Er Bent Høie på gli?

– Vi må ta ansvar for egen helse og smøre brødskiva vår sjøl, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da han åpnet Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i slutten av oktober. Og så fortsatte han: – Men vi forsømmer oss som samfunn hvis vi gjør kosthold og fysisk aktivitet bare til et spørsmål om eget ansvar. Da er det de med mest kunnskap og best økonomi som òg får den beste helsen.

– Skolen er en av de viktigste arenaene, den favner alle barna. Vi må gjøre det enklere for den enkelte å gjøre sunne valg, sa helseministeren. – Det ansvaret tar regjeringen på største alvor.

For oss i Skolematens Venner kunne det høres ut som Høie har både skolefrukt og sunne skolekantiner i tankene, men det er vel for godt til å være sant? Svaret får vi i den nye folkehelsemeldingen som kommer i løpet av våren.

I åpningstalen fortalte Høie at Norge støtter WHO sine mål om å redusere tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerteinfarkt, kols og diabetes. Økt inntak av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er ett viktig  virkemiddel. Videre må de unge stimuleres til økt fysisk aktivitet. Høie refererte til tall som viser et dramatisk fall i fysisk aktivitet hos gutter fra de er 9 til de er 15 år. 15-åringer sitter stille 70 % av tida de er våkne; det er mer enn besteforeldrene deres.

Vil synliggjøre psykisk helse
Regjeringen har allerede i regjeringsplattformen lovet å styrke det forebyggende helsearbeidet gjennom en ny folkehelsemelding. Grunnen til at de kommer med denne meldingen bare to år etter den forrige er at de ønsker å likestille psykisk og fysisk helse i folkehelsearbeidet. Opp mot 20 prosent av elevene i en klasse og cirka ¼ av alle voksne har psykiske helseutfordringer, opplyste helseministeren. De fleste som får slike problemer møter dem for første gang i ungdomsårene. Det er en av årsakene til at regjeringen vil legge en egen strategi for ungdomshelse.

Høie la stor vekt på at folkehelse er en sak for alle: – Vi må spille på lag, og om vi skal lykkes, må vi jobbe bredt, også utenfor helsesektoren. Blant annet i skolen. Avslutningsvis uttrykte Bent Høie store forventninger til arbeidet Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjøre for å fremme helse hos barn og unge.

Lenke til video med hele foredraget (ca. 25. min.): http://folkehelsesenteret.no/apningskonferanse/videoer/

Se hva Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjøre

Men skolematen var ikke død!

Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Svaret er enkelt: forebygging, forebygging, forebygging.

ArntSteffensen-Profilbilde3 (2)

Den blå-blå regjeringen har lagt skolematdebatten død. For riktig å understreke det har de også fjernet skolefrukten. Det er ikke aktuell politikk, det dreier seg om økonomi, skolen skal være en arena for undervisning, skolemat er foreldrenes ansvar. Regjeringen kritiseres ofte for å være ullen i sine uttalelser, men det skal den ha, her er budskapet klokkeklart. Standpunktet er ryddig, og i en ideell verden hadde man kanskje kunnet leve med det. Nå er verden dessverre ikke ideell.

Helga Helgesen var lærer på Kampen skole i Oslo, og levde fra 1863 til 1936. Hun var en pioner for å få skolekjøkkenfaget inn på de norske timeplanene. Hun så nød og elendighet i mange hjem, og ønsket å lære elevene matstell, for å beDen blå-blå regjeringen har lagt skolematdebatten død. For riktig å understreke det har de også fjernet skolefrukten. Det er ikke aktuell politikk, det dreier seg om økonomi, skolen skal være en arena for undervisning, skolemat er foreldrenes ansvar. Regjeringen kritiseres ofte for å være ullen i sine uttalelser, men det skal den ha, her er budskapet klokkeklart. Standpunktet er ryddig, og i en ideell verden hadde man kanskje kunnet leve med det. Nå er verden dessverre ikke ideell.dre hjemmesituasjonen. Etter at skolekjøkken ble innført på Kampen skole i 1891 rapporterte hun at ”utgiftene til skolekjøkkener vil komme mangedobbelt igjen, i form av økt nasjonal velstand og et større sosialt og moralsk velvære.” Helga Helgesen var klok og framsynt, hun forsto at investering i folkehelsen lønner seg.

