Rapport om skolemat i Finland

Skolemåltider – investering i effektiv læring

Finland: Med sin lange historie har skolematprogrammet blitt en integrert og viktig del av suksessen til det finske skolesystemet.

I Finland har gratis måltider i skolen blitt tilbudt siden 1940-tallet. Målet har vært å styrke skolesystemet. I dag har alle elever fra førskolen, gjennom grunnskolen og til avsluttet videregående, rett til et fullverdig måltid uten betaling. Det blir sett på som en investering i fremtiden til den enkelte elev og fremtiden for samfunnet.

I samarbeid med FNs World Food Program har Finland for første gang samlet sine erfaringer i et omfattende evalueringsdokument. Finsk UD og Undervisningsdepartementet håper andre land skal kunne lære av historien om det finske skolematprogrammet.

I forordet til rapporten, som har fått navnet «School feeding: investment in effective learning», skriver forfatterne: Investeringene Finland har gjort i human kapital og like muligheter for alle barn gjennom tilgang til gratis skolegang og gratis skolemåltider, har vært blant nøkkelfaktorene for å styrke den økonomiske veksten og gjøre Finland til et kunnskapsbasert samfunn. Disse investeringene vil fortsatt spille en viktig rolle når fremtiden skal utformes.

Skolemat for alle
Skolematprogrammet ble vedtatt under andre verdenskrig, da landet var i krig og preget av stor fattigdom, matmangel og feilernæring. Fra 1948 var systemet landsomfattende og dekket alle grunnskoler. Finland er dermed det landet i verden med lengst historie for gratis skolemåltider.

I 1983 ble systemet utvidet til å gjelde videregående skole, og når også førskolen for 6-åringer er med, tilbys gratis måltider til 13 årskull. Studenter på høyskoler og universiteter får subsidierte måltider.

Skoleloven av 2003 slår fast at måltidet er en del av den finske utdannelsen og har en pedagogisk funksjon. Loven gir dermed måltidet status som opplæring, samtidig som skolen gis ansvar for elevenes helse og velferd.

Det er verdt å merke seg at skolemåltidet er det eneste varme måltidet for en stor andel av elevene. Det skal dekke rundt 1/3 av det daglige inntaket for en elev i grunnskolen. (Norske anbefalinger for skolemåltidet sier cirka 25 prosent av energiinntaket.)

Lokal styring
Skolemattilbudet i Finland er et delt ansvar mellom stat og kommune, der regelverket er nasjonalt, mens lokale skolemyndigheter har stor frihet når det gjelder organisering. Kostnadene er en integrert del av de kommunale skolebudsjettene, der staten bidrar med cirka 1/3 av midlene. Skolemåltidet utgjør i gjennomsnitt rundt 6 % av skolebudsjettet i kommunene; kostnadene er relativt sett lavest i de folkerike kommunene og klart høyere i de minste. Gjennomsnittskostnad per barn per år i grunnskolen er 530 EURO (2017).

Skolematen i Finland 2017 (nøkkeltall for grunnskolen)
Gjennomsnittskostnad per barn per år:    EUR 530    NOK 5.300
Pris per elev per dag:                                     EUR 2,80   NOK 28
Hvorav råvarer ca. 30 %                                EUR 0,84    NOK 8,40
Hvorav lønnskostnader ca. 43 %                 EUR 1,20    NOK 12

Antall elever i grunnskolen 7-16 år: 524.272
Total kostnad med skolemåltidet: 317 millioner EUR eller 3,17 milliarder NOK

Utfordringer
Forskning på sammenhengen mellom skolemåltidene og resultater av læringen mangler i Finland, som i så mange andre land. Myndighetene ser likevel måltidet som en del av suksesshistorien med skolesystemet. Det har hatt og har fremdeles en funksjon for sosial utjevning, og er et sosialt støttende tiltak. De seneste årene har kantinepersonalet observert at mandag er den dagen elevene spiser mest, særlig i sosialt utsatte områder.

