Pilotprosjekt for måltider i Ullensaker

På Gystadmarka ungdomsskole på Jessheim får de 340 elevene denne høsten tilbud om både frokost og lunsj for 350 kroner måneden.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

– Da jeg så den nye skolen tenkte jeg at dette arealet må vi fylle med skikkelig innhold, sier en entusiastisk rektor på Gystadmarka ungdomsskole. Karen Marie Løberg Furuseth sikter til et storkjøkken og et åpent spiseareal i andre etasje i nybygget, der de flyttet inn i februar. Det er på langt nær bordplass til alle elevene, men når de tar i bruk langbordene oppe, småbord i første etasje og hele ”Kunnskapstrappa” imellom, får de fleste plass.

– Dette er bare helt strålende, utbryter rektor når hun ser de fornøyde elevene som akkurat har hentet seg mat og finner seg et sted å sitte. Nå når kantina er i drift, har skoleledelsen ambisjoner om å skape de beste forutsetningene for læring. – Riktig ernæring og fellesskapsfølelse rundt maten gir bedre konsentrasjon og læremiljø. Godt skolemiljø er grunnlaget for alt vi gjør, slår Løberg Furuseth fast.

Rektor Karen Marie Løberg Furuseth vil skape de beste forutsetningene for læring med felles skolemåltider.

Med NAV på laget

Det var på vårparten at rektor kontaktet avdelingsleder for matopplevelser i rådhuset, Magnus Tvedt-Øresland. Han var ikke tung å be. Som kokk, blant annet med bakgrunn fra Matprat, har Tvedt-Øresland et stort engasjement for at alle barn skal få sunne måltider og oppleve matglede på skolen. Gjennom GNIST mat og opplevelser, som blant annet driver kantina i rådhuset, har han etablert et godt samarbeid med NAV om arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid. Dette blir nå videreført på Gystadmarka ungdomsskole. Med to ekstra personer på kjøkkenet utenom kokken, kan maten lages fra bunnen av og være fersk og fristende.

Vil ha alle med

Cirka 80 prosent av elevene har meldt seg på til skolematordningen denne første høsten, opplyser rektor. Målet er at alle blir med.  Foreløpig er dette et pilotprosjekt, som skal evalueres etter ett år. I dag er det alle de blide ansiktene som er det sterkeste beviset på at skolematen faller i smak.

– For kommunen er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Tvedt-Øresland, og mener driftsmodellen Ullensaker kommune har valgt, har et stort potensiale. Flere hender på kjøkkenet gir mindre kostnader på selve maten. Han håper at de i løpet av pilotprosjektet skal få interesse fra flere skoler.

YES! Elevene er superfornøyde med å få både frokost og lunsj på skolen.

Rimelig pakke

Pakketilbudet med frokost, lunsj og en snack mot slutten av dagen er et lavterskeltilbud med en foreldrebetaling på 350 kroner i måneden. Det er 17,50 per dag. De aller færreste vil klare å lage en sunn matpakke for 17,50. I kantina vil maten være variert, sunn og nylaget. Det mange ikke tenker på, er at i et storkjøkken kan en erfaren kokk få mye mer ut av pengene enn hjemme. Hvor langt de rekker, gjenstår å se.

Flere ansatte gir mer nylaget mat for pengene.

Kantineleder Richard Wold har fått oppgaven med å utvikle et passende mattilbud til ungdommene. Han har mange ideer han vil prøve ut og gleder seg til skolekantina er skikkelig oppe og står. Han vil gjerne samarbeide med mat og helselæreren og ser for seg at elever får oppgaver i kantina. Etter hvert kommer det et kortsystem på plass, slik at de kan ha kontroll på at de som spiser har abonnement.

– Inntil videre stoler vi på elevene. Og det er så artig å se at de er så blide og hyggelige, sier han med et smil. Mens vi prater kommer en av gutta bort og sier: – Tusen takk for maten. Det var godt!

”Grab and go”

Kyllingwraps med karri og ingefær, yoghurtdressing og masse grønnsaker. Kjøkkensjef Richard Wold vil utfordre elevene på smak.

