Sunne skolemåltider til alle – er det mulig?

Ja, selvfølgelig er det mulig. Men det vil ta noen år å komme dit. Først må vi få en beslutning i Stortinget om at skolene plikter å tillby et daglig måltid til elevene. Vedtaket må følges opp med et betydelig økonomisk bidrag fra staten, slik at kommunene kan få dekket en vesentlig del av kostnadene. Før det skjer, er det lokale initiativ som avgjør om mat er tilgjengelig på skolen eller ikke. Dermed er det stor ulikhet og forskjellsbehandling av elevene fra skole til skole og kommune til kommune.

De praktiske utfordringene er at svært mange grunnskoler mangler egnede lokaler, både kjøkken og spisearealer. I tillegg er det stor mangel på faglært arbeidskraft. Vi blir nødt til å tenke smart og utnytte alle ressursene godt, samtidig som det utvikles et tilbud om veiledning og kompetanse for de som skal gjøre jobben. Det er også en utfordring at kommuner og skoler ikke er rigget for organisering av matservering. Det er et nytt ansvarsområde som må plasseres.

Erfaring fra prosjektet Skolemåltid i Trøndelag viser at lokalt eierskap og bredt samarbeid er viktige suksesskriterier. Rektor på hver skole er helt avgjørende for å lykkes. I tillegg må det bygges et lag rundt skolemåltidet på hver skole, der både elever, foreldre, ansatte, frivillige og næringslivet bidrar. Lokal tilpasning er en forutsetning.

Sunt skolemåltid åpner for engasjement fra hele mat-Norge.

Visjon:
Alle elever i norsk skole får et velsmakende og næringsriktig måltid på skolen hver dag.

Så klare for felles lunsj!

Bærekraft og livsmestring

Skolen er under press for endring på linje med resten av samfunnet. Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring er to av de tverrfaglige temaene som er kommet inn i skolen med Fagfornyelsen

Skolematens Venner mener at mat og måltid er spesielt godt egnet for å forankre læringen om bærekraft og livsmestring. Et organisert måltid i kombinasjon med styrking av faget Mat og helse har potensiale for å forandre skolen. De pedagogiske mulighetene er mange og timingen kunne ikke vært bedre. Innføring av skolemåltider nå åpner for ny innsikt om bærekraft – sosialt, miljømessig og for mer rettferdig fordeling.

Kommunen tar regningen

Vinje og Vega er kommuner med små skoler og få elever, som har full dekning med sunn skolemat til alle. Vinje har servert gratis måltider i mer enn ti år, mens Vega var først ute med gratis varm mat til sine 140 elever for to år siden. Begge mener de får stor effekt av lite penger.
Store bykommuner er også i gang. Både Oslo og Stavanger har fattet vedtak om å tilby gratis skolemåltider. I Stavanger starter flere skoler høsten 2020. I Oslo tester tre skoler ut ulike løsninger. På Majorstuen skole spiser noen klasser smurte brødskiver og oppskåret frukt i klasserommet. På Høyenhall skole produserer elever på valgfag Produksjon av varer og tjenester mat til hele ungdomsskolen to dager i uka. Samtidig er skolefrukten gjeninnført i ungdomsskolene i Oslo og er blitt godt mottatt.

De færreste kommuner kan bære kostnadene alene. Politikere, for eksempel i Tromsø og Ringsaker, har måttet innse at staten må bidra om valgløftene fra sist høst skal kunne innfris. Vi er imidlertid kommet i en fase der det jaktes på konkrete løsninger for å samle elevene rundt bordet til daglige måltider på stadig flere skoler. En viktig årsak er alle de positive erfaringene som gjøres hver eneste dag landet rundt.

Høyenhall skole er med i en prøveordning for skolemåltider i Oslo.

Skolematens Venner jobber for en framtid med sunne skolemåltider på alle skoler i hele landet.

Ta kontakt om du vil bidra til dette arbeidet.