Livsstilssykdommer
Mer enn hundre år senere viser det seg at tre av ti norske ungdomsskoleelever ikke har med matpakke på skolen. Ja vel, så mumler vi forarget at foreldrene ikke tar ansvar, rister litt på hodet, før vi går videre til neste sak. Samfunnet sparer utgiftene til skolemat, men til syvende og sist blir det likevel samfunnet som må betale regningen, og det med ågerrenter, når ungdommene om førti år kommer tilbake og trenger kostbar behandling for livsstilssykdommer. 2054-samfunnet får betydelige helseutgifter fordi 2014-samfunnet ikke tok seg råd til å forebygge.

Lærere skal undervise. Elever skal lære. Det er dette skolen dreier seg om. Det er ikke skolens oppgave å lage mat til elevene, men servering av skolemåltid bør rent praktisk utføres på skolen. Forebyggende helse. Oppgaven hører ikke hjemme under Kunnskapsdepartementet, men under Helse- og omsorgsdepartementet. Det dreier seg om fremtidens folkehelse. Deretter får vi, slik forskning og pilotprosjekter viser, en betydelig ekstragevinst i form av opplagte elever, økt konsentrasjon, bedre skoleresultater, økt trivsel og sosial utjamning.

Gode kostvaner dannes tidlig i livet, og skaper grunnlaget for en robust helse. Hva betyr så det? Vel, først og fremst holder man seg lenger frisk, og får dermed et bedre liv, og unngår kanskje livsstilssykdommer som overvekt og diabetes type 2. Det betyr igjen mindre fremtidig behov for behandling av helsevesenet. En tilleggsbonus er at man holder seg lenger i arbeidslivet, noe som bør være interessant for regjeringen, siden det er et uttalt mål.

Penger å spare
Men det er ikke bare et helseaspekt ved dette, det dreier seg også om økonomi. Diabetesforbundet anslår at rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Å behandle lidelsen tok rundt syv prosent av helsebudsjettet i 2012. Dette er en kostnad som bare øker, og 2012-utgiftene hadde fordoblet seg i løpet av syv år. I Storbritannia forventes helseutgiftene tilknyttet diabetes å øke fra 8,9 til 19,8 milliarder pund de neste 25 årene, og dermed ta hele 17 prosent av landets helsebudsjett. Norge er dessverre på vei i samme retning. Helsedirektoratet forventer at trenden fortsetter, ettersom flere utvikler overvekt, flere eldre får diabetes, og folk med diabetes lever lenger enn før.

Å få voksne til å endre kostholdet er vanskelig, men så er det da heller ikke de voksne jeg har i tankene. Jeg tenker på neste generasjon. Hva kan vi gjøre i dag, for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Hvordan kan vi snu utviklingen? Svaret er enkelt, og kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Forebygging, forebygging, forebygging.

Heller rimelig mat enn dyre medisiner
Reparasjon i etterkant koster mer enn å forebygge. Det er bedre å forebygge med rimelig mat, enn å reparere med dyre medisiner, når sykdommen er et faktum. Verdens Helseorganisasjon (WHO) forteller at 30 prosent av alle tilfeller av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes 2 og overvekt, kan unngås ved små endringer i matkonsum og aktivitetsnivå. Innføring av skolemåltid vil være et slikt grep. En investering i fremtiden, i form av reduserte sosial- og helsekostnader for neste generasjon.

Vi skal være realistiske. Det koster penger å bygge kjøkken. Og siden det er snakk om ganske mange skoler, snakker vi om ganske mye penger. Maten vil jo også koste litt. Det skal i tillegg være en viss logistikk rundt det hele, lover og næringsmiddelforskrifter skal følges. Kokkene skal nok ha penger, de òg.

Det skal gjøres ordentlig
Realiteten er at mange kommuner har dårlig økonomi. Ikke er det nok kokker heller. Så må man finne løsninger tilpasset den enkelte skole, og den enkelte kommune. De fleste kommuner har et eller flere offentlige storkjøkken. Kanskje har sykehjemmet eller sentralkjøkkenet kapasitet. Kanskje kan private aktører levere maten. Dessuten, hvem har sagt at detskal være varm mat?

