Harald Osa ny leder

Harald Osa ble ny styreleder i Stiftelsen Skolematens Venner da styret konstituerte  seg 19. september.  Nestleder i styret er Maria Lundqvist Vik.  Se presentasjon av styret her.

– Skolemåltidet er på vei inn, det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar, sier Harald Osa med overbevisning. Han har fra høsten 2016 tatt på seg å lede styret i Skolematens Venner like før vi går inn i et spennende valgår.

– Det er bra at skolematsaken er oppe på den politiske dagsordenen og at flere partier signaliserer at de vil satse på et måltid i skolen. Nå trengs det politisk handling, mener Osa.

– Skolematens Venner vil ha oppmerksomhet rundt måltidssituasjonen i grunnskolen. Det er altfor mange elever som har for lite tid til å spise, og det er langt imellom skoler med et sunt mattilbud, påpeker Osa. – Derfor vil vi bidra til at skolemåltidet blir satt i system og at retningslinjene for mat i skolen etterleves. Et måltid som samler elevene rundt bordet, gir næring til både kropp og sjel. Det er sosialt, gir bedre læringsmiljø og er bra for helsen. Det er på tide at norske skoleelever får et godt og sunt måltid midt på dagen, akkurat som svenske og finske elever får.

Skal Norge klare å bygge opp en måltidsløsning i skolen, trenger vi drahjelp av hele matnæringen. Alle bedrifter og organisasjoner som bryr seg om fremtiden til barna våre er velkommen til å bli ambassadører i Skolematens Venner. Ta kontakt med daglig leder Unn Karin Olsen på 90606522.

 

Idébank for skolemåltider

Mange skoler har allerede erfaringer med felles måltider. Hvordan får de det til?  Hvilke erfaringer har de? Hva koster det å ha skolemåltider? Slike spørsmål kan du finne svar på om du besøker IDEBANKEN hos Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Her er det en rekke eksempler fra skoler som har funnet sin måte å gjøre det på. I tillegg kan du se og høre hvordan elever på Varhaug skole har det. De har smøremåltider hver dag og tar vakter på kjøkkenet på rundgang.

Skolematens Venner har deltatt i kartleggingen av gode skolematordninger og har levert bidrag til idébanken. For oss er det viktig at de gode eksemplene blir spredt, slik at mange voksne og ansvarlige politikere får se hvordan skolen blir til et bedre sted å være når barna samles til et felles måltid. Etter et besøk på Varhaug skjønner vi at en slik skolematordning samler og tar vare på elevene på en helt annen måte. Slike skoler vil vi ha flere av!

 

Kokk og kantine på den nye barneskolen

Åsveien skole i Trondheim er en stor byskole med 560 elever fra første til sjuende trinn. Med nybygget i 2015 kom endelig kantina der elevene samles til lunsj hver dag. En fleksibel abonnementsløsning gjør at foreldrene kan velge hvor mange dager barnet deres skal spise skolemåltidet.

Fakta:
560 elever
Kantine med kokk og assistenter
Fleksibel abonnementsordning
Pris per halvår med måltid fem dager i uka: 2425,-

 

Mia og Heine på femte trinn liker å få varm lunsj på skolen.

Mia og Heine på femte trinn liker å få varm lunsj på skolen.

Åsveien skole og ressurssenter på Sverresborg i Trondheim flyttet inn i et flott og moderne nybygg i 2015. Under hele prosjekteringen var tilrettelegging for matservering på planen. Både storkjøkken og kantine er plassert sentralt i bygget. Plass til 200 elever om gangen var det de fikk til. Allerede er elevtallet høyere enn forutsatt, men med inndeling i tre runder, kan alle elevene spise i kantina.

