Skolemåltid er helse!

Av Arnt Steffensen, leder i Skolematens Venner

I dag, tirsdag 10. november, behandler Stortinget forslag fra SV om å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner er oppmuntret av uttalelsene fra de politiske partiene, som nå innser at skolemåltid handler om folkehelse.

Utdanningskomiteen fremhever at barn og unges helse er viktig, og mener det er sentralt at de etablerer gode kostholdsvaner tidlig i livet. Videre peker komiteen på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon, og er av betydning for både helse, trivsel og læring.

Dette er altså alle partiene enige i. Det er et godt utgangspunkt for veien videre mot et gratis skolemåltid i Norge. For det ligger fortsatt et stykke frem i tid. At utdanningskomiteen erkjenner viktigheten av at barn og unge får i seg et godt måltid i løpet av skoledagen, betyr ikke at partiene er enige i hvordan man skal få dette til.

I korthet mener regjeringspartiene og støttepartiene at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og menneskelige ressursene skal brukes på undervisning. Opposisjonen ser skolemåltidet i et folkehelseperspektiv, og ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

Alle partiene er altså samstemte i at kostnadene knyttet til skolemåltid ikke skal gå ut over penger til lærere og undervisning. Skolematens Venner er enige i dette. Vi mener skolemåltidet skal dekkes gjennom helsebudsjettet. Det er helse det dreier seg om.

Hovedargumentene for gratis skolemåltid er at elevene får bedre konsentrasjon gjennom en lang skoledag, og at det fører til sosial utjamning. Vel så viktig er forebyggende folkehelse. Vi snakker om å lære de unge gode kostvaner, for å unngå matrelaterte livsstilssykdommer i voksen alder. I dag er 58 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner overvektige (The Lancet, 2013). Det er ikke utelukkende manglende skolemåltid opp gjennom årene som har skylden for dette, men ting henger sammen.

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet ”matfaglige analfabeter” om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold? Altfor mange mennesker dør altfor tidlig, fordi de spiser altfor galt.

Et gratis skolemåltid ligger et stykke frem i tid, men det går riktig vei, og det er lyspunkter. Helsedirektoratet har nettopp kommet med nye retningslinjer for skolemåltid. Liselotte Bjelke ved Hundsund Skolerestaurant er en av skolemåltidspionerene i Norge, og fikk Matomsorgsprisen 2015 for innsatsen. I Nord-Trøndelag er det et forskningsprosjekt med skolemåltid i fire kommuner. Erfaringene fra kommuner som har innført skolemåltid er positive. Elevene får mer energi og blir mindre slitne mot slutten av dagen.

Skolematens Venner mener det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for et gratis skolemåltid i grunnskolen. Det kan være ulike modeller. Det er ikke nødt til å være varmmat midt på dagen, det kan være et brødmåltid. Det viktigste er at mattilbudet er gjennomtenkt, og gjenspeiler anbefalingene i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet.

Selvsagt vil det koste penger. Skolebygningene er ikke bygget for at det skal være skolemåltider der. Maten serverer seg ikke selv, man vil trenge folk, som skal ha lønn. Maten vil også koste penger. Finansdepartementet anslår matutgiftene til 3,6 mrd kroner per år, alternativt 1,76 mrd om man nøyer seg med brødmåltid. Det høres mye ut, men om vi sammenligner med de utgiftene som går til å behandle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel, så er det lite.

Sett i den store sammenhengen er ikke dette et spørsmål om samfunnet har råd til skolemåltid, men om samfunnet har råd til å la være i det lange løp.

Kronikken ble også publisert på nyemeninger.no 10. november.

Svinekjøtt til alle i franske skoler

Stadig fler franske kommuner tilbyr bare én lunsjmeny til alle elver. De vil ikke forskjellsbehandle elevene ut fra religiøse hensyn. Elever som ikke spiser svinekjøtt, får nøye seg med forrett og dessert, mener politikere.