Innføring av skolemåltid skal gjøres ordentlig. Det skal ikke være en dugnadsbasert, halvveis løsning, der ildsjeler i lærerstaben og elevene bruker tid på kjøkkenet. De skal faktisk ikke være på kjøkkenet i det hele tatt, de skal være i klasserommet. Det skal være kokker på kjøkkenet.

Det skal gjøres ordentlig. Skal det være forebyggende helse, må mattilbudet gjenspeile dette. Maten skal være ernæringsriktig, og følge Helsedirektoratets anbefalinger. Å gi oppdraget til leverandøren med det laveste anbudet, og ende opp med billig junkfood, vil bare gjøre vondt verre, og gi et godt grunnlag for nettopp de livsstilssykdommene vi her ønsker å unngå.

Det er ikke så mye snakk om dette er noe samfunnet skal ta seg råd til, det er mer om dette er noe samfunnet har råd til å la være.

Lærerik studietur

Barn som er glade i fisk og grundig miljøarbeid var noe av det vi fikk med oss da vi besøkte Donsø-skolan i Gøteborgs skjærgård. Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder skolemåltider.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Det var nydelig høstvær de to dagene Skolematens Venner besøkte skoler i Gøteborg, og det gjorde turen ut til øya Donsø i Sødra Skjærgården til en opplevelse. Etter en halvtimes båttur gikk vi i land på bilfrie veier og tok beina fatt opp til skolen, som ligger idyllisk til mellom knausene på toppen av øya. Av de 1400 innbyggerne er 150 elever på skolen.

På skolen møtte vi engasjerte kjøkkenansatte som hadde klare mål for sunne og gode måltidsopplevelser for barna! Og ganske så selvfølgelig har de sitt eget produksjonskjøkken der det lages mat til skoleelevene og de mindre barna i ”førskolan”, i alt 300 porsjoner per dag. Det minste kjøkkenet på de seks bebodde øyene i Sødra Skjærgården lager mat til 20.

Fredrik Karlsson er dietist og kokk og jobber med forretningsutvikling i bydelen Västra Göteborg, som omfatter Donsø. Han forteller at dokumenter som ”Bra mat i skolan” må tilpasses lokale forhold, og at det er større fleksibilitet nå enn tidligere i hva som kan serveres og hvor ofte. Det viktigste kravet ligger i skoleloven, som sier at maten må være næringsriktig. Måltidsprogrammet i Gøteborg er også en god veileder for arbeidet med skolematen. I tillegg benytter de seg av SkolmatSverige, et gratis pedagogisk verktøy der man registrerer hva elevene synes om maten, hva de vil ha og om de spiser det som blir servert. På den måten får de et grunnlag for å jobbe videre med menyene og kvaliteten på måltidene.

På Donsø-skolan har de en åtteukers rullerende meny med to varmretter daglig, hvorav én vegetarrett. Minst én gang i uken er det helvegetarisk, som da vi var der og fikk to varianter av grønnsakslasagne, i tillegg til brød, knekkebrød og salatbuffet. Drikke til maten er vann eller melk. Surmelk (”filmjølk”) brukes også.

Fisk er populært

Stolt forteller Johanna, som er enhetssjef for måltider i bydelen,  at de nå har nådd 37 prosent økologisk av de offentlige måltidene som lages på i alt 70 kjøkken i bydelen. Det jobbes iherdig med å senke miljøbelastingen med skolemåltidene. Å senke andelen av industribearbeidet mat bidrar også i miljøregnskapet. ”Lagad mat” er populært blant eleven. De har faktisk begynt å spørre etter mat som er laget på skolen, og de ønsker seg spesielle fiskeretter som de har fått tidligere, gressløkfisk for eksempel. I februar i år serverte de fisk på skolene hele fire ganger på en uke, det ble 10.000 porsjoner til sammen! Klager fikk de ikke. – Men det gjelder å ha foreldrene med seg, om man skal gjøre endringer og spesielle satsinger, sier Fredrik.

Fiskemåltidene var en del av arrangementet ”Go to sea” som rommet en rekke arrangementer med havet som tema. Å la elevene bli kjent med ulike sorter levende fisk på skolen var ett tiltak. – Å løfte øynene opp fra tallerkenen og gjøre noe ekstra ut av skolematen er viktig, mente de to kokkene.

