Vil frata elevene skolefrukten

Kun SV og Sp har programfestet at de vil jobbe for et måltid i skolen ved valget i 2013. De borgelige partiene vil gå i motsatt retning; de vil frata elevene skolefrukten!

Skrevet av Unn Karin Olsen

Til tross for et flertall i folket og blant norske ordførere for å innføre et måltid i skolen, er de fleste politiske partiene lite opptatt av skolemåltidet. Kun SV og Sp sier i klartekst at de vil arbeide for å innføre et skolemåltid. Førsteprioritet for begge de to partiene er å få på plass gratis frukt og grønt i hele grunnskolen. Regjeringspartner Ap vil «tilrettelegge for at fysisk aktivitet og sunn mat skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø.» Ap sier lite om hvordan dette skal skje. Den eneste på sentralt hold i Ap som har vært tydelig om verdien av sunn skolemat de siste månedene er helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Han spiller ut både helseargumentene og trisvel, ro og læringsmiljø. På direkte spørsmål fra leder i Skolematens venner, Kathrine kleveland, svarer Støre at han vil jobbe videre for skolematen i neste periode.

På borgelig side er Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti enige om at de vil avvikle det lovpålagte tilbudet om frukt og grønt i skolen! (Påbudet gjelder i dag rene ungdomsskoler og sammensatte skoler som har ungdomstrinn.) Til dels er argumentasjonen av prinsipiell karakter: Maten er en privatsak, til dels går det på at skolen må prioritere lærerne og læringen. Etter å ha hatt skolemåltidet på programmet ved valget både i 2005 og i 2009, har Frp i år tatt det ut. De vil imidlertid behold skolefrukten og utvide ordningen til også å gjelde barneskolen.

Ved valget i 2005 var bevisstheten om verdien av et sunt måltid i skolen langt framme i debatten. Mye tyder på at det faktisk var et reelt flertall på Stortinget for å innføre skolemat. Latterliggjøringen av SVs skolematutspill førte til et dårlig klima for å ta saken videre. Soria Moria 1 hadde skolematen med i den felles plattformen for regjeringssamarbeidet, men da de samme partiene satte seg til forhandlingsbordet fire år senere, ble skolemåltidet lagt dødt.

Lite tyder på at skolematen vil spille noen viktig rolle for partiene ved dette valget. SV har nok en gang løftet skolematen opp på agendaen og mener 15 kroner er en riktig prislapp. De går for en ordning der skoler som vil innføre skolemat, kan søke på tilskudd.

For oss i Skolematens Venner er det bare å slå fast at denne kampen må kjempes videre. Om vi ikke har de sentrale partiene med oss foreløpig, har vi bred støtte i folket. Etter hvert vil flere og flere innse at en skole med et sunt, felles måltid hver dag, gir elevene et bedre grunnlag for å lære. Et sunt måltid vil gå rett inn i skolens målsetting! Det er kun et spørsmål om tid, før skolemåltidet blir innført i Norge. Flere hundre skoler er allerede i gang; de ser at sunn skolemat virker!

Gratis skolemat til alle

Seks av ti ønsker at norske skoleelever får servert skolelunsj. Det er et klart signal til politikerne om at tida er moden for en vesentlig reform. Det skriver leder i Skolematens Venner, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Dagsavisen.

Kleveland og Skolematens Venner er glad for at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har bidratt til at skolemat er på dagsordenen i valgkampen. Foreldrebetaling er imidlertid en dårlig idé; det vil fort føre til at barn fra familier med dårlig råd faller utenfor.

Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så vi får alle med, konkluderer Kleveland.

Les hele kronikken.

Senterpartiet har skolemat på programmet

Leder i Skolematens Venner Kathrine Kleveland stiller som førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold i årets Stortingsvalg. På landsmøtet fikk hun partiet med seg på et vedtak om å jobbe for en gradvis innføring av skolemat. Denne saken er basert på pressemeldingen fra Senterpartiet etter landsmøtet.

Skolemåltid – vår neste helsereform

–  Vi må stoppe de økende klasseskillene blant barn og unge som følge av feil ernæring og for liten fysisk aktivitet. Jeg er derfor glad for at Senterpartiets landsmøte har vedtatt at partiet skal arbeide for å sikre god helse og godt læringsutbytte gjennom et sunt kosthold og nok fysisk aktivitet, Kathrine Kleveland, førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold.

