Økte krav til skolematen

Er det rimelig at foreldre stiller krav til hva deres barn skal få å spise på skolen?

I Sverige opplever de skolematansvarlige i kommunene at foreldre stiller stadig flere krav til skolematen. Ønsket om spesialkost til barn har gått så langt at foreldre kommer med «attester» fra helsekostforretninger på at barna har glutenintoleranse og andre påståtte sykdommer. Det blir rett og slett umulig å innfri alle krav og ønsker. Det krever for mye personale og blir for dyrt. Og ett sted må vel grensen gå?

Jønkøping kommune har satt grensen. De krever nå legeattest fra alle som skal ha spesialkost på grunn av sykdom. Disse skal selvfølgelig få sin spesialkost og et næringsrikt måltid som alle andre. De som ønsker halal, kosher eller vegankost henvises til det vegetariske alternativet på menyen, forteller Cecilia Klyver, kvalitetsutvikler for kost i skole og førskole i Jønkøping.

Les Thomas Arnrots beskrivelse av situasjonen på kit.se.

 

Skolemåltid for fellesskap

På Snåsa skole betyr skolematordningen en triveligere hverdag for store og små.

FAKTA:
197 elever
Abonnementsordning
194 kr per måned uten melk, 270 med melk
Spisetid: 20 minutter i to puljer
Kokk finansiert av kommunen

Bakgrunn
I januar 2013 stod nye lokaler til barneskole klare på Flatbostad i Snåsa og elevene fra to barneskoler kunne flytte inn. Fra før lå ungdomsskolen og samfunnshuset på samme sted. Å binde sammen elever fra tre skoler var ett av målene, da det ble innført daglig skolemåltid på den nye Snåsa skole.

Det første halvåret var måltidet en del av ”Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag”. Snåsa skole er den eneste av de fire prosjektskolene som har opprettholdt mattilbudet i hele perioden etterpå. Kommunestyret hadde på forhånd hatt sine diskusjoner om egenandelen for matordningen og blitt enige om at så lenge det ikke kostet mer enn en god matpakke, var det akseptabelt. Bred forankring var en forutsetning for at det ble et politisk vedtak. En fikk aksept fra foreldrene gjennom at kommunen ansatte kokk ved skolen.

Om ordningen

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Skolematabonnementet koster 194 kr per måned uten melk og 270 kr med melk i 2016. Det blir cirka 10 kroner dagen til mat. Kommunen dekker lønn til en kokk i halv stilling og en assistent.

Menyen er det kokken som bestemmer, basert på offentlige kostråd. Det er brødmat to dager, varmmat to dager og salat med brød én dag i uka. Når det er brødmat, er pålegget leverpostei, makrell i tomat, brun og hvit ost, kaviar, skinke, tomat, paprika og rødbeter. Brunosten er med, mens syltetøy vanligvis ikke er på bordet. Varmmaten varierer mye, fra enkle supper til fårikål. Så lenge det var gratis skolefrukt, inngikk det i måltidet. De som vil ha frukt nå, må ha eget abonnement i tillegg gjennom skolefrukt.no.

Involvering og dannelse
Matkultur er et viktig element i skolematordningen på Snåsa skole. Lokal matkultur, blant annet samiske retter, brukes for å styrke den lokale forankringen. Kokken ser til at festdager og høytider blir markert, også nasjonaldager for elever med innvandrerbakgrunn. Da kan retter fra for eksempel Thailand eller Sudan stå på menyen. Slik lærer elevene om hverandres bakgrunn og kultur.

Elevene rullerer på å rydde og vaske bord. På tentamensdager har 6. trinn i oppgave å servere lunsj til de som har tentamen. I tillegg til skolematordningen, senere på dagen, har elevrådet salg av kioskvarer til inntekt for juleballet. Da er det ikke forbud mot søtt, men et blandet utvalg. Dette er en viktig ordning for elevene og en avveining mot alt skolen får ut av det alkoholfrie juleballet. På forhånd arrangeres egne dansekurs og det jobbes med holdninger til alkohol og festkultur.