Unn Karin Olsen mobil 90606522

post@skolematensvenner.no

Bilder fra Høyenhall i Oslo, Skjønhaug i Indre Østfold og Gystadmarka i Ullensaker. Foto Unn Karin Olsen og Asko Servering

Last ned pdf for utskrift: Flyer-SMAK_2020-SMV

 

Gratis mattilbud på Meråker skole

Fire dager i uka vanker det gratis frokost og frukt og grønt på Meråker skole. «Mattante» Ann Karin Brenntrø har sendt oss denne rapporten.

Meråker er ei bygd i Trøndelag. Kommunen har en 1-10-skole med rundt 260 elever. Etter en oppstart i det små for noen år siden, har vi nå fått til et gratis mattilbud til alle våre elever fire dager i uka, tirsdag til fredag.

En person er ansatt i 50 % stilling for å gjøre jobben, samt at vi til frokost har med oss en frivillig hver dag fra det lokale pensjonistlaget. De er omkring 20 stykker derfra som rullerer med å hjelpe til.

Frank Leander koser seg med frokost på skolen.

Frokost fra 5.-10. trinn
Dagen starter med frokost for de elever som vil, fra 5.-10. trinn, fra kl. 8 til 8.30, noen elever kommer tidligere. Frokost består av brød, pålegg, melk, te, kakao, juice, havregrøt, frukt og grønt, med variasjoner etter hva vi har. Innimellom har vi speilegg, vi har til og med hatt blomkålsuppe til frokost en gang vi hadde veldig mye blomkål. Rundt 50-70 unger deltar på frokost, noen ganger flere, særlig når det lukter kakao helt ut.
Frokosten har eget kjøkken og to egne rom som vi bruker til dette.

Elever fra femte trinn og oppover spiser frokost sammen før første time.

For 1.-4. trinn er det en ordning der de får frukt og grønnsaker, noen ganger suppe, salat eller annet mellommåltid. Dette får de servert i klasserommene litt før kl. 11. Småtrinnet er i overkant av 100 elever, og alle spiser.

Har kantine
Ungdomstrinnet har egen kantine der resten av matlaging og bespisning foregår. Her blir og mat til småtrinnet laget. Alle elever på ungdomstrinnet har tilbud om frukt og grønt i matpausen, samt at det alltid finnes mat om noen har glemt matpakken sin.

Dagens lunsj: salat med brød og frukt.

Så ofte som mulig, avhengig av råvaretilgang, men minst en gang i uka, vanligvis flere, har vi pop-up-lunsj på kantina. Supper i alle varianter er populært. Salater, smørbrød av forskjellige sorter, stekte poteter med ost, eggerøre; man tager det man haver og lager mat av det. Av og til blir det bare brødskive med hvitost, det er mat det og. Lunsjen er fra kl. 11-11.30. Nesten alle elever på ungdomstrinnet benytter seg av dette.

Elevene i 5.-7. får frukt/grønt litt spredt, noen ganger får de også lunsj, suppe i kopp er populært. Noen ganger inviterer vi enkeltklasser på lunsj i kantina.

I forbindelse med grunnskoleuka i oktober 2019 hadde vi en felleslunsj for hele skolen, elever og ansatte, godt over 300 personer. Da lånte vi samfunnshuset, og hadde lunsjbuffet med suppe, pytt-i -panne, salater og smørbrød. Alt ordet av fire elever fra 9. og 10. trinn, og en ansatt. Mye jobb, men du verden så moro.

Samarbeid med butikken
Vi har et fantastisk samarbeid med den lokale butikken vår som ligger like ved skolen. Der får vi brød før det går i retur dagen etter, og vi får en mengde varer som av forskjellige årsaker ikke blir solgt eller kan selges, på grunn av alt fra brekkasje til datomerking. Vi har tilgang til å sortere frukt og grønt som skal svinnes, og her er det utrolig mye å hente. Med ti epler i posen og ett som er dårlig, betyr det ni helt fine epler som ellers ville bli kastet. Om vi deler de i to, er det et halvt eple å gnage på i friminuttet til hver av 18 unger.