Å servere mat til så mange på kort tid og med lite plass, betyr at maten må være klar til å ta med seg og gå videre. Ferdige porsjoner med grøt, supper og wraps passer fint. Innimellom vil det være ferdige varmretter på tallerken. Frokostmenyen vil hovedsakelig bestå av korn- og melkeprodukter og frukt og bær; til lunsj blir det et varmt eller kaldt måltid. Mot slutten av skoledagen serveres det oppkuttet frukt eller en annen snack. Dagens kyllingwraps faller tydelig i smak hos ungdommene, dette var enda bedre enn gårsdagens hamburgere, får vi høre.

Lunsjmåltid i ungdomsskolen

Hvor mye mat skal elvene ha? Det finnes dessverre ikke noen fasit for porsjonsstørrelser på mat som skal serveres i ungdomskolen. Dette kan skyldes at matservering i skolen ikke er lovpålagt, slik det er på for eksempel sykehjem og sykehus. Vi har retningslinjer for porsjonstørrelser og vekt på maten  vi serverer til de eldre på sykehjem, men altså ikke til den oppvoksende generasjon.

Av kostøkonom Sigrid-Helene Lucassen

I og med at vekt og energiforbruk varierer sterkt fra person til person i samme alder i ungdomsårene, er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye energi en jente/gutt i en gitt alder har behov for. Kosthåndboken (kapittel 9) sier dette om gjennomsnittlig antall kalorier per kilo kroppsvekt per døgn i hos friske barn:

 

 Alder  Jenter kcal/kg  Gutter kcal/kg
 10-12  50-60  70-60
 13-14  50-45  60-55
 15-18  45-30  55-30

 

Tallene viser at behovet for energi er størst for både gutter og jenter i alderen 10-12 år. Deretter synker energibehovet gradvis for å nærme seg samme behov som hos voksne ved 18 års alder. Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå er ca 30 kcal/kg per døgn.

Ut i fra dette kan vi regne ut at en jente på 13 år med en gjennomsnittlig kroppsvekt på 47,5 kg trenger 2375 kcal pr døgn.  Tilsvarende for en gutt som har gjennomsnittlig kroppsvekt 47,5 kg er 2850 kcal.

Gjennomsnittlig kroppsvekt er hentet fra nhi.no:

Jente

Gutt

Energibehovet er altså større hos barn på 13 år enn hva det er hos voksne, og med det i minnet kan vi se på hva de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen sier om energiinnhold i lunsjmåltidet i ungdomsskolen. Der anbefales det at barn mellom 13 og 16 får 25% av det daglige energiinntaket fra lunsjmåltidet, og det utgjør 619 kcal (s. 30).

For å oppnå dette i en lunsj servert på skolen er det viktig å tenke på sammensetningen av måltidet med tanke på fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner og kildene til disse. Det anbefales grove kornprodukter og brødvarer. Det bør serveres grønnsaker og/eller frukt til hver måltid for å oppnå “5 om dagen”. Videre er magre meieriprodukter anbefalt. Alle typer fisk er anbefalt, og fet fisk bør serveres minst en gang per uke. Fisk må gjerne brukes som pålegg. Velg magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt. Hovedvekt av spisefettet bør være av enummettede og flerumettede fettsyrer. Bruk av sukker og salt i maten bør begrenses.  Dette er veldig kort oppsummertkostholdsrådenefra Helsedirektoratet som gjelder for befolkningen generelt.  Se for øvrig også side 28-29 i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i ungdomsskolen.

På side 120-212 i Kosthåndboken er det en god oversikt over porsjonsstørrelser på middag, brødmåltider, pålegg og drikke, samt forslag til sammensetninger av disse til dagens alle måltider.

Dette kan brukes som en veileder i sammensetning av lunsjmåltider på ungdomsskolen. Dog vil jeg gjenta at fordi barn er veldig forskjellige med tanke på aktivitetsnivå og vekt i ungdomsskolealder vil det viktigste være å servere et riktig ernæringsmessig sammensatt lunsjmåltid. Måltidet må være laget av råvarer som barna liker og presenteres på en delikat måte, slik at de får lyst til å spise det. Maten gjør ingen nytte, hvis den ikke blir spist.

Kilder:  NNR (Nordic Nutrition recommendations) 2012 , Kosthåndboken, som er Helsedirektoratets veileder i Kost-og ernæringsarbeidet i helse og omsorgssektoren, og Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen.