Erfaringer
At skolen er samlokalisert med samfunnshuset, betyr at de disponerer storkjøkken og spiserom, noe rektor mener er en viktig forutsetning for måltidet. Kokken er også helt avgjørende for kvaliteten. Ingen uten fagkompetanse kunne fått så mye ut av pengene og de øvrige ressursene. Kommunen har investert i kombidamper, noe som gir større kapasitet og fleksibilitet. Fordelingen med ulik mat – varmmat, brødmat og salat – på ulike dager er de veldig fornøyd med. Mange har lært seg å spise salat, det var de ikke vant med.

Rektor Åge Eriksen

Rektor Åge Eriksen Foto: Leif Arne Holme

Rektor mener at hverdagen blir enklere når alle får sunn og god mat på skolen. Elevene har energi ut dagen, noe som er viktig for skoleprestasjonene. Elevundersøkelsen i fjor viste at ingen elever i 10. klasse følte seg mobbet. Rektor tolker skolemåltidet som et positivt bidrag til dette. Nå spiser alle elevene midt på dagen, det gjorde de ikke før. Noen har medbrakt niste, mens om lag 95 prosent av elevene og en del av lærerne deltar i abonnementsordningen. Voksne og barn spiser sammen i kantina.

Kommuneøkonomien er en utfordring, men selv om kommunen må redusere skolebudsjettet, er det ingen som nevner skolematordningen. Skolen og kantineleder ønsker å utvikle måltidet videre, først og fremst med å få bakt egne brød. Det nødvendige utstyret er for dyrt til å bruk bare på skolen, så et samarbeid med sykehjemmet om brødbaking vurderes.

Skolematordningen på Snåsa skole er kommet for å bli!

Bildene av Jonas og rektor er  tatt av Leif Arne Holme, de øvrige av skolen. Filmen er blitt til i et samarbeid mellom bladet Bygdekvinner og Skolematens Venner. Fotograf/redigerer: Leif Arne Holme

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag – prosjektrapport med evaluering av de fire prosjektskolene i regi av Trøndelag Forskning og Utvikling (juli 2013)

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

 

 

 

 

 

 

 

 

Skolemat-eksperimentet

I en ny kampanje setter Helsedirektoratet fokus på skolemåltidet. Hva skjer når kebab og cola står på menyen?

Elever i ungdomsskolen spiser mye rart til lunsj. I de to nye filmene fra Helsedirektoratet, får fire tenåringer teste ut sin lunsjmeny på førsteklassinger. I episode 1 får den ene klassen kebab og cola, mens den andre får brødskive med avocado og masse frukt. I filmen kan vi se hvordan førsteklassingen reagerer og hva som skjer etter måltidet. Ungdommene ser de samme bildene og kommenterer: Stakkar, nå er de skikkelig ukonsentrerte, konkluderer Nina, når hun iakttar seks-sjuåringene som har fått en hel kebab og en halv liter cola.

Målet med kampanjen er at hver enkelt elev skal oppleve at skolemåltidet er «viktig for meg». At hva de spiser betyr noe, ikke bare for helsa, men også for innsatsen i skolearbeidet, for det sosiale miljøet og trivsel på skolen. Filmene vises på VGTV i tillegg til helsedirektoratets egne kanaler på nett og i sosiale medier.

Kanskje ikke så lurt med vaffel og iste til lunsj? Se selv – hva syns du? Skoleeksperimentet episode 1

Ninas lunsj: Vaffel og iste – uten å ha spist frokost. Hva skjer med resten av skoledagen da? Skoleeksperimentet episode 2

Egnet for undervisning og foreldremøter

Helsedirektoratet håper debatten kan løftes fra ulike hold, slik at bredden i skolemåltidets betydning belyses. Skolemåltidet er ikke bare viktig for at elevene skal bli mette. Et godt tilrettelagt måltid kan også fremme sosialt samvær og fellesskap på skolen, og bidra til å etablere sunne spisevaner hos barn og unge – uavhengig av sosial bakgrunn – også på lang sikt.

Kampanjefilmene er laget for også å kunne brukes i undervisningen, som utgangspunkt for diskusjon og læring om matens betydning i skolehverdagen. Filmene med forslag til diskusjonspunkter vil være tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no.

