Gratis mattilbud på Meråker skole

Fire dager i uka vanker det gratis frokost og frukt og grønt på Meråker skole. «Mattante» Ann Karin Brenntrø har sendt oss denne rapporten.

Meråker er ei bygd i Trøndelag. Kommunen har en 1-10-skole med rundt 260 elever. Etter en oppstart i det små for noen år siden, har vi nå fått til et gratis mattilbud til alle våre elever fire dager i uka, tirsdag til fredag.

En person er ansatt i 50 % stilling for å gjøre jobben, samt at vi til frokost har med oss en frivillig hver dag fra det lokale pensjonistlaget. De er omkring 20 stykker derfra som rullerer med å hjelpe til.

Frank Leander koser seg med frokost på skolen.

Frokost fra 5.-10. trinn
Dagen starter med frokost for de elever som vil, fra 5.-10. trinn, fra kl. 8 til 8.30, noen elever kommer tidligere. Frokost består av brød, pålegg, melk, te, kakao, juice, havregrøt, frukt og grønt, med variasjoner etter hva vi har. Innimellom har vi speilegg, vi har til og med hatt blomkålsuppe til frokost en gang vi hadde veldig mye blomkål. Rundt 50-70 unger deltar på frokost, noen ganger flere, særlig når det lukter kakao helt ut.
Frokosten har eget kjøkken og to egne rom som vi bruker til dette.

Elever fra femte trinn og oppover spiser frokost sammen før første time.

For 1.-4. trinn er det en ordning der de får frukt og grønnsaker, noen ganger suppe, salat eller annet mellommåltid. Dette får de servert i klasserommene litt før kl. 11. Småtrinnet er i overkant av 100 elever, og alle spiser.

Har kantine
Ungdomstrinnet har egen kantine der resten av matlaging og bespisning foregår. Her blir og mat til småtrinnet laget. Alle elever på ungdomstrinnet har tilbud om frukt og grønt i matpausen, samt at det alltid finnes mat om noen har glemt matpakken sin.

Dagens lunsj: salat med brød og frukt.

Så ofte som mulig, avhengig av råvaretilgang, men minst en gang i uka, vanligvis flere, har vi pop-up-lunsj på kantina. Supper i alle varianter er populært. Salater, smørbrød av forskjellige sorter, stekte poteter med ost, eggerøre; man tager det man haver og lager mat av det. Av og til blir det bare brødskive med hvitost, det er mat det og. Lunsjen er fra kl. 11-11.30. Nesten alle elever på ungdomstrinnet benytter seg av dette.

Elevene i 5.-7. får frukt/grønt litt spredt, noen ganger får de også lunsj, suppe i kopp er populært. Noen ganger inviterer vi enkeltklasser på lunsj i kantina.

I forbindelse med grunnskoleuka i oktober 2019 hadde vi en felleslunsj for hele skolen, elever og ansatte, godt over 300 personer. Da lånte vi samfunnshuset, og hadde lunsjbuffet med suppe, pytt-i -panne, salater og smørbrød. Alt ordet av fire elever fra 9. og 10. trinn, og en ansatt. Mye jobb, men du verden så moro.

Samarbeid med butikken
Vi har et fantastisk samarbeid med den lokale butikken vår som ligger like ved skolen. Der får vi brød før det går i retur dagen etter, og vi får en mengde varer som av forskjellige årsaker ikke blir solgt eller kan selges, på grunn av alt fra brekkasje til datomerking. Vi har tilgang til å sortere frukt og grønt som skal svinnes, og her er det utrolig mye å hente. Med ti epler i posen og ett som er dårlig, betyr det ni helt fine epler som ellers ville bli kastet. Om vi deler de i to, er det et halvt eple å gnage på i friminuttet til hver av 18 unger.

Hver dag sorteres frukt og grønt og andre varer, så tas menyen på sparket ettersom hva som finnes. Noe må vi selvsagt handle inn, basisvarer til frokost med mere, men veldig mye av det vi bruker er varer vi får. Endel kan fryses eller lagres, men mye må brukes fortløpende. Her er det viktig at den med ansvaret har matfaglig bakgrunn, slik at kvaliteten på maten som serveres, sikres. I overkant av 50 000 til mat og utstyr brukes i året.

