Nærmere skolemåltid med ny regjering

Tre partier har satt skolemåltidet på programmet etter vårens landsmøter. En enighet mellom Sp, SV og Ap kan gi en storsatsing på folkehelse etter valget. Et sunt, felles måltid i skolen er det som skal til.

På et seminar på Frydenberg skole i Oslo den 7. juni hadde Stiftelsen Skolematens Venner samlet politikere fra de tre ”skolematpartiene” til en avklaring om hva de faktisk går inn for. Mens SV vil ha et gratis måltid i grunnskolen, åpner Sp og Ap for en egenandel fra foreldrene. Alle de tre partiene ser på skolen som en arena for sosial utjevning. At elevene faktisk får et tilbud om sunn mat i løpet av skoledagen er en felles prioritering.

Skolemåltid er folkehelse
– Et måltid om dagen er den beste investeringen vi kan gjøre for folkehelsa. Det var svaret vi fikk, da Arbeiderpartiets helsepolitikere spurte ekspertene, forteller Ruth Grung, medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Svaret har ført til at skolematen er løftet inn på Arbeiderpartiets program, som et tiltak for forebyggende helse. Dermed hører skolemåltidet naturlig hjemme på helsebudsjettet, fastslår Grung.

Enige om mye
Et ”enkelt måltid” er formuleringen i Arbeiderpartiets program. I praksis betyr det et brødmåltid. Både Aisha Naz Bhatti, Senterpartiets førstekandidat i Oslo, og SVs Kari Elisabeth Kaski sluttet seg til å starte med brødmat, frukt og grønt. De praktiske utfordringene med skoler som mangler kjøkken og spiseplass, gjør at det er dette som er realistisk på kort sikt. Så kan det være noen kommuner som tilbyr varm mat helt fra starten, eller at ordningene utvikler seg etter hvert. En trinnvis innføring er noe alle ser for seg. Å gjeninnføre skolefruktordningen som den sittende regjeringen fjernet, kommer høyt på prioriteringslista hos alle de tre partiene.

Nærmere skolemåltid
– Når Arbeiderpartiet har programfestet skolemåltidet, er vi litt nærmere målet, sier leder i Skolematens Venner Harald Osa. – Vi vet det vil ta tid før alle skoler er med, men det er desto viktigere å få et vedtak som setter fortgang i prosessen. Staten må bidra med midler så vi kommer i gang. Ungene fortjener et skikkelig måltid på skolen, mener Osa.

At elevene ønsker seg skolemåltider, og aller helst varm mat, har lenge vært kjent. I en fersk landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat for Mills, sier 64 prosent av foreldrene at de ønsker seg en ordning med helt eller delvis subsidiert skolemat. De tre skolematpartiene har dermed et flertall av foreldrene med seg.

Foto: Elisabeth Strøm

 

 

 

Ja til skolemåltid! Aisha Naz Bhatti, Sp, (f.v.), Kari Elisabeth Kaski, SV, og Ruth Grung, Ap, vil jobbe for et måltid i skolen. Harald Osa og Skolematens Venner vil ikke gi seg før det er på plass.

 

 

Storsatsing i Østfoldskolene

En supergave fra Sparebankstiftelsen DNB på mer enn 26 millioner utløser stor aktivitet i skolene i Østfold. 71 prosjekter fordelt på 42 skoler har fått midler i første runde i storsatsingen RØRE 6-19, som skal ha fokus på gode matopplevelser og aktivitet i skolehverdagen.

Østfoldhelsa fordelte i slutten av mai 5,7 millioner på skoler over hele fylket. Aktivitetene som skal i gang fra skolestart til høsten, skal fremme helsa til elevene og bedre forutsetningene for læring. Det var Løp og Spis-prosjektet på Skjønhaug skole i Trøgstad som ble utløsende for at Østfold fylkeskommune søkte om og fikk tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB. I tillegg til den største gaven som noensinne er gitt fra Sparebankstiftelsen, legger fylkeskommunen ca. 20 millioner i potten. Alt i alt kan 47 millioner disponeres over tre år. Neste tildelingsrunde er til høsten.

Sosial utjevning og forebygging

RØRE 6-19 er navnet på hovedprosjektet, som skal dekke hele alderssegmentet fra 6 til 19 år, både grunnskoler og videregående. Fysisk aktivitet og mat og måltider er de to områdene som skolene kan søke midler til. Prosjektene skal være forebyggende og helsefremmende.