Les også:
På sporet av den beste skolematen

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Dialog over grensen

Gruppebilde_SMV_Sverige2014

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! 
De ambassadørene som hadde en eller flere med på studieturen var Findus, AIVO, Kantinekortet, Bama, DB-partner og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Fra venstre: Harald Osa,  Christian Bryde, Bent Enoksen, Stian Hellegaard, Mette Grefsrud Persson, Tore Angelsen, Unn Karin Olsen, Kia Andreasson, Kathrine Kleveland, Kristina Mangusson og Per-Åge Sandnes.

Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.

På sporet av den beste skolematen

Hva koster skolemåltidet?

De fleste norske skoler som har felles måltider til elevene, tilbyr brødmat og pålegg, oftest servert på buffé, slik at elevene forsyner seg selv. Utgiftene til matvarer ligger fra 7-8 kroner, uten melk. Flere skoler har rapportert kostnader rundt 10 kroner. På Åmot skule i Vinje var kostnadene med skolemåltidet forrige skoleår 17 kroner per elev per dag, inkludert både mat, drikke og personale.

Vinje-elever

Mange spør hva det vil koste å innføre skolemåltider i Norge, slik de har det i Sverige og Finland. Kostnadsbildet er sammensatt av mange variabler og avhengig av hvilket eller hvilke system som blir tatt i bruk. Kravene til et kjøkken er helt ulike om det skal produseres varm mat på skolen eller bare legges opp brødmat og pålegg. En utfordring vi har per i dag, er at svært mange av skolene mangler egnede kjøkken og lokaler for bespisning. Det vil ta lang tid og koste en god slump med penger å bygge kjøkken og spisesaler.  Det er gjerne i forbindelse med nybygg eller ombygging at kapasiteten i kantina økes. Vi har ikke tilgang på tall som viser hva slik utbygging koster.

En del skoler ønsker uansett å tilby elevene et felles måltid og finner lokalt tilpassede løsninger. De fleste tilbyr brødmat med varm mat som en variasjon fra en eller to ganger i uka til én gang i måneden. Et lite mindretall tilbyr varmmat hver dag. For å synliggjøre kostnadene med skolemåltider, har Skolematens Venner samlet noen erfaringstall fra de siste to årene.
Skoler som hovedsakelig serverer brødmat:

Snåsa skole, Snåsa, 11 kroner i foreldrebetaling per dag, kommunen dekker kantineansatt utenom (vår 2014).

Nærøysundet skole, 18 kroner – 10 kroner i mat og 8 kroner i personale, for to brødmåltider (prøveprosjekt våren 2013).

Sunndal ungdomsskole, Sunndal, 11,50 i råvarer. Det er også mulig å klare noen varme lunsjer innenfor denne rammen (vår 2013).

Apeltun skole, Bergen, 15 kroner i foreldrebetaling. Dekker mat og drikke og kantineleder (vår 2014).

Åmot skule, Vinje, 17 kroner inkl. to assistenter (vår 2014). Dekkes av kommunen, slik at maten er gratis for elevene.

Skoler som serverer varmmat:

Hovedgården ungdomsskole, Asker, 20 kroner per dag eventuelt 1200,- for et halvt års abonnement på enkle lunsjretter (vår 2014)

Kjøkkelvik skole, Bergen, 31 kroner for abonnement på varm lunsj. Frokost koster 10 kroner. Abonnement på begge måltidene koster 35 kroner per dag (høst 2014).

Hundsund ungdomsskole, Bærum, 43 kroner per dag for helårs abonnement på varm lunsj (8170,- for skoleåret 2014/15) Hundsund har utdannede kokker på kjøkkenet og Snarøya Kvinne- og familielag driver skolerestaurant etter svensk modell. Kostnader til personale dekkes av foreldrebetalingen.

Råvarer for 1,2 milliarder

Et enkelt regneeksempel viser at råvarekostnaden for et daglig brødmåltid til alle elever i grunnskolen er mulig å få til for cirka 1,2 milliarder.

