Går glipp av milliardinntekter

– Ene og alene på grunn av mapakken, går norske spisesteder glipp av svimlende summer hvert år. Det er utrolig at bransjen ikke tar opp kampen, sier Runar Døving i et intervju med Hotellmagasinet.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Døving er professor i sosialantropologi på Markedshøyskolen  i Oslo og har gjennom mange år som forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning publisert artikler om nordmenns helt spesielle lunsjvaner. Han mener matpakken, som har en historie tilbake til 1930-tallet, er den mest dramatiske endringen i norsk matkulturs historie. Samtidig er den «belagt med tykke lag av moral».

Døving hevder Norge vil oppleve en kulinarisk revolusjon om  vi kaster matpakken.

Les artikkelen på hotellmagasinet.no

Menneskene gjør hele forskjellen

Engasjerte mennesker er det som avgjør om skolematsordningen fungerer, mener Pär Bergqvist, restaurantkritiker i Sverige.

Pär Bergqvist, tidligere Michelinrestaurant-kritiker, har reist på kryss og tvers i Sverige og besøkt 100 skolerestauranter på ett år. Dette fortalte han om på et seminar i regi av Ny Nordisk Mat i Helsingfors i oktober. Bergqvist er helt entydig på hva som avgjør om skolemåltidet er bra: Det er engasjementet hos menneskene som jobber med dette. Han synes derfor det må legges mer vekt på helheten rundt skolemåltidet enn på selve maten i planleggingen.

Bergqvists oppskrift på å lykkes med servering av mat i skolen:

1 del engasjert kostsjef
1 del engasjert kokk
1 del engasjert rektor
1 del engasjert forelder

Les referat hos Ny Nordisk Mat.

Kristin trenger hjelp

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin, spurte elevene da Kristin Halvorsen besøkte Glemmen videregående skole i Fredrikstad i går.

Kunnskapsministeren var helt klar på at det er umulig å få gjennomslag for skolemåltid nå, uansett hvor mye SV vil. I følge Dagbladet etterlyste hun hjelp fra elevene og mente de burde ta kontakt med Erna Solberg i Høyre og Trine Skei Grande i Venstre. Hun fortsatte:

– Jeg trenger rett og slett bevegelse i de andre partiene på dette. Kan dere ikke starte en kampanje på dette, spør kunnskapsministeren

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? Dagbladet 8. september 2011

Jenter og gutter spiser ulikt

Kreftforeningen har undersøkt kostholdet hos ungdom mellom 15 og 24 år. Jenter spiser mer frukt og grønnsaker enn gutter. Samtidig går det mer brus hos guttene, mens jentene foretrekker godteri.

Undersøkelsen som er utført av TNS Gallup for Kreftforeningen, bekrefter at det fortsatt er tydelig forskjell på kostholdet hos unge jenter og unge gutter. Fordi vi vet at det er sammenheng mellom kosthold og kreft, er det viktig for Kreftforeningen å følge med på hva de unge spiser. Generalsekretær Anne Lise Ryel slår fast at det er viktig å få grønnsaker og frukt inn som vane tidlig i livet.

– Foreldre har her et viktig ansvar. Samtidig må frukt og grønnsaker bli et daglig innslag i barnehage og skole. Gratis skolefrukt bør utvides slik at det blir et tilbud til alle elever i grunnskolen, sier Ryel.

Med bakgrunn i undersøkelsen har Kreftforeningen satt opp følgende tre prioriterte, målrettede tiltak:

– Unge menn må prioriteres som målgruppe for tiltak som skal fremme gode kostvaner, særlig med tanke på frukt og grønnsaker og brus

– Strukturelle tiltak som gjør det enklere å velge sunt må vektlegges

– Vi må begynne mens barna er små og få inn gode vaner tidlig, noe som på sikt vil motvirke store kjønnsmessige og sosiale forskjeller i helse

Les mer om undersøkelsen på kreftforeningen.no

Ny studie viser sammenheng mellom kost og karakterer

Ungdom som spiser mat med mye folat lykkes bedre på skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i tidsskriftet Pediatrics. – Hjernen og de kognitive ferdighetene fortsetter å utvikle seg også i tenårene, men ingen har tidligere undersøkt om inntaket av folat påvirker studiekapasiteten hos ungdommer.

Det uttaler leder av studien, Torbjørn Nilsson, som er professor i biomedisin ved Ørebro Universitetet og overlege ved Universitetssykehuset i samme by. – Dette betyr at maten og måltidsstrukturen i skolen kan spille en viktig rolle for skoleresultatene, sier  Nilsson.

Forskerne sammenlignet blant annet inntaket av folat og karakterer på skolen hos 386 svenske 15-åringer. Sammenhengen mellom et høyt inntak av folat og høye karakterer var tydelig, selv om man korrigerte for andre faktorer, som for eksempel sosial og økonomisk bakgrunn.

– De ungdommene som spiste mye grønnsaker og frukt, hadde høyere inntak av folater. Men hovedkilden for folat var likevel meieriprodukter, ganske enkelt fordi ungdommene inntok så store mengder av disse, forteller Agneta Yngve, professor i ernæring og helsekommunikasjon ved Høgskolen i Akershus. Resultatet av studien viser, i følge forskerne, hvor viktig det er med ordentlig skolemat og gode matvaner i hjemmet for at ungdommene skal få en bra start i livet. Forskerne bak studien håper at folatenes betydning skal tydeliggjøres i de anbefalingene for kost som gis til både foreldre og skole.

Kilde: Forskningsnyheter fra Ørebro Universitet

Folat er et B-vitamin som forekommer i ulike former i mange matvarer, mest i grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, jus og fullkornsbrød. Flere fakta i Matvareguiden

Sjekk skolematen!

Hva spiser egentlig norske barn på skolen? Det er det faktisk ingen som vet. Ennå. Nå skal norske skolebarn hjelpe forskerne med å finne det ut.

Forskere har tidligere undersøkt hva barn og ungdom spiser i løpet av et helt døgn. Andre har talt opp hvor mange som har med seg matpakke på skolen. Men ingen har undersøkt hva skolematen består av! Nå kan norske skoleelever gjøre den jobben – i fellesskap.

I forbindelse med Forskningsdagene i september 2011 ber Norges forskningsråd skoleelever om hjelp. De vil finne ut hva elevene spiser på skolen, ved hjelp av elevene selv. Forskningen er organisert som en rapportering fra elevene. Registreringen av skolematen skal foregå fra 19. september til 8. oktober (uke 38–40). Les mer hos forskning.no