Sigrid-Helen Lucassen er assisterende kjøkkensjef på Sofienbergsenteret, Stiftelsen Kirkens Bymisjon

 

 

Gratis skolemåltid kan utjevne helseforskjeller

Et fellesmåltid i løpet av skoledagen har effekt på elevenes læring, kosthold og miljø, viser forskning. Et nasjonalt tilbud kan utjevne forskjeller, mener Folkehelseinstituttet (FHI)

De sosiale forskjellene i Norge øker. Det viser rapporten Helsetilstanden i Norge 2018, som nylig er publisert av FHI. I et intervju med NTB sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg at gratis skolemat vil kunne fungere utjevnende.

Hun får støtte fra seniorforsker Bjørn Heine Strand som har forsket på sosial ulikhet i helse.

– Hvis et tiltak skal være utjevnende, må det treffe alle. All erfaring viser at skal de som trenger det aller mest nyttiggjøre seg av et tilbud, må det være gratis, sier han.

Se eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sin kommentar og les hele saken hos Nettavisen.

Men mat skar’em ha!

Matglede, matkompetanse og måltidsopplevelser for barn og unge er kjernen når  Stiftelsen Skolematens Venner inviterer til seminar 3. mai. Målet vårt er å skape et møtested der det oppstår innsikt, samarbeid og synergier som gir mer matglede for flere barn – og på litt lengre sikt – bedre folkehelse.

Det blir en rekke presentasjoner av matprosjekter for barn i barnehage, skole, SFO og på fritiden. Se program: Men mat skar’em ha-invitasjon-2

 

 

Bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød

Salhus skole: – Det er god mat og et godt system, sier Tobias, og er tydelig fornøyd med at skolen har fått kantine med varm mat hver dag. Han mener det er klart bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød, og er glad de slipper å gå på Rema. Nå bruker ungdomsskoleelevene matpausen til å spise og prate sammen.

Ett av målene med å tilby varm mat har vært å få trafikken bort fra nabobutikken i langfriminuttet. Det har både skoleledelsen og FAU vært enige om, og det har de lyktes med.

Inez Andersson (foran), Tobias Westhelle Strand, Anna Orvik (bak) og Tobias Milander Olsen Rasch  liker å få varm mat på skolen.

Miljø og trivsel
Ved langbordene med rutete duker går blomkålsuppe med nybakt focaccia ned på høykant. Tobias Westhelle Strand, som er elevrådsleder, mener miljøet på skolen er veldig bra og at det har kommet seg med kantina. – Uten kantina ville det ha vært krise. Da hadde jeg nok fortsatt spist skolebrød.
Han synes også systemet med et kort som de får et klipp i hver gang de spiser er en fordel. – Det er kjekt å bare ta med seg kantinekortet, det er enkelt om morran.

Langs bordet er det også én og annen matpakke å se, men alle spiser i aulaen, som ligger midt i ungdomsskolebygget. Tobias Rasch tror det er mange flere som liker varm mat og derfor flere som spiser på skolen nå enn før. Inez Andersson er fornøyd med maten og gleder seg ekstra til fredag. Da får de nylaget pizza. – Det blir en slags belønning, synes hun.

Av alle lærerne som er i kantina denne mandagen, finner vi Kari-Anne Rørmark. – Det er veldig hyggelig å være sammen med elevene i kantina, mener hun, her blir jeg kjent med elevene og får en helt annen relasjon til dem enn i mattetimene. Jeg merker også stor forskjell på dager med kantine og dager uten; det er en helt annen ro nå.

Mat fra bunnen av
Kokk Inge Harry Overvik lager mat til sultne ungdomsskoleelever fem dager i uka og det trives han med. Når vi spør om det er trangt på det lange, smale kjøkkenet vegg i vegg med aulaen, svarer han:

Kokk Inge Harry Overvik

– Jeg har et perfekt kjøkken å jobbe på, jeg har alt jeg trenger.
Med et tilskudd fra Nordland fylkeskommune har de investert i storhusholdningsutstyr, og funnet plass både til en gigantisk stavmikser og en konveksjonsovn.
– Men det er tøft å være alene, sier Overvik, og sikter til at det er vanskelig å rekke å produsere en varmrett fra bunnen av og bake et godt brød til, med bare to hender. Han har jobbet for å få en assistent, så de kan få til enda mer variasjon i menyen.

