Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.

– Vi bryr oss mere om hverandre

Vi fikk se hva skolemat og elevkafé kan gjøre med en ungdomsskole.

Av Einar Risvik,
styreleder i Skolematens Venner

Mandag 26. november 2018 hadde jeg den utsøkte gleden av å besøke skolekantinen på Landøya ungdomsskole i Asker. Administrerende direktør og økonomidirektør i elevbedriften Kafé Landøya, som driver kantina hadde forberedt seg godt. De orienterte gjestene fra Skolematens Venner om hvordan bedriften ble drevet, hvordan de la opp kalkyler, arbeidsplaner og menyer for å sikre et mattilbud til skolens elver.

Dette er en helt ny skole som ble bygget med planer om et lite tekjøkken til bruk for skolens gjester etter skoletiden. Heldigvis for ungdommene fikk den nye rektoren Mona Pünther omgjort planene i siste liten slik at det ble et lite produksjonskjøkken og et lite lager for varer. Ikke nok, men det får duge sier Mona, som også fikk til en dør inn til kantinekjøkkenet, slik at kun de som skal jobbe der har adgang.

Besøket på kantina ble et imponerende møte med kompetente og motiverte elever. De driver en middels stor norsk matvarebedrift med all nødvendig profesjonalisme. Maten skal smake godt, det skal være nødvendig hygienisk standard og innkjøp og drift skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper. Inntil 150 porsjoner skal være klare til riktig tid hver dag, dette blir god læring for senere innsats i samfunnet. De må tenke på alt fra markedsføring, økonomisystemer, håndtering av rester og avfall og motivering av ansatte. De har ukentlige møter med Rektor og klassene roterer på å ta ansvar, med en måned hver. På spørsmål om hvordan lærerne taklet et nødvendig økt fravær fra klasseundervisningen denne måneden, svarte de at det blir tilpasset. Alle måtte også regne med å jobbe litt ekstra, men de fikk jo personlig vitnemål som beskrev kompetansen de fikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble blåst av banen. Jeg trengte ikke spørre, men gjorde det likevel: Hva har dette gjort med klassen? De var helt krystallklare: Vi har lært å samarbeide. Vi kjenner hverandre bedre, vi snakker mere med alle og det er færre som sier lite. Alle synes nå det er greit å stå foran klassen og si noe, slik var det ikke for én måned siden. Miljøet har blitt bedre og alle er med. I elevbedriften har alle i klassen en rolle og vi lærer mye som er viktig i andre fag.

Jeg traff tre gutter ved et bord som hadde hver sin brefulle tallerken med salat. «Vi har begynt å spise salat vi» var første replikk, fulgt av brede smil og latter. Fantastisk tenkte jeg, og en investering i god helse og meningsfulle framtidige samfunnsbidrag. Humøret, latteren, appetitten og enorme mengder med salat og grov pasta kan ikke bety annet enn en fantastisk plattform for læring av matematikk i neste runde.

Og det stopper ikke her, for deler av bedriften sørger for økt fysisk aktivitet også. Ballspill, konkurranser og organisert lek. Jeg tør se den norske bedriften som har klart å integrere omsorgen for de ansatte så godt med en effektiv produksjon. Kanskje er det samfunnet som har noe å lære her. Et produktivt individ må ses i sin helhet slik disse gjør. Når individet føler seg ivaretatt yter de bedre på alle områder. Det var en fantastisk glede å oppleve at dette var noe både Administrerende Direktør og Økonomidirektør tok som selvsagt.

Skolen manglet heller ikke framtidsutsikter. I første runde (kantina har bare vært i drift i 3 måneder) vil de jobbe med bærekraftsperspektiver på maten og en mer ernæringsriktig meny. De har tenkt på muligheter for å kutte kostnader til råvarer gjennom å få kjøpt inn billigere råvarer som er nær ved å gå ut på dato. De så at salatbaren var en ubetinget suksess, noe de ville bygge videre på. Kanskje kunne det bli både grønnsakhage og epletrær etter hvert? Pizza var en garantert vinner, men kan gjøres sunnere uten at den smaker dårligere. Listen var behagelig lang, noe som borger for en kreativ framtid for en skolekantine, slik det burde være på alle skoler i Norge.