I informasjonen fra fylkeskommunen heter det:

Skolene kan søke støtte til tiltak som fremmer elevenes arbeidslyst. Det skal være fokus på gode matopplevelser og aktivitet i skolehverdagen, noe som igjen bidrar til bedre forutsetning for læring, gode hverdagsopplevelser og et rikere liv. Prosjektet skal også bygge kompetanse blant skoleansatte og kjøpe utstyr til skolemåltider og fysisk aktivitet.

RØRE-ambassadører

Inger-Christin Torp, leder for Østfoldhelsa sier:
– Styret for Østfoldhelsa er spesielt opptatt av at vi nå får RØRE-ambassadører på 35 ulike skoler. Dette er fagfolk som skal bidra til at skolene setter fokus på læring i bevegelse, gode mat- og måltidsrutiner og trivsel på skolene.

Fakta (fra ostfoldfk.no

  • Ved søknadsfristens utløp er det kommet inn 83 individuelle søknader fra 49 ulike skoler.
  • I tillegg til de 49 er det en fellessøknad fra Ryggeskolen, en fra Opplæringsavdelingen, Østfold fylkeskommune, og en fra Oppfølgingstjenesten.
  • Søknadene gjelder skoler i 13 kommuner. Dessuten er det to kommuner som er representert via søknad fra videregående skole.
  • Det er 28 barneskoler, 2 kombinerte skoler, 10 ungdomsskoler og 9 videregående skoler blant søkerne. Til sammen om lag 17.000 elever.
  • 35 søknader gjelder RØRE-ambassadør, 12 søknader gjelder tiltak omkring ernæring og kosthold, 11 om fysisk aktivitet, 20 er en kombinasjon av flere tiltak, 4 gjelder tiltak knyttet til psykisk helse, og en søknad handler om arbeid med søvn og søvnkvalitet.
  • Totalt er det søkt om tiltak for 16.680.546 kroner.

Les mer om helsefremmende skoler

Du kan lese mer om Sparebankstiftelsen DNBs tildeling i desember i denne artikkelen

 

 

Skolemåltidet: Ønske det, men ikke ville det

Regjeringen har en plan om å bidra til ”sunt kosthold, måltidsglede og helse for alle!” Måten vi spiser på truer folkehelsa, og handlingsplanen beskriver hva som er tilstanden, konkluderer og setter offensive mål for de neste fem årene. Dessverre er planen for skolen å gjøre ingenting.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21) (Ref. 1.) ble presentert av intet mindre enn fire statsråder under konferansen Måltidsglede i Stavanger nylig. Mer enn halve regjeringen har signert og tatt eierforhold til planen.

Verdien av måltidet
Én etter én snakket ministrene varmt om verdien av måltidet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie mimret om egen barndom: ”Det var én ting som var bedre da jeg var ung, vi satte oss ned og spiste sammen.” Han fortsatte: ”I den travle hverdagen går vi glipp av fellesskapet rundt bordet. Praten er veldig viktig; måltidet er å bli mett og bli sett.”

Skolematens Venner kunne ikke ha sagt det bedre. Høie beskriver kjerneverdier i et godt og meningsfullt liv for både store og små, der det felles måltidet bidrar til å dekke grunnleggende behov for å bli sett, for sosial tilhørighet og trygghet. Selv om Helsedirektoratet i kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen etterlyser forskning på effektene av måltidet, må allmennmenneskelig erfaring gjennom tusenvis av år, kunne tillegges en viss vekt. Både den nye handlingsplanen og Folkehelsemeldingen fra 2015 beskriver måltidet som grunnlag for gode levevaner, omsorg, mestring og trivsel.

Helseministeren anerkjenner at vanlige familier i dag sliter med å samles rundt middagsbordet. Selv om både mor og far skulle ha de beste intensjoner, ender vi ofte i kompromisser som å spise frokost etter hverandre og middag med blikket festet på en skjerm. Mange barn vokser opp med begrenset erfaring med å sitte rundt et bord, spise med bestikk og prate med voksne om smått og stort. Slik svekkes både sosialiseringen og omsorgen, og barn blir i altfor stor grad overlatt til å gjøre sine egne valg av mat.