Bra for elevene
Avdelingsleder for ungdomstrinnet Kirsten B. Elsfjordstrand og rektor Jorun Stormyr er enige om at det er bra for elevene å ha kantine med varm mat hver dag. Fra nyttår er også en ordning med gratis frokost for ungdomsskoleelevene på plass. Og fire dager i uka har kokken fått en assistent på språktrening. Kostnadene til en 60 prosent kokkestillingen finner rektor i eget budsjett, mens matbudsjettet går greit rundt med en pris på 15 kroner dagen.
– Foreldrene synes at dette er bra, sier rektor, her blir maten de betaler for spist. Det kastes mindre mat og elevene bruker mindre penger per dag, enn når turen gikk til butikken.

Nyttig forprosjekt

Rektor Jorun Stormyr synes de har fått til mye.

Allerede i 2013 ble det gjennomført en testperiode med en elevbedrift der elever og lærere produserte mat én dag i uka. En undersøkelse blant foreldrene viste at de ønsket et tilbud om varm mat, og testperioden ga nyttig erfaring blant annet med hensyn til pris og ressursbruk. Å lage næringsrik og sunn mat fra bunnen av har vært og er prioritert. Rektor Jorunn Stormyr synes de har fått til mye med den nye kantineordningen. Hun registrerer fornøyd at flere av lærerne bruker tid sammen med elevene i kantina. Det er ikke bare elevene som trives rundt bordene.

Fra 2016 har Salhus skole tatt mål av seg til å bli en helsefremmende skole og er på god vei. De håper å få godkjenningen på plass i løpet av 2018.

Kantina har en variert meny, men kokken ønsker å få til enda mer variasjon.

FAKTA
Salhus skole, Brønnøysund
1-10-skole med 450 elever, hvorav
ca. 130 på 8.-10. trinn
Har kantine for ungdomsskolen
Serverer gratis frokost og
dagens varmrett til lunsj for 
kr 15,-

 

 

 

 

 

 

Helsefremmende skoler

Kommunene i Nordland har samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Felles satsingsområde er Helsefremmende skoler og -barnehager. Prosjektet Helsefremmende skoler i Nordland er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordland fylkeskommune og friluftsrådene.

Helgelandskommunene har vært prioritert i 2017 og de 66 skolene der har fått tilbud om oppfølging fra prosjektet. Per 1. november 2017 var 26 skoler godkjent som helsefremmende skoler. Og flere er på vei.

Kravene til skolene er formulert i sju punkter og legger vekt på daglig fysisk aktivitet, et bevisst forhold til mat, naturopplevelser, psykisk helse, og forebygging av rus og bruk av tobakk og snus. I tillegg skal skolene gjennomføre egenevaluering med oppfølging og dele erfaringer og kompetanse med andre skoler.

En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring.

Hvordan kan vi finansiere skolematen?

Av seniorforsker Einar Risvik, Nofima Mat

Norske kommuner har jevnt over så dårlig økonomi at det er utopi å tro at de kan stille penger til disposisjon som vil kunne dekke et skolemåltid for alle barn i landet. De få kommunene som har penger nok har allerede gjort det og de som trenger skolemåltidet mest har antakelig minst penger å avse. Derfor må vi lete etter en ny modell som kan stable midler og ressurser på beina, nok til at måltidet blir både godt og riktig.

I RissaMat-prosjektet tester vi ut en modell som vi kaller 4H, eller 4 helix modellen. Det betyr at vi har tatt utgangspunkt i at foreldre kan være villige til å betale noe for et skolemåltid hvis de oppfatter at dette gir like stor verdi for familien som matpakken koster. Vi har tatt utgangspunkt i at dette i dagens valuta kan være omtrent 25 kroner. Et skolemåltid koster imidlertid ganske mye mer, for de 25 kronene vil neppe dekke mer enn råvarene man trenger. I prinsippet er det samme tankemodell som man bruker i mange bedrifter hvor de ansatte betaler for råvarene, mens bedriften holder lokaler og arbeidskraft i kantinen. Hvis man bruker samme regnestykke, men flytter rundt på ressursene slik at råvarene blir billigere kan noe av midlene fra foreldrebetaling gå til lønnsutgifter, men neppe nok.

