Vil innføre skolemat

Senterpartiets Kjersti Toppe vil innføre skolemåltid i hele landet.Under et besøk på Kjøkkelvik skole i Bergen uttrykker nestlederen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget begeistring over det de har fått til. – Dette må politikerne lære av, sier Toppe.

Av Unn Karin Olsen

Ikke bare er Toppe imponert og begeistret over kantinen og holdningene på Kjøkkelvik ungdomsskole, men hun ønsker også at alle skoler bør få til det samme. Skolemat vil være forebyggende helsepolitikk, mener hun.

Til Sydvesten, bydelsavisen for Fyllingsdalen og Laksevåg sier hun:
– Vi må begynne med å få på plass prosjektmidler og tilskuddsordninger for ombygging eller bygging av kantiner på skolene. Jeg innser at det vil bli betydelig politisk motstand mot dette, siden det blir en krangel om penger. Skolen vil helst prioritere lærere, ikke mat. At det er en betydelig helsegevinst i tiltaket, det er det ingen som vil betale for.

Les saken i Sydvesten

Smart med skolemat

Alle norske skolebarn bør få et gratis, sunt måltid på skolen hver dag! Det mener Norges Bygdekvinnelag,som i en uttalelse fra årsmøtet i 2012, maner politikerne til handling.

Uttalelse fra Norges Bygdekvinnelags årsmøte i Sarpsborg 8. og 9. juni:

Smart med skulemat

Alle norske skuleborn bør få eit gratis, sunt måltid på skulen kvar dag!

Talrike forskingsrapportar og forsøksordningar viser at skulemat er smart. Rett næring må til for å halde energi og konsentrasjon oppe gjennom heile skuledagen . Skulemåltidet må bli eit offentleg ansvar og vere gratis, det vil gje norske elevar ein betre skulekvardag.

Maten har ei nøkkelrolle for trivsel og helse. Eit felles, sunt skulemåltid gir  meir ro, betre trivsel, betre læringsmiljø og sosialt fellesskap. Bordfellesskapet må heller ikkje undervurderast  i kampen mot mobbing og med mål om god integrering.

Sosial utjamning er eit klart politisk mål. Verkelegheita er dessverre at mange born ikkje får den matpakken dei treng heimanfrå. Helsedirektoratet sin visjon er «God helse – gode liv». Det er mykje god folkehelse i rett samansett skulemat, det gjev både kortvarig og langvarig helsegevinst. Sunne vanar og god kunnskap om råvarer og matlaging vil fylgje borna vidare i livet og sikre helse og velferd på sikt. Eit sunt skulemåltid for alle vil vere med på å førebygge overvekt og livsstilssjukdomar som er eit stadig aukande problem. Helsebudsjetta aukar faretruande. Reparasjon kostar samfunnet meir enn vi kan tole. Eit så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la vere? Norges Bygdekvinnelag foreslår at skulemåltidet vert dekka over helsebudsjettet fordi det er eit helseførebyggande tiltak.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skulen og samfunnet elles. Mat skal ikkje koste, ikkje ta tid å lage, og aller helst etast andre stadar enn rundt bordet. Bygdekvinnelaget vil ha respekten for maten tilbake,  både for gode råvarer og matglede.

Bygdekvinnelaget krev  handling. Set skulemat på dagsorden, gjennomfør det politisk og servér!

Årsmøte Norges Bygdekvinnelag
Sarpsborg 9. juni 2012

Pensjonister sørger for skolemåltid

Ekteparet Kirsten og Per Stette har i fire år sørget for at de rundt femti elevene på Stette skule kan samles til et felles skolemåltid hver onsdag.

Trivsel og samvær mellom generasjonene er noe av resultatet når det driftige pensjonistekteparet organiserer skolelunsj i gymsalen en dag i uka. Dermed bidrar de sterkt til kommunens mål om at omsorgssenteret skal være «ein stad for trivsel og læring». Stette skule og barnehage er et oppvekstsenter i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Skolen er en tredelt barneskole med 47 elever i 2011-12. Les reportasjen i Sunnmørsposten.

Hvordan lærer barn å spise?

Franskmennene har svaret. I Frankrike spiser barn det de voksne spiser, både ute og hjemme. Og på skolen. Slik blir de nysgjerrige og glade spisere.

Franske skoler serverer vanligvis et treretters måltid til lunsj. Helt ned til to-årsalderen sitter franske barn til bords og spiser sammensatte måltider som om de var voksne. I boka French Kids Eat Everything har en kanadisk mor beskrevet sjokket da hun flyttet fra Nord-Amerika til Frankrike med to kresne unger. I denne artikkelen i The Independent forteller Karen le Billon om grunnleggende kulturforskjeller mellom Frankrike og andre vestlige land.

Why French children are happy eaters

Opprop: Sunn skolemat til alle!

