Behold skolefrukten!

Skolefruktordningen står i fare for å bli nedlagt når den nye Høyre-Frp-regjeringen har tatt styringen. Det er for galt å legge ned en ordning som virker, når det vi trenger er frukt til flere elever, helst alle!

Oslo, oktober 2013

Dagen etter at det nye Stortinget trådte sammen, mottok de fire samarbeidspartiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – et brev fra Skolematens Venner der vi oppfordrer politikerne til å beholde skolefruktordningen. Brevet er resultat av et samarbeid mellom Foreldreutvalget for grunnopplæringen – FUG, Landslaget for mat og helse i skolen og Stiftelsen Skolematens Venner, og de tre lederne har signert sammen.

Oppfordringen er ikke bare å beholde skolefrukten, men å utvide ordningen til å gjelde hele grunnskolen. Begrunnelsen er behovet for tilgang på sunne matvarer i skolen, både som supplement til matpakken, og som kanskje eneste tilbud til de som ikke har matpakke. Og at det viser seg at skolefrukt virker! En undersøkelse viser at elever ved skoler som har skolefrukt spiser snop og snacks sjeldnere enn andre elever. Skolefrukt bidrar altså til at barn får et sunnere kosthold.

Vil du lese brevet?

Vi får bare positive tilbakemeldinger

Rektor Hilde Andersen har bare godt å si om skolematordningen de har på Sunndal ungdomsskole. – Elever og ansatte spiser side om side og det er veldig bra for miljøet. Vi får bare positive tilbakemeldinger, sier hun.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Lunsjen på ungdomsskolen består av brødmat og pålegg, oppskåret frukt og grønnsaker, melk og juice. På fredager er det rundstykker og én gang i uka er det røkelaks og egg.

Varm mat tar de seg råd til én gang i måneden. Kostnaden er 15 kroner per dag, som betales av foreldrene. I tillegg får skolen refundert utgiftene til skolefrukten. – Jeg hadde gjerne sett at det var mulighet for et større bidrag fra staten, sier Andersen. Kantina drives av Sunndal Helsetun, og en faglært kokk har styring på matserveringen.

– Vi kjøper hele tjenesten fra helsetunet. De ansatte der gjør en kjempejobb for å holde kostnadene nede, sier rektor Hilde Andersen. – Det spørs likevel om vi ikke må øke prisen i tråd med kostnadsutviklingen; den har vært den samme siden 2010.  Jeg mener det er en nøkkel å gjøre det ordentlig, når en først lager en skolematordning. Det må være profesjonelt og fagfolk som tar seg av tilberedning og presentasjon.

Planla kantine da de bygde ny skole

300 elever går på ungdomsskolen på Sunndal. De kommer fra sju forskjellige barneskoler. Da kommunen skulle bygge ny skole ble det en diskusjon om kantine og felles skolemåltid. Etter intens debatt og grundig behandling i mange ulike organer, vedtok til slutt kommunestyret at skolen skulle tilby en ordning med abonnement på skolemat. Prisen på foreldrebetalingen ble satt til 15 kroner dagen.

Over 90 prosent av elevene deltar i abonnementsordningen, de øvrige har matpakke. Brus og snacks er ikke tillatt på skolen. I den 40 minutter lange pausen, spiser elevene i to puljer for at det skal bli plass til alle. Slik får de 20 minutter til å forsyne seg og spise og 20 minutter friminutt.

– Vi kan ikke måle virkningen av skolemåltidet direkte på resultatene, sier rektor Andersen, men det fungerer veldig godt. Lærerne, lærere fra kulturskolen og driftspersonell spiser sammen med elevene i kantina. Det gir bedre kontakt og bedre trivsel. Jeg er ganske trygg på at skolematen bidrar positivt til miljøet på skolen, sier av fornøyd rektor.