Resten av ressursene kan komme i en kombinasjon av naturalia og arbeidskraft fra flere kilder. Naturalia kan være billigere råvarer fra produsenter som har «krokete» gulrøtter, eller andre råvarer som de ikke får levert til næringslivet til full pris. Mye av dette kastes i Norge i dag, derfor må vi kunne lage et samfunnsregnskap på nytteverdien av disse råvarene hvis de kan brukes i skolekantiner til en sterkt redusert pris. Tilsvarende kaster matvarekjedene og butikkene store mengder mat som fortsatt er fullt brukbar. Med litt god planlegging og et egnet dataverktøy må det være enkelt for skoler, bedrifter og butikker å planlegge bruk og henting for bruk i skolekantiner. Med litt hjelp er jeg sikker på at noen gode lærere kan lage et godt pedagogisk opplegg rundt dette slik at det kan gå rett inn i læreplanen som et praktisk opplegg og læring om hvordan bærekraftøkonomien kan fungere i praksis.

Arbeidskraft er kanskje det dyreste man kan kjøpe i Norge, men mange står i dag utenfor arbeidsmarkedet og trenger noe å gjøre. Vi har mange nye landsmenn som trenger en læringsarena for norskopplæring og det norske arbeidsmarkedet, hva er bedre for dette enn en skole? I dag har vi også mange med restarbeidsevne og som trenger kortere dager, tilrettelagte oppgaver og grader av fleksibilitet. En lunsj i en skolekantine er et perfekt sted og skolen er godt vant med fleksibel arbeidstid hos sine ansatte. Den raskest økende ressursen når det gjelder arbeidskraft er pensjonistene. Mange av disse er også organisert i lag og foreninger fra før og frivilligheten står for store bidrag i det norske samfunnet allerede. Frivilligheten har lenge bidratt sterkt til idretten, men ikke alle som ønsker å bidra vil se idrett som sitt førstevalg. Derfor er det store ressurser der ute tilgjengelig, bare de ikke blir overutnyttet. Det er viktig å tenke bruk at frivilligheten som en «gi og ta» arena. Mange pensjonister vil gjerne bidra litt, men også ha noe tilbake for innsatsen. Dette trenger ikke være penger, men en sosial arena som forebygger ensomhet og som samtidig reduserer behovet for sosiale hjelpetiltak.

Modellen vi kaller 4 helix krever et avansert samspill mellom det offentlige, næringslivet, frivilligheten, støttet av kompetansemiljøene som kan være med å bidra til å finne løsningene. Det krever også at man er villig til å heve seg over sin egen lille silo for å se på utfordringene i samfunnet som helhet. Mye krever også at bidrag som kostnadsføres helt forskjellige steder og på forskjellige måter klarer å spille sammen mot samme mål. Hvis jeg ikke tar helt feil er det den største utfordringen vi har i dag.

Innlegget ble først publisert på Einar Risviks blogg på forskning.no 3. januar 2018

Les også: Integrer maten i den pedagogiske plattformen for skolen!

 

Først ute med gratis varm lunsj

Vega: Offisiell åpning av gratis skolelunsj.
De 141 elevene på Vega barne- og ungdomsskole får et gratis, varmt skolemåltid hver dag fra dette skoleåret. Denne uka ble ordningen offisielt åpnet. Vi gratulerer både politikere og elever med et flott tiltak!

Brønnøysunds Avis har dekket begvenheten og gitt oss lov til å legge ut saken som pdf. Alle bilder og tekst: Hildegunn Nielsen
Vega-2017-11-03_Broennoeysunds_Avis

Er matpakken en verneverdig tradisjon?

I sytti år har svenske skolebarn spist sitt varme lunsjmåltid rundt bordet i matsalen. På vår side av Kjølen har vi nesten like lenge hentet fram matpakken og fortært den raskest mulig ved pulten.

For et stort flertall av elevene i barneskolen, fungerer dette noenlunde etter forutsetningene. Etter hvert som elevene blir eldre, faller flere og flere fra. Tre av ti ungdomsskoleelever har ikke med seg mat, og en god del matpakker ender uspiste, av ulike grunner. Noen finner andre løsninger, på eller utenfor skolen. En vaffelplate med iste eller kebab og cola er eksempler på hva ungdommer velger, slik vi så i Helsedirektoratets skolematkampanje i fjor. Vaflene kommer kanskje fra kantina, kebaben utenfra. Og har eleven først mulighet til å forlate skolen i spisefri, kan det lett gå med femti til hundre kroner. Per dag. Og det uten at maten er tilfredsstillende.

