail: post@hundsundskolerestaurant.no

Først publisert på hundsundskolerestaurant.no

Nye retningslinjer for skolemåltidet

Helsedirektoratet gir tydelige anbefalinger for måltider i skole og SFO. I oktober var de nye retningslinjene klare. De gir nyttig veiledning for hvordan skolemåltidet kan tilrettelegges og hvordan skolen sikrer god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet.

Av Unn Karin Olsen

Det er mange valg å ta når skolen skal tilrettelegge for måltider til elevene. Hva skal stå på menyen? Og hvordan vet vi at det vi serverer er sunt? For skoler som planlegger kantine eller annen servering til elevene, vil retningslinjene være til god hjelp. Har dere kantine, er det nyttig med en avsjekk; er vi ajour med det helsedirektoratet anbefaler for våre alderstrinn?

Utformingen av de nye retningslinjene gir mer veiledning enn tidligere. De er delt opp for tre aldersgrupper: barneskole og SFO, ungdomsskole og videregående skole. Under hver av disse finner du 20 anbefalinger (21 for de yngste). Hver anbefaling er igjen utdypet, konkretisert og begrunnet. Referanser til kostråd, lovverk osv. finner du også.

Hva sier lovverket om mat i skolen? 
Opplæringsloven (§ 9a-1), som gjelder både skole og SFO, slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ifølge lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. På denne bakgrunnen anbefaler Helsedirektoratet at skolen tilrettelegger for regelmessige måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Mat bør også være tilgjengelig på alle skoler for de som ikke har med seg niste.

Å bruke retningslinjene er ikke lovpålagt, men noe skoleeiere, ledelse og kantinepersonell bør tilstrebe. Skolematens Venner har deltatt i referansegruppen under arbeidet med fornyelsen av retningslinjene, og vi anbefaler alle som tilbyr mat i skole og SFO å bruke disse.

Gå til retningslinjene for skolemåltidet.

Les mer om mat i skolen hos Helsedirektoratet.

Alle deltar i Eidfjord

Den varme skolelunsjen i Eidfjord er populær. Alle de 99 elevene på Lægreid skule er med på ordningen. Foreldrene betaler 15 kroner dagen.

Av Unn Karin Olsen 3. juni 2015

IMG_1748– Det går kjempefint, sier rektor Anne Istad, når vi spør hvordan det går med den nye skolematordningen. – Elevene er veldig positive. Hele gjengen er enige om at dette vil de fortsette med.

Noen uker har gått siden prøveordningen med et varmt skolemåltid kom i gang, og nå er alle elvene med. De 99 elevene fra 1. til 10. trinn samles på samfunnshuset i matpausen og alle spiser samtidig. Med å la de yngste komme til først, går det greit med serveringen. Maten og kokken kommer fra hotellet som ligger like ved, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel.

– God dialog med de som leverer maten og at de er så nære, gjør at det er lett å snu seg, sier rektor. Noen justeringer må det bli i starten. Det går på ting som meny, krydder og porsjonsstørrelser. Før de begynte var elevrådet med på smaking og kom med innspill til menyen. En hel dag med kokken var nyttig i planleggingsprosessen.

– Skolematen er hverdagsmat, sier rektor Istad. – Det var mange ulike forventninger og ønsker, og alt kan ikke innfris. Et viktig grep er at alle får menyen hjem i god tid, slik at foreldrene vet hva som serveres. Da kan de tilpasse middagen. Skolemåltidet er blitt veldig godt mottatt, aslutter en fornøyd rektor.

Prisen på skolemåltidet på Lægreid skule er 285 kroner i måneden eller 15 kroner dagen.

Foto. Bjørne Møen

Les om oppstarten her.

I Bæverfjord er det varm mat hver fredag

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg for skolemåltidet. De 32 skoleelevene får mat hver dag, og på fredag er det varm mat.

Skrevet av Unn Karin Olsen
Foto: Eva Jorid Svendsen

På oppvekstsenteret i Bæverfjord i Surnadal er det barne- og ungdomsarbeider Eva Jorid Svendsen som sørger for at ungene får et sunt måltid mat hver dag. Hun får pengene til å strekke litt lenger i den fådelte barneskolen. Foreldrene betaler samme pris som i resten av kommunen, kr 1136 per halvår. Det blir 12,40 per elev per dag til innkjøp av matvarer, og tillater litt variasjon mellom brødmat og varm mat.

De tre første dagene i uka er det fast meny. Mandag og tirsdag er det smøremåltid  med variert pålegg som gjelder. Onsdag vanker det kornblandinger og knekkebrød til de som er inne, mens de som er ute lager mat der de er. Torsdag byr Eva på småretter som suppe, havregrøt eller varme smørbrød. Fredag er det en varmrett som varierer fra uke til uke. Frukt får elevene hver dag. Litt kosemat vanker det også av og til.

Eva forteller at hun bruker 7 timer i uka på det som har med skolemåltidet å gjøre. Fra lærerne får hun høre at det er fint å kunne følge med på at ungene spiser og hva de spiser. De ser at de som spiser skolemåltidet, holder koken hele dagen.

Eva har satt opp en meny for resten av skoleåret og sendt oss noen bilder.

Les mer om skolemat i Surnadal.

 

Surnadal-velge selv

Grovt brød, pålegg, frukt og grønt står ofte på menyen

Surnadal-kos med lapper

En skjelden gang kommer takka fram

Surnadal-fiskeboller

Fiskeboller i hvit saus er tradisjonell norsk mat.

Surnadal-sunt med laks

Laks med grønnsaker er sunt og populært.

illustrasjonsfoto

Ap går for gratis skolemat!

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt å programfeste at alle elever i norsk skole skal få et sunt skolemåltid. Det er et stort løft for skolematsaken. SV, Sp og Ap er nå enige om denne viktige helsereformen.

Skrevet av Unn Karin Olsen 

Det var Helsepolitisk utvalg som fremmet skolematsaken på Aps landsmøte. Leder Torgeir Micaelsen presenterte forslaget som et «barneløft» – et løft for barn og unges psykiske helse. I sin tale til landsmøtet fremhevet han gratis skolemat som et «forbyggende helsetiltak i stor skala» som vil ha «enorme, positive ringvirkninger».

Valgløfte i 2017

Micaelsen viste til at det er et stort flertall i folket for å innføre et organisert skolemåltid, hele 3 av 4 støtter dette. Tallet er fremkommet i Aps egne opinionsundersøkelser. Spørreundersøkelsene viste også at 3 av 4 foreldre er villige til å være med å spleise på regningen for å få til skolemat. Helsepolitisk utvalg hadde foreslått å ta fra Barnetrygden for å finansiere skolematen. Det fikk de ikke landsmøtet med på. De sikret derimot et klart flertall for at et sunt skolemåltid til alle klassetrinn i grunnskole og videregående skole skal være en del av Arbeiderpartiets valgløfte i 2017.