Med jevne mellomrom er det med elever fra forskjellige trinn og hjelper til. Det har vært både faste dager og løse. Dette kan være alt fra valgfag arbeidslivsfag til elever som har behov for et avbrekk i vanlig klasseromsundervisning. Akkurat nå har vi en ordning der to elever fra mellomtrinnet er med en dag i uken og lager mellommåltid til småtrinnet og lunsj til ungdomstrinnet. Dette går på rundgang slik at alle i klassen får være med.

Her slår vi flere fluer i en smekk: viktigheten av å spise skikkelig, det sosiale omkring måltid, fokus på matsvinn, matvarekunnskap, og vi fanger opp elever som av ulike årsaker ikke spiser hjemme eller ikke har med seg skolemat. Og mere til. Ungene er storfornøyd, og vi ser at det virker.

Slik kan det gjøres å få til skolemåltider uten at det koster skjorta. Måten vi gjør det på, egner seg vel best for skoler som ikke er så store, da det kan være litt vanskelig å planlegge.

Med hilsen mattante i Meråker,
Ann Karin

 

NOEN FAKTA

Meråker skole har vel 260 elever fra 1.-10. trinn
Har gratis mattilbud 4 dager i uka
1.-4. trinn: Får frukt og grønt og av og til et mellommåltid
5.-10. trinn: Får frokost før skoletid
5.-7. trinn: Får av og til lunsj eller frukt og grønt
8.-10. trinn: Får frukt og grønt i lunsjpausen, minst én gang i uka får de lunsj

Matansvarlig har en halv stilling og budsjettet til mat og utstyr er på vel 50.000.
Den lokale butikken og frivillige fra pensjonistforeningen bidrar med resten.

Bildene er tatt av Tor Inge Ringen og May Heidi Strid.

 

Skolematpilot i Oslo

Høyenhall skole serverer gratis lunsj til ungdomsskoleelevene to dager i uka. Maten er det elevene selv som lager.

En onsdag i februar er rundt ti elever i full gang med produksjon fra morgenen av. Dagens lunsjmeny er smoothie bowl. De har selv valgt menyen og hva de vil gjøre ut fra en liste over arbeidsoppgaver, som valgfagsgruppa har laget. Mens noen fyller store og små stålbakker med kornblandinger og frø, er et lite team av gutter i gang med produksjon av store mengder smoothie. Eplejuice, yoghurt naturell og en blanding av frossen frukt går i blenderen. Lærer Siri Tøvik holder et våkent øye med det hele. Elevene har gradvis – fra de startet sist høst – fått mer og mer ansvar. Nå er de stort sett selvgående, forteller hun. Noen slenger inn et spørsmål om hvor de finner plastposer eller hvor de skal plassere det som er ferdig. Det er fremdeles mer enn en time til storefri, så smoothien må i kjøleskapet.

Elevene tar kontrollen

Nora er dagens kantinesjef og har ansvar for at alt er klart til servering. Rett før de sultne elevene rykker inn i aulaen, har hun et hundretalls skåler med smoothie klare. Alle kan forsyne seg selv med topping. Det er flere sorter frø, müsli, Havrefras, kokos og mørk sjokolade å velge mellom. Smoothie bowl med valg av topping er populært. Menyen varierer fra uke til uke, men skal følge kostholdsrådene.

– Elevene har hatt mye teori før de er kommet dit de er nå, forteller lærer Siri Tøvik. Det er valgfaget Produksjon av varer og tjenester, som er felles valgfag for åttende, niende og tiende trinn, som er grunnlaget for den elevstyrte kantina. To grupper skal med to timer i uka lære hva som må til for å drive en kantine.

– Frem til sommeren er det elevene som er i 100 % kontroll av alt fra menyplanlegging, produksjon, markedsføring og servering – og den kjedelige biten med opprydding forklarer Tøvik. – Her skal alle få vist seg frem på alle områder av det vi har lært til nå av å drive en bedrift, også som ledere. Og selvfølgelig skal all innsatsen evalueres.

Krevende omlegging

Rektor Anne Nymoen liker det hun ser. – Elevene er glade for å være her i aulaen, sier hun.