Elever og foreldre kan lese mer om skolemat på helsenorge.no/skolemat.  På facebook finner du  Små grep – stor forskjell – Helsedirektoratets kostholdsside for inspirasjon og råd for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.

Nasjonal faglig retningslinje

Skolemåltidskampanjen er en del av et større arbeid der målet er blant annet å gjøre Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen kjent. Retningslinjen ble relansert høsten 2015, og målet er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene, med nok spisetid, at skole og SFO arbeider helhetlig med mat og måltider og at eventuelt tilbud av mat/drikke har god ernæringsmessig kvalitet.

 

 

 

Liselottes betraktninger

Jeg heter Liselotte Bjelke, kallenavn er Lise. Jeg er daglig leder på Hundsund Skolerestaurant og nestleder i Snarøya Kvinne- og familielag. Jeg har jobbet med og for å få innført et organisert skolemåltid i Norge i 10 år nå. Jeg var initiativtageren til Stiftelsen Skolematens Venner i Norge men jeg trakk meg ut av stiftelsen i 2009. Det krevde sin «dame» å drifte Hundsund Skolerestaurant, og valget var å ha fokus på dette.  Det fantastiske er at Skolematens Venner fortsatt lever i beste velgående som en stiftelse. I juni 2015 ble jeg valgt inn i styret i Skolematens Venner.

Liselotte BjelkeVi, alle, som er interessert i å få innført skolemåltid i Norge er avhengig av at Hundsund Skolerestaurant lykkes. Og vi er på god vei. ALT som vi har argumentert for som fordeler med et organisert skolemåltid, har slått til. Det kan vi bevise i vårt 7. driftsår, 2015.

Nå er Hundsund Skolerestaurant endelig klar med ny og (synes vi) kjempefin nettside. Vi har bestemt at den skal bli den største informasjonssiden om mat og barn og unge i Norge. MED og FOR barn og unge.

Sentralt er HVORFOR vi skal satse på de fremtidige generasjoner og deres preferanser for mat. Vi må satse fordi de skal få gode liv, fordi de som voksne skal gjøre egne og sunne valg. Da trenger de tidlig å få kunnskap om matens betydning for helsa vår.

Mat er politikk. Mat er (dessverre) sosialøkonomiske forskjeller. Mat er media. Mat er ULIKE retninger i forbindelse med ulike dietter. Mat er ekspertenes uenighet om hva som er bra og ikke. Mat er rett og slett utrolig spennende fordi det er så mange som mener så MYE!

MEN MAT – og læring om det positive med et variert kosthold til barn og unge – MÅ IKKE UNDERVURDERES til de grader som det gjøres nå. Barn og unge skal ha rett til et godt tilberedt måltid hver dag på deres arbeidsplass: barnehagen og skolen. Det er der VANER skapes. Det er i hverdagen de lærer. Og SMAKER på ulike ting, som de så tar med seg videre i livet!

Er det noe du lurer på? Ikke nøl med å ta kontakt med meg. Tlf: +47 922 60 532, mail: post@hundsundskolerestaurant.no

Først publisert på hundsundskolerestaurant.no

Skolemåltid er aktuell politikk

Arbeidet for skolemåltidet har vind i seilene, det mener styret i Skolematens Venner.

Dette året har det vært mange politiske utspill om et organisert måltid i skolen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet går inn for å innføre skolemåltid. Senterpartiet er enig med SV og vil ha en offentlig betalt ordning. Aps landsmøte klarte ikke å bli enige om finansieringen, og partiet har ikke landet på om det skal være gratis skolemat eller en spleis mellom det offentlige og foreldrene.

Ved lokalvalget i høst, så vi representanter fra mange ulike partier stå fram med klare meninger om skolemat. I Sandnes var seks førstekandidater for gratis skolemat. Mens KrF og Frp var forbeholdne til prioriteringen, var Høyre, Venstre og De kristne imot. I Larvik er Frp de fremste pådrivere for felles skolemat. Etter en prøveordning som ga mer ro i timene og bedre karakterer, vil de innføre skolemat i hele grunnskolen. Det er ikke nødvendigvis politisk farge som avgjør om politikerne ser verdien av skolemåltidet.