 

 

Pilotprosjekt for måltider i Ullensaker

På Gystadmarka ungdomsskole på Jessheim får de 340 elevene denne høsten tilbud om både frokost og lunsj for 350 kroner måneden.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

– Da jeg så den nye skolen tenkte jeg at dette arealet må vi fylle med skikkelig innhold, sier en entusiastisk rektor på Gystadmarka ungdomsskole. Karen Marie Løberg Furuseth sikter til et storkjøkken og et åpent spiseareal i andre etasje i nybygget, der de flyttet inn i februar. Det er på langt nær bordplass til alle elevene, men når de tar i bruk langbordene oppe, småbord i første etasje og hele ”Kunnskapstrappa” imellom, får de fleste plass.

– Dette er bare helt strålende, utbryter rektor når hun ser de fornøyde elevene som akkurat har hentet seg mat og finner seg et sted å sitte. Nå når kantina er i drift, har skoleledelsen ambisjoner om å skape de beste forutsetningene for læring. – Riktig ernæring og fellesskapsfølelse rundt maten gir bedre konsentrasjon og læremiljø. Godt skolemiljø er grunnlaget for alt vi gjør, slår Løberg Furuseth fast.

Rektor Karen Marie Løberg Furuseth vil skape de beste forutsetningene for læring med felles skolemåltider.

Med NAV på laget

Det var på vårparten at rektor kontaktet avdelingsleder for matopplevelser i rådhuset, Magnus Tvedt-Øresland. Han var ikke tung å be. Som kokk, blant annet med bakgrunn fra Matprat, har Tvedt-Øresland et stort engasjement for at alle barn skal få sunne måltider og oppleve matglede på skolen. Gjennom GNIST mat og opplevelser, som blant annet driver kantina i rådhuset, har han etablert et godt samarbeid med NAV om arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid. Dette blir nå videreført på Gystadmarka ungdomsskole. Med to ekstra personer på kjøkkenet utenom kokken, kan maten lages fra bunnen av og være fersk og fristende.

Vil ha alle med

Cirka 80 prosent av elevene har meldt seg på til skolematordningen denne første høsten, opplyser rektor. Målet er at alle blir med.  Foreløpig er dette et pilotprosjekt, som skal evalueres etter ett år. I dag er det alle de blide ansiktene som er det sterkeste beviset på at skolematen faller i smak.

– For kommunen er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Tvedt-Øresland, og mener driftsmodellen Ullensaker kommune har valgt, har et stort potensiale. Flere hender på kjøkkenet gir mindre kostnader på selve maten. Han håper at de i løpet av pilotprosjektet skal få interesse fra flere skoler.

YES! Elevene er superfornøyde med å få både frokost og lunsj på skolen.

Rimelig pakke

Pakketilbudet med frokost, lunsj og en snack mot slutten av dagen er et lavterskeltilbud med en foreldrebetaling på 350 kroner i måneden. Det er 17,50 per dag. De aller færreste vil klare å lage en sunn matpakke for 17,50. I kantina vil maten være variert, sunn og nylaget. Det mange ikke tenker på, er at i et storkjøkken kan en erfaren kokk få mye mer ut av pengene enn hjemme. Hvor langt de rekker, gjenstår å se.

Flere ansatte gir mer nylaget mat for pengene.

Kantineleder Richard Wold har fått oppgaven med å utvikle et passende mattilbud til ungdommene. Han har mange ideer han vil prøve ut og gleder seg til skolekantina er skikkelig oppe og står. Han vil gjerne samarbeide med mat og helselæreren og ser for seg at elever får oppgaver i kantina. Etter hvert kommer det et kortsystem på plass, slik at de kan ha kontroll på at de som spiser har abonnement.

– Inntil videre stoler vi på elevene. Og det er så artig å se at de er så blide og hyggelige, sier han med et smil. Mens vi prater kommer en av gutta bort og sier: – Tusen takk for maten. Det var godt!

”Grab and go”

Kyllingwraps med karri og ingefær, yoghurtdressing og masse grønnsaker. Kjøkkensjef Richard Wold vil utfordre elevene på smak.

Å servere mat til så mange på kort tid og med lite plass, betyr at maten må være klar til å ta med seg og gå videre. Ferdige porsjoner med grøt, supper og wraps passer fint. Innimellom vil det være ferdige varmretter på tallerken. Frokostmenyen vil hovedsakelig bestå av korn- og melkeprodukter og frukt og bær; til lunsj blir det et varmt eller kaldt måltid. Mot slutten av skoledagen servers det oppkuttet frukt eller en annen snack. Dagens kyllingwraps faller tydelig i smak hos ungdommene, dette var enda bedre enn gårsdagens hamburgere, får vi høre.