Altfor mange mangler niste
Stadig flere barn kommer på skolen uten niste. 96 % av 8-11-åringer hadde niste i 2004, 89 % i 2013 (Tall fra melk.no 2014.) Opplæringsloven (§ 9a-1) slår fast at ”alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring”. De færreste barneskoler har matservering og heller ikke mat tilgjengelig til elever som kommer uten. Her forsømmer kommunene seg grovt og har gjort det i flere tiår. Hvor lenge kan vi leve med at tusenvis av barneskolebarn må klare seg hele skoledagen uten mat? Og hvor mange årganger av 15-16-åringer skal forventes å holde orden på sitt eget kosthold med en hundrelapp i lomma?

”God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv. Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold”, skriver regjeringen. Intensjonene er de aller beste. Men hva hjelper det med prisverdige mål om å øke frukt- og grøntspisingen, om virkemidlene mangler? For det er lite nytt i vente for barn i skolen. Frivillig abonnement på melk og frukt er langt fra nok. Status for abonnementsordningen for frukt er at drøyt 10 prosent av elevene er med (Ref. 1. s. 33). Deltakelsen og fruktspisingen har stupt etter at Høyre og Frp i regjering fjernet gratisordningen i skoler med ungdomstrinn.

Skolemåltider virker
Ute i skolene møter vi rektorer og kantineledere som forteller at det er verre å få til gode måltider etter at tilskuddet som ga gratis frukt falt bort. Men de gir seg ikke. De kan nemlig rapportere om at skolehverdagen forandres med felles måltider. Heller enn å bruke tid på å løse konflikter, kan rektorene spise lunsj med elevene! Inkluderende måltidsløsninger tvinger seg fram, slik vi kunne se i Dagsrevyreportasjen fra Varhaug skole 7. mars. Flere skoleeksempler finner du hos Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Om vi virkelig skal nå målene for kostholdet i befolkningen, må barns kosthold bli tatt på alvor der vi når alle, i skolen. Ungene må lære å lage mat – altså trengs det en styrking av Mat og helsefaget. Og vi må tilby et sunt, daglig måltid til alle. Slik kan elevene få variert mat, med mer grønnsaker og fisk, og lære å like det som er bra for dem.

Store penger å spare
Beregninger Helsedirektoratet har gjort viser at den potensielle gevinsten av at hele befolkningen følger kostholdsrådene er på 154 milliarder kroner per år (1 s. 6) Noen av disse helsekronene kan anvendes på en lagt bedre måte gjennom organiserte og sunne skolemåltider til alle. Betimelig nok er Folkehelse og livsmestring et fagovergripende tema i planen for fornyelse av kunnskapsløftet (Meld.St. 28 (2015-16)). Mitt tips: Skolemåltidet er virkemidlet som vil sette fart på livsmestringen!

Det virker som Bent Høie har erkjent at et felles måltid i skolen vil ha vidtrekkende betydning både for skolen og for kostholdet i befolkningen. Han og Høyre vil bare ikke gjøre noe med det. De velger en oppskrift for status quo. Om vi skal følge denne regjeringens kostholdsplan, vil det ta flere generasjoner før vi får et forsvarlig mattilbud i skolen. Dette holder ikke, Høie!

Referanse:

  1. Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Departementene. I-1177 B. 2017 pdf

Gratis skolemat en selvfølge

I vårt nærmeste naboland er gratis skolemat en selvfølge. Tittelen over er hentet fra februarutgaven av bladet «I skolen», som du ser på bildet. «I skolen» har besøkt en barneskole i Malmø der det produseres 1000 porsjoner mat hver dag. Og ikke bare er maten variert, fargerik og næringsrik, men den er også tilnærmet heløkologisk. Hele 96 prosent av matvarene som benyttes er økologiske.

Reportasjen fra Djupadalsskolan bekrefter den positive utviklingen av kvaliteten på skolematen som har skjedd i Sverige de seneste årene. Det har blitt mer attraktivt å være skolekokk, og krav om riktig næringsinnhold i maten er kommet inn i skoleloven. Rektor Christina Simfelt er opptatt av de pedagogiske mulighetene som måltidet gir. Skolematen er en anledning til å lære barna om mat, ved «å snakke om hva vi spiser fra ulike synsvinkler», som hun sier.

Her kan du lese hele reportasjen.

Helsefremmende skoler i Østfold

Hele 85 skoler og barnehager er nå med i de tre helsefremmende nettverkene som er i gang i regi av Østfoldhelsa. Helt siden 2010 har Østfold fylkeskommune hatt et nettverk for helsefremmende videregående skoler, og 10 av 11 skoler deltar. Gjennom prosjektet «Atten tusen timer» (2014-2016) kom også barnehager og grunnskoler med. Prosjektet skal realisere mål i folkehelseplanen i fylket og er et samarbeid mellom Østfoldhelsa og fylkeskommunen. Navnet spiller på de rundt 18000 timene et barn tilbringer i barnehage og skole fram til de går ut videregående.