På Stortinget har gratis skolemat har vært oppe til avstemning to ganger i år. Først i forbindelse med Folkehelsemeldingen i vår, så i november da Audun Lysbakkens forslag om gratis skolemat var til behandling. Både helsepolitikerne og skolepolitikerne i alle partier anerkjenner at sunn mat i skolen har mye for seg. Det er når det kommer til prioritering at partiene skiller lag. Regjeringen og støttepartiene er foreløpig ikke villige til å investere i en felles matordning, enten vi kaller det skolepolitikk eller helsepolitikk.

Aktiv regjering
Til tross for dette, er det fra regjeringens side satt i gang et utredningsarbeid om mat i skolen, som en oppfølging av Folkehelsemeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet ser på hvordan skolemåltider kan organiseres. Med partnerskap mellom det offentlige, næringslivet og frivillige som ideal, vil helse- og omsorgsminister Høie vite om det finnes modeller for samarbeid som kan bidra til at en skolematordning kommer opp og står. En mulig samordning av abonnementsordningene for frukt og melk  er også til vurdering.

Skolematens Venner har på eget initiativ samlet inn eksempler på skoler som har gode matordninger. Vårt arbeid har blitt lagt merke til, og i høst har vi bidratt til en mer systematisk kartlegging i regi av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Oppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Planen er å etablere en kunnskapsbase på Internett. Gjennom intervjuer med rektorer rundt om i landet får vi bekreftet at trivsel og ro er kjennetegn ved skoler som har gode skolematordninger. Ingen av de som har prøvd, kan tenke seg en skolehverdag uten. Enten skolen ligger midt i byen eller i mindre bygder, har elevene forventninger til måltidet, de setter seg rolig ned og snakker sammen mens de spiser. Med måltidet følger også bedre kontakt mellom elevene, mellom elevene og lærerne og en gjensidig respekt. Konfliktnivået går ned og ressurser blir frigitt til positiv aktivitet. Konsentrasjon og mer ro i timene kommer helt naturlig, når alle har spist et sunt måltid.

Fram mot neste Stortingsvalg lover vi at Skolematens Venner vil jobbe hardt for at flere politikere og skoleeiere skjønner hva vi alle har å vinne på at neste generasjon får et felles måltid i skolen!

Hva i all verden venter vi på?

Skolemat er bra for folkehelsen, bra for skolemiljøet og bra for læring. Hva i all verden venter vi på?

Av storingsrepresentant og leder i SV, Audun Lysbakken

I vår foreslo jeg på vegne av SV at det burde innføres et enkelt, sunt og gratis skolemåltid i den norske grunnskolen
Forrige uke stemte Stortinget over forslaget.

SV stemte for. Senterpartiet stemte for. Arbeiderpartiet stemte (nesten) for. Men alle de borgerlige samarbeidspartiene stemte mot. Dermed blir det ikke innført noe skolemåltid denne gangen heller.
Likevel er jeg hundre prosent sikker på at vi vinner til slutt.

Til det er argumentene for et skolemåltid for gode.

I Folkehelsemeldingen kan vi lese om fedme og feilernæring som økende helseproblemer blant barn og unge. Resultatene vil vi kunne lese i helsestatistikkene – og i sykehusbudsjettene – om tjue, tredve eller femti år. Tenk om det var noe vi kunne gjøre i dag for å forebygge en slik utvikling? Kan det tenkes en arena i samfunnet der alle barn og unge møtes, hvor vi kunne gjort noe for å bekjempe økende feilernæring og overvekt?

Skolen er undervurdert som folkehelsearena. Da helsemyndighetene skulle forhindre økende tannhelseproblemer mot slutten av sekstitallet, vokste Folketannrøkta fram som et samarbeid mellom helsemyndighetene og skolen. Resultatet var null hull-generasjonen. Jeg tør ikke tenke på hva svaret ville vært i dag hvis SV hadde foreslått å bruke tid på fluorskylling i skoletiden.

Høyre ville helt sikkert sagt det var foreldrenes ansvar.

