Folkeaksjon for sunn skolemat til alle

Barneombud Reidar Hjermann ble blant de første til å signere et opprop for sunn skolemat til alle som er stilet til stortingspolitikerne. Folkeaksjonen ble sparket i gang på Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum 26. april.

Sunn skolemat til alle er kravet til folkeaksjonen, som Stiftelsen Skolematens Venner står bak. Målet er nå å samle bred oppslutning fra folk i hele landet for å få skolemåltidet inn på den politiske agendaen. Vi vil at stortingspolitikerne skal ta inn over seg at bare de heldigste av norske barn får god nok skolemat til å holde energien og konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner.

Kampsak for barneombudet

– Skolemåltidet var en av de første sakene jeg tok opp, sa Reidar Hjermann under seminaret på Hundsund ungdomsskole. Han mener et gratis, sunt skolemåltid er et tiltak som vil bidra til et bedre læringsmiljø i skolen. I praksis som skolepsykolog i Finland, fikk Hjermann se hvordan et varmt, felles skolemåltidet fungerte. – Jeg ble frelst, forteller han. Hjermann mener at vi må legge til rette for barn på en helt annen måte i dag enn det som var nødvendig for en generasjon eller to siden. Norge er snart det eneste landet i Europa som ikke tilbyr barna et måtid i løpet av skoledagen. Selv i Nepal, ett av de minst utviklede landene Reidar Hjermann har besøkt, har de skolemåltid, forteller han.

Endringen vil komme

– Da matpakken kom inn i skolen for 75 år siden, var den en oppfinnelse, sier sosialantropolog Runar Døving. På 20- og 30-tallet var det fattigdom og underernæring i Norge. Først kom Oslo-frokosten, så kom ideen om at alle burde ta med seg matpakke hjemmefra. I sin tid fungerte det bra, selv om Schønberg Erken allerede i 1937 fortalte om matpakker som ikke ble spist. Etter hvert har matpakken slått rot i den norske folkesjelen og blitt moralsk riktig.

– Men tenk på hvordan samfunnet har endret seg siden 1936, fortsetter Døving. I dag strekker ikke brødmåltidet til, for å fylle behovet for energi helt frem til middagen, som er forskjøvet til lenger utpå ettermiddagen. Han beskriver Norge som et samfunn der mat og ernæring har forfalt som fag, der vi ikke tar vare på de pedagogiske mulighetene som ligger i maten.
– Potensialet med et skolemåltid er helt enormt, mener Døving, ikke bare pedagogisk, men også for folkehelsen, landbruket, horeca- og reiselivsbransjen og matkulturen.

– Når en så stor endring kunne skje på 1930-tallet, kan det skje igjen. Og det vil skje, forsikrer Døving. – Det finnes ingen gode argumenter imot skolemåltidet, slår han fast.

Signer oppropet for sunn skolemat til alle.

 

Sunn skolemat for alle!

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle, skriver styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Nationen 11. april.

Hva venter norske myndigheter på, hvorfor får ikke norske barn mat på skolen? Elever som spiser en sunn lunsj beholder konsentrasjonen bedre. Klasser med felles skolemat er roligere enn andre klasser. Skoler med felles bespisning har økt trivsel. Ikke rart at skolemåltid kommer høyt på listen over det elevene selv ønsker for skolehverdagen sin. Enkelte mener skolemat fortsatt må være foreldrenes ansvar, jeg er ikke enig. Altfor mange barn møter skoledagen uten skolemat.

Undersøkelser viser at 30 prosent av de ungdomsskoleelevene som har med niste, kaster den. Ulike familier har ulike ressurser, og barn av høyt utdannede foreldre spiser sunnere enn andre barn. Å gi alle barn lik mulighet for å holde energinivået oppe og ha krefter til en lang skoledag er bare rett og rimelig. Sosial utjevning er et klart politisk mål, også for samlingsregjeringen. Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Det er mye god folkehelse i riktig sammensatt skolemat, det gir både kortvarig og langvarig helsegevinst. Overvekt blant barn og unge øker i et faretruende tempo. Sunne vaner vil følge ungene videre i livet og sikre helse og velferd på sikt.