De som ønsker å kvalifisere seg for å bli en helsefremmende skole eller barnehage, må delta i ett av nettverkene Østfoldhelsa driver, og alle skoler og barnehager i Østfold oppfordres til å vedta og følge kriteriene. Høsten 2016 er ca 40 grunnskoler og 35 barnehager kvalifisert eller jobber med å bli det. En av de første skolene som fikk godkjenning var Skjønhaug skole i Trøgstad. Les mer her.

Hvert skoleslag har fått sine kriterier.  For å bli en helsefremmende skole, må minimum 80 % av kriteriene oppfylles.

Kriterier for helsefremmende grunnskoler
(Direkte sitat fra heftet som er publisert på ostfoldhelsa.no)

God helse og livskvalitet er en forutsetning for barn og unges utvikling, læring og mestring. Skolen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn og unge. Det helsefremmende arbeidet i skolen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til at elevene gjen- nomfører det 13-årige opplæringsløpet.

Med helsefremmende skoler forstår Østfoldhelsa skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

1. Skolen legger til rette for at alle elever kan være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag

2. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen oppfylles

3. Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som leg- ger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der den enkelte elev kan oppleve trygghet, tilhørighet og mestring

4. Skolen har rutiner for å forebygge tidlig debut og bruk av tobakk, rus- og dopingmidler.

5. Skolen arbeider systematisk for å forebygge skader og ulykker

6. Skolen har rutiner for samarbeid med, og medvirkning fra, elever og foresatte

7. Skolen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn og unge

8. Skolen har helsesøster tilgjengelig i skoleti- den i minst 30 % stilling pr 100 elever for bar- netrinn og minst 15 % stilling pr 100 elever for ungdomstrinnet

9. Helsefremmende arbeid er forankret i skolens styringsdokumenter, kvalitetsstyringssystemer og arbeidsmåter

10. Folkehelsearbeidet på skolen er organisert i en arbeidsgruppe med representanter for ledelse, elevråd, skolefritidsordning, samarbeidsutvalg og andre samarbeidspartnere.

Østfoldhelsa har laget en fyldig veileder til hvordan de ti punktene skal brukes i skolen. Det finnes tilsvarende kriterier og veileder for barnehager og videregående skoler.

Kriterier helsefremmende grunnskole
Kriterier helsefremmende barnehage
Kriteier helsefremmende videregående skole

Løp og spis!

Skjønhaug skole, Trøgstad: – Det er mat! Ropet lyder høyt utover skolegården, der mellomtrinnselevene akkurat har avsluttet dagens fellesaktivitet: eggeløp. – Yess, svarer elevene, de er klare for et varmt måltid. I dag står fiskeboller med hvit saus, kokte gulrøtter og poteter på menyen.

De løper først og spiser etterpå, elevene på Skjønhaug. ”Løp og spis” er navnet på skolens eget prosjekt som rommer massevis av fysisk aktivitet og sunn mat. Prosjektet kom i gang i 2013 etter initiativ fra Elisabeth Asplund, den gangen assisterende rektor, nå rektor. Hun er både glad i mat og opptatt av å skape trivsel for de vel 200 elevene. Det er hun overbevist om at de har klart.

Grønnsker er populært: Elevene spiser mye mer grønnsaker nå enn da de startet med Løp og spis.

Grønnsker er populært: Elevene spiser mye mer grønnsaker nå enn da de startet med Løp og spis.

– Bare se på hvor fint de har det når de sitter og spiser sammen, sier hun. I det nærmeste rommet ved skolekjøkkenet sitter seks og seks elever fra ulike klassetrinn sammen. De blir kjent og lærer å ta hensyn til hverandre. Det sosiale er en viktig del, i tillegg setter barna mer og mer pris på sunn mat. Grønnsakspisingen er tredoblet siden starten for tre år siden. – Vi blir litt høye på oss sjøl innimellom, sier rektor med et stort smil. – Vi var så fornøyde da all kyllingsalaten ble spist opp sist uke.