Et møtested

Rektor Stein Wasmuth synes det har vært en spennende prosess fra de første møtene til skolen sto klar med et areal på 11.000 m2. Selv om de kunne lære noe av andre skoler med kantine, er det mye som må gå seg til når alt er nytt både for personale og elever. De første månedene var det mye kø og støy, noe som ble slitsomt for alle. Å forsyne seg med salat fra buffé viste seg å ta altfor lang tid, særlig for de yngste elevene. Her skulle alle sosialiseres til å bli kantinebrukere samtidig, og det ble krevende. Etter et halv års tid har mye falt på plass. Servering og køordning går greit, elevene har faste plasser og tilfredsheten hos de som er med på ordningen er høy . – Det er veldig kjekt nå, sier rektor. Han setter spesielt pris på at kantina er blitt et viktig møtested for elevene og de voksne på skolen.

Organisering og erfaringer

Bjørn Tore Almås er kokk på Åsveien skole.

Bjørn Tore Almås sørger for sunne måltider.

Bjørn Tore S. Almås er kantineleder på Åsveien skole i 60 prosent stilling. Han er kokk og driver eget cateringfirma med mest aktivitet på sommeren. Da er det en fin kombinasjon å jobbe på skolekantine. Noen uker i august ble brukt til planlegging og 1. september 2015 var de klare til åpning. At elevene er fra 5 år og oppover byr på noen ekstra utfordringer. De må finne løsninger som gir flyt og får alle igjennom på den tida som er til disposisjon. Salatbuffé gikk bare ikke, men det går fint også for de minste å forsyne seg selv med brød og pålegg. Best er det de to dagene i uka de har varm mat. Da kan personalet porsjonere ut og serveringen går greit unna. Tilbudet varierer fra dag til dag etter et fast mønster. Det er grøt eller suppe på tirsdag, varmrett på torsdag og brødmat de øvrige dagene.

Ungene liker mat som smaker

Allerede etter det første halve året har kokken mange observasjoner av elevene. Han følger med hvem som trenger hjelp og hva de spiser, og blir kjent med dem. En ting er at barn som var kresne blir mer og mer modige til å smake. Når de ser at de andre spiser noe, prøver de selv også. Smitteeffekten er stor, særlig for de yngste, mener kokken.

– Lærerne jobber for at alle elevene skal ha en positiv holdning, og vi i kantina er ganske strenge, sier han. – Ungene skal prøve, selv om det er noe de ikke vet hva er. Det er svært få protester.

Kantinelederen forholder seg selvfølgelig til retningslinjene når han planlegger menyen; på veggen har han slått opp plakaten med sjekkpunktene. Han er opptatt av variasjon både i valg av råvarer, ulike typer retter og krydder. Ungene liker mat som smaker, og både chili con carne og chicken curry har falt i smak.

Finansiering

Kantinedriften er et nullbudsjett, der inntektene fra abonnement skal dekke kostnadene til lønn og råvarer. I første driftsår er det spennende om det går opp. Rektor mener det ser ut til å balansere, men mye kommer an på oppslutningen. Den var større før jul enn etter jul. Den litt urolige starten kan ha bidratt til at noen trakk seg.

Åsveien skole har valgt en svært fleksibel abonnementsløsning der foreldrene kan velge hvilke ukedager barna skal være med på skolemåltidet. Mest populært er det med de to varmmatdagene. Da er det ca. 400 abonnenter. På brødmat er det noe færre. Uansett går alle elevene i en klasse til kantina sammen med kontaktlæreren. De som abonnerer på skolemelk forsyner seg med det og de øvrige drikker vann. Så kommer matboksene eller mat fra buffeen på bordet. Kontaktlærerne følger med hvem som har abonnement.

Kjøkkenet produserer cirka 3000 porsjoner i uka til skolelunsjen og til SFO. Den ene hele stillingen går på SFO-budsjettet, resten på skolen. Det er 60 % stilling til kantineleder og 50 % til en assistent.

Grøt er godt, syns denne gjengen.

Grøt er godt, syns denne gjengen.