Aulaen og det nærliggende kjøkkenet er en del av forutsetningene for skolemåltidet på Høyenhall skole. Her kan elevene på ungdomsskolen spise lunsj sammen i ett rom. På det lange, smale kjøkkenet er så vidt plass nok til at de kan produsere selv. En del av budsjettet har gått til å ruste opp kjøkkenet slik at de kan ivareta reglene for IK-mat. De har også investert i småutstyr og dekketøy. Engangsservise er ikke greit lenger.

Planleggingen og igangsettingen har vært krevende, det er rektoren og læreren enige om. Opplegget er avhengig av en som har kompetanse til å planlegge og er villig til å bruke de timene det tar for å få alt på plass. Siri Tøvik er bachelor i ernæring og har et brennende hjerte for folkehelse og for at ungdommene får bra mat. Derfor tok hun jobben.

– Dette forutsetter en som Siri, sier rektor Anne Nyland. Hun var sikker på at hun ville søke om å bli testskole for skolemat da de fikk muligheten.– Et av målene var å bruke mat som miljøskaper for bedre miljø på ungdomsskolen, sier hun. Det var lærerne positive til. De ser at trafikken av elever til det nærliggende senteret har gått ned, men fremdeles er det en og annen bolle som finner veien til skolen. Særlig tiende trinn er vant med å ta turen til senteret; å legge om vanene vil ta tid.

Tre piloter i to år

Høyenhall er én av de tre skolene som prøver ut gratis skolemåltid i Oslo. De har fått tildelt et budsjett som de selv disponerer over to skoleår. Majorstuen skole og Stenberg skole, de to andre pilotene, har gjort sine valg ut fra sine forutsetninger. Sammen med de to andre rektorene og representanter for Helseetaten og Utdanningsetaten deltar Nyland i jevnlige evalueringsmøter. Erfaringene skal danne grunnlag for den videre utrullingen frem mot gratis skolemåltider i hele grunnskolen i Oslo.

Smoothie-gutta holder to blendere i gang.

Søt oppgave: Nora (nærmest), Eva og Berya hakker opp mørk sjokolade.

Fullt trøkk i køen når dørene åpnes.

Eva (t.v.) og Josefine digger smoothie bowl.

God stemning.

 

Gratis skolemåltid nedstemt

Gratis skolemåltid er målet for Skolematens Venner. Det er også Ap og SV enige om. Høyre er derimot mer opptatt av at kommunene skal klare dette selv, uten statlige føringer. Derfor stemte de imot forslaget fra SV i Stortinget 17. juni.

SV og Ap er enige om å satse på gratis skolemåltid. Høyre er imot.

Aps Elise Bjørnebekk-Waagen (f.v.), SVs Mona Fagerås og Høyres Kent Gudmundsen delte sine partiers mening om skolemåltider med de rundt femti deltakerne på seminaret «Hvordan får til skolemåltider?» i Landbrukets Hus 12. juni.

At SV og Ap er enige hjelper lite i Stortinget,  så lenge Høyre, Frp, V og KrF er imot gratis skolemat.  De vil ikke legge penger i skolemåltider, og stemte samlet imot SVs forslag. Regjeringspartienes politikk vil bli stående.

Dette mener partiene om skolemat Fri fagbevegelse

Hvordan få til måltider i skolen?

Hvordan skal vi komme videre, spør Skolematens Venner. Hvordan får de det til, de skolene som er i gang med skolemåltider? Hva er forutsetningene og hvem gjør jobben? Hva koster det? Er lokal frihet og finansiering det beste, eller må det et Stortingsvedtak til?

Dette var noen av spørsmålene vi ville ha svar på da Skolematens Venner ønsket velkommen til seminar på Landbrukets Hus i Oslo den 12. juni. Vel femti deltakere fikk høre en lang rekke innlegg om erfaringer og praksis i skolene. Nedenfor finner du de fleste av presentasjonene.

 

SEMINAR OM SKOLEMÅLTIDER 12_juni-19 -PROGRAM

SMV-presentasjon-Unn Karin-juni-19

Fylkesmannen i Trøndelag Skolematens venner 12. juni

Skolemat i Indre Fosen (2)

Nordland – Helsefremmende skoler

Gystadmarka Ungdomsskole PRESENTASJON

Kafé Landøya-presentasjon

Mat er en egen kompetanse

Matvalget-190612 Skolemåltid

 

vår facebookside, kan du møte Simen fra Skjønhaug skole, som får varm mat på skolen to dager i uka.