Einar Risvik ny styreleder

Et nytt og offensivt styre er på plass i Skole-matens Venner etter generalforsamlingen 5. juni. Einar Risvik, seniorforsker i Nofima, er velgt til styreleder. Fire damer og fire menn utgjør resten av styret, alle med stort engasjement for å få et skikkelig måltid på plass i grunnskolen.

Styret 2018-19. F.v.: Michaela Getz, Raymond Wiig, Nina Borgen, Sigrid-Helen Lucassen, Einar Risvik og Magnus Tvedt-Øresland. Tom Victor Gausdal, Alejandro Decap og Siri Tøvik var ikke til stede.

Styret består av:

Leder Einar Risvik, seniorforsker i Nofima

Nestleder Raymond Wiig, Foodtech Interiør og storkjøkken

Styremedlemmer:
Tom Victor Gausdal, Lava Oslo
Nina Borgen, ASKO
Michaela Getz, NEFF (Norsk Ernæringsfaglig Forening)
Alejandro Decap, kommunikasjonsrådgiver

Møtende vara:
Magnus Tvedt-Øresland, Ullensaker kommune
Sigrid-Helen Lucassen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet
Siri Tøvik, NudiNutrition

Den nye styrelederen setter i gang arbeidet med å legge en ny strategi umiddelbart. En målrettet kommunikasjon mot viktige grupper er høyt prioritert. – Vi må også finne ut hvilken kunnskap som mangler og jobbe for å fylle kunnskapshullene om mat i skolen, sier Risvik. Han har akkuart avsluttet prosjektet Rissa-mat og er klar for innsats for skolemåltidet på nasjonalt plan.

– Det er utrolig at vi i et av verdens rikeste land ikke klarer å få sving på matserveringen på skolen. Hadde vi innført skolemat, slik de gjør i Sverige og andre land, hadde vi sikret at alle hadde fått et ordentlig og sunt måltid ihvertfall en gang om dagen.
Tom Victor Gausdal til Dagbladet dagen etter at han var valgt inn i styret i Skolematens Venner!

 

Gratis skolemåltid kan utjevne helseforskjeller

Et fellesmåltid i løpet av skoledagen har effekt på elevenes læring, kosthold og miljø, viser forskning. Et nasjonalt tilbud kan utjevne forskjeller, mener Folkehelseinstituttet (FHI)

De sosiale forskjellene i Norge øker. Det viser rapporten Helsetilstanden i Norge 2018, som nylig er publisert av FHI. I et intervju med NTB sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg at gratis skolemat vil kunne fungere utjevnende.

Hun får støtte fra seniorforsker Bjørn Heine Strand som har forsket på sosial ulikhet i helse.

– Hvis et tiltak skal være utjevnende, må det treffe alle. All erfaring viser at skal de som trenger det aller mest nyttiggjøre seg av et tilbud, må det være gratis, sier han.

Se eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sin kommentar og les hele saken hos Nettavisen.

Men mat skar’em ha!

Matglede, matkompetanse og måltidsopplevelser for barn og unge er kjernen når  Stiftelsen Skolematens Venner inviterer til seminar 3. mai. Målet vårt er å skape et møtested der det oppstår innsikt, samarbeid og synergier som gir mer matglede for flere barn – og på litt lengre sikt – bedre folkehelse.

Det blir en rekke presentasjoner av matprosjekter for barn i barnehage, skole, SFO og på fritiden. Se program: Men mat skar’em ha-invitasjon-2

 

 

Bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød

Salhus skole: – Det er god mat og et godt system, sier Tobias, og er tydelig fornøyd med at skolen har fått kantine med varm mat hver dag. Han mener det er klart bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød, og er glad de slipper å gå på Rema. Nå bruker ungdomsskoleelevene matpausen til å spise og prate sammen.

Ett av målene med å tilby varm mat har vært å få trafikken bort fra nabobutikken i langfriminuttet. Det har både skoleledelsen og FAU vært enige om, og det har de lyktes med.

Inez Andersson (foran), Tobias Westhelle Strand, Anna Orvik (bak) og Tobias Milander Olsen Rasch  liker å få varm mat på skolen.

Miljø og trivsel
Ved langbordene med rutete duker går blomkålsuppe med nybakt focaccia ned på høykant. Tobias Westhelle Strand, som er elevrådsleder, mener miljøet på skolen er veldig bra og at det har kommet seg med kantina. – Uten kantina ville det ha vært krise. Da hadde jeg nok fortsatt spist skolebrød.
Han synes også systemet med et kort som de får et klipp i hver gang de spiser er en fordel. – Det er kjekt å bare ta med seg kantinekortet, det er enkelt om morran.