–  Et daglig skolemåltid vil bidra til å redusere overvekt, fedme og diabetes i befolkningen. Det vil gi ungene våre sunnere og bedre liv. I tillegg er det svært lønnsomt for samfunnet å forebygge fremtidige helseproblemer på denne måten, sier Kleveland.

–  Få land bruker så lite penger på forebyggende helsearbeid som Norge. Skolemat bør derfor bli vår neste helsereform. Dette er den raskeste måten å få til varige kostholdsendringer, sier Kleveland.

Kontaktperson: Kathrine Kleveland, 92 82 51 62.

Se Klevelands innlegg fra talerstolen.

Støre vil ha Hundsund-modellen i hele landet

– Hvis vi kunne ha hatt dette i hele landet, så ville Norge ha vært et kvalitativt bedre sted for ungdom. Det sa helseminister Jonas Gahr Støre da han besøkte skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole i Bærum tirsdag etter påske.

– Dette er så riktig på mange måter, fortsatte Støre, og nevnte den gjennomtenkte sammensetningen av maten og opplevelsen av fellesskap. Helse- og omsorgsministeren er klar på at det er en sammenheng mellom sunn skolemat og læring.

Foreldrebetaling er greit

Jonas Gahr Støre har også tidligere i år tatt til orde for at foreldre må bidra for at barna skal få mat i skolen. Han argumenterer med at matpakken – eller andre ting som elevene kjøper i løpet av skoledagen – allerede er en utgift for foreldrene. På Hundsund er prisen for et variert og kvalitetssikret varmt måltid nå 38 kroner dagen, eller 700 kroner i måneden. Støre tror måltidet, til tross for foreldrebatalingen, er med på å utjevne forskjeller blant elevene. På lang sikt kan vi kanskje ha en visjon om en annen finasiering av skolemåltidet, tenker Støre.

Se video fra Hundsund.

Hundsund-lunsj blir valgkampmat, Budstikka 3. april 2013. Les saken fra Budstikka i pdf.

Tilby skolemat, oppfordrer Støre

Det er dårlig politikk å ikke ha adgang til et godt måltid på skolen, og ikke ha tilgang til fysisk aktivitet, slo Jonas Gahr Støre fast da han talte til årsmøtet i Rogaland Arbeiderparti 2. mars. (Sitat Stavanger Aftenblad)

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er folkehelse som står øverst på Støres agenda. «Rettferdig fordeling er det viktigste folkehelsetiltaket, mener helseministeren. Han mener barn som kommer på skolen uten frokost og som ikke spiser i løpet av skoledagen har dårlige odds», skriver Stavanger Aftenblad.

Skolematens Venner er enig i at helse er et svært viktig argument for et sunt og felles måltid i skolen. Vi støtter også helseministeren når han avviser de som setter skolemat opp mot kunnskapsformidling, slik Høyre gjør i årets valgkamp. God ernæring og god læring henger sammen, det trenger man ikke å være forsker for å vite. Uten mat i løpet av skoledagen vil de fleste av oss komme til kort i både teoretiske fag og i gymtimene. Og for alle de som ikke har med seg matpakke, er et tilbud om mat på skolen avgjørende for prestasjoner og velvære.

Det første som skjer når en skole innfører felles bespisning, er at miljøet blir bedre. Det blir mer ro i timene og mindre mobbing. Det gir et læremiljø som er til det beste for alle. Derfor vi må få til en løsning for mat i skolen. Eller som helseministeren sier: «- Nettopp fordi vi vil ha læring, er et godt måltid lurt.»

Les artikkelen hos Stavanger Aftenblad

Se også lederen i samme avis «Skolemat er god folkehelse»

Skolemat er folkehelse

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Nina T Grønvold tok nylig i mot daglig leder Unn Karin Olsen og styreleder Kathrine Kleveland i Stiftelsen Skolematens Venner til et møte om skolemat.

Statssekretæren og hennes to kolleger i departementet var lydhøre til argumentene som ble lagt fram om alle fordelene ved et organisert skolemåltid.

Unn Karin Olsen presenterte Skolematens Venner og la fram tall fra stiftelsens egen undersøkelse om mattilbudet i skolen. Hun fortalte også at alle politiske partier er kontaktet med mål om å få skolemat inn i partiprogrammene før valget til høsten.