 

Seminar om skolemåltid

Fylkesmannen i Trøndelag inviterer til inspirasjon og kunnskap om skolemåltid med et seminar på Scandic Hell i Stjørdal. Temaet er matglede for barn og unge med fokus på innføring av skolemåltid. Seminaret er åpent for Trøndelagskommunene og andre kommuner. Andre som er interessert i temaet skolemåltid er også velkommen med påmelding.

Tid: 27. mars 2019  kl. 09.30-16.00
Sted: Scandic Hell, Stjørdal (700 m fra flyplassen på Værnes)

Seminaret er gratis.

Påmelding og program:

https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Kurs-og-konferanser/matglede-for-barn-og-unge.-skolemaltid/

Seminaret skal belyse at mat og måltider kan være  en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring, og at skolemåltidet kan være en god arena for å styrke det sosiale fellesskapet.

Bakgrunn: Fylkesmannen i Trøndelag har som en av sine oppgaver innenfor aldersgruppen 0-24 år valgt å satse på skolemåltid. Dette for å bidra til at barn og unge sikres sunn og næringsrik mat i løpet av skoledagen. Fylkesmannen har også mål om at satsingen kan gi bedre læringsmiljø, sosial utjevning og være forebyggende i et folkehelseperspektiv. Sist høst ble det tildelt skjønnsmidler til fem kommuner Vikna, Verdal, Indre Fosen, Røros og Lierne, som skal prøve ut ulike modeller for skolemåltid i Trøndelag.

 

 

Vega først ute med gratis varm skolemat

Varm lunsj på skolen er en drøm for mange elever. Og noen får!

Verdensarvkommunen Vega på Sør-Helgeland klarer seg med én skole, og alle de 140 elevene fra 1. til 10. klasse får samme tilbud: et varmt lunsjmåltid med salatbar og melk eller vann som drikke. Ordningen kom i gang høsten 2017.

Elevene på Vega barne- og ungdomsskole syns det er artig at de var de første i landet som fikk gratis, varm lunsj hver dag. De har det nesten som i  Sverige når de forsyner seg selv med varmrett og grønnsaker. At spiserommet ikke har plass til så mange, betyr at elvene spiser i tre puljer. Ungdomsskolen får mat først. De er mest sultne, for det er på de øverste trinnene at flest står over frokosten, forklarer rektor Anita Trøime. Det er en utfordring å få timeplanene til å gå opp med denne tredelingen, men de får det til.

Ungdomsskoleelevene spiser først, for de er mest sultne.

Kommunen tar regningen

Trøime legger stor vekt på verdien av at elevene får den samme maten, uansett hvordan de har det hjemme. Maten leveres nylaget fra kjøkkenet på omsorgssenteret, som ligger like ved skolen. Kommunen satte av 500.000 til skolelunsjen på budsjettet i 2018. I tillegg har en lokal lakseprodusent lovet å bidra med laks én gang i uka. Rektor Anita Trøime  forsikrer at alle er fornøyde med skolemåltidet, både elevene, lærerne og foreldrene. Og politikerne er kjempestolte.

Foto: Anita Trøime

 

Er vi nærmere et skolemåltid for alle?

I Skolematens Venner får vi stadig gladmeldinger om skoler som har innført skolematordninger. Det varierer fra et lunsjmåltid med brødmat eller varmmat én dag i uka til felles måltider hver dag. Mange går for gratis frokost, andre for lunsj med egenandel, og noen ganske få for et gratis lunsjmåltid.  Det tas små skritt i riktig retning.

Av Unn Karin Olsen

Helse i alt vi gjør
Folkehelseloven som trådte i kraft i 2012,  har satt fart i diskusjonene i kommunene om hva som vil være de beste tiltakene for å utjevne forskjeller. Folkehelse er nå et overordnet kommunalt ansvar og skal være en del av planleggingen på alle politikkområder (”Helse i alt vi gjør”). Å fremme helse gjennom skole og barnehage er høyt prioritert, og mange lokalpolitikere, ofte uavhengig av partitilhørighet, ønsker å innføre sunne måltider i skolen. Viljen er stor, men kommunene sliter med å finne en finansiering som ikke skaper forskjeller.