På menyen: Havre- og quinoagrøt med druer og vaniljekesam er dagens meny. Sukker som topping er overhode ikke et tema. En annen favoritt er byggrøt med blåbærkompott. Annenhver tirsdag er det forskjellige typer grøt, de øvrige tirsdagene suppe. Torsdager er det varierte varme retter. Resten av uka er det brød, pålegg, frukt og grønt. Som drikke serveres melk og vann.

Foto: Unn Karin Olsen

 

Økte krav til skolematen

Er det rimelig at foreldre stiller krav til hva deres barn skal få å spise på skolen?

I Sverige opplever de skolematansvarlige i kommunene at foreldre stiller stadig flere krav til skolematen. Ønsket om spesialkost til barn har gått så langt at foreldre kommer med «attester» fra helsekostforretninger på at barna har glutenintoleranse og andre påståtte sykdommer. Det blir rett og slett umulig å innfri alle krav og ønsker. Det krever for mye personale og blir for dyrt. Og ett sted må vel grensen gå?

Jønkøping kommune har satt grensen. De krever nå legeattest fra alle som skal ha spesialkost på grunn av sykdom. Disse skal selvfølgelig få sin spesialkost og et næringsrikt måltid som alle andre. De som ønsker halal, kosher eller vegankost henvises til det vegetariske alternativet på menyen, forteller Cecilia Klyver, kvalitetsutvikler for kost i skole og førskole i Jønkøping.

Les Thomas Arnrots beskrivelse av situasjonen på kit.se.

 

Skolemåltid for fellesskap

På Snåsa skole betyr skolematordningen en triveligere hverdag for store og små.

FAKTA:
197 elever
Abonnementsordning
194 kr per måned uten melk, 270 med melk
Spisetid: 20 minutter i to puljer
Kokk finansiert av kommunen

Bakgrunn
I januar 2013 stod nye lokaler til barneskole klare på Flatbostad i Snåsa og elevene fra to barneskoler kunne flytte inn. Fra før lå ungdomsskolen og samfunnshuset på samme sted. Å binde sammen elever fra tre skoler var ett av målene, da det ble innført daglig skolemåltid på den nye Snåsa skole.

Det første halvåret var måltidet en del av ”Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag”. Snåsa skole er den eneste av de fire prosjektskolene som har opprettholdt mattilbudet i hele perioden etterpå. Kommunestyret hadde på forhånd hatt sine diskusjoner om egenandelen for matordningen og blitt enige om at så lenge det ikke kostet mer enn en god matpakke, var det akseptabelt. Bred forankring var en forutsetning for at det ble et politisk vedtak. En fikk aksept fra foreldrene gjennom at kommunen ansatte kokk ved skolen.

Om ordningen

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Skolematabonnementet koster 194 kr per måned uten melk og 270 kr med melk i 2016. Det blir cirka 10 kroner dagen til mat. Kommunen dekker lønn til en kokk i halv stilling og en assistent.

Menyen er det kokken som bestemmer, basert på offentlige kostråd. Det er brødmat to dager, varmmat to dager og salat med brød én dag i uka. Når det er brødmat, er pålegget leverpostei, makrell i tomat, brun og hvit ost, kaviar, skinke, tomat, paprika og rødbeter. Brunosten er med, mens syltetøy vanligvis ikke er på bordet. Varmmaten varierer mye, fra enkle supper til fårikål. Så lenge det var gratis skolefrukt, inngikk det i måltidet. De som vil ha frukt nå, må ha eget abonnement i tillegg gjennom skolefrukt.no.

Involvering og dannelse
Matkultur er et viktig element i skolematordningen på Snåsa skole. Lokal matkultur, blant annet samiske retter, brukes for å styrke den lokale forankringen. Kokken ser til at festdager og høytider blir markert, også nasjonaldager for elever med innvandrerbakgrunn. Da kan retter fra for eksempel Thailand eller Sudan stå på menyen. Slik lærer elevene om hverandres bakgrunn og kultur.