Kathrine Kleveland takket for helseministerens klare utspill om skolemat. I Aftenposten nylig presiserte Gahr Støre at ”skolemat er folkehelse” og uttrykte bekymring for mangelfulle ordninger for skolemat i norske skoler. Han bekreftet samtidig viktigheten av ernæring og at vi vet at det er en ”direkte sammenheng med prestasjon og læring.” Dette er helt i tråd med Skolematens Venners argumentasjon.

Kleveland mente at et gratis, organisert skolemåltid ville være en effektiv helsereform med mulighet for raske resultater for folkehelsa og viste til vårt innspill til Folkehelsemeldingen som kommer til våren. Hun utfordret statssekretæren med spørsmålet: Vil det stå noe om skolemat i den nye Folkehelsemeldingen?

Statssekretær Nina T Grønvold kunne ikke bekrefte det, men presiserte at hun var enig i beskrivelsen av fordelene med skolemat og støttet de overordnede målene. Ut over det kunne hun ikke love annet enn en positiv holdning til fortsatt utprøving av ulike skolematmodeller rundt i landet.

Behovet for bedre kvalitet på faget Mat og helse ble også tatt opp i møtet. Både Unn Karin Olsen og Kathrine Kleveland er bekymret for opplæringen i praktisk matlaging, siden det mangler et stort antall faglærere i dette faget.

Bildet: Statssekretær Nina Tangnes Grønvold, sammen med Unn Karin Olsen (t.v.) og Kathrine Kleveland (t.h.) fra Stiftelsen Skolematens Venner

Vil ha flere skolematambassadører

Skolematens Venner er bygget opp av bedrifter og organisasjoner som går inn som ambassadører og blir en del av stiftelsen. Vi vil gjerne ha mange flere med på laget!

Tror du at et organisert og gratis skolemåltid vil gi elevene en bedre skolehverdag og bedre forutsetninger for læring? Kan dette være noe for din arbeidsplass? Som ambassadører for Skolematens Venner deltar dere i  arbeidet for bedre skolemat og bedre folkehelse i Norge.  Ta kontakt med Unn Karin Olsen på 90 60 65 22 om du er interessert!

Gå til oversikt over amabassdørene

Bildet: Ikke noe å si på entusiasmen i denne gjengen.  
Fra venstre Anne Langhus, styreleder Kathrine Kleveland, daglig leder Unn Karin Olsen, Jonas W. Andersen, Bent Enoksen, Per Engen, Hanne Tømte og Britt R. Sørø ønsker nye ambassadører velkommen inn i arbeidet for sunn og god skolemat til alle. Foto: Nils Henrik Sjo

Unikt kantinesamarbeid i Østfold

I Fredrikstad har kantinedriften på Cicignon skole fått et oppsving. Fra nyttår 2013 er det restaurant- og matfagelevene ved Glemmen videregående skole som sørger for at diskene fylles.

Skrevet av Unn Karin Olsen

De rundt 500 elevene på Cicignon barne- og ungdomsskole har fått skolekantine som er åpen hele dagen og mulighet til å spise både frokost og lunsj. Maten er det elever ved restaurant- og matfag på Glemmen videregående som produserer. De får nyttig opplæring, mens de yngre elevene får et bedre mattilbud. Rektor Iacob Iuell Nordby betegnet samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole som en suksess.  Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård, som sto for åpningen, håpet maten ble mer spennede enn de mer enn 5000 brødskivene med salt pølse han selv hadde satt til livs i løpet av skolegangen.

Vinn-vinn
– Så vidt jeg vet er dette prosjektet unikt i norsk målestokk. Og alle tjener på det: Spiser man sunt, lærer man mer. Dette er et forbilledlig samarbeid, og jeg er glad for at Glemmen har vært så positive til å prøve nye ting. Nå er jeg spent på resultatene, uttalte styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp.

 

Skolemat som helsereform

Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og en bedre helse både på kort og lang sikt. Hva venter vi egentlig på i Norge?, skriver Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner og i Norges Bygdekvinnelag, i innlegg i VG 14.1.13

Dystre tall fra helseeksperter i 180 land har nylig vist at tre ganger så mange dør av overvekt som av sult. Norge kommer ikke verst ut, men økningen i fedme hos barn øker faretruende her også. Jeg er overbevist om at et daglig skolemåltid vil være forebyggende i forhold til både fedme og livsstilssykdommer som diabetes. Det vil gi ungene våre sunnere liv og være samfunnsøkonomisk gunstig.