Et så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la være? Norges Bygdekvinnelag har foreslått at det dekkes over helsebudsjettet fordi det er helseforebyggende.OECD finner at Norges innsats på beskjedne 2 prosent av helsebudsjettet til forebygging er langt under land vi kan sammenligne oss med. Sunn skolemat til alle vil gi mindre sykdom og mindre overvekt. Det må være godt nytt i et land der helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som statsbudsjettet.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skolen og samfunnet ellers. Mat skal ikke koste, ikke ta tid å lage, og skal visst aller helst spises andre steder enn rundt bordet. Jeg vil ha respekten for maten tilbake, både for de gode råvarenes og matgledens skyld. Og fordi vi faktisk trenger riktig mat for å fungere godt. Via skolemåltidet må ungene introduseres for sunne, gode råvarer og oppleve gleden over å dele et måltid. Både norskfødte og tilflyttede barn fra andre kulturer vil ha nytte av å kjenne norsk matkultur, men jeg forventer også at årshjulet skal avspeile flerkulturell mat. Mat handler også om identitet, måltidet er med på å styrke jeg-følelsen. Bordfellesskapet må derfor heller ikke undervurderes i kampen mot mobbing.

Flertallet av de politiske partiene hadde skolemat på partiprogrammet i 2005. I 2009 var temaet skolemat tonet ned fordi varm skolemat ikke lot seg gjennomføre i første omgang grunnet økonomi og kantinemuligheter. La oss være realister og starte med kaldt skolemåltid. Variasjonene og mulighetene er fremdeles mange. Tallrike forskningsrapporter og forsøksordninger viser at skolemat er smart. Kunnskapsdepartementets egen rapport fra 2006 konkluderer med klare fordeler ved innføring av skolemåltid. Journal of School Health publiserte i 2008 en rapport basert på over 5000 elevers svar som sier at skolemat ga mer helseriktige kostvalg, bedre skoleresultat og langtids helsegevinst.

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Bygdekvinnelaget støtter Stiftelsen Skolematens Venners formål om «et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen». Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle!

Nationen har ikke lagt ut kronikken på nett. Den er her gjengitt fra Norges Bygdekvinnelags nettside.

Bildetekst: Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Skolematens Venner.

Har kartlagt skolemåltider i Nord-Trøndelag

Tre offentlige grunnskoler samt de fire montessoriskolene i Nord-Trøndelag serverer daglige skolemåltider til elevene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle gjerne sett at flere elever fikk et daglig måltid servert på skolen, og har satt i gang et prøveprosjekt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har nå kartlagt matservering ved alle skoler i fylket.

Av Unn Karin Olsen

Det er forskerne Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har kartlagt hvor mange nordtrønderske skoler som serverer skolemåltider til elevene sine. De har funnet i alt 18 skoler av de 117 grunnskolene og videregående skolene i fylket der det serveres felles skolemåltid en gang i uka eller oftere. Sju skoler har daglig skolemåltid.

– Alle skolene som har daglig skolemåltid er små med under 100 elever. Skolelunsj der elever smører brødskiver med pålegg selv er mest vanlig, men det er også et par skoler som serverer frokost, sier Anne Sigrid Haugset ved TFoU.

Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling (tfou.no) Les saken

Les rapporten i pdf her.

Nord-Trøndelag tar sats for skolemåltidet

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt trivsel og ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har  sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt  og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Aften har også snakket med klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Elind, som har forsket på skolemat. Hun har funnet at skolemat gir bedre konsentrasjon og yteevne. Til avisen sier hun:
”Skolen blir bedre og hyggeligere, og både adferd, humør og skoleprestasjoner øker. Dessuten viser forskningen at de som spiser vanlig variert mat også yter bedre sosialt.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Sju av 27 ungdomsskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

 

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011

Går glipp av milliardinntekter

– Ene og alene på grunn av mapakken, går norske spisesteder glipp av svimlende summer hvert år. Det er utrolig at bransjen ikke tar opp kampen, sier Runar Døving i et intervju med Hotellmagasinet.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Døving er professor i sosialantropologi på Markedshøyskolen  i Oslo og har gjennom mange år som forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning publisert artikler om nordmenns helt spesielle lunsjvaner. Han mener matpakken, som har en historie tilbake til 1930-tallet, er den mest dramatiske endringen i norsk matkulturs historie. Samtidig er den «belagt med tykke lag av moral».

Døving hevder Norge vil oppleve en kulinarisk revolusjon om  vi kaster matpakken.

Les artikkelen på hotellmagasinet.no

Menneskene gjør hele forskjellen

Engasjerte mennesker er det som avgjør om skolematsordningen fungerer, mener Pär Bergqvist, restaurantkritiker i Sverige.