Elevene rullerer på å rydde og vaske bord. På tentamensdager har 6. trinn i oppgave å servere lunsj til de som har tentamen. I tillegg til skolematordningen, senere på dagen, har elevrådet salg av kioskvarer til inntekt for juleballet. Da er det ikke forbud mot søtt, men et blandet utvalg. Dette er en viktig ordning for elevene og en avveining mot alt skolen får ut av det alkoholfrie juleballet. På forhånd arrangeres egne dansekurs og det jobbes med holdninger til alkohol og festkultur.

Erfaringer
At skolen er samlokalisert med samfunnshuset, betyr at de disponerer storkjøkken og spiserom, noe rektor mener er en viktig forutsetning for måltidet. Kokken er også helt avgjørende for kvaliteten. Ingen uten fagkompetanse kunne fått så mye ut av pengene og de øvrige ressursene. Kommunen har investert i kombidamper, noe som gir større kapasitet og fleksibilitet. Fordelingen med ulik mat – varmmat, brødmat og salat – på ulike dager er de veldig fornøyd med. Mange har lært seg å spise salat, det var de ikke vant med.

Rektor Åge Eriksen

Rektor Åge Eriksen Foto: Leif Arne Holme

Rektor mener at hverdagen blir enklere når alle får sunn og god mat på skolen. Elevene har energi ut dagen, noe som er viktig for skoleprestasjonene. Elevundersøkelsen i fjor viste at ingen elever i 10. klasse følte seg mobbet. Rektor tolker skolemåltidet som et positivt bidrag til dette. Nå spiser alle elevene midt på dagen, det gjorde de ikke før. Noen har medbrakt niste, mens om lag 95 prosent av elevene og en del av lærerne deltar i abonnementsordningen. Voksne og barn spiser sammen i kantina.

Kommuneøkonomien er en utfordring, men selv om kommunen må redusere skolebudsjettet, er det ingen som nevner skolematordningen. Skolen og kantineleder ønsker å utvikle måltidet videre, først og fremst med å få bakt egne brød. Det nødvendige utstyret er for dyrt til å bruk bare på skolen, så et samarbeid med sykehjemmet om brødbaking vurderes.

Skolematordningen på Snåsa skole er kommet for å bli!

Bildene av Jonas og rektor er  tatt av Leif Arne Holme, de øvrige av skolen. Filmen er blitt til i et samarbeid mellom bladet Bygdekvinner og Skolematens Venner. Fotograf/redigerer: Leif Arne Holme

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag – prosjektrapport med evaluering av de fire prosjektskolene i regi av Trøndelag Forskning og Utvikling (juli 2013)

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

 

 

 

 

 

 

 

 

Skolemat-eksperimentet

I en ny kampanje setter Helsedirektoratet fokus på skolemåltidet. Hva skjer når kebab og cola står på menyen?

Elever i ungdomsskolen spiser mye rart til lunsj. I de to nye filmene fra Helsedirektoratet, får fire tenåringer teste ut sin lunsjmeny på førsteklassinger. I episode 1 får den ene klassen kebab og cola, mens den andre får brødskive med avocado og masse frukt. I filmen kan vi se hvordan førsteklassingen reagerer og hva som skjer etter måltidet. Ungdommene ser de samme bildene og kommenterer: Stakkar, nå er de skikkelig ukonsentrerte, konkluderer Nina, når hun iakttar seks-sjuåringene som har fått en hel kebab og en halv liter cola.

Målet med kampanjen er at hver enkelt elev skal oppleve at skolemåltidet er «viktig for meg». At hva de spiser betyr noe, ikke bare for helsa, men også for innsatsen i skolearbeidet, for det sosiale miljøet og trivsel på skolen. Filmene vises på VGTV i tillegg til helsedirektoratets egne kanaler på nett og i sosiale medier.