En utfordring med et så veletablert system som den finske skolematordningen, er at den tas for gitt. Oppslutningen blant elever i de laveste klassene (7-12 år) er nesten hundre prosent. Blant 13-15-åringene velger en langt større andel å ikke benytte seg av måltidet hver dag. Her slår tenåringseffekten inn, med markering av gruppetilhørighet og brudd på mønsteret.

En fornyelse av måltidet, der det legges mer vekt på hyggelige rammer og smak på maten, enn på effektivitet, er i gang.
Rapporten påpeker også at det er svært mange krav til måltidet, og at fagutdannet personale er nødvendig. Oppgaven er langt større enn å tilby et næringsrikt måltid til alle. Måltidet må være bærekraftig – både miljømessig, kulturelt, sosialt og økonomisk.

Styrker
Styrkene ved den finske skolematmodellen oppsummeres slik:
– det serveres ernæringsmessig balanserte, sikre og sunne måltidet alle skoledager til alle elever
– et velfungerende system som bygger på over 70 års læring og erfaring
– sterk nasjonal styring gjennom lovgivning, veiledning og anbefalinger
– systematisk og desentralisert tilbud gjennom kommunalt ansvar
– utdannet og kompetent cateringpersonale
– god og tett overvåket matsikkerhet (generelt for Finland)
– horisontalt samarbeid og tillit i hele systemet

Kilde: School feeding: investment in effective learning. Case study of Finland’s School feeding program

Bærekraft – begynn med skolematen

Når matsystemene i verden skal endres, er skolematen et bra sted å begynne. Svenskene er allerede i gang med å lage en ny og bærekraftig oppskrift for skolemåltidet.

Agenda 2030 med FNs 17 mål for bærekraft krever drastiske endringer på matområdet. Hvor skal vi begynne og hva kan vi gjøre? Begynn med barna og med skolematen, sier Vinnova, som er Sveriges innovasjonsmyndighet. I begynnelsen av oktober inviterte de myndigheter, akademia, næringsmiddelindustri og innovatører til en workshop for å samle ideer til hvordan de kan lykkes med å endre skolematen i en bærekraftig retning. Ideene skal bearbeides og inngår i en prosess med arbeidstittelen «A new recipe for school food».

Vi vil skape et bærekraftig system rundt skolematen, som omfatter alt fra undervisning om mat, matproduksjon og -logistikk, matsvinn og selve matopplevelsen, til å bruke kjøkkenets ressurser i større grad og skape nye forutsetninger for bøndene for å produsere bærekraftig mat, skriver Vinnova på sin blogg.

Å begynne med skolemåltidet får støtte av fremtredende, internasjonale forskere: «Start with kids – school meals are a great way to form healthy and sustainable habits early on.» (The Guardian 081019). Hva betyr dette for oss, som ikke har felles måltider i skolen? Hva kan vi gjøre? I den situasjonen verden er i nå, må bærekraft være en grunntanke ved innføring av matordninger i skolen. Det vil kreve god planlegging og bevisste valg. Det vil kreve klare målsettinger og samarbeid med leverandørene. Krevende, men helt klart verdt innsatsen, mener Skolematens Venner. Sunne og bærekraftige matvaner er bare en del av det vi kan oppnå med felles skolemåltider. Skolen får med felles skolemåltider et velegnet utgangspunkt for undervisning på området bærekraftig utvikling, som er overordnet viktig i den nye læreplanen.

Kilde: Vinnova.se

 

Gratis skolemåltid nedstemt

Gratis skolemåltid er målet for Skolematens Venner. Det er også Ap og SV enige om. Høyre er derimot mer opptatt av at kommunene skal klare dette selv, uten statlige føringer. Derfor stemte de imot forslaget fra SV i Stortinget 17. juni.

SV og Ap er enige om å satse på gratis skolemåltid. Høyre er imot.

Aps Elise Bjørnebekk-Waagen (f.v.), SVs Mona Fagerås og Høyres Kent Gudmundsen delte sine partiers mening om skolemåltider med de rundt femti deltakerne på seminaret «Hvordan får til skolemåltider?» i Landbrukets Hus 12. juni.