Trøndelag vil utvikle modeller
Fylkesmannen i det nye storfylket Trøndelag har tatt initiativ og utlyst midler til satsing på skolemåltider og matglede for barn, som et av fokusområdene i 0-24-samarbeidet. Mange kommuner har søkt om støtte og er i gang med planlegging. Målet for Fylkesmannen er å få på plass piloter som kan bidra til å utvikle bærekraftige modeller for skolemåltid i grunnskolene i Trøndelag.

Skolemåltider i budsjettdiskusjonen
Regjeringspartiene Høyre og FrP har helt siden de fjernet skolefrukten i 2013, avvist alle former for statlig finansiering av skolemåltider, men stiller seg positive til lokale løsninger. I budsjettforhandlingene for utvidelse av regjeringen har KrF foreslått en økning i barnetrygden. Dette fikk Arbeiderpartiet til å foreslå en utvidelse av satsingen på skolemat, som de hadde lagt inn i sitt budsjett.

Skolemåltid til alle
”Fremfor å øke barnetrygden ønsker Arbeiderpartiet å styrke fellesskapsløsningene, og innføre en skolematordning i hele grunnskolen fra høsten 2019, med en egenandel på inntil 6 kroner per måltid, og med skjermingsordninger for de som har dårlig råd. Det gir bedre læring, bedre helse og mindre forskjeller, i tillegg til at det vil gjøre familiehverdagen litt enklere for alle foreldre.” (Ref. Skolemat er god velferdspolitikk, Dagbladet 3. desember.)

I sitt alternative budsjett har Ap budsjettert med 2,3 milliarder til skolemat, med et bidrag fra foreldrene på 700 millioner.
– Det viktigste for oss er at alle barn får tilbud om et sunt måltid på skolen, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap til Klassekampen.

Bør unngå foreldrebetaling
Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et godt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Både Folkehelseinstituttet og Fagråd for sosial ulikhet i helse, oppnevnt av Helsedirektoratet, nevner et gratis, sunt måltid i skolen som et anbefalt tiltak.
«– Vi støtter anbefalingen om et skolemåltid. Det vil være et viktig virkemiddel for å sikre at alle barn får den næringen de trenger i løpet av dagen, sier Knut-Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet.
Klepp advarer imidlertid mot at det kan bli vanskelig å få alle med i en ordning som krever egenbetaling.
– Det trenger ikke å være høy egenbetaling for at folk skal falle fra. Må man betale, kan det føles som en stor utgift hvis økonomien er trang. Innfører du foreldrebetaling, risikerer du å miste mange av dem som vil ha mest utbytte av skolemat.» (Klassekampen 28. november)

”Mette barn lærer best”
I november kunne vi endelig se at Utdanningsforbundet,  som organiserer 175.000 lærere, uttalte seg positivt til innføring av et måltid i skoletida.  Leder Steffen Handal synes en gradvis innføring virker fornuftig. Han vil imidlertid ikke risikere at lærerne blir pålagt oppgaver som stjeler ressurser fra undervisningen.  Til utdanning.no sier Handal:

”– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen… Han trekker fram at mange lærere allerede har god erfaring med at et felles måltid også kan bidra til å være styrkende for det sosiale arbeidet i skolen og gode klassemiljø. – Dette kommer i tillegg til at mette barn lærer best, sier han.”

Politisk veivalg
Regjeringen har varslet en ny Folkehelsemelding til våren, og Skolematens Venner har gitt innspill i tråd med vårt mål: et gratis, sunt måltid hver dag. (Les hele innspillet.)

Dette er langt fra regjeringens politikk, og vi tørr ikke å ha store forhåpninger. Regjeringen har signalisert at det er opp til kommunene å få dette på plass. Så sent som i 2016 ble et forslag om skolemåltid nedstemt i Stortinget, til tross for at både Ap, Sp og SV har skolemåltid på programmet. Når grunnlaget for regjeringen nå utvides, er sannsynligheten stor for at de som ønsker et lovpålagt skolemåltid vil være i mindretall helt fram til valget i 2021.