10 x 190 x 618.000 = 1,174.200

Råvarekostnad kr 10,-
Antall skoledager 190
Antall elever cirka 618.000


Svenskene klarer varm mat for 10 kroner

Til sammenligning var kostnadene til mat og drikke for en elev i grunnskolen i svenske kommuner i gjennomsnitt 10 SEK 2013. (Kilde: skolmatensvanner.se) Elevene får varm mat, salat og brød hver dag. Hvor mye kommunene bruker på råvarer varierer mye fra de som bruker minst til de som bruker mest, men det er nå lovpålagt at maten skal være gratis og næringsriktig.
Tar vi med personale og driftskostnader ligger gjennomsnittskostnaden mellom 5500 og 6000 SEK per elev per skoleår. Det vil si at råvarene utgjør cirka 1/3 av kostnadene.

Kostnadene er små

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag (rapport, pdf)

Hva spiser franske barn til lunsj?

Skolelunsj i Frankrike: Fire retter, porselen og oppdekning. Nylaget og variert mat. Godkjente ukesmenyer, som sikrer at maten er i tråd med anbefalingene. De eldste serverer de yngste. Det er satt av god tid til måltidet, noe av det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Frankrike er kanskje det landet i verden som tar mat mest på alvor. Mat er kultur på en gjennomgripende og ekte måte. Mat gir gode opplevelser, smaker og dufter, glede. Alt dette får franske barn oppleve fra barnehagen og gjennom hele skolegangen. De får det inn med teskje: velvære, trivsel og det gode liv henger nøye sammen med hvordan du spiser.

Tørr vi kaste et blikk inn i en norsk ungdomsskole klokken 11.30 på en vanlig tirsdag? Elever virrer rundt i korridorer og på skolegården, noen har matpakke og har funnet en plass i trappen for klasserommet er stengt.  Noen har kurs mot nærmeste dagligvarebutikk for å fylle opp med Cola og boller. Noen av jentene drikker litt vann, de pleier ikke å spise lunsj, og ikke frokost heller. Her er det ingen som tenker at mat og lunsmåltid er det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Det er et kultursjokk for nordmenn å begynne på en fransk skole. Akkurat som det er for amerikanere. Her er en fransk skolelunsj sett gjennom amerikanske øyne:

What French kids eat for shcool lunch puts Americans to shame

Smart med skolemåltid

– Et felles, gratis og sunt skolemåltid er det aller beste tiltaket for å gi flere barn en god skolehverdag og bedre helse. Leder Kathrine Kleveland leverte klar tale da hun var invitert til å snakke om skolemat på Naturligvis i Evje 9. august.

Kathrine_Naturligvis-S

– Etter mange år med diskusjon om skolemat, har vi fremdeles ikke vinket farvel til matpakka. Som leder i Skolematens Venner er jeg utålmodig. Vi må få på plass et offentlig, gratis og ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle i norsk grunnskole. Alle må få, og det skal være gratis!

Hvorfor skolemåltid?
Kathrine Kleveland er ikke i beit for argumenter for at det er smart med et organisert måltid i skolen.

1. Sunn skolemat til alle gir næring for læring

Med skolemat til alle vil ungene holder konsentrasjonen lenger, noe som gir økt læring. Ingen lar seg vel overraske av at næringsrik mat i løpet av skoledagen har innvirkning på konsentrasjon, prestasjon og trivsel? Skolemat til alle utjevner sosiale forskjeller. Alle må få skolemat, med betalingsordninger vet vi at de som trenger det mest ikke vil få.

2. Sunn skolemat til alle gir gode matvaner og økt kunnskap om sunn mat

Jo tidligere vi lærer gode mat- og spisevaner jo bedre. Et organisert skolemåltid må tilby mer grønt og mer fisk, det det skorter mest på i kostholdet i befolkningen. Erfaring fra flere skolematprosjekter viser at ungene  ikke er så skeptiske til nye, sunne smaker som de voksne tror.

3. Sunn skolemat til alle gir bedre helse for den enkelte

Vi blir stadig tyngre og må oftere på sykehus på grunn av feil kosthold. Samtidig er stadig fler middagsmenyer i norske hjem barnestyrt med pølser, pizza, pasta og pannekaker. Skolematens Venner sin målsetting er et ernæringsmessig riktig sammensatt måltid. Maten barna tilbys må kvalitetssikres og ikke overlates til elevene. Voksne må tørre å styre menyene og ikke gi ungene for mange valg.  Slik kan vi få bort drittmaten!