At SV og Ap er enige hjelper lite i Stortinget,  så lenge Høyre, Frp, V og KrF er imot gratis skolemat.  De vil ikke legge penger i skolemåltider, og stemte samlet imot SVs forslag. Regjeringspartienes politikk vil bli stående.

Dette mener partiene om skolemat Fri fagbevegelse

Hvordan få til måltider i skolen?

Hvordan skal vi komme videre, spør Skolematens Venner. Hvordan får de det til, de skolene som er i gang med skolemåltider? Hva er forutsetningene og hvem gjør jobben? Hva koster det? Er lokal frihet og finansiering det beste, eller må det et Stortingsvedtak til?

Dette var noen av spørsmålene vi ville ha svar på da Skolematens Venner ønsket velkommen til seminar på Landbrukets Hus i Oslo den 12. juni. Vel femti deltakere fikk høre en lang rekke innlegg om erfaringer og praksis i skolene. Nedenfor finner du de fleste av presentasjonene.

 

SEMINAR OM SKOLEMÅLTIDER 12_juni-19 -PROGRAM

SMV-presentasjon-Unn Karin-juni-19

Fylkesmannen i Trøndelag Skolematens venner 12. juni

Skolemat i Indre Fosen (2)

Nordland – Helsefremmende skoler

Gystadmarka Ungdomsskole PRESENTASJON

Kafé Landøya-presentasjon

Mat er en egen kompetanse

Matvalget-190612 Skolemåltid

 

vår facebookside, kan du møte Simen fra Skjønhaug skole, som får varm mat på skolen to dager i uka.

 

Skal et felles måltid serveres på skolene?

Er matpakka bra nok? Utdanningsforbundet tar opp skolematsaken og spør blant annet om matpakke er bra nok eller om et felles måltid skal serveres på skolene. Hva kan det bety for en elev å få næringsrike måltider på skolen hver dag?

Støtte til skolemat

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal ga i november 2018 støtte til  Arbeiderpartiets forslag om å innføre en skolematordning.
«– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen,» uttalte Handal til utdanning.no. Han var imidlertid klar på at lærerne ikke må bli «kjøkkenassistenter», og ønsker en innfasing av måltider med evaluering underveis.

Podcast

Tre måneder senere er den høyaktuelle skolematsaken satt på agendaen hos forbundet. I en podcast tar de opp flere av de mest aktuelle problemstillingene og intervjuer  to rektorer som har erfaring med ulike løsninger for måltider på sine skoler. I samtalen deltar også Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet. Han forteller at abonnementsordninger i skolen gir større forskjeller. Et offentlig betalt skolemåltid «er et veldig godt grep» når sosial utjevning er et uttalt politisk mål.


Frokostseminar

Knut Inge Klepp er én av foreleserne når Utdanningsforbundet følger opp med frokostseminar om skolemat på Lærernes Hus i Oslo 28. februar. Inga-Maj Grimsrud, rektor ved Hovedgården skole i Asker, og Elisabeth Asplund, rektor ved Skjønhaug skole i Trøgstad, skal fortelle om erfaringer med skolemåltid på sine skoler. Jonas Gahr Støre (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Roy Steffensen(FrP) skal delta i en panelsamtale.

Seminaret er gratis . Meld deg på her.

Hør podcasten  Skolemat – skal et felles måltid serveres på skolene?

 

Vega først ute med gratis varm skolemat

Varm lunsj på skolen er en drøm for mange elever. Og noen får!

Verdensarvkommunen Vega på Sør-Helgeland klarer seg med én skole, og alle de 140 elevene fra 1. til 10. klasse får samme tilbud: et varmt lunsjmåltid med salatbar og melk eller vann som drikke. Ordningen kom i gang høsten 2017.