Ja, vi foreldre har ansvar for barna våre. Men vi har også, som medmennesker og samfunnsborgere, et ansvar for alle barn i samfunnet vårt. De fleste spiser frokost hver morgen, men ikke alle. De fleste har med niste på skolen, men ikke alle. Noen har med noen søte kjeks. Du trenger ikke være ernæringsforsker for å forstå at noen av de barna som allerede sliter mest på skolen, ikke blir mer motivert til å knekke lesekoden av konsentrasjonsproblemer og lite energi.

Vi vet at et sunt og gratis skolemåltid er bra for læring og bra for folkehelsen. Et samlende skolemåltid kan bidra til økt trivsel, bedre fellesskap og mindre mobbing i skolen.

Jeg kan ikke forstå hva vi venter på.

Etter stortingsvalget i 2017 prøver vi igjen. Da bør fornuften seire.

Matomsorgsprisen til Liselotte Bjelke

Matomsorgsprisen 2015 er tildelt Hundsund Skolerestaurant ved Liselotte Bjelke. Norges første skolerestaurant så dagens lys i 2008. Flere skoler og kommuner har latt seg inspirere av det pionerene har fått til på Snarøya i Bærum.

– Skolerestauranten fungerer i dag som et utstillingsvindu og viser hvordan ordningen med skolemat virker i praksis. Ved å tildele Matomsorgsprisen til Hundsund Skolerestaurant ved Liselotte Bjelke, ønsker juryen å oppmuntre til økt engasjement for å få vedtatt gratis skolemat for alle barn i Norge, sa juryleder Ivar Villa ved tildelingen på Scandic Fornebu 7. oktober.

Varm skolelunsj hver dag

Initiativtaker til skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole var Liselotte Bjelke med Snarøya Kvinne- og familielag i ryggen. De startet et tilbud hvor elevene hver skoledag får servert varm lunsj med tilhørende salatbuffet. Maten lages av faglærte kokker og kjøkkenet er sertifisert etter svenske krav til varm skolemat. Hver dag lages det lunsj til 245 ungdomsskoleelever og 150 barnehagebarn. I dag er omtrent 80 prosent av elevene ved Hundsund ungdomsskole med i abonnementsordningen som koster 44 kroner om dagen.

Tilbudet på Hundsund utvides stadig. Blant annet tilbyr skolerestauranten middag to dager i uka. Da kommer foreldre og barn og beboere i alle aldre på Snarøya til restauranten for å spise god husmannskost til en billig penge, eller ta med seg med middagen hjem.

Skolemat – mer enn mat på tallerkenen

Glede på Hundsund skolereataurant: Liselotte Bjelke (t.v.), kjøkkensjef Tom Christian Engeli og styreleder Bente Tangstad-Juul ved pristildelingen.

Både Bjelke, kjøkkensjef Tom Christian Engeli og de øvrige ansatte på kjøkkenet har et brennende ønske om å utvikle barns interesse og forståelse for betydningen av sunn og god mat. Dette gjøres blant annet ved at temaer i skolens undervisning gjenspeiles i de rettene som settes på menyen.

For kjøkkenstaben på Hundsund er ikke skolelunsj bare mat på en tallerken. Det er forebyggende helsearbeid i praksis, det handler om å tilrettelegge skoledagen for økt konsentrasjon og bedre skoleresultater, og om å innarbeide gode matvaner tidlig i livet. Sist, men ikke minst, handler skolemat om matkultur, om å ha et pustehull i skolehverdagen hvor man kan sitte ned sammen med skolekamerater og spise et godt måltid.

Holder debatten varm

Liselotte Bjelke er også initiativtager til Stiftelsen Skolematens Venner, etter modell fra hjemlandet Sverige. Hun er i dag styremedlem i Stiftelsen. Hennes brennende engasjement for skolemat er fortsatt like sterkt. De siste ti årene har hun reist land og strand rundt for å motivere og inspirere andre til å satse på skolemat. Både Bjelke og Norges Kvinne- og familieforbund driver aktivt lobbyarbeid overfor politikere for å få innført offentlig finansiert skolemåltid. Liselotte Bjelkes utrettelige innsats de siste ti årene er en av hovedårsakene til at debatten om skolemat holdes varm i Norge.