Pär Bergqvist, tidligere Michelinrestaurant-kritiker, har reist på kryss og tvers i Sverige og besøkt 100 skolerestauranter på ett år. Dette fortalte han om på et seminar i regi av Ny Nordisk Mat i Helsingfors i oktober. Bergqvist er helt entydig på hva som avgjør om skolemåltidet er bra: Det er engasjementet hos menneskene som jobber med dette. Han synes derfor det må legges mer vekt på helheten rundt skolemåltidet enn på selve maten i planleggingen.

Bergqvists oppskrift på å lykkes med servering av mat i skolen:

1 del engasjert kostsjef
1 del engasjert kokk
1 del engasjert rektor
1 del engasjert forelder

Les referat hos Ny Nordisk Mat.

Kristin trenger hjelp

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin, spurte elevene da Kristin Halvorsen besøkte Glemmen videregående skole i Fredrikstad i går.

Kunnskapsministeren var helt klar på at det er umulig å få gjennomslag for skolemåltid nå, uansett hvor mye SV vil. I følge Dagbladet etterlyste hun hjelp fra elevene og mente de burde ta kontakt med Erna Solberg i Høyre og Trine Skei Grande i Venstre. Hun fortsatte:

– Jeg trenger rett og slett bevegelse i de andre partiene på dette. Kan dere ikke starte en kampanje på dette, spør kunnskapsministeren

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? Dagbladet 8. september 2011

Jenter og gutter spiser ulikt

Kreftforeningen har undersøkt kostholdet hos ungdom mellom 15 og 24 år. Jenter spiser mer frukt og grønnsaker enn gutter. Samtidig går det mer brus hos guttene, mens jentene foretrekker godteri.

Undersøkelsen som er utført av TNS Gallup for Kreftforeningen, bekrefter at det fortsatt er tydelig forskjell på kostholdet hos unge jenter og unge gutter. Fordi vi vet at det er sammenheng mellom kosthold og kreft, er det viktig for Kreftforeningen å følge med på hva de unge spiser. Generalsekretær Anne Lise Ryel slår fast at det er viktig å få grønnsaker og frukt inn som vane tidlig i livet.

– Foreldre har her et viktig ansvar. Samtidig må frukt og grønnsaker bli et daglig innslag i barnehage og skole. Gratis skolefrukt bør utvides slik at det blir et tilbud til alle elever i grunnskolen, sier Ryel.

Med bakgrunn i undersøkelsen har Kreftforeningen satt opp følgende tre prioriterte, målrettede tiltak:

– Unge menn må prioriteres som målgruppe for tiltak som skal fremme gode kostvaner, særlig med tanke på frukt og grønnsaker og brus

– Strukturelle tiltak som gjør det enklere å velge sunt må vektlegges

– Vi må begynne mens barna er små og få inn gode vaner tidlig, noe som på sikt vil motvirke store kjønnsmessige og sosiale forskjeller i helse

Les mer om undersøkelsen på kreftforeningen.no

Ny studie viser sammenheng mellom kost og karakterer

Ungdom som spiser mat med mye folat lykkes bedre på skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i tidsskriftet Pediatrics. – Hjernen og de kognitive ferdighetene fortsetter å utvikle seg også i tenårene, men ingen har tidligere undersøkt om inntaket av folat påvirker studiekapasiteten hos ungdommer.

Det uttaler leder av studien, Torbjørn Nilsson, som er professor i biomedisin ved Ørebro Universitetet og overlege ved Universitetssykehuset i samme by. – Dette betyr at maten og måltidsstrukturen i skolen kan spille en viktig rolle for skoleresultatene, sier  Nilsson.

Forskerne sammenlignet blant annet inntaket av folat og karakterer på skolen hos 386 svenske 15-åringer. Sammenhengen mellom et høyt inntak av folat og høye karakterer var tydelig, selv om man korrigerte for andre faktorer, som for eksempel sosial og økonomisk bakgrunn.

– De ungdommene som spiste mye grønnsaker og frukt, hadde høyere inntak av folater. Men hovedkilden for folat var likevel meieriprodukter, ganske enkelt fordi ungdommene inntok så store mengder av disse, forteller Agneta Yngve, professor i ernæring og helsekommunikasjon ved Høgskolen i Akershus. Resultatet av studien viser, i følge forskerne, hvor viktig det er med ordentlig skolemat og gode matvaner i hjemmet for at ungdommene skal få en bra start i livet. Forskerne bak studien håper at folatenes betydning skal tydeliggjøres i de anbefalingene for kost som gis til både foreldre og skole.

Kilde: Forskningsnyheter fra Ørebro Universitet

Folat er et B-vitamin som forekommer i ulike former i mange matvarer, mest i grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, jus og fullkornsbrød. Flere fakta i Matvareguiden