Elevene på Vega barne- og ungdomsskole syns det er artig at de var de første i landet som fikk gratis, varm lunsj hver dag. De har det nesten som i  Sverige når de forsyner seg selv med varmrett og grønnsaker. At spiserommet ikke har plass til så mange, betyr at elvene spiser i tre puljer. Ungdomsskolen får mat først. De er mest sultne, for det er på de øverste trinnene at flest står over frokosten, forklarer rektor Anita Trøime. Det er en utfordring å få timeplanene til å gå opp med denne tredelingen, men de får det til.

Ungdomsskoleelevene spiser først, for de er mest sultne.

Kommunen tar regningen

Trøime legger stor vekt på verdien av at elevene får den samme maten, uansett hvordan de har det hjemme. Maten leveres nylaget fra kjøkkenet på omsorgssenteret, som ligger like ved skolen. Kommunen satte av 500.000 til skolelunsjen på budsjettet i 2018. I tillegg har en lokal lakseprodusent lovet å bidra med laks én gang i uka. Rektor Anita Trøime  forsikrer at alle er fornøyde med skolemåltidet, både elevene, lærerne og foreldrene. Og politikerne er kjempestolte.

Foto: Anita Trøime

 

Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju på Facebook med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.

– Vi bryr oss mere om hverandre

Vi fikk se hva skolemat og elevkafé kan gjøre med en ungdomsskole.

Av Einar Risvik,
styreleder i Skolematens Venner

Mandag 26. november 2018 hadde jeg den utsøkte gleden av å besøke skolekantinen på Landøya ungdomsskole i Asker. Administrerende direktør og økonomidirektør i elevbedriften Kafé Landøya, som driver kantina hadde forberedt seg godt. De orienterte gjestene fra Skolematens Venner om hvordan bedriften ble drevet, hvordan de la opp kalkyler, arbeidsplaner og menyer for å sikre et mattilbud til skolens elver.

Dette er en helt ny skole som ble bygget med planer om et lite tekjøkken til bruk for skolens gjester etter skoletiden. Heldigvis for ungdommene fikk den nye rektoren Mona Pünther omgjort planene i siste liten slik at det ble et lite produksjonskjøkken og et lite lager for varer. Ikke nok, men det får duge sier Mona, som også fikk til en dør inn til kantinekjøkkenet, slik at kun de som skal jobbe der har adgang.

Besøket på kantina ble et imponerende møte med kompetente og motiverte elever. De driver en middels stor norsk matvarebedrift med all nødvendig profesjonalisme. Maten skal smake godt, det skal være nødvendig hygienisk standard og innkjøp og drift skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper. Inntil 150 porsjoner skal være klare til riktig tid hver dag, dette blir god læring for senere innsats i samfunnet. De må tenke på alt fra markedsføring, økonomisystemer, håndtering av rester og avfall og motivering av ansatte. De har ukentlige møter med Rektor og klassene roterer på å ta ansvar, med en måned hver. På spørsmål om hvordan lærerne taklet et nødvendig økt fravær fra klasseundervisningen denne måneden, svarte de at det blir tilpasset. Alle måtte også regne med å jobbe litt ekstra, men de fikk jo personlig vitnemål som beskrev kompetansen de fikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble blåst av banen. Jeg trengte ikke spørre, men gjorde det likevel: Hva har dette gjort med klassen? De var helt krystallklare: Vi har lært å samarbeide. Vi kjenner hverandre bedre, vi snakker mere med alle og det er færre som sier lite. Alle synes nå det er greit å stå foran klassen og si noe, slik var det ikke for én måned siden. Miljøet har blitt bedre og alle er med. I elevbedriften har alle i klassen en rolle og vi lærer mye som er viktig i andre fag.

Jeg traff tre gutter ved et bord som hadde hver sin brefulle tallerken med salat. «Vi har begynt å spise salat vi» var første replikk, fulgt av brede smil og latter. Fantastisk tenkte jeg, og en investering i god helse og meningsfulle framtidige samfunnsbidrag. Humøret, latteren, appetitten og enorme mengder med salat og grov pasta kan ikke bety annet enn en fantastisk plattform for læring av matematikk i neste runde.