Kanskje ikke så lurt med vaffel og iste til lunsj? Se selv – hva syns du? Skoleeksperimentet episode 1

Ninas lunsj: Vaffel og iste – uten å ha spist frokost. Hva skjer med resten av skoledagen da? Skoleeksperimentet episode 2

Egnet for undervisning og foreldremøter

Helsedirektoratet håper debatten kan løftes fra ulike hold, slik at bredden i skolemåltidets betydning belyses. Skolemåltidet er ikke bare viktig for at elevene skal bli mette. Et godt tilrettelagt måltid kan også fremme sosialt samvær og fellesskap på skolen, og bidra til å etablere sunne spisevaner hos barn og unge – uavhengig av sosial bakgrunn – også på lang sikt.

Kampanjefilmene er laget for også å kunne brukes i undervisningen, som utgangspunkt for diskusjon og læring om matens betydning i skolehverdagen. Filmene med forslag til diskusjonspunkter vil være tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no.

Elever og foreldre kan lese mer om skolemat på helsenorge.no/skolemat.  På facebook finner du  Små grep – stor forskjell – Helsedirektoratets kostholdsside for inspirasjon og råd for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.

Nasjonal faglig retningslinje

Skolemåltidskampanjen er en del av et større arbeid der målet er blant annet å gjøre Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen kjent. Retningslinjen ble relansert høsten 2015, og målet er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene, med nok spisetid, at skole og SFO arbeider helhetlig med mat og måltider og at eventuelt tilbud av mat/drikke har god ernæringsmessig kvalitet.

 

 

 

Liselottes betraktninger

Jeg heter Liselotte Bjelke, kallenavn er Lise. Jeg er daglig leder på Hundsund Skolerestaurant og nestleder i Snarøya Kvinne- og familielag. Jeg har jobbet med og for å få innført et organisert skolemåltid i Norge i 10 år nå. Jeg var initiativtageren til Stiftelsen Skolematens Venner i Norge men jeg trakk meg ut av stiftelsen i 2009. Det krevde sin «dame» å drifte Hundsund Skolerestaurant, og valget var å ha fokus på dette.  Det fantastiske er at Skolematens Venner fortsatt lever i beste velgående som en stiftelse. I juni 2015 ble jeg valgt inn i styret i Skolematens Venner.

Liselotte BjelkeVi, alle, som er interessert i å få innført skolemåltid i Norge er avhengig av at Hundsund Skolerestaurant lykkes. Og vi er på god vei. ALT som vi har argumentert for som fordeler med et organisert skolemåltid, har slått til. Det kan vi bevise i vårt 7. driftsår, 2015.

Nå er Hundsund Skolerestaurant endelig klar med ny og (synes vi) kjempefin nettside. Vi har bestemt at den skal bli den største informasjonssiden om mat og barn og unge i Norge. MED og FOR barn og unge.

Sentralt er HVORFOR vi skal satse på de fremtidige generasjoner og deres preferanser for mat. Vi må satse fordi de skal få gode liv, fordi de som voksne skal gjøre egne og sunne valg. Da trenger de tidlig å få kunnskap om matens betydning for helsa vår.

Mat er politikk. Mat er (dessverre) sosialøkonomiske forskjeller. Mat er media. Mat er ULIKE retninger i forbindelse med ulike dietter. Mat er ekspertenes uenighet om hva som er bra og ikke. Mat er rett og slett utrolig spennende fordi det er så mange som mener så MYE!

MEN MAT – og læring om det positive med et variert kosthold til barn og unge – MÅ IKKE UNDERVURDERES til de grader som det gjøres nå. Barn og unge skal ha rett til et godt tilberedt måltid hver dag på deres arbeidsplass: barnehagen og skolen. Det er der VANER skapes. Det er i hverdagen de lærer. Og SMAKER på ulike ting, som de så tar med seg videre i livet!