Les mer:
Kjøkkensjefen forteller

Økonomi og kjøkkensjefens kalkyler

 

Vi tøyer kronene så langt vi klarer

På SFO på Løvenstad skole anstrenger de ansatte seg for å tøye de ni kronene de har til rådighet per elev. Det er en av skolene Forbrukerinspektørene har besøkt, når de vil finne ut hva som faktisk serveres av mat på norske skoler.

Skrevet av Unn Karin Olsen

De ansatte på Løvenstad SFO leter etter tilbud og forsøker å lage sunn og fristende mat til elevene i 1. til 4. klasse hver dag. Foreldrene betaler 400 kroner per halvår, som gir ni kroner til mat per dag. Det er i minste laget, likevel er det mange SFOer som har enda mindre å rutte med. Et par knekkebrød og litt frukt er et vanlig SFO-måltid. Både økonomi, tid og den fysiske utformingen av skolene setter sine begrensninger; de færreste skoler er bygd for å lage og servere mat til elevene.

FBI besøker også en skole like over grensen, i Strømstad, for å få en sammenligning mellom den norske matpakken og den obligatoriske varme lunsjen som alle elever i svensk skole får gratis. Ingen av elevene hadde noen tro på at de tørre skivene kunne duge – det var jo bare «et mellanmål» i deres øyne. I programmet får vi også se hva Vinje kommune i Telemark klarer å tilby sine unge. De fire grunnskolene – inkludert den nye, flotte ungdomsskolen – serverer et måltid mat hver eneste dag. Som oftest er det et brødmåltid med variert påleggsbuffet, men innimellom er det også varm mat. Maten koster 16 kroner per elev og dekkes i sin helhet av kommunen. En prøveordning ga så gode resultater, at det gratis måltidet nå er innført fast.

Følg FBI ut i skolematvirkeligheten.

Hva mener de politiske partiene om skolemat?

SV er for og Høyre er imot. Men hva mener de andre? Se NRKs gjennomgang av de politiske programmene og intervjuer med sentrale politikere.

Endelig kom skolematen inn i den politiske debatten i valgkampen. Med Kristin Halvorsen, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og Knut Arild Hareide i studio, fikk vi tydelig fram at Høyre og Kristelig Folkeparti vil prioritere lærere og kunnskap før mat. SV mener at vi må ta oss råd til begge deler og vil dra i gang en tilskuddsordning for skoler som vil satse. Arbeiderpartiet ønsker «å legge tilrette for mat i skolen» og mener nye skoler må bygges med kjøkken og spiserom.

Se debatten på NRK her.

Vil du se hva partiene mener, gå til denne artikkelen: http://www.nrk.no/valg2013/dette-mener-partiene-om-skolemat-1.11217831

6 av 10 ordførere vil ha skolemåltid

6 av 10 ordførere vil ha skolemåltid

Et klart flertall av norske ordførere ønsker en ordning med måltid i skolen. Omlag halvparten av disse mener måltidet må være gratis, og omtrent like mange synes foreldrene bør betale en egenandel.

Når seks av ti ordførere synes elevene i grunnskolen skal få et måltid mat på skolen hver dag, er de helt på linje med befolkningen for øvrig. På spørsmål om finansieringen, mener omtrent like mange ordførere at ordningen må ha en egenandel betalt av foreldrene, som de som mener at maten må være gratis.

91 av ordførerne som svarte  eller 39,8 %, foretrakk svaralternativet «Det er foreldrenes jobb å lage matpakke».

Undersøkelsen ble gjennomført av VG med Surveyxact våren 2013. 267 av landtes 428 ordførere svarte.

Kilde: VG+ 18. august 2013

Vil frata elevene skolefrukten

Kun SV og Sp har programfestet at de vil jobbe for et måltid i skolen ved valget i 2013. De borgelige partiene vil gå i motsatt retning; de vil frata elevene skolefrukten!