4. Sunn skolemat til alle gir bedre folkehelse

Skolen er en av de største og viktigste folkehelsearenaene, der kan vi nå alle. For første gang i historien står nå amerikanske barn i fare for å ha kortere forventet levealder enn sine foreldre. Når vi ser norske barns inaktivitet og kostholdsvaner er det grunn til å frykte en tilsvarende utvikling. For å møte de store utfordringene må flere komme i aktivitet og spise mer grovt og grønt og mindre sukker og salt.  Innføring av et gjennomarbeidet skolemåltid vil være raskeste måten å få til disse endringene i befolkningen. Skolemat bør dermed bli vår neste helsereform.

5. Sunn skolemat til alle gir fellesskap og trivsel
Ved å sitte sammen rundt bord å spise gis det helt andre rom for fellesskap enn på hver sin pult.

6. Skolemat til alle forebygger mobbing

Bordfellesskapets verdier må ikke undervurderes med tanke på integrering og forebygging av mobbing. Det å spise sammen er verdifullt i seg selv, og i en travel hverdag er det slettes ikke alle som spiser rundt felles bord i løpet av dagen. Vi snakker om helse i vid forstand – både som resultat av inntak av fornuftig mat, men også som trivsel og velvære og sosialt fellesskap. Barn og ungdom lever med mange psykososiale stressfaktorer og trenger roen og fellesskapet måltidet gir. Det kan spare mye ressurser i anti-mobbe arbeidet å la elevene oppdage flere sider ved hverandre ved å samles til et daglig måltid.
Lærere bl.a. i Nord-Trøndelag har observert at skolemåltidet er et sted å fange opp de som faller utenfor, ta en uformell prat i en naturlig sammenheng utenfor klasserommet.

7. Skolemat til alle gir matglede

Mat er mer enn å mette.Gleden over god mat, over nye smaker er viktig!

8. Skolemat til alle gir sosial utjevning

Alle må få! Ikke alle får samme oppfølging og sunn mat hjemme. De som vokser opp med dårlige matvalg bør få et godt tilbud på skolen

Gratis skolefruktordning som var planlagt videreført og utvidet, ble dessverre fjernet av den nye regjeringen. Nå står vi igjen med betalingsløsninger. Gjennom gratis skolefrukt fikk elevene hjelp til å øke fruktinntaket og Skolematens Venner så fruktordningen som en god start på innføring av et sunt og riktig sammensatt skolemåltid til alle.

9. Sunn skolemat til alle har mange venner

  • 90-år gamle Ingrid Espelid Hovig er overbevisst om at vi må satse på skolemat
  • Tidligere barneombud Reidar Hjermann
  • Ernæringsprofessor Kåre Norum, nå avgått, mener dette er det beste enkelttiltaket for folkehelsa
  • Politikere fra SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet. Frp mfl vil ha skolemat. Høyre tydeligst i mot.
  • Jonas Gahr Støre har gått tydelig ut og vil ha skolemat
  • Foreldrenes arbeidsutvalg i grunnskolen, FUG er for skolemat
  • Kvinne- og Familieforbundet, Norges Bygdekvinnelag mfl

10. Skolemat til alle virker

Alle de ulike prøveprosjektene de siste årene viser det samme, organisert skolemat fungerer. Foreldre er fornøyd, lærere er fornøyd, og ikke minst er elevene fornøyd.

Noen eksempler:

– Vinje kommune
har innført gratis skolemåltid i alle grunnskoler. Hovedsakelig basert på brødmat og pålegg på buffé, noen ganger varm mat.

– Snåsa skole i Snåsa kommune
har en lignende modell med suppe av og til og annen varmmat ved spesielle anledninger. Stillingen i kantinen er betalt av kommunen og foreldrene betaler kr 11 per dag – det er så lav pris at alle kan være med.

– Hovedgården ungdomsskole i Asker
tilbyr enkle varmretter oftest med grovt rundstykke til. Har en kokk på deltid og har gjort kantina til et samlingspunkt på skolen. Har svært gode resultater sosialt; har snudd skolen fra værstingskole til et sted å trives og lære. Har løftet gjennomsnittskarakteren i matte og oppnådd en betydelig nedgang i frafallet i videregående skole. Abonnement kr 1200 for våren 2014 eller kjøp av mat fra dag til dag.