Er det noe du lurer på? Ikke nøl med å ta kontakt med meg. Tlf: +47 922 60 532, mail: post@hundsundskolerestaurant.no

Først publisert på hundsundskolerestaurant.no

Skolemåltid er aktuell politikk

Arbeidet for skolemåltidet har vind i seilene, det mener styret i Skolematens Venner.

Dette året har det vært mange politiske utspill om et organisert måltid i skolen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet går inn for å innføre skolemåltid. Senterpartiet er enig med SV og vil ha en offentlig betalt ordning. Aps landsmøte klarte ikke å bli enige om finansieringen, og partiet har ikke landet på om det skal være gratis skolemat eller en spleis mellom det offentlige og foreldrene.

Ved lokalvalget i høst, så vi representanter fra mange ulike partier stå fram med klare meninger om skolemat. I Sandnes var seks førstekandidater for gratis skolemat. Mens KrF og Frp var forbeholdne til prioriteringen, var Høyre, Venstre og De kristne imot. I Larvik er Frp de fremste pådrivere for felles skolemat. Etter en prøveordning som ga mer ro i timene og bedre karakterer, vil de innføre skolemat i hele grunnskolen. Det er ikke nødvendigvis politisk farge som avgjør om politikerne ser verdien av skolemåltidet.

På Stortinget har gratis skolemat har vært oppe til avstemning to ganger i år. Først i forbindelse med Folkehelsemeldingen i vår, så i november da Audun Lysbakkens forslag om gratis skolemat var til behandling. Både helsepolitikerne og skolepolitikerne i alle partier anerkjenner at sunn mat i skolen har mye for seg. Det er når det kommer til prioritering at partiene skiller lag. Regjeringen og støttepartiene er foreløpig ikke villige til å investere i en felles matordning, enten vi kaller det skolepolitikk eller helsepolitikk.

Aktiv regjering
Til tross for dette, er det fra regjeringens side satt i gang et utredningsarbeid om mat i skolen, som en oppfølging av Folkehelsemeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet ser på hvordan skolemåltider kan organiseres. Med partnerskap mellom det offentlige, næringslivet og frivillige som ideal, vil helse- og omsorgsminister Høie vite om det finnes modeller for samarbeid som kan bidra til at en skolematordning kommer opp og står. En mulig samordning av abonnementsordningene for frukt og melk  er også til vurdering.

Skolematens Venner har på eget initiativ samlet inn eksempler på skoler som har gode matordninger. Vårt arbeid har blitt lagt merke til, og i høst har vi bidratt til en mer systematisk kartlegging i regi av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Oppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Planen er å etablere en kunnskapsbase på Internett. Gjennom intervjuer med rektorer rundt om i landet får vi bekreftet at trivsel og ro er kjennetegn ved skoler som har gode skolematordninger. Ingen av de som har prøvd, kan tenke seg en skolehverdag uten. Enten skolen ligger midt i byen eller i mindre bygder, har elevene forventninger til måltidet, de setter seg rolig ned og snakker sammen mens de spiser. Med måltidet følger også bedre kontakt mellom elevene, mellom elevene og lærerne og en gjensidig respekt. Konfliktnivået går ned og ressurser blir frigitt til positiv aktivitet. Konsentrasjon og mer ro i timene kommer helt naturlig, når alle har spist et sunt måltid.

Fram mot neste Stortingsvalg lover vi at Skolematens Venner vil jobbe hardt for at flere politikere og skoleeiere skjønner hva vi alle har å vinne på at neste generasjon får et felles måltid i skolen!

Hva i all verden venter vi på?

Skolemat er bra for folkehelsen, bra for skolemiljøet og bra for læring. Hva i all verden venter vi på?

Av storingsrepresentant og leder i SV, Audun Lysbakken

I vår foreslo jeg på vegne av SV at det burde innføres et enkelt, sunt og gratis skolemåltid i den norske grunnskolen
Forrige uke stemte Stortinget over forslaget.