Dugnad for trivsel og helse
De ansatte på skolen deltar på ulike vis, i matlagingen, med servering, med organisering av kutting av frukt, som gjøres i klasserommene, eller i uteaktiviteter. Alle må bidra for at det skal fungere, og selv om det er litt mer arbeid, er gleden over trivsel og fellesskap motivasjon nok. – Du vet det er bra, når du ser på førsteklassingene, sier én av lærerne. Det er ingen tvil om at de trives.

”Løp og spis” har tatt form litt etter hvert. Prosjektet skal ivareta tre områder: fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Felles måltid er det én dag i uka. Frukt og grønt får elevene hver dag. Aktive friminutt er et annet tilbud elevene setter pris på. Fra en velutstyrt aktivitetsbod i skolegården kan de velge mellom alt fra gigantiske sjakkbrikker til hockeykøller og være aktive hele friminuttet. I storefri har elevrådet ansvar for aktiviteter i skolegården.

Å hoppe seg fram til svaret i mattetimene er gøy og gir bedre helse. Foto: Julie Bøe

Å hoppe seg fram til svaret i mattetimene er gøy og gir bedre helse. Foto: Julie Bøe

Læring i bevegelse er også tatt i bruk på Skjønhaug. Det handler om å legge til rette for fysisk aktivitet i undervisningen i alle fag. Et eksempel er når de laveste trinnene hopper i tallrekker på gulvet for å lære å legge sammen eller trekke fra.

Fikk tilskudd og pris
Skjønhaug skole har deltatt aktivt i Atten tusen timer, et prosjekt i regi av Østfoldhelsa, som har gått over to skoleår (2014-16). Østfoldhelsa er et regionalt folkehelse-nettverk som er etablert for å realisere målene i folkehelsearbeidet i fylket. I 2015 ble skolen belønnet med 30.000 kroner i premie for ”Løp og spis”, som ble beste tiltak innenfor Atten tusen timer. Pengene ble brukt til utstyr som skal motivere elevene til å være aktive i friminuttene. Etter søknad fikk skolen samme år 192.000 til måltidsaktiviteter. (Du kan lese mer omfolkehelsearbeidet i Østfold på ostfoldhelsa.no)

Helsefremmende skole
I løpet av det siste skoleåret har lærerne og elevene på Skjønhaug skole sammen laget en flott bok med massevis av bilder om Løp og spis-prosjektet. Den ble lansert i juni 2016 og selges gjennom FAU på skolen. Samtidig ble det høytidelig markert at Skjønhaug skole er sertifisert som helsefremmende skole etter kriterier som er satt opp av Østfold fylkeskommune. Skolen får skryt av Fylkesmannen i Østfold for å være ”et glitrende eksempel på det å legge til rette for fysisk aktivitet og gode skolemåltider.”

Spisesalen er full av fornøyde og blide barn som spiser fiskeboller til lunsj.

Spisesalen er full av fornøyde og blide barn som spiser fiskeboller til lunsj.

Ny skole i 2017
Skolebygningen på Skjønhaug er gammel og sliten og skal erstattes av en ny skole før neste skoleår. Rektor ser fram til å ta i bruk nyskolen, der det blir storkjøkken og plass til at halvparten av elevene spiser i kantina samtidig. Slik det er nå, må de ta i bruk tre rom og likevel spise i to runder for å få det til å gå opp.

Rektor Elisabeth Asplund (t.h.) tok selv initiativ til måltidet og tar ansvar for bestilling og planlegging. Måltidet tilberedes på skolekjøkkenet av rektor, mat og helse-lærer og SFO-leder Carina Andersson.

Rektor Elisabeth Asplund (t.h.) tok selv initiativ til måltidet og tar ansvar for bestilling og planlegging. Måltidet tilberedes på skolekjøkkenet av rektor, mat og helse-lærer og SFO-leder Carina Andersson (t.v.).

Vi vil gjøre alt for å få til en fortsettelse på skolemåltidet, kanskje også en utvidelse til to dager i uka, sier Elisabeth Asplund. Hvor langt pengene rekker er hun ikke sikker på. Boksalget har gitt noen penger i kassen. Elevstyrt kantine hver fredag gir også inntekter. Rektor regner at gjennomsnittlig 2000 kroner i mat er det som må til for et måltid til 210 elever. Foreldrene er positive og innstilt på å bidra om nødvendig. Det ligger an til flere skolemåltider på Skjønhaug skole i årene som kommer.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

 

FAKTA:

Skjønhaug skole i Trøgstad er en 1–7-skole med ca. 210 elever (2016-2017)

Løp & spis-prosjektet gir elevene frukt og grønt hver dag og et felles måltid 1 gang i uka.