Av Unn Karin Olsen

At Frankrike er et ikke-religiøst land med et sekulært skolesystem, er et prinsipp som står sterkt i folket. En undersøkelse tidligere i år, viste at 53 prosent av folket ønsket at det ikke skulle tas religiøse hensyn i skolemenyene. Saken skaper strid før lokalvalgene i desember.

Les omtale hos Aftenposten.

Dugnad gir ikke skolemat til alle

To folkehelsemeldinger på to år beskriver overvekt og livsstilssykdommer, manglende kunnskap om mat og kostnader til reparasjon som trussel for framtidige statsbudsjetter. Samme diagnose beskriver Andreas Viestad og Bent Stiansen i Aftenposten nylig og inviterer til debatt om folkehelse. Skolematens Venner er overbevist om at et organisert, gratis skolemåltid til alle er et av de viktigste svarene.

Skrevet av Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner

Fjernet skolefrukten som virket
Det er tverrpolitisk enighet om de nasjonale målene: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Forebygging er svaret, og kjernen i forebygging er sunn mat, gode måltidsvaner og mer fysisk aktivitet. Det vet regjeringen, og den nye folkehelsemeldingen har mange gode tanker om helsefremmende liv og samfunn, akkurat som forrige melding fra Jonas Gahr Støre. Dagens regjering gjør et poeng av at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i den fremtidig satsingen. De vil spesielt styrke  innsatsen mot barn og unge og  legge til rette for at vi skal gjøre helsevennlige valg.

Skolematens Venner undrer seg over at gratis skolefrukt i ungdomsskolen ble fjernet. Det var et enkelt og rimelig tiltak som ga økt forbruk av frukt og virket sosialt utjevnende. Nedgangen  i fruktspising i skolen er dramatisk. Kun 1 av 10 som hadde frukt får frukt i dag. 600.000 elever i grunnskolen står utenfor fruktordningen.

Skippertak og dugnad holder ikke
I Bent Høies folkehelsemelding er det langt mellom konkrete tiltak. Den etterspurte timen med fysisk aktivitet per dag blir redusert til en prøveordning på utvalgte ungdomsskoler. Skolemåltidet beskrives som en slags lokal, frivillig  dugnad – et partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Dugnad er Norges nasjonalord og samler oss til frivillig innsats for fellesskapet. Men skippertak og dugnad rekker ikke om vi skal få til varige folkehelseendringer! Skolematens Venner ser at mange skoler er i gang med servering av skolemåltider som virker. For å få alle med, må vi få nasjonale mål og fellesløsninger. Politikerne må ha mot til å vedta organisert skolemat med sunn og god mat til alle hver dag. Vi må få gode fellesløsninger som gir kunnskap om mat, matglede og et sunt forhold til variert og god mat. Forsøk viser også at et felles måltid virker forebyggende på mobbing og bidrar til integrering, noe av det regjeringen etterspør.

6 av 10 nordmenn vil ha skolemat
Regjeringen lider av en grunnleggende vegring mot universelle tiltak, som må ligge i bunnen om de sosiale forskjellene skal bli mindre og flest mulig skal få gode forutsetninger for bedre helse. Partnerskap og frivillighet er bra, men dugnad duger ikke om vi skal nå alle. Derimot vil helseforskjellene – og i enda større grad helsebudsjettene – bare fortsette å øke.

Barn som lærer å lage mat, lærer om mat som gjør dem godt, og spiser sunn og velsmakende mat, tar bedre matvalg. For Skolematens Venner er dette selve kjernen i vårt arbeid: Alle elever i grunnskolen må få et velsmakende og trivelig måltid hver eneste skoledag. For å nå alle må skolematen være gratis. Få land bruker så lite som Norge på forebyggende helse, det brukes kun 750 av 55 000 helsekroner per nordmann per år på forebygging. 6 av 10 nordmenn sier de vil ha organisert skolemat. Flere politiske partier sier ja til skolemat. Nå må det må tas nasjonale grep som gir rask og varig endring.