– Kjøkkelvik skole i Loddefjord i Bergen
har salatbuffé og varm mat til lunsj, samt mulighet til å spise frokost på skolen. Startet i 2012 med ungdomsskolen og utvider ordningen nedover i klassetrinnene. Har en kombinert stilling for mat- og helselærer og kantinedriver. Samarbeider med en videregående skole, elever derfra har praksis i kantina. Abonnement.

– Hundsund ungdomsskole i Bærum har ansatt to kokker og serverer varm mat etter svensk modell med foreldrebatalt abonnement Kantinen drives av Snarøya kvinne- og familielag

Styre i Skolematens Venner. Foto

Nytt styre i Skolematens Venner

Skolematens Venner har fått nye koster inn i styret. Inn er kommet Maria Lundqvist Vik, Arnt Steffensen og Harald Osa. Kathrine Kleveland går på to nye år som styrets leder.

Styre i Skolematens Venner. Foto

Fra venstre: Mette G. Persson, Maria L. Vik, daglig leder Unn Karin
Olsen, Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine H. Hartviksen og Arnt
Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til
stede da bildet ble tatt.

Jonas Werner Andersen, Anne Margrethe Langhus og Bent Enoksen gikk ut av styret på generalforsamlingen 27. mai. Inn kom Maria Lundqvist Vik, Findus Norge, Arnt Steffensen, Kost- og ernæringsforbundet/Delta og Harald Osa, Bama.

Styret 2014-2016:

Kathrine Kleveland, Norges Bygdekvinnelag , leder (gjenvalgt)

Maria Lundqvist Vik, Findus, nestleder (ny)

Arnt Steffensen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet, styremedlem (ny)

Harald Osa, BAMA, styremedlem (ny)

Per Engen, Asko, styremedlem (ikke på valg)

Kristine Hartviksen, Norges Kokkemesteres Landsforening, styremedlem (ikke på valg)

Vara:

Hanne Tømte, Mills (gjenvalgt)

Vibeke Bugge, Compass Group (ny)

Mette Grefsrud Persson, representant for BFSN  – Bransjeforening for storkjøkkenleverandører i Norge (ny)

BIldet f.v.: Mette Grefsrud Persson, Maria Lundqvist Vik, Unn Karin Olsen (daglig leder), Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine Hartviksen og Arnt Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til stede.

Styre i Skolematens Venner. Foto

Nytt styre i Skolematens Venner

Skolematens Venner har fått nye koster inn i styret. Inn er kommet Maria Lundqvist Vik, Arnt Steffensen og Harald Osa. Kathrine Kleveland går på to nye år som styrets leder.

Styre i Skolematens Venner. Foto

Fra venstre: Mette G. Persson, Maria L. Vik, daglig leder Unn Karin
Olsen, Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine H. Hartviksen og Arnt
Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til
stede da bildet ble tatt.

Jonas Werner Andersen, Anne Margrethe Langhus og Bent Enoksen gikk ut av styret på generalforsamlingen 27. mai. Inn kom Maria Lundqvist Vik, Findus Norge,
Arnt Steffensen, Kost- og ernæringsforbundet/Delta og Harald Osa, Bama.


Styret 2014-2016:

Kathrine Kleveland, Norges Bygdekvinnelag , leder (gjenvalgt)

Maria Lundqvist Vik, Findus, nestleder (ny)

Arnt Steffensen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet, styremedlem (ny)

Harald Osa, BAMA, styremedlem (ny)

Per Engen, Asko, styremedlem (ikke på valg)

Kristine Hartviksen, Norges Kokkemesteres Landsforening, styremedlem (ikke på valg)

Vara:

Hanne Tømte, Mills (gjenvalgt)

Vibeke Bugge, Compass Group (ny)

Mette Grefsrud Persson, representant for BFSN  – Bransjeforening for storkjøkkenleverandører i Norge (ny)

BIldet f.v.: Mette Grefsrud Persson, Maria Lundqvist Vik, Unn Karin Olsen (daglig leder), Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine Hartviksen og Arnt Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til stede.