Antall skolematprosjekt de siste årene er høyt, og som leder i Stiftelsen Skolematens Venner er jeg selvsagt glad for hvert prosjekt. Fremdeles har jeg ikke observert et eneste prosjekt som ikke konkluderer med at skolemat er positivt. Nå vil jeg videre! Selvfølgelig skal vi ikke gå i fellen med dårlig skolemat slik Jamie Oliver avslørte i England. Men med krav om gode råvarer og sunn matglede, skal vi tilby barna kvalitetsmat.

Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men mer enn 30 % av de eldste elevene forteller at de kaster den. Frafallet i matpakkespising er størst i ungdomsskolen. Enhver matbutikk nær ungdomsskolene kan fortelle hva disse ungdommene kjøper. Det er ikke helsekost, men boller og andre sukkerholdige matvarer.

Ressurssterke foreldre lager lunsjbokser med velsmakende, fancy og sunn mat. Dermed øker klasseforskjellen ytterligere. Mat og vekt er indikatorer på den nye klasseskillet. Vil vi ha det slik?

Soria Moria-erklæringen har mål om sosial utjevning. Et gratis daglig, sunt og riktig sammensatt måltid til alle i grunnskolen vil nettopp gi alle, uansett adresse og foreldreinntekt, samme mulighet for påfyll av energi. Det vil gi bedre konsentrasjon og med overveiende sannsynlighet økte prestasjoner.

Å legge til rette for et sunt skolemat- og drikketilbud vil bidra til at de unge etablerer helsefremmende og gode kostvaner som de tar med seg videre i livet. Erfaringer fra skoler med felles skolemåltider viser også at elevene blir mindre kresne og spiser mer variert, samtidig som det sosiale miljøet blir bedre. Begge deler er vesentlig for bedre helse. Gratis frukt er vel og bra, men dekker ikke energibehovet. Jeg støtter også ønske om mer fysisk aktivitet.

Stiftelsen Skolematens Venner har gjennomført en undersøkelse av mattilbudet i grunnskolene i Norge. 25 % av skolene svarte. Innenfor svargruppa er det 64 % av skolene som ikke har tilbud om mat utover frukt og melk. Det er for dårlig beredskap for de elevene som ikke har matpakke. At så mange som 265 grunnskoler har etablert et mattilbud til tross for at dette ikke er noe de er pålagt, viser at behovet er der. Av svarskolene som har mat, har de fleste et daglig mattilbud.

Fra at alle partier, unntatt Høyre, var positive til skolemat i 2005, ble det bekymringsfullt stille i 2009. Mens stadig fler land innfører skolematordninger eller forbedrer og kvalitetssikrer tilbudet, skjer det faretruende lite i Norge. Hvorfor? Skolematens Venner har utfordret alle partier på å få med organisert skolemat i sine partiprogram. Forebygging er billigere er reparasjon, men desto viktigere. En velferdsreform som skolemat vil koste. Jeg mener vi må se på skolemat som en helsereform som bør bekostes over helsebudsjettet på lik linje med gratis tannpleie. Ingen andre OECD-land bruker så lite på helseforebyggende arbeid som Norge.

Skolematens Venners konkluderer med at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Tilbudet om mat i skolen må kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: Det må gjelde alle elever. Det er på tide!

 

Mye taler for at elever bør få varmmat i skolen, sier Helseministeren

Under lanseringen av Helsedirektoratets undersøkelse om nordmenns holdninger til sunt kosthold 22. oktober, understreket Helseminister Jonas Gahr Støre viktigheten av å legge grunnlaget for godt kosthold allerede i barndommen. Han mener mye taler for at elever bør få varmmat i skolen.

I dag er hver femte åtteåring overvektig – det er ikke en situasjon som blir borte om noen år, sier Støre.

Han synes mye taler for at elever bør få varmmat i skolen, men erkjenner at det vil innebære et stort løft og en vanskelig debatt om prioriteringer.

– Matpakka er den bærende tradisjon i den norske skolen. Men vi går i retning av å se betydningen av skolemat, også varm mat, når skoledagen blir lenger. Det synes jeg er en god diskusjon, sier han.

Kilde: NTB/forskning.no