Et sunt måltid i skolen vil gi både folkehelsen, matkulturen og skolen et løft – det løftet trenger vi, men det haster!

illustrasjonsfoto

Ap går for gratis skolemat!

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt å programfeste at alle elever i norsk skole skal få et sunt skolemåltid. Det er et stort løft for skolematsaken. SV, Sp og Ap er nå enige om denne viktige helsereformen.

Skrevet av Unn Karin Olsen 

Det var Helsepolitisk utvalg som fremmet skolematsaken på Aps landsmøte. Leder Torgeir Micaelsen presenterte forslaget som et «barneløft» – et løft for barn og unges psykiske helse. I sin tale til landsmøtet fremhevet han gratis skolemat som et «forbyggende helsetiltak i stor skala» som vil ha «enorme, positive ringvirkninger».

Valgløfte i 2017

Micaelsen viste til at det er et stort flertall i folket for å innføre et organisert skolemåltid, hele 3 av 4 støtter dette. Tallet er fremkommet i Aps egne opinionsundersøkelser. Spørreundersøkelsene viste også at 3 av 4 foreldre er villige til å være med å spleise på regningen for å få til skolemat. Helsepolitisk utvalg hadde foreslått å ta fra Barnetrygden for å finansiere skolematen. Det fikk de ikke landsmøtet med på. De sikret derimot et klart flertall for at et sunt skolemåltid til alle klassetrinn i grunnskole og videregående skole skal være en del av Arbeiderpartiets valgløfte i 2017.

Skolemat minsker forskjeller

En ny rapport viser at skolemat virker sosialt utjevnende, melder Klassekampen. Heldagsskolen har ikke utjevnende effekt, det har derimot kvaliteten på lærerne og gratis skolemat.

Klassekampen har i flere artikler tatt opp heldagsskolen og viser til at forskerne finner lite belegg for at heldagsskole gir bedre pedagogiske resultater. Det viktigste tiltaket for å motvirke ulikheter er høyt kvalifiserte lærere, ifølge professor David Mitchell, som har analysert internasjonal forskning om utjevning av forskjeller i skolen.

I rapporten «Equalising educational opportunity» fra januar 2015 anbefaler Mitchell blant annet at foreldrene involveres i skolen, at myndighetene tar grep for å forhindre «ghetto-skoler» og at gode lønns- og arbeidsvilkår brukes for å lokke til seg de dyktigste lærerstudentene. Skolemat er også på lista over tiltak, ut fra at det er sammenheng mellom nok og riktig mat og læring.

Varm mat på Lægreid skule

Stor stas på Lægreid skule i Eidfjord denne uka. Fra nå av serveres det varm lunsj hver dag. Mandag var det snorklipping og underholdning; endelig er skolemåltidet på plass.

Omlag hundre elever fra første til tiende trinn på Lærgeid skule har fått en ny hverdag når de heretter samles i samfunnshuset og får næringsrik og god mat hver eneste dag. Maten lages av kokkene på det lokale hotellet, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel. Prisen som foreldrene betaler er 15 kroner per dag.

Folkehelse
Når både skolen og barnehagen som ligger ved siden av innfører et sunt måltid, er det er ledd i kommunens planarbeid for folkehelse. Et av målene for folkehelsa er at «alle i Eidfjord skal kunne oppleva ein triveleg kvardag». Både måltidet og egenandelen er vedtatt i kommunestyret. Siden har det vært offentlig anbud om leveransenen og det lokale, privateide hotellet vant anbudet.

Unikt skolematprosjekt i Rissa

– Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester, sier rådmann Vigdis Bolås i Rissa kommune.