SV stemte for. Senterpartiet stemte for. Arbeiderpartiet stemte (nesten) for. Men alle de borgerlige samarbeidspartiene stemte mot. Dermed blir det ikke innført noe skolemåltid denne gangen heller.
Likevel er jeg hundre prosent sikker på at vi vinner til slutt.

Til det er argumentene for et skolemåltid for gode.

I Folkehelsemeldingen kan vi lese om fedme og feilernæring som økende helseproblemer blant barn og unge. Resultatene vil vi kunne lese i helsestatistikkene – og i sykehusbudsjettene – om tjue, tredve eller femti år. Tenk om det var noe vi kunne gjøre i dag for å forebygge en slik utvikling? Kan det tenkes en arena i samfunnet der alle barn og unge møtes, hvor vi kunne gjort noe for å bekjempe økende feilernæring og overvekt?

Skolen er undervurdert som folkehelsearena. Da helsemyndighetene skulle forhindre økende tannhelseproblemer mot slutten av sekstitallet, vokste Folketannrøkta fram som et samarbeid mellom helsemyndighetene og skolen. Resultatet var null hull-generasjonen. Jeg tør ikke tenke på hva svaret ville vært i dag hvis SV hadde foreslått å bruke tid på fluorskylling i skoletiden.

Høyre ville helt sikkert sagt det var foreldrenes ansvar.

Ja, vi foreldre har ansvar for barna våre. Men vi har også, som medmennesker og samfunnsborgere, et ansvar for alle barn i samfunnet vårt. De fleste spiser frokost hver morgen, men ikke alle. De fleste har med niste på skolen, men ikke alle. Noen har med noen søte kjeks. Du trenger ikke være ernæringsforsker for å forstå at noen av de barna som allerede sliter mest på skolen, ikke blir mer motivert til å knekke lesekoden av konsentrasjonsproblemer og lite energi.

Vi vet at et sunt og gratis skolemåltid er bra for læring og bra for folkehelsen. Et samlende skolemåltid kan bidra til økt trivsel, bedre fellesskap og mindre mobbing i skolen.

Jeg kan ikke forstå hva vi venter på.

Etter stortingsvalget i 2017 prøver vi igjen. Da bør fornuften seire.

Matomsorgsprisen til Liselotte Bjelke

Matomsorgsprisen 2015 er tildelt Hundsund Skolerestaurant ved Liselotte Bjelke. Norges første skolerestaurant så dagens lys i 2008. Flere skoler og kommuner har latt seg inspirere av det pionerene har fått til på Snarøya i Bærum.

– Skolerestauranten fungerer i dag som et utstillingsvindu og viser hvordan ordningen med skolemat virker i praksis. Ved å tildele Matomsorgsprisen til Hundsund Skolerestaurant ved Liselotte Bjelke, ønsker juryen å oppmuntre til økt engasjement for å få vedtatt gratis skolemat for alle barn i Norge, sa juryleder Ivar Villa ved tildelingen på Scandic Fornebu 7. oktober.

Varm skolelunsj hver dag

Initiativtaker til skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole var Liselotte Bjelke med Snarøya Kvinne- og familielag i ryggen. De startet et tilbud hvor elevene hver skoledag får servert varm lunsj med tilhørende salatbuffet. Maten lages av faglærte kokker og kjøkkenet er sertifisert etter svenske krav til varm skolemat. Hver dag lages det lunsj til 245 ungdomsskoleelever og 150 barnehagebarn. I dag er omtrent 80 prosent av elevene ved Hundsund ungdomsskole med i abonnementsordningen som koster 44 kroner om dagen.

Tilbudet på Hundsund utvides stadig. Blant annet tilbyr skolerestauranten middag to dager i uka. Da kommer foreldre og barn og beboere i alle aldre på Snarøya til restauranten for å spise god husmannskost til en billig penge, eller ta med seg med middagen hjem.