Maten lages av ansatte på skolen med rektor som primus motor. Innkjøp dekkes av regionale folkehelsemidler og av boksalg. Så langt er både frukt og måltid gratis for elevene.

Kontaktperson: Elisabeth Asplund, elisabeth.asplund@trogstad.kommune.no

Varmt måltid fra «utgåtte» varer på Selnes skole

Gjennom et bærekraftig samarbeid med de lokale butikkene har Selnes skole klart å etablere et mattilbud utenom det vanlige – og det til en billig penge. Hver dag serveres det varm mat i gourmetklasse av kokk Erik Lindstrøm, som sammen med elevene klarer å trylle gammel mat om til lekre og spennende retter.

Fakta:
Barneskole
236 elever 2015/16
Daglig måltid i SFO til 116 elever

På Selnes skole er mat utgangspunktet for mange aktiviteter og målsetninger – pedagogiske, spesialpedagogiske og sosiale. Skoleledelsen ser sammenhengen mellom god mat og riktig ernæring for en best mulig læringssituasjon.

Om ordningen
Skolen serverer daglig varm mat på SFO, laget av kokk, ofte i samarbeid med elever i mat og helse-faget eller andre fag. I tillegg serveres et ekstra fruktmåltid til alle elevene på skolen. Noen dager vanker det også smaksprøver fra SFO-kjøkkenet.

Råvarene får de gratis fra butikker i området. Dette er matressurser som normalt kastes på grunn av nært forestående holdbarhetsdato, feilmerking, små produksjonsfeil eller «skjønnhetsfeil». For butikkene er ordningen positiv for omdømmebygging, samt at de slipper å betale for levering av matavfallet.

I tillegg til maten skolen får gratis handles det inn noen basisråvarer, samt fersk fisk. Noen ganger får de også fisk fra foreldre som fisker. Dette gir et rimelig matbudsjett med høy kvalitet og god variasjon. Råvare-kostnaden ligger på 3,50 kr per elev/dag. Varmmaten er inkludert i den ordinære SFO-prisen. Kokken lønnes 90 % fra SFO-budsjettet og 10 % fra skolebudsjettet.

Voksne og barn lager mat sammen. Foto: Gry Lillian Johansen

Voksne og barn lager mat sammen. Foto: Gry Lillian Johansen

Involvering av elevene
På Selnes er det høy grad av elevinvolvering. Det er aktivitet på SFO-kjøkkenet hele dagen; Det er lagt opp til at elever fra alle klasser kan jobbe der gruppevis med matlaging, og dette skjer i tillegg til mat og helse-faget. Den oppskårne frukten og grønnsakene, samt smaksprøvene fra kjøkkengruppen, fungerer som et ekstra mellommåltid. I tillegg samarbeider mat- og helselærer og SFO-kokk om praktiske aktiviteter i faget (SFO-kjøkken og mat- og helsekjøkken ligger vegg i vegg).

Entreprenørskap
En del av kvalitetsutviklingsplanen omhandler innovasjon. Selnes skole ser det som sitt samfunnsoppdrag å utvikle elever til å ta ansvar for fremtidige arbeidsplasser og entreprenørskap. Skolens fokus på mat i SFO har hatt synergier for elevbedrifter, ved at «suksessoppskrifter» i SFO er videreutviklet i elevbedriften. Ett eksempel er knekkebrødproduksjonen «Selnes knekkis».


Erfaringer

Skolen opplever fornøyde medarbeidere og elever. Foreldrene forteller at barna i større grad vil lage mat hjemme og etterspør mat de har smakt på skolen.

Det at elevene får smaksprøver og deltar i matlagingsaktiviteter utover mat og helse-faget er en investering som gir elevene kunnskap om ernæring, et positivt forhold til mat, samt sosiale ferdigheter. Mat og helse-faget har også fått et løft gjennom tilgang på den samme maten som brukes i SFO og lager derfor måltider av høy kvalitet.

Av alle tiltak det brukes penger på i skolen, opplever rektor at det å sette mat i fokus er smart. Mat åpner for mange muligheter og tilnærminger. De ser at det å la elever få jobbe erfaringsbasert skaper mestring og motivasjon, noe som igjen påvirker det øvrige læringsarbeidet. Rektor forteller også at elever som tidligere viste mobbeatferd har endret seg og «blomstret» gjennom elevbedriften.