Hver dag sorteres frukt og grønt og andre varer, så tas menyen på sparket ettersom hva som finnes. Noe må vi selvsagt handle inn, basisvarer til frokost med mere, men veldig mye av det vi bruker er varer vi får. Endel kan fryses eller lagres, men mye må brukes fortløpende. Her er det viktig at den med ansvaret har matfaglig bakgrunn, slik at kvaliteten på maten som serveres, sikres. I overkant av 50 000 til mat og utstyr brukes i året.

Med jevne mellomrom er det med elever fra forskjellige trinn og hjelper til. Det har vært både faste dager og løse. Dette kan være alt fra valgfag arbeidslivsfag til elever som har behov for et avbrekk i vanlig klasseromsundervisning. Akkurat nå har vi en ordning der to elever fra mellomtrinnet er med en dag i uken og lager mellommåltid til småtrinnet og lunsj til ungdomstrinnet. Dette går på rundgang slik at alle i klassen får være med.

Her slår vi flere fluer i en smekk: viktigheten av å spise skikkelig, det sosiale omkring måltid, fokus på matsvinn, matvarekunnskap, og vi fanger opp elever som av ulike årsaker ikke spiser hjemme eller ikke har med seg skolemat. Og mere til. Ungene er storfornøyd, og vi ser at det virker.

Slik kan det gjøres å få til skolemåltider uten at det koster skjorta. Måten vi gjør det på, egner seg vel best for skoler som ikke er så store, da det kan være litt vanskelig å planlegge.

Med hilsen mattante i Meråker,
Ann Karin

 

NOEN FAKTA

Meråker skole har vel 260 elever fra 1.-10. trinn
Har gratis mattilbud 4 dager i uka
1.-4. trinn: Får frukt og grønt og av og til et mellommåltid
5.-10. trinn: Får frokost før skoletid
5.-7. trinn: Får av og til lunsj eller frukt og grønt
8.-10. trinn: Får frukt og grønt i lunsjpausen, minst én gang i uka får de lunsj

Matansvarlig har en halv stilling og budsjettet til mat og utstyr er på vel 50.000.
Den lokale butikken og frivillige fra pensjonistforeningen bidrar med resten.

Bildene er tatt av Tor Inge Ringen og May Heidi Strid.

 

Skolematpilot i Oslo

Høyenhall skole serverer gratis lunsj til ungdomsskoleelevene to dager i uka. Maten er det elevene selv som lager.

En onsdag i februar er rundt ti elever i full gang med produksjon fra morgenen av. Dagens lunsjmeny er smoothie bowl. De har selv valgt menyen og hva de vil gjøre ut fra en liste over arbeidsoppgaver, som valgfagsgruppa har laget. Mens noen fyller store og små stålbakker med kornblandinger og frø, er et lite team av gutter i gang med produksjon av store mengder smoothie. Eplejuice, yoghurt naturell og en blanding av frossen frukt går i blenderen. Lærer Siri Tøvik holder et våkent øye med det hele. Elevene har gradvis – fra de startet sist høst – fått mer og mer ansvar. Nå er de stort sett selvgående, forteller hun. Noen slenger inn et spørsmål om hvor de finner plastposer eller hvor de skal plassere det som er ferdig. Det er fremdeles mer enn en time til storefri, så smoothien må i kjøleskapet.

Elevene tar kontrollen

Nora er dagens kantinesjef og har ansvar for at alt er klart til servering. Rett før de sultne elevene rykker inn i aulaen, har hun et hundretalls skåler med smoothie klare. Alle kan forsyne seg selv med topping. Det er flere sorter frø, müsli, Havrefras, kokos og mørk sjokolade å velge mellom. Smoothie bowl med valg av topping er populært. Menyen varierer fra uke til uke, men skal følge kostholdsrådene.

– Elevene har hatt mye teori før de er kommet dit de er nå, forteller lærer Siri Tøvik. Det er valgfaget Produksjon av varer og tjenester, som er felles valgfag for åttende, niende og tiende trinn, som er grunnlaget for den elevstyrte kantina. To grupper skal med to timer i uka lære hva som må til for å drive en kantine.