– Gode kostvaner skapes i ung alder. Innføring av et gratis skolemåltid vil være en investering i fremtidens folkehelse. Det er flere måter å løse dette på. Hundsund Skolerestaurant har valgt en foreldrebetalt løsning med varm skolemat. Men uansett måte, det viktigste er at måltidet er næringsriktig og smakfullt, heter det i juryens begrunnelse.

Den offentlige debatten om skolemat har pågått i mange år. Flere av de politiske partiene har sittet på gjerdet. De er positive, men har ikke flagget standpunkt. Dette er nå i ferd med å endre seg. Landets største parti behandlet saken på landsmøtet i vår, og er nå for gratis skolemat. Arbeiderpartiet ser dette i et større perspektiv, de ser at dette er en investering i folkehelsen som vil lønne seg på sikt.

– Dette har skapt en helt ny giv i debatten, og bidratt til at Norge har tatt et stort og viktig steg nærmere gratis skolemat, sa juryleder Ivar Villa ved tildelingen.

Matomsorgsprisen for 10. gang

Matomsorgsprisen ble i år delt ut for 10. gang. Formålet med prisen er å understøtte og motivere aktører i norsk matomsorg som bidrar til nyskapning og kvalitetsheving til hele fagets og bransjens beste. Med aktører i norsk matomsorg menes institusjoner, kantiner, personalrestauranter og foretak basert på matomsorg og overnatting knyttet til institusjoner.

Vinneren av prisen får et stipend på 30 000 kroner, gitt av Kost- og ernæringsforbundet og TINE, et kunstverk av den polske avdøde kunstneren Zamy Stenovitz (1951-200), gitt av Ask Media AS, utgiver av bl.a. fagmagasinet Horeca, og et originaldesignet diplom fra Ask media/Horeca.

Juryen for Matomsorgsprisen 2015 har bestått av leder Ivar Villa (bRrest Bedriftskantiner), tidligere vinner Janicke Gurijordet (kjøkkensjef, Nøtterøy sentralkjøkken), Morten Holt (redaktør for magasinet Horeca) og Sigmund Solvang (salgssjef offentlig sektor, Tine).

Tekst og samlefoto: Morten Holt, Horeca

Nye retningslinjer for skolemåltidet

Helsedirektoratet gir tydelige anbefalinger for måltider i skole og SFO. I oktober var de nye retningslinjene klare. De gir nyttig veiledning for hvordan skolemåltidet kan tilrettelegges og hvordan skolen sikrer god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet.

Av Unn Karin Olsen

Det er mange valg å ta når skolen skal tilrettelegge for måltider til elevene. Hva skal stå på menyen? Og hvordan vet vi at det vi serverer er sunt? For skoler som planlegger kantine eller annen servering til elevene, vil retningslinjene være til god hjelp. Har dere kantine, er det nyttig med en avsjekk; er vi ajour med det helsedirektoratet anbefaler for våre alderstrinn?

Utformingen av de nye retningslinjene gir mer veiledning enn tidligere. De er delt opp for tre aldersgrupper: barneskole og SFO, ungdomsskole og videregående skole. Under hver av disse finner du 20 anbefalinger (21 for de yngste). Hver anbefaling er igjen utdypet, konkretisert og begrunnet. Referanser til kostråd, lovverk osv. finner du også.

Hva sier lovverket om mat i skolen? 
Opplæringsloven (§ 9a-1), som gjelder både skole og SFO, slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ifølge lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. På denne bakgrunnen anbefaler Helsedirektoratet at skolen tilrettelegger for regelmessige måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Mat bør også være tilgjengelig på alle skoler for de som ikke har med seg niste.

Å bruke retningslinjene er ikke lovpålagt, men noe skoleeiere, ledelse og kantinepersonell bør tilstrebe. Skolematens Venner har deltatt i referansegruppen under arbeidet med fornyelsen av retningslinjene, og vi anbefaler alle som tilbyr mat i skole og SFO å bruke disse.

Gå til retningslinjene for skolemåltidet.

Les mer om mat i skolen hos Helsedirektoratet.

Skolemåltid er helse!