Maten er fellesnevneren når Rissa kommune har satt seg fore å stoppe veksten i helsekostnadene i kommunen. De vil finne ut hvordan et bredt samarbeid – på tvers av sektorene – kan gi effekt på trivsel og ressursbruk. Med seg på laget har de også KS og et knippe forskere med Einar Risvik i spissen. Forskerne fra Nofima, NTNU og Sintef skal følge det 3-årige prosjektet nøye. I alt investeres det 10 millioner, 4 millioner i egeninnsats fra kommunen og KS og 6 millioner i tilskudd fra Regionalt forskningsråd.

– Mat er kilden til et sunt og godt liv, og maten må være mettende og nærende. Vi har som ambisjon å endre en hel kommunes fokus og forståelse for mat. Og når adferd skal endres gjør vi lurt i å starte med barn og unge, sier prosjektleder og forsker Einar Risvik i Nofima. Forebygging gjennom sunne måltider i barnehager og skoler er bare ett av tiltakene i Rissa, som nå blir modellkommune for noe som kan bli videreført i flere norske kommuner.

Her er noen av spørsmålene kommunen vil ha svar på:

– Blir det bedre resultat i skolen hvis barna spiser riktig og godt?

– Kan kommunen arbeide mer optimalt når det gjelder mat og unge?

– Kan vi bygge en god måltidskultur ut fra engasjement slik at barn spiser sunnere og riktigere?

– Kan mat bidra til bedre skole og arbeidsmiljø?

Les mer hos OI! Trøndersk Mat og drikke eller  på Nofima.no.

Foreldrebetaling eller barnetrygd?

Hvordan skolemåltidet skal finansieres er en aktuell diskusjon etter at Aps helseutvalg foreslo at en andel av pengene som går til barnetrygd, kanaliseres over til mat i skolen. I Bergen betaler foreldre 250 kroner måneden for det daglige lunsjmåltidet på Apeltun skole. Det er mer rettferdig, synes skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H).

I Høyrestyrte Bergen er byrådene for skole og helse skjønt enige om at et måltid til elevene i løpet av skoledagen er en god ordning. De har sansen for løsningen på Apeltun skole, skriver Bergens Tidende. Å bruke penger fra barnetrygden, slik Aps helseutvalg går inn for, mener de er usosialt.

- Det er altfor mange barn som sliter og er levekårsutsatte. Vi må tenke forebyggende, og det at elevene får skikkelig mat på skolen er et slikt tiltak, sier helsebyråd Hilde Onarheim.

Det er flere skoler i Bergen som tilbyr skolemat, de fleste er ungdomsskoler. Apeltun er en ren barneskole og har hatt skolemåltid i ti år. En prøveordning var så vellykket at ingen ville ta den bort. Når nye skoler bygges i Bergen, tilrettelegges det for lunsjservering, og rektorene har stor frihet til lokal tilpasning.

- Mat og helse henger tett sammen. På Apeltun har de fortsatt med ordningen blant annet fordi de så at det hadde positiv effekt på læringsmiljøet. Noen skoler ser på film eller TV, men her blir fokus på måltidet, og det er så riktig, sier Hoff.

Les artikkelen i BT her.

Skolematens Venner går inn for at måltidet i skolen skal være gratis for at ingen skal falle utenfor. Hvordan dette skal finansieres er opp til politikerne å finne en løsning på. Forslaget fra Ap har satt igang en viktig debatt, sier leder i Skolematens venner, Kathrine Kleveland.

AP-utvalg vil ha gratis skolemåltid

Arbeiderpartiets helseutvalg foreslår at alle elever i grunnskolen og videregående skole skal få lovfestet rett til et skolemåltid. 350 kroner av barnetrygden skal finansiere ordningen.

Lederen for Arbeiderpartiets helseutvalg, Torgeir Micaelsen, mener det er viktig at alle skolebarn får lovfestet rett til ett måltid på skolen om dagen.