Under et studiebesøk i Sverige, var det en skolebyråd som spurte meg: Hva gjør dere når en tolvåring ikke har med seg mat på skolen? – Ingenting, svarte jeg. For på skolen finnes det neppe noe tilbud, hvis ikke læreren har en pakke knekkebrød i beredskap. – Men det går jo ikke, sa den svenske byråden, det er jo barbari! Barn må ha mat for å fungere, slo hun fast. Ille berørt svarte jeg, at mat i skolen, det er foreldrenes ansvar, sånn er det hos oss.

Hva er konsekvensene av at barn ikke får mat mens de er på skolen, eller spiser noe som gir rask blodsukkerstigning og er borte like fort? Verst er det for det enkelte barnet, når skoleprestasjonene og helsa rammes, men det går også utover de andre, både læringssituasjonen i klasserommet og miljøet på skolen preges av de som ikke får det de trenger.

Når en skole begynner med felles måltider, er bedre trivsel det første som kan observeres. Rektorer forteller at elevene blir blidere og mer inkluderende, det blir mindre mobbing og konflikter. Lærerne forteller at elevene er mer konsentrerte i timene og orker mer på slutten av dagen. Et organisert skolemåltid betyr tilgang på sunn mat til alle og har alle de sosiale fordelene med å spise et måltid sammen. Er det ikke snart på tide at vi utnytter den kunnskapen vi har og skaper en ny tradisjon? En tradisjon som tar vare på barna og skaper bedre oppvekstvilkår og bedre skole.

En nesten lik utgave av denne kronikken ble trykket i Kjøkkenskriveren nr. 1-17

Økonomiprofessor Kalle Moene tok til orde for skolemåltidet i skoledebatten i Arendal nylig. Les saken hos Fagbladet.

– Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen

 

Flertall for organisert skolemat

Kun tre av ti vil beholde en matpakkeordning som i dag, viser en undersøkelse gjennomført av Opinion AS for bladet I skolen. Rundt 60 prosent ønsker seg enten gratis skolemat betalt over skatteseddelen eller de kan tenke seg å betale en egenandel. Aller mest positive til en offentlig skolematordning er nordlenningene, men det er et flertall i hele landet.

Les saken om skolemåltidet i den digitale utgaven av I skolen nr 5-17 her.

Kantina som samfunnsøkonomi

Det er rett og slett god samfiunnsøkonomi å drive kantine slik det gjøres på Frydenberg skole.

På seminaret i regi av Skolematens Venner i begynnelsen av juni fortalte assisterende rektor Jan Roar Svendsli at den populære kantina på skolen drives av NAV i bydelen. En avtale mellom NAV og skolen kommer begge parter til gode, og ikke minst er det god samfunnsøkonomi, i følge Svedsli.
Grünerløkka bydel har ansatt to kokker som er ansvarlig for driften av kantina, samtidig som de har inntil åtte personer i arbeidstrening. Når bydelen tar kostnadene med arbeidskraft gjennom arbeidstreningsprogrammet, kan elevene få nylaget, variert og sunn mat til en meget fordelaktig pris. En porsjon varm mat, som dagens fiskegrateng for eksempel, koster 15 kroner.

Kantina på Frydenberg er fast arbeidsplass for to kokker og arbeidstrening for inntil åtte. Foto: Elisabeth Strøm

Kantineleder Anders Sjøblom ( t.h. på bildet) forteller at det er flere av de som har deltatt i arbeidstrening på Frydenberg, som har gått over i ordinært arbeid. Bare én eneste ung person som tjener egne penger og betaler skatt, er mange millioner spart for samfunnet. Sjøblom mener kantina på Frydenberg har lønnet seg for samfunnet de fem årene den har vært i drift.

Et samlingssted
For elevene er kantina navet i skolehverdagen. Det er her de møtes i friminuttene, enten det er tid for mat eller ikke. Noen begynner dagen med frokost her, mens andre får mat fra kantina når de møtes på ungdomsklubben vegg i vegg på ettermiddagen. – Elevene er stolte av kantina, sier Jan Roar Svensli, det er den de forteller om først, når de snakker om skolen sin, og det er kantina Frydenberg skole er kjent for. Den er blitt en del av identiteten til skolen og elevene.

Les også: Kjempegod skolemat på Frydenberg skole