Langs bordet er det også én og annen matpakke å se, men alle spiser i aulaen, som ligger midt i ungdomsskolebygget. Tobias Rasch tror det er mange flere som liker varm mat og derfor flere som spiser på skolen nå enn før. Inez Andersson er fornøyd med maten og gleder seg ekstra til fredag. Da får de nylaget pizza. – Det blir en slags belønning, synes hun.

Av alle lærerne som er i kantina denne mandagen, finner vi Kari-Anne Rørmark. – Det er veldig hyggelig å være sammen med elevene i kantina, mener hun, her blir jeg kjent med elevene og får en helt annen relasjon til dem enn i mattetimene. Jeg merker også stor forskjell på dager med kantine og dager uten; det er en helt annen ro nå.

Mat fra bunnen av
Kokk Inge Harry Overvik lager mat til sultne ungdomsskoleelever fem dager i uka og det trives han med. Når vi spør om det er trangt på det lange, smale kjøkkenet vegg i vegg med aulaen, svarer han:

Kokk Inge Harry Overvik

– Jeg har et perfekt kjøkken å jobbe på, jeg har alt jeg trenger.
Med et tilskudd fra Nordland fylkeskommune har de investert i storhusholdningsutstyr, og funnet plass både til en gigantisk stavmikser og en konveksjonsovn.
– Men det er tøft å være alene, sier Overvik, og sikter til at det er vanskelig å rekke å produsere en varmrett fra bunnen av og bake et godt brød til, med bare to hender. Han har jobbet for å få en assistent, så de kan få til enda mer variasjon i menyen.

Bra for elevene
Avdelingsleder for ungdomstrinnet Kirsten B. Elsfjordstrand og rektor Jorun Stormyr er enige om at det er bra for elevene å ha kantine med varm mat hver dag. Fra nyttår er også en ordning med gratis frokost for ungdomsskoleelevene på plass. Og fire dager i uka har kokken fått en assistent på språktrening. Kostnadene til en 60 prosent kokkestillingen finner rektor i eget budsjett, mens matbudsjettet går greit rundt med en pris på 15 kroner dagen.
– Foreldrene synes at dette er bra, sier rektor, her blir maten de betaler for spist. Det kastes mindre mat og elevene bruker mindre penger per dag, enn når turen gikk til butikken.

Nyttig forprosjekt

Rektor Jorun Stormyr synes de har fått til mye.

Allerede i 2013 ble det gjennomført en testperiode med en elevbedrift der elever og lærere produserte mat én dag i uka. En undersøkelse blant foreldrene viste at de ønsket et tilbud om varm mat, og testperioden ga nyttig erfaring blant annet med hensyn til pris og ressursbruk. Å lage næringsrik og sunn mat fra bunnen av har vært og er prioritert. Rektor Jorunn Stormyr synes de har fått til mye med den nye kantineordningen. Hun registrerer fornøyd at flere av lærerne bruker tid sammen med elevene i kantina. Det er ikke bare elevene som trives rundt bordene.

Fra 2016 har Salhus skole tatt mål av seg til å bli en helsefremmende skole og er på god vei. De håper å få godkjenningen på plass i løpet av 2018.

Kantina har en variert meny, men kokken ønsker å få til enda mer variasjon.

FAKTA
Salhus skole, Brønnøysund
1-10-skole med 450 elever, hvorav
ca. 130 på 8.-10. trinn
Har kantine for ungdomsskolen
Serverer gratis frokost og
dagens varmrett til lunsj for 
kr 15,-

 

 

 

 

 

 

Helsefremmende skoler

Kommunene i Nordland har samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Felles satsingsområde er Helsefremmende skoler og -barnehager. Prosjektet Helsefremmende skoler i Nordland er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordland fylkeskommune og friluftsrådene.

Helgelandskommunene har vært prioritert i 2017 og de 66 skolene der har fått tilbud om oppfølging fra prosjektet. Per 1. november 2017 var 26 skoler godkjent som helsefremmende skoler. Og flere er på vei.

Kravene til skolene er formulert i sju punkter og legger vekt på daglig fysisk aktivitet, et bevisst forhold til mat, naturopplevelser, psykisk helse, og forebygging av rus og bruk av tobakk og snus. I tillegg skal skolene gjennomføre egenevaluering med oppfølging og dele erfaringer og kompetanse med andre skoler.

En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring.

Hvordan kan vi finansiere skolematen?