Selnes knekkis er blitt en suksess. Foto: Marius Fiskum

Selnes knekkis er blitt en suksess. Foto: Marius Fiskum

Mat er kultur

Mat er sosialt

Mat skaper kontakt til andre kulturer

Mat er praktisk arbeid

Mat knytter teori og praksis sammen

Mat gir økt kompetanse og er erfaringsbasert

Mat er godt

Mat skal ikke kastes med mindre den ikke kan spises

Mat gir entreprenørielle kunnskaper gjennom «Selnes knekkis»

-Fra skolens dokumenter, gjengitt av rektor Wenche Skallerud

 

Saken er også publisert i Idébanken på mhfa.no, nettsiden til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Harald Osa ny leder

Harald Osa ble ny styreleder i Stiftelsen Skolematens Venner da styret konstituerte  seg 19. september.  Nestleder i styret er Maria Lundqvist Vik.  Se presentasjon av styret her.

– Skolemåltidet er på vei inn, det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar, sier Harald Osa med overbevisning. Han har fra høsten 2016 tatt på seg å lede styret i Skolematens Venner like før vi går inn i et spennende valgår.

– Det er bra at skolematsaken er oppe på den politiske dagsordenen og at flere partier signaliserer at de vil satse på et måltid i skolen. Nå trengs det politisk handling, mener Osa.

– Skolematens Venner vil ha oppmerksomhet rundt måltidssituasjonen i grunnskolen. Det er altfor mange elever som har for lite tid til å spise, og det er langt imellom skoler med et sunt mattilbud, påpeker Osa. – Derfor vil vi bidra til at skolemåltidet blir satt i system og at retningslinjene for mat i skolen etterleves. Et måltid som samler elevene rundt bordet, gir næring til både kropp og sjel. Det er sosialt, gir bedre læringsmiljø og er bra for helsen. Det er på tide at norske skoleelever får et godt og sunt måltid midt på dagen, akkurat som svenske og finske elever får.

Skal Norge klare å bygge opp en måltidsløsning i skolen, trenger vi drahjelp av hele matnæringen. Alle bedrifter og organisasjoner som bryr seg om fremtiden til barna våre er velkommen til å bli ambassadører i Skolematens Venner. Ta kontakt med daglig leder Unn Karin Olsen på 90606522.

 

Idébank for skolemåltider

Mange skoler har allerede erfaringer med felles måltider. Hvordan får de det til?  Hvilke erfaringer har de? Hva koster det å ha skolemåltider? Slike spørsmål kan du finne svar på om du besøker IDEBANKEN hos Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Her er det en rekke eksempler fra skoler som har funnet sin måte å gjøre det på. I tillegg kan du se og høre hvordan elever på Varhaug skole har det. De har smøremåltider hver dag og tar vakter på kjøkkenet på rundgang.

Skolematens Venner har deltatt i kartleggingen av gode skolematordninger og har levert bidrag til idébanken. For oss er det viktig at de gode eksemplene blir spredt, slik at mange voksne og ansvarlige politikere får se hvordan skolen blir til et bedre sted å være når barna samles til et felles måltid. Etter et besøk på Varhaug skjønner vi at en slik skolematordning samler og tar vare på elevene på en helt annen måte. Slike skoler vil vi ha flere av!

 

Kokk og kantine på den nye barneskolen

Åsveien skole i Trondheim er en stor byskole med 560 elever fra første til sjuende trinn. Med nybygget i 2015 kom endelig kantina der elevene samles til lunsj hver dag. En fleksibel abonnementsløsning gjør at foreldrene kan velge hvor mange dager barnet deres skal spise skolemåltidet.

Fakta:
560 elever
Kantine med kokk og assistenter
Fleksibel abonnementsordning
Pris per halvår med måltid fem dager i uka: 2425,-

 

Mia og Heine på femte trinn liker å få varm lunsj på skolen.

Mia og Heine på femte trinn liker å få varm lunsj på skolen.

Åsveien skole og ressurssenter på Sverresborg i Trondheim flyttet inn i et flott og moderne nybygg i 2015. Under hele prosjekteringen var tilrettelegging for matservering på planen. Både storkjøkken og kantine er plassert sentralt i bygget. Plass til 200 elever om gangen var det de fikk til. Allerede er elevtallet høyere enn forutsatt, men med inndeling i tre runder, kan alle elevene spise i kantina.