Er du enig i at alle norske barn bør få et sunt måltid på skolen? Da kan du støtte folkeaksjonen sunn skolemat, som nå er i gang.

Mange barn får ikke den matpakken og den oppfølgingen de trenger hjemmefra. Bare de heldigste får god nok mat til å holde energien og konsentrasjonen oppe skoledagen igjennom. Det vet vi alle.

Mange skoleeiere ser at det er nødvendig med et tilbud om mat på skolen. Noen klarer å få til kantine med ansatt kokk som lager sunne måltider. Andre skoler har verken melk eller frukt å tilby. Det er urettferdig; barn har krav på nok mat.

Skolematens Venner synes det er på høy tid å tilby sunn skolemat til alle.  Skal norske elever få en bedre skolehverdag, må skolemåltidet bli et offentlig ansvar og skolemat være gratis.

Helsebudsjettene øker faretruende. Overvekt og livsstilssykdommer starter tidlig. Reparasjon koster samfunnet mer enn vi kan tåle. Et sunt skolemåltid for alle er trolig det tiltaket som vil forebygge mest. Samtidig vil det gi en sosial utjevning i skolen og i samnnet ellers.

Maten har en nøkkelrolle for trivsel og helse. Erfaringer – også fra norske skoler – viser at et felles, sunt skolemåltid bidrar til mer ro, bedre trivsel, bedre læremiljø, sosialt fellesskap og gladere elever. Hva er det vi venter på?

Er du enig i at alle norske barn bør få et sunt måltid på skolen?  Skriv under på dette oppropet og la din stemme bli hørt! Blir vi mange nok, blir stortingspolitikerne nødt til å høre på oss.

Signer her!

Folkeaksjon for sunn skolemat til alle

Barneombud Reidar Hjermann ble blant de første til å signere et opprop for sunn skolemat til alle som er stilet til stortingspolitikerne. Folkeaksjonen ble sparket i gang på Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum 26. april.

Sunn skolemat til alle er kravet til folkeaksjonen, som Stiftelsen Skolematens Venner står bak. Målet er nå å samle bred oppslutning fra folk i hele landet for å få skolemåltidet inn på den politiske agendaen. Vi vil at stortingspolitikerne skal ta inn over seg at bare de heldigste av norske barn får god nok skolemat til å holde energien og konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner.

Kampsak for barneombudet

– Skolemåltidet var en av de første sakene jeg tok opp, sa Reidar Hjermann under seminaret på Hundsund ungdomsskole. Han mener et gratis, sunt skolemåltid er et tiltak som vil bidra til et bedre læringsmiljø i skolen. I praksis som skolepsykolog i Finland, fikk Hjermann se hvordan et varmt, felles skolemåltidet fungerte. – Jeg ble frelst, forteller han. Hjermann mener at vi må legge til rette for barn på en helt annen måte i dag enn det som var nødvendig for en generasjon eller to siden. Norge er snart det eneste landet i Europa som ikke tilbyr barna et måtid i løpet av skoledagen. Selv i Nepal, ett av de minst utviklede landene Reidar Hjermann har besøkt, har de skolemåltid, forteller han.

Endringen vil komme

– Da matpakken kom inn i skolen for 75 år siden, var den en oppfinnelse, sier sosialantropolog Runar Døving. På 20- og 30-tallet var det fattigdom og underernæring i Norge. Først kom Oslo-frokosten, så kom ideen om at alle burde ta med seg matpakke hjemmefra. I sin tid fungerte det bra, selv om Schønberg Erken allerede i 1937 fortalte om matpakker som ikke ble spist. Etter hvert har matpakken slått rot i den norske folkesjelen og blitt moralsk riktig.

– Men tenk på hvordan samfunnet har endret seg siden 1936, fortsetter Døving. I dag strekker ikke brødmåltidet til, for å fylle behovet for energi helt frem til middagen, som er forskjøvet til lenger utpå ettermiddagen. Han beskriver Norge som et samfunn der mat og ernæring har forfalt som fag, der vi ikke tar vare på de pedagogiske mulighetene som ligger i maten.
– Potensialet med et skolemåltid er helt enormt, mener Døving, ikke bare pedagogisk, men også for folkehelsen, landbruket, horeca- og reiselivsbransjen og matkulturen.

– Når en så stor endring kunne skje på 1930-tallet, kan det skje igjen. Og det vil skje, forsikrer Døving. – Det finnes ingen gode argumenter imot skolemåltidet, slår han fast.

Signer oppropet for sunn skolemat til alle.

 

Sunn skolemat for alle!

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle, skriver styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Nationen 11. april.