Av seniorforsker Einar Risvik, Nofima Mat

Norske kommuner har jevnt over så dårlig økonomi at det er utopi å tro at de kan stille penger til disposisjon som vil kunne dekke et skolemåltid for alle barn i landet. De få kommunene som har penger nok har allerede gjort det og de som trenger skolemåltidet mest har antakelig minst penger å avse. Derfor må vi lete etter en ny modell som kan stable midler og ressurser på beina, nok til at måltidet blir både godt og riktig.

I RissaMat-prosjektet tester vi ut en modell som vi kaller 4H, eller 4 helix modellen. Det betyr at vi har tatt utgangspunkt i at foreldre kan være villige til å betale noe for et skolemåltid hvis de oppfatter at dette gir like stor verdi for familien som matpakken koster. Vi har tatt utgangspunkt i at dette i dagens valuta kan være omtrent 25 kroner. Et skolemåltid koster imidlertid ganske mye mer, for de 25 kronene vil neppe dekke mer enn råvarene man trenger. I prinsippet er det samme tankemodell som man bruker i mange bedrifter hvor de ansatte betaler for råvarene, mens bedriften holder lokaler og arbeidskraft i kantinen. Hvis man bruker samme regnestykke, men flytter rundt på ressursene slik at råvarene blir billigere kan noe av midlene fra foreldrebetaling gå til lønnsutgifter, men neppe nok.

Resten av ressursene kan komme i en kombinasjon av naturalia og arbeidskraft fra flere kilder. Naturalia kan være billigere råvarer fra produsenter som har «krokete» gulrøtter, eller andre råvarer som de ikke får levert til næringslivet til full pris. Mye av dette kastes i Norge i dag, derfor må vi kunne lage et samfunnsregnskap på nytteverdien av disse råvarene hvis de kan brukes i skolekantiner til en sterkt redusert pris. Tilsvarende kaster matvarekjedene og butikkene store mengder mat som fortsatt er fullt brukbar. Med litt god planlegging og et egnet dataverktøy må det være enkelt for skoler, bedrifter og butikker å planlegge bruk og henting for bruk i skolekantiner. Med litt hjelp er jeg sikker på at noen gode lærere kan lage et godt pedagogisk opplegg rundt dette slik at det kan gå rett inn i læreplanen som et praktisk opplegg og læring om hvordan bærekraftøkonomien kan fungere i praksis.

Arbeidskraft er kanskje det dyreste man kan kjøpe i Norge, men mange står i dag utenfor arbeidsmarkedet og trenger noe å gjøre. Vi har mange nye landsmenn som trenger en læringsarena for norskopplæring og det norske arbeidsmarkedet, hva er bedre for dette enn en skole? I dag har vi også mange med restarbeidsevne og som trenger kortere dager, tilrettelagte oppgaver og grader av fleksibilitet. En lunsj i en skolekantine er et perfekt sted og skolen er godt vant med fleksibel arbeidstid hos sine ansatte. Den raskest økende ressursen når det gjelder arbeidskraft er pensjonistene. Mange av disse er også organisert i lag og foreninger fra før og frivilligheten står for store bidrag i det norske samfunnet allerede. Frivilligheten har lenge bidratt sterkt til idretten, men ikke alle som ønsker å bidra vil se idrett som sitt førstevalg. Derfor er det store ressurser der ute tilgjengelig, bare de ikke blir overutnyttet. Det er viktig å tenke bruk at frivilligheten som en «gi og ta» arena. Mange pensjonister vil gjerne bidra litt, men også ha noe tilbake for innsatsen. Dette trenger ikke være penger, men en sosial arena som forebygger ensomhet og som samtidig reduserer behovet for sosiale hjelpetiltak.

Modellen vi kaller 4 helix krever et avansert samspill mellom det offentlige, næringslivet, frivilligheten, støttet av kompetansemiljøene som kan være med å bidra til å finne løsningene. Det krever også at man er villig til å heve seg over sin egen lille silo for å se på utfordringene i samfunnet som helhet. Mye krever også at bidrag som kostnadsføres helt forskjellige steder og på forskjellige måter klarer å spille sammen mot samme mål. Hvis jeg ikke tar helt feil er det den største utfordringen vi har i dag.

Innlegget ble først publisert på Einar Risviks blogg på forskning.no 3. januar 2018

Les også: Integrer maten i den pedagogiske plattformen for skolen!

 

København tilbyr sunn skolemat

– Vi er like ved å drukne i vår egen suksess, sier Dorthe Dybro, leder av EAT-kjøkkenet i København. Siden kommunen åpnet skolematordningen som har fått navnet EAT, i 2009, har interessen og bestillingene økt år for år. Nå ligger produksjonen i storkjøkkenet på mellom 5000 og 7000 porsjoner per dag, og kjøkkenet har nådd taket.