– Dette kan være det neste store folkehelsetiltaket i Norge. Det å lære barn og ungdom gode og sunne matvaner kan ha stor betydning for folkehelsen, sa Micaelsen til NRK 11. januar 2015.

Helsereform

APs helseutvalg mener et daglig måltid i skolen kan bli den neste store helsereformen i Norge. I bloggen sin utdyper Micaelsen hvordan helseutvalget ser for seg at innføring av et skolemåltid kan finansieres.

«Vi foreslår å finansiere mat i skolen ved å ta i bruk deler av midlene som i dag brukes til utbetaling av barnetrygd. Midler som i dag gis direkte til foreldre for blant annet å finansiere mat, kan i stedet rettes effektivt og sosialt fordelende til finansiering av skolemat. Finansdepartementet har beregnet at innføring av skolemat vil koste om lag 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole tilsammen. I dag utgjør statens utgifter til barnetrygden om lag 15,2 milliarder kroner. Ved å redusere den månedlige støtten for alle barn i skolealder (6-18 år) med om lag 350 kroner i måneden, vil vi kunne tilby skolemat til alle barn og unge.»

Lokal tilpasning

«Arbeiderpartiets helseutvalg mener at en skolematording som favner alle norske barn vil ha stor samfunnsmessig nytte. Mange skoler har innført dette allerede. Vi ser for oss et enkelt måltid – gjerne brødmat – som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat på en måte som passer den enkelte skole. Om det skal skje før skoledagen eller i løpet av skoledagen må også være opp til den enkelte skole eller skoleeier. Det kan være ulike behov, og forholdene kjennes best lokalt.»

Gå til atrikkelen Mat i skolen på Torgeir Micaelsens blogg

Skal dette bli en del av Arbeiderpartiets politikk opp mot neste stortingsvalg, må forslaget få flertall på Aps landsmøte i april.

Kjempegod kantinemat på Frydenberg skole

– Kjempegodt, sier Sebastian mellom munnfullene med nylagede fiskekaker, potetstappe, kokte gulrøtter og blomkål. Han spiser lunsj i kantina og har betalt 15 kroner for en porsjon med god, varm mat.

Vi er i kantina på Frydenberg skole i bydel Grünerløkka i Oslo, der Sebastian går på 8. trinn. Skolen er nesten ny, den åpnet i nye lokaler på Hasle høsten 2011. Kantina er et stort og luftig rom som er midtpunktet og samlingsstedet på skolen. På en regnvåt dag befinner alle seg her inne og lydnivået er høyt. Det er en av de få ulempene avdelingsleder Karen Sagen Mosvold ser, det kan bli vel mye støy for noen av elevene. Det hadde vært fint med flere rom for ulike aktiviteter. Ellers er skolen veldig fornøyd med kantina, den fyller en svært viktig funksjon i skolehverdagen.

– Vi er stolt av kantina vår, sier Mosvold og byr Skolematens Venner på dagens varmrett. Og vi kan bare slutte oss til Sebastians dom; maten smaker kjempegodt. Det får også kokkene høre nesten daglig. Elever tar seg stadig tid til å komme tilbake og skryte av maten, som alltid er laget i huset.

Mange hender
Kokkene Torbjørn Kismul og Randi Skulason deler ansvaret for den daglige driften og som arbeidsledere på kjøkkenet. De har rikelig med arbeidshjelp. Hele åtte personer har arbeidstrening på kjøkkenet på Frydenberg. Som regel er ikke alle her samtidig, men det blir ofte trangt ved arbeidsbenkene. Fordelen er selvfølgelig at de har tid til både å skjære opp frukt og lage salat som selges i porsjoner. I tillegg lages det varm mat hver eneste dag, helt fra bunnen av. I dag er det fiskekaker, laget fra hel fisk, en annen dag er det kanskje suppe, lasagne eller burgere. Menyen er det kokkene som bestemmer, og de får ofte ønsker fra elevene.
– Hadde de fått bestemme hadde det blitt pasta, pizza og burgere hver dag, sier Torbjørn. Med det er ikke aktuelt.  De to kokkene er opptatt av at all maten skal være variert og sunn. Frukt og salat serveres hver dag, og grønnsaker til varmmaten hører med. Dessuten har både brus og is-te røket ut av menyen; juice og Styrk er det som står i kjøleskapet. God Morgen-yoghurt er også populært.