Et møtested

Rektor Stein Wasmuth synes det har vært en spennende prosess fra de første møtene til skolen sto klar med et areal på 11.000 m2. Selv om de kunne lære noe av andre skoler med kantine, er det mye som må gå seg til når alt er nytt både for personale og elever. De første månedene var det mye kø og støy, noe som ble slitsomt for alle. Å forsyne seg med salat fra buffé viste seg å ta altfor lang tid, særlig for de yngste elevene. Her skulle alle sosialiseres til å bli kantinebrukere samtidig, og det ble krevende. Etter et halv års tid har mye falt på plass. Servering og køordning går greit, elevene har faste plasser og tilfredsheten hos de som er med på ordningen er høy . – Det er veldig kjekt nå, sier rektor. Han setter spesielt pris på at kantina er blitt et viktig møtested for elevene og de voksne på skolen.

Organisering og erfaringer

Bjørn Tore Almås er kokk på Åsveien skole.

Bjørn Tore Almås sørger for sunne måltider.

Bjørn Tore S. Almås er kantineleder på Åsveien skole i 60 prosent stilling. Han er kokk og driver eget cateringfirma med mest aktivitet på sommeren. Da er det en fin kombinasjon å jobbe på skolekantine. Noen uker i august ble brukt til planlegging og 1. september 2015 var de klare til åpning. At elevene er fra 5 år og oppover byr på noen ekstra utfordringer. De må finne løsninger som gir flyt og får alle igjennom på den tida som er til disposisjon. Salatbuffé gikk bare ikke, men det går fint også for de minste å forsyne seg selv med brød og pålegg. Best er det de to dagene i uka de har varm mat. Da kan personalet porsjonere ut og serveringen går greit unna. Tilbudet varierer fra dag til dag etter et fast mønster. Det er grøt eller suppe på tirsdag, varmrett på torsdag og brødmat de øvrige dagene.

Ungene liker mat som smaker

Allerede etter det første halve året har kokken mange observasjoner av elevene. Han følger med hvem som trenger hjelp og hva de spiser, og blir kjent med dem. En ting er at barn som var kresne blir mer og mer modige til å smake. Når de ser at de andre spiser noe, prøver de selv også. Smitteeffekten er stor, særlig for de yngste, mener kokken.

– Lærerne jobber for at alle elevene skal ha en positiv holdning, og vi i kantina er ganske strenge, sier han. – Ungene skal prøve, selv om det er noe de ikke vet hva er. Det er svært få protester.

Kantinelederen forholder seg selvfølgelig til retningslinjene når han planlegger menyen; på veggen har han slått opp plakaten med sjekkpunktene. Han er opptatt av variasjon både i valg av råvarer, ulike typer retter og krydder. Ungene liker mat som smaker, og både chili con carne og chicken curry har falt i smak.

Finansiering

Kantinedriften er et nullbudsjett, der inntektene fra abonnement skal dekke kostnadene til lønn og råvarer. I første driftsår er det spennende om det går opp. Rektor mener det ser ut til å balansere, men mye kommer an på oppslutningen. Den var større før jul enn etter jul. Den litt urolige starten kan ha bidratt til at noen trakk seg.

Åsveien skole har valgt en svært fleksibel abonnementsløsning der foreldrene kan velge hvilke ukedager barna skal være med på skolemåltidet. Mest populært er det med de to varmmatdagene. Da er det ca. 400 abonnenter. På brødmat er det noe færre. Uansett går alle elevene i en klasse til kantina sammen med kontaktlæreren. De som abonnerer på skolemelk forsyner seg med det og de øvrige drikker vann. Så kommer matboksene eller mat fra buffeen på bordet. Kontaktlærerne følger med hvem som har abonnement.

Kjøkkenet produserer cirka 3000 porsjoner i uka til skolelunsjen og til SFO. Den ene hele stillingen går på SFO-budsjettet, resten på skolen. Det er 60 % stilling til kantineleder og 50 % til en assistent.

Grøt er godt, syns denne gjengen.

Grøt er godt, syns denne gjengen.

På menyen: Havre- og quinoagrøt med druer og vaniljekesam er dagens meny. Sukker som topping er overhode ikke et tema. En annen favoritt er byggrøt med blåbærkompott. Annenhver tirsdag er det forskjellige typer grøt, de øvrige tirsdagene suppe. Torsdager er det varierte varme retter. Resten av uka er det brød, pålegg, frukt og grønt. Som drikke serveres melk og vann.

Foto: Unn Karin Olsen