Vi sitter i EAT-boden på Nørrebro Park skole og har fått møte sentrale personer i den kommunale skolematordningen i København. I den enkle kjøkkenet like ved pakker en gruppe elever fra sjette klasse mat i termokasser, som skal hentes til klasserommene før lunsjpausen. Maten er i hovedsak produsert dagen før og levert på skolen på kvelden. Tilbehør som ris og pasta lages i EAT-boden på skolen for å være så nylaget som mulig. Det samme gjelder fersk fisk og dagens sandwich, som skal ha best mulig kvalitet. De to varmrettene på dagens meny er blant de aller mest populære: en tomatsuppe med pizzabolle ved siden av og fiskepai servert med ertepuré. Etter å ha smakt på lunsjrettene, forstår vi hvorfor de er på topp: dette er retter som virkelig smaker!
(Teksten fortsetter under bildene.)

At Nørrebro Park skole er en EAT-skole, vises tydelig på veggen ute. Fotoe: Elisabeth Strøm

 

 

Fiskepai med erterpuré er populært.
Foto: Unn Karin Olsen

 

 

 

 

 

 

 

 

De eldste elevene kan velge å spise i Mad-boden. Foto: Unn Karin Olsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mat på alle skoler

Politikerne i København bestemte for snart ti år siden at det skal være sunn skolemat på alle folkeskoler i kommunen. 44 skoler får nå mat fra sentralkjøkkenet og i gjennomsnitt bestiller 25 prosent av elevene noe fra menyen. Ofte blir de utsolgt, fordi kapasiteten er sprengt. Da må elevene enten ha matpakke eller kjøpe mat utenom skolen, noe bare de eldste får lov til. Fremdeles er matpakke hjemmefra det vanligste ved grunnskolene i Danmark, akkurat som i Norge. En rekke danske kommuner er i gang med innføring av skolemåltider. – I København bestiller en gjennomsnittselev kanskje mat fra EAT én gang i uken og har matpakke resten av tiden, anslår Astrid Dahl, som er spesialkonsulent i Børne- og Ungdomsforvaltningen. EAT er en løsning for skoler som ikke har plass til storkjøkken. Den store forskjellen er at sunn mat er tilgjengelig på skolen hver eneste dag.

Les om EAT-historien (på dansk)

Ferdigretter er bannlyst

Et nytt produksjonskjøkken er under planlegging, men det vil ta flere år før det kan stå klart. I mellomtiden har kjøkkensjef og gastronomisk ansvarlig Søren Buhl Steiniche mange oppgaver og ambisjoner. Han skal sikre at maten er sunn, velsmakende og blir likt av elevene.
– Kjøkkenet skal være kreativt, sier Steiniche. De 25 ansatte vet utmerket godt at de lager mat for unge mennesker. Ferdigretter er bannlyst. Selve menyen er sesongbetont, og både utvalget av grønnsaker og smaken på maten skal utfordre elevene. Er det tid for blomkål, finner kokkene mange måter å bruke den på, slik at de kan variere smak og konsistens.
– Maten skal ha en oppdragende effekt, presiserer kjøkkensjefen, og legger til at også kjøkkenpersonalet bidrar til at måltidet skal være et grunnlag for læring. Det er laget pedagogisk materiell som lærene kan bruke i klassen.

Nær heløkologisk

Det ambisiøse fellesmålet på 90 prosent økologisk mat i kommunale har de allerede nådd. EAT har passert 95 prosent! Vi som kommer fra Norge undrer på hvordan det er mulig, hvor finnes alle disse økologiske varene? Søren forteller at det er en prosess, der tilgangen øker stadig vekk. Med sitt store volum er EAT med og påvirker de danske produsentene. Det meste av det EAT-kjøkkenet etterspør, kommer på markedet etter hvert.

Gjennomarbeidet

EAT-konseptet var godt planlagt og gjennomarbeidet før det ble satt i drift. En fargerik felles profilering går igjen på alle skolene og i elevenes arbeidsantrekk. Skolene har fått en matbod – et mottakskjøkken med kjølekapasitet og konveksjonsovner, ofte også sittearealer for de eldste elevene. De fleste EAT-boder har en kokk eller kjøkkenassistent i deltidsstilling, som sammen med elever sørger for oppvarming, porsjonering, pakking, smøring og produksjon av tilbehør. Maten pakkes etter bestillingslister til hver klasse, først i engangsemballasje og så i termokasser. Å lære elevene det nødvendige om hygiene og håndtering av mat er en viktig del av EAT. Det er også et mål at elevene skal være stolte av at skolen er en EAT-skole. Her spiller profileringen en viktig rolle.