Flere får
Ingen har oversikten over hvor mange skoler eller kommuner som tilbyr mat til elevene, men at antallet øker er det liten tvil om. Likevel: det er langt igjen til at alle de nesten 3000 grunnskolene sørger for at et sunt måltid mat er tilgjengelig for de 630.000 elevene. Slik det er nå, er det en grunnleggende urettferdighet i at noen skoler tilbyr mat og andre ikke. Slik bør det ikke være. Det er godt å vite at vi har Folkehelseinstituttet og Fagrådet for sosial ulikhet i helse med oss i at et gratis skolemåltid er et av de beste tiltakene for å utjevne ulikheter i helse. Skolematens Venner lover å holde trykket oppe for at en universell og gratis skolematordning skal komme på plass.

Innspill til Folkehelsemeldingen 2019 fra Stiftelsen Skolematens Venner

Flere innlegg fra debatten om skolemat:
Ingvild Kierkol (Ap): Er skolemat fortsatt vanskelig å svelge? 18.des. 2018

Leder Dagsavisen: Gratis skolemat til alle 21. nov. 2018

En kamp for å få kantine

– Skolen er bygd for matpakker og turer til Holmensenteret, forteller rektor Mona Pünther på Landøya ungdomsskole i Asker. Men det var ikke slik hun ville ha det. Med de gode erfaringene fra Hovedgården ungdomsskole i ryggsekken, satte hun i gang prosessen for å få på plass en kantine. Hun ville ha tilbud om mat på skolen og hun ville at elevene skulle være involvert.

Salen som brukes til kantine skulle være et sted å samle elevene og var også tenkt for utleie på kvelden og derfor tegnet med et lite kjøkken.  Å produsere varm mat der, lar seg ikke gjøre. Løsningen ble å ta i bruk mat og helsekjøkkenet når det lages varm mat.
– Vi måtte kjempe hardt for å få en dør inn til mat og helsekjøkkenet fra kantineområdet, sier Pünther. Resultatet er blitt sitteplasser til 200, et kjøkken der elevene tilbereder salat og annen kald mat, og en gjennomgang til avdelingen for mat og helse. Løsningen er ikke ideell, men det fungerer.

Rektor Mona Pünther (t.h.) og Einar Risvik, leder i Skolematens Venner, diskuterer med økonomidirektør Ludvik.

Inspirasjon fra Japan

I planleggingen lot de seg blant annet inspirere av denne filmen fra Japan, der elever serverer lunsj til hverandre og måltidet inngår i det pedagogiske opplegget i skolen. Valget ble å etablere en elevbedrift der elevene  fikk både lederansvar og praktiske oppgaver. Med tanke på det store presset på den enkelte for å få gode karakterer og lykkes på flere fronter, mener rektor at  elevene hadde behov for å sveises sammen.
– Det er bra for dem å jobbe sammen, sier Pünther, og nevner også at Landøya ungdomsskole er en mobilfri skole. Å skape et godt læremiljø er høyt prioritert.

– Vi finner igjen mange læreplanmål i det elevene gjør i kafeen, sier hun. Drift av en sunn kantine passer godt inn i fagfornyelsen og det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Skolestress på 10. trinn

Når vi spør de to lederne på Kafé Landøya, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov, om det har vært noen negative sider ved å drive elevbedrift, innrømmer de at det kan være vanskelig å få med seg alt i alle fag. Å gå glipp av undervisning er en belastning. Særlig føles det vanskelig at det går utover timene i kunst og håndverk. Å lære seg perspektivtegning på egen hånd er ikke så greit, får vi vite. De er inne i sitt viktigste år på ungdomsskolen og skal jo ha gode karakterer.
Rektor Mona Pünther minner om at de kan benytte seg av Studieverkstedet på skolen når de føler at de taper noe. Og noe ekstrainnsats må det bli denne ene måneden, for at de skal få elevbedriften til å fungere.

De to 15-åringene har forståelse for at de må jobbe litt ekstra. Og de mener lærerne er flinke til å tilpasse oppgavene, slik at de får færre prøver og flere gruppeoppgaver mens de prøver seg i arbeidslivet. Stort sett går det greit, De mener de har lært mye om å drive bedrift og i tillegg fått et mye bedre miljø i klassen.

Les også: Elevbedrift gir bedre klassemiljø

Se flere praksiseksempler fra skoler med skolemåltid

Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju på Facebook med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.