Og det stopper ikke her, for deler av bedriften sørger for økt fysisk aktivitet også. Ballspill, konkurranser og organisert lek. Jeg tør se den norske bedriften som har klart å integrere omsorgen for de ansatte så godt med en effektiv produksjon. Kanskje er det samfunnet som har noe å lære her. Et produktivt individ må ses i sin helhet slik disse gjør. Når individet føler seg ivaretatt yter de bedre på alle områder. Det var en fantastisk glede å oppleve at dette var noe både Administrerende Direktør og Økonomidirektør tok som selvsagt.

Skolen manglet heller ikke framtidsutsikter. I første runde (kantina har bare vært i drift i 3 måneder) vil de jobbe med bærekraftsperspektiver på maten og en mer ernæringsriktig meny. De har tenkt på muligheter for å kutte kostnader til råvarer gjennom å få kjøpt inn billigere råvarer som er nær ved å gå ut på dato. De så at salatbaren var en ubetinget suksess, noe de ville bygge videre på. Kanskje kunne det bli både grønnsakhage og epletrær etter hvert? Pizza var en garantert vinner, men kan gjøres sunnere uten at den smaker dårligere. Listen var behagelig lang, noe som borger for en kreativ framtid for en skolekantine, slik det burde være på alle skoler i Norge.

 

 

Pilotprosjekt for måltider i Ullensaker

På Gystadmarka ungdomsskole på Jessheim får de 340 elevene denne høsten tilbud om både frokost og lunsj for 350 kroner måneden.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

– Da jeg så den nye skolen tenkte jeg at dette arealet må vi fylle med skikkelig innhold, sier en entusiastisk rektor på Gystadmarka ungdomsskole. Karen Marie Løberg Furuseth sikter til et storkjøkken og et åpent spiseareal i andre etasje i nybygget, der de flyttet inn i februar. Det er på langt nær bordplass til alle elevene, men når de tar i bruk langbordene oppe, småbord i første etasje og hele ”Kunnskapstrappa” imellom, får de fleste plass.

– Dette er bare helt strålende, utbryter rektor når hun ser de fornøyde elevene som akkurat har hentet seg mat og finner seg et sted å sitte. Nå når kantina er i drift, har skoleledelsen ambisjoner om å skape de beste forutsetningene for læring. – Riktig ernæring og fellesskapsfølelse rundt maten gir bedre konsentrasjon og læremiljø. Godt skolemiljø er grunnlaget for alt vi gjør, slår Løberg Furuseth fast.

Rektor Karen Marie Løberg Furuseth vil skape de beste forutsetningene for læring med felles skolemåltider.

Med NAV på laget

Det var på vårparten at rektor kontaktet avdelingsleder for matopplevelser i rådhuset, Magnus Tvedt-Øresland. Han var ikke tung å be. Som kokk, blant annet med bakgrunn fra Matprat, har Tvedt-Øresland et stort engasjement for at alle barn skal få sunne måltider og oppleve matglede på skolen. Gjennom GNIST mat og opplevelser, som blant annet driver kantina i rådhuset, har han etablert et godt samarbeid med NAV om arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid. Dette blir nå videreført på Gystadmarka ungdomsskole. Med to ekstra personer på kjøkkenet utenom kokken, kan maten lages fra bunnen av og være fersk og fristende.

Vil ha alle med

Cirka 80 prosent av elevene har meldt seg på til skolematordningen denne første høsten, opplyser rektor. Målet er at alle blir med.  Foreløpig er dette et pilotprosjekt, som skal evalueres etter ett år. I dag er det alle de blide ansiktene som er det sterkeste beviset på at skolematen faller i smak.

– For kommunen er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Tvedt-Øresland, og mener driftsmodellen Ullensaker kommune har valgt, har et stort potensiale. Flere hender på kjøkkenet gir mindre kostnader på selve maten. Han håper at de i løpet av pilotprosjektet skal få interesse fra flere skoler.

YES! Elevene er superfornøyde med å få både frokost og lunsj på skolen.