Bildetekst hovedbilde:

Leder Dorthe Dybro har vært med på EAT-eventyret i fem år og synes det er en fantastisk ordning. Nå er etterspørselen så stor at det haster med å få på plass et nytt kjøkken med større kapasitet. Foto: Elisabeth Strøm

EAT MANIFEST:
(ikke oversatt)

  • EAT er frisklavet og består af minimum 90 % økologiske råvarer
  • EAT laves ’fra bunden’ og med stort fokus på tilsmagning
  • EAT afspejler skiftende årstider og gastronomiske traditioner
  • EAT er tilpasset Københavns forskellige kulturer og præferencer
  • EAT’s ernæring bygger på NNR og Anbefalinger for skolemad
  • EAT’s måltidsstandard sikres via guides, vejledning og opkvalificering
  • EAT er et unikt koncept med et stærkt og synligt brand
  • EAT involverer elever og tilbyder læringsforløb
  • EAT udvikler sig fortsat – i samarbejde med elever og eksterne aktører
  • EAT er en uddannelsesinstitution og praktiksted – også særligt tilrettelagte forløb

FAKTA OM EAT:

Per i dag er det 44 EAT-skoler med mottakskjøkken (en såkalt EAT-bod)
Ca. 6000 porsjoner lages på sentralkjøkkenet daglig
I gjennomsnitt bestiller 25 % av elevene mat på en vanlig dag
Maten bestilles og betales av foreldrene på nett
De kan bestille mat alle dager eller enkeltdager
Det er to varmretter og én sandwich å velge mellom
Maten spises i klasserommet
Pris per dag: 22 danske kroner

Felles for EAT og MAD-skolene:

  • Krav om minst 90 prosent økologiske råvarer
  • Foreldre kan søke om et økonomisk tilskudd ut fra inntekt og antall medlemmer i husstanden. De som tjener aller minst får hele kostnaden dekket.

Les mer om MAD-skolene.

 

MAD-skolene: skolemat på timeplanen

Elever og kokker jobber side om side i matskolene; dagens skolelunsj er på gang. Først kommer 150 av de yngste elevene for å spise sin varme lunsj. Så følger mellomtrinnet og til slutt de eldste. For at dette skal gå rundt, må skolematen inn på timeplanen.

På MAD-skolene er det vanligvis elever fra 5., 6. eller 7. trinn som lager maten, sammen med profesjonelle kokker. De deltar i produksjon, servering, oppvask, evaluering etc. Noen steder er planlegging av menyen, beregning av mengder og lignende en del av kjøkkenarbeidet. Skolene er ulike i størrelse og plass, og det skal være rom for forskjellighet i det pedagogiske opplegget. Maten bestilles av foreldrene for én måned om gangen og 60-90 prosent av elevene deltar.

Både kjøkkensjef og rektor har stor tro på matskolen.

På Gasværksvejen skole møter vi kokken Hermann, som er på fornavn med alle, og har vært kjøkkensjef for Mad-skolen på Vesterbro siden starten. I dag er det elever fra 4. klasse som bemanner kjøkkenet, sammen med det faste personalet, i alt tre kokker, en faglærer og en ernæringsassistent. Etter å ha vasket og ryddet setter de seg ned sammen og får en matbit. Lunsj spiste de før de andre elevene kom, og den lange arbeidsøkta har gjort dem sultne igjen. Denne uken har elevgruppen kun matkunnskap – tilsvarende vårt mat og helsefag. Praksisen lærer de i kjøkkenet og teorien i klasserommet.

– Vi har valgt å bruke penger på kokker med stor kompetanse, forteller kjøkkensjefen. Det gir mye kreativitet i kjøkkenet.

Holder menyen hemmelig!

Menyen legges ikke ut på skolens nettsider før uken etter at maten er spist.

– Vi vil være utfordrende heller enn ”pleasende”, sier kjøkkensjefen og utdyper litt av filosofien bak Mad-skolene slik: når man ikke har noen forventninger, overgir man seg og blir nysgjerrig. Vi vil at elevene skal spise det de får, tørre å prøve og finne ut om de liker. Dagens meny er røsti- og rødbetekake med crème fraîche og grønn salat. Det er ganske ofte vegetariske retter og slett ikke de klassiske barnerettene. Det gjelder å utfordre elevene og utvide smaksrepertoaret.