Skolemat – mer enn mat på tallerkenen

Glede på Hundsund skolereataurant: Liselotte Bjelke (t.v.), kjøkkensjef Tom Christian Engeli og styreleder Bente Tangstad-Juul ved pristildelingen.

Både Bjelke, kjøkkensjef Tom Christian Engeli og de øvrige ansatte på kjøkkenet har et brennende ønske om å utvikle barns interesse og forståelse for betydningen av sunn og god mat. Dette gjøres blant annet ved at temaer i skolens undervisning gjenspeiles i de rettene som settes på menyen.

For kjøkkenstaben på Hundsund er ikke skolelunsj bare mat på en tallerken. Det er forebyggende helsearbeid i praksis, det handler om å tilrettelegge skoledagen for økt konsentrasjon og bedre skoleresultater, og om å innarbeide gode matvaner tidlig i livet. Sist, men ikke minst, handler skolemat om matkultur, om å ha et pustehull i skolehverdagen hvor man kan sitte ned sammen med skolekamerater og spise et godt måltid.

Holder debatten varm

Liselotte Bjelke er også initiativtager til Stiftelsen Skolematens Venner, etter modell fra hjemlandet Sverige. Hun er i dag styremedlem i Stiftelsen. Hennes brennende engasjement for skolemat er fortsatt like sterkt. De siste ti årene har hun reist land og strand rundt for å motivere og inspirere andre til å satse på skolemat. Både Bjelke og Norges Kvinne- og familieforbund driver aktivt lobbyarbeid overfor politikere for å få innført offentlig finansiert skolemåltid. Liselotte Bjelkes utrettelige innsats de siste ti årene er en av hovedårsakene til at debatten om skolemat holdes varm i Norge.

– Gode kostvaner skapes i ung alder. Innføring av et gratis skolemåltid vil være en investering i fremtidens folkehelse. Det er flere måter å løse dette på. Hundsund Skolerestaurant har valgt en foreldrebetalt løsning med varm skolemat. Men uansett måte, det viktigste er at måltidet er næringsriktig og smakfullt, heter det i juryens begrunnelse.

Den offentlige debatten om skolemat har pågått i mange år. Flere av de politiske partiene har sittet på gjerdet. De er positive, men har ikke flagget standpunkt. Dette er nå i ferd med å endre seg. Landets største parti behandlet saken på landsmøtet i vår, og er nå for gratis skolemat. Arbeiderpartiet ser dette i et større perspektiv, de ser at dette er en investering i folkehelsen som vil lønne seg på sikt.

– Dette har skapt en helt ny giv i debatten, og bidratt til at Norge har tatt et stort og viktig steg nærmere gratis skolemat, sa juryleder Ivar Villa ved tildelingen.

Matomsorgsprisen for 10. gang

Matomsorgsprisen ble i år delt ut for 10. gang. Formålet med prisen er å understøtte og motivere aktører i norsk matomsorg som bidrar til nyskapning og kvalitetsheving til hele fagets og bransjens beste. Med aktører i norsk matomsorg menes institusjoner, kantiner, personalrestauranter og foretak basert på matomsorg og overnatting knyttet til institusjoner.

Vinneren av prisen får et stipend på 30 000 kroner, gitt av Kost- og ernæringsforbundet og TINE, et kunstverk av den polske avdøde kunstneren Zamy Stenovitz (1951-200), gitt av Ask Media AS, utgiver av bl.a. fagmagasinet Horeca, og et originaldesignet diplom fra Ask media/Horeca.

Juryen for Matomsorgsprisen 2015 har bestått av leder Ivar Villa (bRrest Bedriftskantiner), tidligere vinner Janicke Gurijordet (kjøkkensjef, Nøtterøy sentralkjøkken), Morten Holt (redaktør for magasinet Horeca) og Sigmund Solvang (salgssjef offentlig sektor, Tine).

Tekst og samlefoto: Morten Holt, Horeca