Nav tar kostnadene
Kantina på Frydenberg er et samarbeidsprosjekt mellom skolen, bydelen og Nav. Med åtte arbeidstreningsplasser på kjøkkenet, dekker Nav også lønnen til de to kokkene. Og her er det ingen som skal tjene penger på matsalget. Det betyr at prisene i kantina kan holdes lave.

Prisliste:

Skål med oppskåret frukt: kr 5,-
Porsjon med ferdig salat:   kr 10,-
Varmrett: kr 15,-

Selv om prisene er lave, kantina har plass til alle og maten lages fersk hver dag, er det langt fra alle som benytter seg av tilbudet. Noen gjør det av og til, andre har matpakke eller spiser noe annet de har med seg utenfra. Selvfølgelig er det noen som har lite penger i en så sammensatt elevgruppe, men inntrykket er ikke at de synes det er dyrt. Noen synes maten er kjempebilling, mens andre prøver seg med pruting!  Det er neppe prisene som gjør at elever er sultne, mener avdelingsleder Karen Sagen Mosvold. I klasserommene er det stadig noen som har behov for et knekkebrød fra lærerens nødløsning.

Med så mange hender er det kapasitet til å lage møtemat og mat til arrangementer på skolen.  Fritidsklubben som holder til i et rom ved siden av kantina er fast kunde. Her er det aktivitet på ettermiddagen fire dager i uka, og de som går der får et måltid mat, ofte noe varmt som suppe, pizzasnurrer, wraps eller lignende. Det setter de stor pris på.

Både elever og voksne er fornøyd
Fra starten av ble frokost servert gratis på skolen, som et miljøtiltak, og det var veldig populært. Da de senere måtte ta betalt og prisen ble 15 kroner for frokost med både brød, melk, frukt, grønnsaker og pålegg, ble det ikke mange nok som deltok. Det gikk ikke rundt. Nå i høst gjøres det forsøk med fruktfrokost for de som er tidlig ute.  En annen test som er gjort  er salatbar. Det ble bare uhygienisk og tok altfor lang tid. Løsningen ble å lage ferdige salatporsjoner. Det er særlig lærerne fornøyd med. De vi snakker med skryter av at maten er delikat og smaker godt. Randi mener det er tydelig at mange elever ikke har spist frokost. Fra halv elleve kan de som er sultne og utålmodige kjøpe yoghurt og andre produkter fra skapet. Fra halv tolv er lunsjen klar.

Kokkene-DSC_0044

Bildet: De to kokkene er ansatt i bydel Grünerløkka, og får lønn fra Nav gjennom kvalifiseringsprogrammet.

Generelt er Frydenberg-elevene fornøyd med kantina og menyen. Når is-teen forsvant, var det enkelte klager, men de stilnet fort. Noen elever synes det er rart med mat som lages på kjøkkenet, de ville heller hatt ferdigprodukter som er det de kjenner fra før. Andre setter tydelig pris på at det bakes og kokes. En elev ville gjerne ha oppskriften på pitabrødet han likte så godt, og det ordnet Torbjørn. Mandagen etter kom eleven med selvbakt gulrotkake til kjøkkenpersonalet som takk for oppskriften.

Torbjørn Kismul, som selv er restaurantkokk, sier: – Jeg synes dette tilbudet er veldig all right. Jeg er motstander av brus og sukker i kantina, og her kan elevene kjøpe noe sunt til lunsj. Det er bra for dem. Randi Skulason synes elevene er kjempeheldige som har så bra mat i kantina.