Blåskjell er en favoritt

– Muslinger (blåskjell på norsk) er blitt en ”hype” av en eller annen grunn, forteller Hermann. Skolens 550 elever fra 0. til 9. trinn spiser i tre omganger. Nærmere 400 av dem har abonnement på mat, de andre spiser matpakke. – Vi serverer bare én rett, og mest hverdagslig og alminnelig mat, men ofte med spennende ingredienser. Maten skal smake! presiserer kjøkkensjefen. – Barn liker mye mer enn vi voksne tror.

Maten endrer skolens kultur

Skolens leder Marianne Risager Hansen påpeker at man må finne en balanse mellom å utfordre elevenes matmot og det de liker og kjenner. I så måte er aldersspennet en utfordring. De yngste er gjerne mest modige.

Hun fremhever også samtalen om maten som viktig, og at det å spise med elevene er en ny rolle for lærene. Det krever at de er litt familiære, bygger nye relasjoner til elevene. Matskolen endrer skolens kultur, mener rektor.

– Det viktig at personalet er med på ideene, fortsetter hun. – Her var skolen ganske ny og det var enkelt å komme i gang. Vi har hatt hele dager med mat og pedagogikk, der også lærerne lærer om smak og om sansene våre. Noen av lærerne synes det blir litt mye som handler om mat og savner det tapte lærerværelset. Men i det store og hele klarer vi å skape en mening i det vi har bestemt, og ser på måltidet som en pedagogisk mulighet. Når det nå skal bygges ny skole, ville politikerne vurdere på nytt om vi skulle ha kjøkken. Da ble det opprør blant lærere og foreldre ; de vil beholde matskolen.

Selv er rektor klar på at det er godt for elevene å gå på en matskole. Det er motiverende for de mer praktiske elevene som opplever mestring i kjøkkenet, og måltidsfellesskapet har flere effekter. – Det sier seg egentlig selv, jo mer man bygger fellesskap, jo mer tar man seg av hverandre, avslutter Marianne Risager Hansen.

Setter farge på dagen-Gasverkvejen skole

Lønner det seg å satse så mye på maten?

Å bygge et fullt utstyrt storkjøkken koster mange millioner og er en stor investering for kommunen. Politikerne i København har valgt å investere nå for å spare siden. De vet imidlertid ikke hva innsparingen vil bli, i form av bedre folkehelse, bedre læringsresultater og så videre. Så langt er det 12 matskoler med eget kjøkken og flere kommer neste år. Det betyr at de som styrer har tro på konseptet.
Underveis har det vært kritikk mot investeringene kommunen har lagt i satsingen. Kostnadene for EAT-måltidene har blitt høye, særlig i faser da få elever på en skole har vært med på ordningen. Det er en utfordring å få ungdomsskoleelevene til å velge denne maten, når alt mulig annet er tilgjengelig rundt skolen.

– Politikerne ser at man får mer igjen for de ekstra driftskostnadene på drøyt 500.000 til matskolene, forteller Astrid Dahl. På Gasværksvejen skole går ca. en halv million av skolens budsjett til driften av kjøkkenet. I tillegg betaler foreldrene ca. 20 kroner per dag.

FAKTA OM MATSKOLER:

  • Det er 12 Mad-skoler i København
    Antallet vil øke til 16 i 2018
  • Matskolene har eget produksjonskjøkken og spiseområde
  • Elevene er med i kjøkkenet
  • Maten inngår i det pedagogiske arbeidet, dog litt ulikt fra skole til skole
  • Maten bestilles og betales for 1 måned om gangen
  • Pris per dag: 18-23 danske kroner

Felles for EAT og MAD-skolene:

  • Krav om minst 90 prosent økologiske råvarer
  • Foreldre kan søke om et økonomisk tilskudd ut fra inntekt og antall medlemmer i husstanden. De som tjener aller minst får hele kostnaden dekket.

Les mer om EAT: København tilbyr sunn skolemat

København kommune har skapt EAT, der noen skoler er EAT-skoler med mat fra felleskjøkken og noen er MAD-skoler, som produserer maten selv. Kunne dette passe hos oss?

Leder i Skolematens Venner Harald Osa:
– Ja, det mener jeg. Vi ser at Danmark og Norge har hatt den samme tradisjonen med medbrakt mat og har mange av de samme utfordringene, derfor kunne vi gjøre noe lignende. Få maten utenfra der det ikke er plass til kjøkken og spiseområde på skolen, og lage den på skolen, der det går an. Men det er mange mulige løsninger for å få til skolemåltider. Det viktigste er at barn får oppleve gleden ved å spise sammen og får sunne måltider hver dag.