Skrevet av Unn Karin Olsen

Til tross for et flertall i folket og blant norske ordførere for å innføre et måltid i skolen, er de fleste politiske partiene lite opptatt av skolemåltidet. Kun SV og Sp sier i klartekst at de vil arbeide for å innføre et skolemåltid. Førsteprioritet for begge de to partiene er å få på plass gratis frukt og grønt i hele grunnskolen. Regjeringspartner Ap vil «tilrettelegge for at fysisk aktivitet og sunn mat skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø.» Ap sier lite om hvordan dette skal skje. Den eneste på sentralt hold i Ap som har vært tydelig om verdien av sunn skolemat de siste månedene er helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Han spiller ut både helseargumentene og trisvel, ro og læringsmiljø. På direkte spørsmål fra leder i Skolematens venner, Kathrine kleveland, svarer Støre at han vil jobbe videre for skolematen i neste periode.

På borgelig side er Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti enige om at de vil avvikle det lovpålagte tilbudet om frukt og grønt i skolen! (Påbudet gjelder i dag rene ungdomsskoler og sammensatte skoler som har ungdomstrinn.) Til dels er argumentasjonen av prinsipiell karakter: Maten er en privatsak, til dels går det på at skolen må prioritere lærerne og læringen. Etter å ha hatt skolemåltidet på programmet ved valget både i 2005 og i 2009, har Frp i år tatt det ut. De vil imidlertid behold skolefrukten og utvide ordningen til også å gjelde barneskolen.

Ved valget i 2005 var bevisstheten om verdien av et sunt måltid i skolen langt framme i debatten. Mye tyder på at det faktisk var et reelt flertall på Stortinget for å innføre skolemat. Latterliggjøringen av SVs skolematutspill førte til et dårlig klima for å ta saken videre. Soria Moria 1 hadde skolematen med i den felles plattformen for regjeringssamarbeidet, men da de samme partiene satte seg til forhandlingsbordet fire år senere, ble skolemåltidet lagt dødt.

Lite tyder på at skolematen vil spille noen viktig rolle for partiene ved dette valget. SV har nok en gang løftet skolematen opp på agendaen og mener 15 kroner er en riktig prislapp. De går for en ordning der skoler som vil innføre skolemat, kan søke på tilskudd.

For oss i Skolematens Venner er det bare å slå fast at denne kampen må kjempes videre. Om vi ikke har de sentrale partiene med oss foreløpig, har vi bred støtte i folket. Etter hvert vil flere og flere innse at en skole med et sunt, felles måltid hver dag, gir elevene et bedre grunnlag for å lære. Et sunt måltid vil gå rett inn i skolens målsetting! Det er kun et spørsmål om tid, før skolemåltidet blir innført i Norge. Flere hundre skoler er allerede i gang; de ser at sunn skolemat virker!

Gratis skolemat til alle

Seks av ti ønsker at norske skoleelever får servert skolelunsj. Det er et klart signal til politikerne om at tida er moden for en vesentlig reform. Det skriver leder i Skolematens Venner, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Dagsavisen.

Kleveland og Skolematens Venner er glad for at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har bidratt til at skolemat er på dagsordenen i valgkampen. Foreldrebetaling er imidlertid en dårlig idé; det vil fort føre til at barn fra familier med dårlig råd faller utenfor.

Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så vi får alle med, konkluderer Kleveland.

Les hele kronikken.

Senterpartiet har skolemat på programmet

Leder i Skolematens Venner Kathrine Kleveland stiller som førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold i årets Stortingsvalg. På landsmøtet fikk hun partiet med seg på et vedtak om å jobbe for en gradvis innføring av skolemat. Denne saken er basert på pressemeldingen fra Senterpartiet etter landsmøtet.