Av Arnt Steffensen, leder i Skolematens Venner

I dag, tirsdag 10. november, behandler Stortinget forslag fra SV om å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner er oppmuntret av uttalelsene fra de politiske partiene, som nå innser at skolemåltid handler om folkehelse.

Utdanningskomiteen fremhever at barn og unges helse er viktig, og mener det er sentralt at de etablerer gode kostholdsvaner tidlig i livet. Videre peker komiteen på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon, og er av betydning for både helse, trivsel og læring.

Dette er altså alle partiene enige i. Det er et godt utgangspunkt for veien videre mot et gratis skolemåltid i Norge. For det ligger fortsatt et stykke frem i tid. At utdanningskomiteen erkjenner viktigheten av at barn og unge får i seg et godt måltid i løpet av skoledagen, betyr ikke at partiene er enige i hvordan man skal få dette til.

I korthet mener regjeringspartiene og støttepartiene at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og menneskelige ressursene skal brukes på undervisning. Opposisjonen ser skolemåltidet i et folkehelseperspektiv, og ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

Alle partiene er altså samstemte i at kostnadene knyttet til skolemåltid ikke skal gå ut over penger til lærere og undervisning. Skolematens Venner er enige i dette. Vi mener skolemåltidet skal dekkes gjennom helsebudsjettet. Det er helse det dreier seg om.

Hovedargumentene for gratis skolemåltid er at elevene får bedre konsentrasjon gjennom en lang skoledag, og at det fører til sosial utjamning. Vel så viktig er forebyggende folkehelse. Vi snakker om å lære de unge gode kostvaner, for å unngå matrelaterte livsstilssykdommer i voksen alder. I dag er 58 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner overvektige (The Lancet, 2013). Det er ikke utelukkende manglende skolemåltid opp gjennom årene som har skylden for dette, men ting henger sammen.

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet ”matfaglige analfabeter” om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold? Altfor mange mennesker dør altfor tidlig, fordi de spiser altfor galt.

Et gratis skolemåltid ligger et stykke frem i tid, men det går riktig vei, og det er lyspunkter. Helsedirektoratet har nettopp kommet med nye retningslinjer for skolemåltid. Liselotte Bjelke ved Hundsund Skolerestaurant er en av skolemåltidspionerene i Norge, og fikk Matomsorgsprisen 2015 for innsatsen. I Nord-Trøndelag er det et forskningsprosjekt med skolemåltid i fire kommuner. Erfaringene fra kommuner som har innført skolemåltid er positive. Elevene får mer energi og blir mindre slitne mot slutten av dagen.

Skolematens Venner mener det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for et gratis skolemåltid i grunnskolen. Det kan være ulike modeller. Det er ikke nødt til å være varmmat midt på dagen, det kan være et brødmåltid. Det viktigste er at mattilbudet er gjennomtenkt, og gjenspeiler anbefalingene i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet.

Selvsagt vil det koste penger. Skolebygningene er ikke bygget for at det skal være skolemåltider der. Maten serverer seg ikke selv, man vil trenge folk, som skal ha lønn. Maten vil også koste penger. Finansdepartementet anslår matutgiftene til 3,6 mrd kroner per år, alternativt 1,76 mrd om man nøyer seg med brødmåltid. Det høres mye ut, men om vi sammenligner med de utgiftene som går til å behandle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel, så er det lite.

Sett i den store sammenhengen er ikke dette et spørsmål om samfunnet har råd til skolemåltid, men om samfunnet har råd til å la være i det lange løp.

Kronikken ble også publisert på nyemeninger.no 10. november.

Svinekjøtt til alle i franske skoler

Stadig fler franske kommuner tilbyr bare én lunsjmeny til alle elver. De vil ikke forskjellsbehandle elevene ut fra religiøse hensyn. Elever som ikke spiser svinekjøtt, får nøye seg med forrett og dessert, mener politikere.

Av Unn Karin Olsen

At Frankrike er et ikke-religiøst land med et sekulært skolesystem, er et prinsipp som står sterkt i folket. En undersøkelse tidligere i år, viste at 53 prosent av folket ønsket at det ikke skulle tas religiøse hensyn i skolemenyene. Saken skaper strid før lokalvalgene i desember.

Les omtale hos Aftenposten.