– Vi bryr oss mere om hverandre

Vi fikk se hva skolemat og elevkafé kan gjøre med en ungdomsskole.

Av Einar Risvik,
styreleder i Skolematens Venner

Mandag 26. november 2018 hadde jeg den utsøkte gleden av å besøke skolekantinen på Landøya ungdomsskole i Asker. Administrerende direktør og økonomidirektør i elevbedriften Kafé Landøya, som driver kantina hadde forberedt seg godt. De orienterte gjestene fra Skolematens Venner om hvordan bedriften ble drevet, hvordan de la opp kalkyler, arbeidsplaner og menyer for å sikre et mattilbud til skolens elver.

Dette er en helt ny skole som ble bygget med planer om et lite tekjøkken til bruk for skolens gjester etter skoletiden. Heldigvis for ungdommene fikk den nye rektoren Mona Pünther omgjort planene i siste liten slik at det ble et lite produksjonskjøkken og et lite lager for varer. Ikke nok, men det får duge sier Mona, som også fikk til en dør inn til kantinekjøkkenet, slik at kun de som skal jobbe der har adgang.

Besøket på kantina ble et imponerende møte med kompetente og motiverte elever. De driver en middels stor norsk matvarebedrift med all nødvendig profesjonalisme. Maten skal smake godt, det skal være nødvendig hygienisk standard og innkjøp og drift skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper. Inntil 150 porsjoner skal være klare til riktig tid hver dag, dette blir god læring for senere innsats i samfunnet. De må tenke på alt fra markedsføring, økonomisystemer, håndtering av rester og avfall og motivering av ansatte. De har ukentlige møter med Rektor og klassene roterer på å ta ansvar, med en måned hver. På spørsmål om hvordan lærerne taklet et nødvendig økt fravær fra klasseundervisningen denne måneden, svarte de at det blir tilpasset. Alle måtte også regne med å jobbe litt ekstra, men de fikk jo personlig vitnemål som beskrev kompetansen de fikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble blåst av banen. Jeg trengte ikke spørre, men gjorde det likevel: Hva har dette gjort med klassen? De var helt krystallklare: Vi har lært å samarbeide. Vi kjenner hverandre bedre, vi snakker mere med alle og det er færre som sier lite. Alle synes nå det er greit å stå foran klassen og si noe, slik var det ikke for én måned siden. Miljøet har blitt bedre og alle er med. I elevbedriften har alle i klassen en rolle og vi lærer mye som er viktig i andre fag.

Jeg traff tre gutter ved et bord som hadde hver sin brefulle tallerken med salat. «Vi har begynt å spise salat vi» var første replikk, fulgt av brede smil og latter. Fantastisk tenkte jeg, og en investering i god helse og meningsfulle framtidige samfunnsbidrag. Humøret, latteren, appetitten og enorme mengder med salat og grov pasta kan ikke bety annet enn en fantastisk plattform for læring av matematikk i neste runde.

Og det stopper ikke her, for deler av bedriften sørger for økt fysisk aktivitet også. Ballspill, konkurranser og organisert lek. Jeg tør se den norske bedriften som har klart å integrere omsorgen for de ansatte så godt med en effektiv produksjon. Kanskje er det samfunnet som har noe å lære her. Et produktivt individ må ses i sin helhet slik disse gjør. Når individet føler seg ivaretatt yter de bedre på alle områder. Det var en fantastisk glede å oppleve at dette var noe både Administrerende Direktør og Økonomidirektør tok som selvsagt.

Skolen manglet heller ikke framtidsutsikter. I første runde (kantina har bare vært i drift i 3 måneder) vil de jobbe med bærekraftsperspektiver på maten og en mer ernæringsriktig meny. De har tenkt på muligheter for å kutte kostnader til råvarer gjennom å få kjøpt inn billigere råvarer som er nær ved å gå ut på dato. De så at salatbaren var en ubetinget suksess, noe de ville bygge videre på. Kanskje kunne det bli både grønnsakhage og epletrær etter hvert? Pizza var en garantert vinner, men kan gjøres sunnere uten at den smaker dårligere. Listen var behagelig lang, noe som borger for en kreativ framtid for en skolekantine, slik det burde være på alle skoler i Norge.