Skolemåltid – vår neste helsereform

–  Vi må stoppe de økende klasseskillene blant barn og unge som følge av feil ernæring og for liten fysisk aktivitet. Jeg er derfor glad for at Senterpartiets landsmøte har vedtatt at partiet skal arbeide for å sikre god helse og godt læringsutbytte gjennom et sunt kosthold og nok fysisk aktivitet, Kathrine Kleveland, førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold.

–  Et daglig skolemåltid vil bidra til å redusere overvekt, fedme og diabetes i befolkningen. Det vil gi ungene våre sunnere og bedre liv. I tillegg er det svært lønnsomt for samfunnet å forebygge fremtidige helseproblemer på denne måten, sier Kleveland.

–  Få land bruker så lite penger på forebyggende helsearbeid som Norge. Skolemat bør derfor bli vår neste helsereform. Dette er den raskeste måten å få til varige kostholdsendringer, sier Kleveland.

Kontaktperson: Kathrine Kleveland, 92 82 51 62.

Se Klevelands innlegg fra talerstolen.

Støre vil ha Hundsund-modellen i hele landet

– Hvis vi kunne ha hatt dette i hele landet, så ville Norge ha vært et kvalitativt bedre sted for ungdom. Det sa helseminister Jonas Gahr Støre da han besøkte skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole i Bærum tirsdag etter påske.

– Dette er så riktig på mange måter, fortsatte Støre, og nevnte den gjennomtenkte sammensetningen av maten og opplevelsen av fellesskap. Helse- og omsorgsministeren er klar på at det er en sammenheng mellom sunn skolemat og læring.

Foreldrebetaling er greit

Jonas Gahr Støre har også tidligere i år tatt til orde for at foreldre må bidra for at barna skal få mat i skolen. Han argumenterer med at matpakken – eller andre ting som elevene kjøper i løpet av skoledagen – allerede er en utgift for foreldrene. På Hundsund er prisen for et variert og kvalitetssikret varmt måltid nå 38 kroner dagen, eller 700 kroner i måneden. Støre tror måltidet, til tross for foreldrebatalingen, er med på å utjevne forskjeller blant elevene. På lang sikt kan vi kanskje ha en visjon om en annen finasiering av skolemåltidet, tenker Støre.

Se video fra Hundsund.

Hundsund-lunsj blir valgkampmat, Budstikka 3. april 2013. Les saken fra Budstikka i pdf.

Tilby skolemat, oppfordrer Støre

Det er dårlig politikk å ikke ha adgang til et godt måltid på skolen, og ikke ha tilgang til fysisk aktivitet, slo Jonas Gahr Støre fast da han talte til årsmøtet i Rogaland Arbeiderparti 2. mars. (Sitat Stavanger Aftenblad)

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er folkehelse som står øverst på Støres agenda. «Rettferdig fordeling er det viktigste folkehelsetiltaket, mener helseministeren. Han mener barn som kommer på skolen uten frokost og som ikke spiser i løpet av skoledagen har dårlige odds», skriver Stavanger Aftenblad.

Skolematens Venner er enig i at helse er et svært viktig argument for et sunt og felles måltid i skolen. Vi støtter også helseministeren når han avviser de som setter skolemat opp mot kunnskapsformidling, slik Høyre gjør i årets valgkamp. God ernæring og god læring henger sammen, det trenger man ikke å være forsker for å vite. Uten mat i løpet av skoledagen vil de fleste av oss komme til kort i både teoretiske fag og i gymtimene. Og for alle de som ikke har med seg matpakke, er et tilbud om mat på skolen avgjørende for prestasjoner og velvære.

Det første som skjer når en skole innfører felles bespisning, er at miljøet blir bedre. Det blir mer ro i timene og mindre mobbing. Det gir et læremiljø som er til det beste for alle. Derfor vi må få til en løsning for mat i skolen. Eller som helseministeren sier: «- Nettopp fordi vi vil ha læring, er et godt måltid lurt.»

Les artikkelen hos Stavanger Aftenblad

Se også lederen i samme avis «Skolemat er god folkehelse»