Hva venter norske myndigheter på, hvorfor får ikke norske barn mat på skolen? Elever som spiser en sunn lunsj beholder konsentrasjonen bedre. Klasser med felles skolemat er roligere enn andre klasser. Skoler med felles bespisning har økt trivsel. Ikke rart at skolemåltid kommer høyt på listen over det elevene selv ønsker for skolehverdagen sin. Enkelte mener skolemat fortsatt må være foreldrenes ansvar, jeg er ikke enig. Altfor mange barn møter skoledagen uten skolemat.

Undersøkelser viser at 30 prosent av de ungdomsskoleelevene som har med niste, kaster den. Ulike familier har ulike ressurser, og barn av høyt utdannede foreldre spiser sunnere enn andre barn. Å gi alle barn lik mulighet for å holde energinivået oppe og ha krefter til en lang skoledag er bare rett og rimelig. Sosial utjevning er et klart politisk mål, også for samlingsregjeringen. Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Det er mye god folkehelse i riktig sammensatt skolemat, det gir både kortvarig og langvarig helsegevinst. Overvekt blant barn og unge øker i et faretruende tempo. Sunne vaner vil følge ungene videre i livet og sikre helse og velferd på sikt.

Et så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la være? Norges Bygdekvinnelag har foreslått at det dekkes over helsebudsjettet fordi det er helseforebyggende.OECD finner at Norges innsats på beskjedne 2 prosent av helsebudsjettet til forebygging er langt under land vi kan sammenligne oss med. Sunn skolemat til alle vil gi mindre sykdom og mindre overvekt. Det må være godt nytt i et land der helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som statsbudsjettet.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skolen og samfunnet ellers. Mat skal ikke koste, ikke ta tid å lage, og skal visst aller helst spises andre steder enn rundt bordet. Jeg vil ha respekten for maten tilbake, både for de gode råvarenes og matgledens skyld. Og fordi vi faktisk trenger riktig mat for å fungere godt. Via skolemåltidet må ungene introduseres for sunne, gode råvarer og oppleve gleden over å dele et måltid. Både norskfødte og tilflyttede barn fra andre kulturer vil ha nytte av å kjenne norsk matkultur, men jeg forventer også at årshjulet skal avspeile flerkulturell mat. Mat handler også om identitet, måltidet er med på å styrke jeg-følelsen. Bordfellesskapet må derfor heller ikke undervurderes i kampen mot mobbing.

Flertallet av de politiske partiene hadde skolemat på partiprogrammet i 2005. I 2009 var temaet skolemat tonet ned fordi varm skolemat ikke lot seg gjennomføre i første omgang grunnet økonomi og kantinemuligheter. La oss være realister og starte med kaldt skolemåltid. Variasjonene og mulighetene er fremdeles mange. Tallrike forskningsrapporter og forsøksordninger viser at skolemat er smart. Kunnskapsdepartementets egen rapport fra 2006 konkluderer med klare fordeler ved innføring av skolemåltid. Journal of School Health publiserte i 2008 en rapport basert på over 5000 elevers svar som sier at skolemat ga mer helseriktige kostvalg, bedre skoleresultat og langtids helsegevinst.

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Bygdekvinnelaget støtter Stiftelsen Skolematens Venners formål om «et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen». Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle!

Nationen har ikke lagt ut kronikken på nett. Den er her gjengitt fra Norges Bygdekvinnelags nettside.

Bildetekst: Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Skolematens Venner.

Har kartlagt skolemåltider i Nord-Trøndelag

Tre offentlige grunnskoler samt de fire montessoriskolene i Nord-Trøndelag serverer daglige skolemåltider til elevene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle gjerne sett at flere elever fikk et daglig måltid servert på skolen, og har satt i gang et prøveprosjekt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har nå kartlagt matservering ved alle skoler i fylket.

Av Unn Karin Olsen

Det er forskerne Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har kartlagt hvor mange nordtrønderske skoler som serverer skolemåltider til elevene sine. De har funnet i alt 18 skoler av de 117 grunnskolene og videregående skolene i fylket der det serveres felles skolemåltid en gang i uka eller oftere. Sju skoler har daglig skolemåltid.

– Alle skolene som har daglig skolemåltid er små med under 100 elever. Skolelunsj der elever smører brødskiver med pålegg selv er mest vanlig, men det er også et par skoler som serverer frokost, sier Anne Sigrid Haugset ved TFoU.

Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling (tfou.no) Les saken

Les rapporten i pdf her.

Nord-Trøndelag tar sats for skolemåltidet

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt trivsel og ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har  sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt  og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Aften har også snakket med klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Elind, som har forsket på skolemat. Hun har funnet at skolemat gir bedre konsentrasjon og yteevne. Til avisen sier hun:
”Skolen blir bedre og hyggeligere, og både adferd, humør og skoleprestasjoner øker. Dessuten viser forskningen at de som spiser vanlig variert mat også yter bedre sosialt.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Sju av 27 ungdomsskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

 

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011