Rimelig pakke

Pakketilbudet med frokost, lunsj og en snack mot slutten av dagen er et lavterskeltilbud med en foreldrebetaling på 350 kroner i måneden. Det er 17,50 per dag. De aller færreste vil klare å lage en sunn matpakke for 17,50. I kantina vil maten være variert, sunn og nylaget. Det mange ikke tenker på, er at i et storkjøkken kan en erfaren kokk få mye mer ut av pengene enn hjemme. Hvor langt de rekker, gjenstår å se.

Flere ansatte gir mer nylaget mat for pengene.

Kantineleder Richard Wold har fått oppgaven med å utvikle et passende mattilbud til ungdommene. Han har mange ideer han vil prøve ut og gleder seg til skolekantina er skikkelig oppe og står. Han vil gjerne samarbeide med mat og helselæreren og ser for seg at elever får oppgaver i kantina. Etter hvert kommer det et kortsystem på plass, slik at de kan ha kontroll på at de som spiser har abonnement.

– Inntil videre stoler vi på elevene. Og det er så artig å se at de er så blide og hyggelige, sier han med et smil. Mens vi prater kommer en av gutta bort og sier: – Tusen takk for maten. Det var godt!

”Grab and go”

Kyllingwraps med karri og ingefær, yoghurtdressing og masse grønnsaker. Kjøkkensjef Richard Wold vil utfordre elevene på smak.

Å servere mat til så mange på kort tid og med lite plass, betyr at maten må være klar til å ta med seg og gå videre. Ferdige porsjoner med grøt, supper og wraps passer fint. Innimellom vil det være ferdige varmretter på tallerken. Frokostmenyen vil hovedsakelig bestå av korn- og melkeprodukter og frukt og bær; til lunsj blir det et varmt eller kaldt måltid. Mot slutten av skoledagen serveres det oppkuttet frukt eller en annen snack. Dagens kyllingwraps faller tydelig i smak hos ungdommene, dette var enda bedre enn gårsdagens hamburgere, får vi høre.

Einar Risvik ny styreleder

Et nytt og offensivt styre er på plass i Skole-matens Venner etter generalforsamlingen 5. juni. Einar Risvik, seniorforsker i Nofima, er velgt til styreleder. Fire damer og fire menn utgjør resten av styret, alle med stort engasjement for å få et skikkelig måltid på plass i grunnskolen.

Styret 2018-19. F.v.: Michaela Getz, Raymond Wiig, Nina Borgen, Sigrid-Helen Lucassen, Einar Risvik og Magnus Tvedt-Øresland. Tom Victor Gausdal, Alejandro Decap og Siri Tøvik var ikke til stede.

Styret består av:

Leder Einar Risvik, seniorforsker i Nofima

Nestleder Raymond Wiig, Foodtech Interiør og storkjøkken

Styremedlemmer:
Tom Victor Gausdal, Lava Oslo
Nina Borgen, ASKO
Michaela Getz, NEFF (Norsk Ernæringsfaglig Forening)
Alejandro Decap, kommunikasjonsrådgiver

Møtende vara:
Magnus Tvedt-Øresland, Ullensaker kommune
Sigrid-Helen Lucassen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet
Siri Tøvik, NudiNutrition

Den nye styrelederen setter i gang arbeidet med å legge en ny strategi umiddelbart. En målrettet kommunikasjon mot viktige grupper er høyt prioritert. – Vi må også finne ut hvilken kunnskap som mangler og jobbe for å fylle kunnskapshullene om mat i skolen, sier Risvik. Han har akkuart avsluttet prosjektet Rissa-mat og er klar for innsats for skolemåltidet på nasjonalt plan.

– Det er utrolig at vi i et av verdens rikeste land ikke klarer å få sving på matserveringen på skolen. Hadde vi innført skolemat, slik de gjør i Sverige og andre land, hadde vi sikret at alle hadde fått et ordentlig og sunt måltid ihvertfall en gang om dagen.
Tom Victor Gausdal til Dagbladet dagen etter at han var valgt inn i styret i Skolematens Venner!