– Frem til sommeren er det elevene som er i 100 % kontroll av alt fra menyplanlegging, produksjon, markedsføring og servering – og den kjedelige biten med opprydding forklarer Tøvik. – Her skal alle få vist seg frem på alle områder av det vi har lært til nå av å drive en bedrift, også som ledere. Og selvfølgelig skal all innsatsen evalueres.

Krevende omlegging

Rektor Anne Nymoen liker det hun ser. – Elevene er glade for å være her i aulaen, sier hun.

Aulaen og det nærliggende kjøkkenet er en del av forutsetningene for skolemåltidet på Høyenhall skole. Her kan elevene på ungdomsskolen spise lunsj sammen i ett rom. På det lange, smale kjøkkenet er så vidt plass nok til at de kan produsere selv. En del av budsjettet har gått til å ruste opp kjøkkenet slik at de kan ivareta reglene for IK-mat. De har også investert i småutstyr og dekketøy. Engangsservise er ikke greit lenger.

Planleggingen og igangsettingen har vært krevende, det er rektoren og læreren enige om. Opplegget er avhengig av en som har kompetanse til å planlegge og er villig til å bruke de timene det tar for å få alt på plass. Siri Tøvik er bachelor i ernæring og har et brennende hjerte for folkehelse og for at ungdommene får bra mat. Derfor tok hun jobben.

– Dette forutsetter en som Siri, sier rektor Anne Nyland. Hun var sikker på at hun ville søke om å bli testskole for skolemat da de fikk muligheten.– Et av målene var å bruke mat som miljøskaper for bedre miljø på ungdomsskolen, sier hun. Det var lærerne positive til. De ser at trafikken av elever til det nærliggende senteret har gått ned, men fremdeles er det en og annen bolle som finner veien til skolen. Særlig tiende trinn er vant med å ta turen til senteret; å legge om vanene vil ta tid.

Tre piloter i to år

Høyenhall er én av de tre skolene som prøver ut gratis skolemåltid i Oslo. De har fått tildelt et budsjett som de selv disponerer over to skoleår. Majorstuen skole og Stenberg skole, de to andre pilotene, har gjort sine valg ut fra sine forutsetninger. Sammen med de to andre rektorene og representanter for Helseetaten og Utdanningsetaten deltar Nyland i jevnlige evalueringsmøter. Erfaringene skal danne grunnlag for den videre utrullingen frem mot gratis skolemåltider i hele grunnskolen i Oslo.

Smoothie-gutta holder to blendere i gang.

Søt oppgave: Nora (nærmest), Eva og Berya hakker opp mørk sjokolade.

Fullt trøkk i køen når dørene åpnes.

Eva (t.v.) og Josefine digger smoothie bowl.

God stemning.

 

Rapport om skolemat i Finland

Skolemåltider – investering i effektiv læring

Finland: Med sin lange historie har skolematprogrammet blitt en integrert og viktig del av suksessen til det finske skolesystemet.

I Finland har gratis måltider i skolen blitt tilbudt siden 1940-tallet. Målet har vært å styrke skolesystemet. I dag har alle elever fra førskolen, gjennom grunnskolen og til avsluttet videregående, rett til et fullverdig måltid uten betaling. Det blir sett på som en investering i fremtiden til den enkelte elev og fremtiden for samfunnet.

I samarbeid med FNs World Food Program har Finland for første gang samlet sine erfaringer i et omfattende evalueringsdokument. Finsk UD og Undervisningsdepartementet håper andre land skal kunne lære av historien om det finske skolematprogrammet.

I forordet til rapporten, som har fått navnet «School feeding: investment in effective learning», skriver forfatterne: Investeringene Finland har gjort i human kapital og like muligheter for alle barn gjennom tilgang til gratis skolegang og gratis skolemåltider, har vært blant nøkkelfaktorene for å styrke den økonomiske veksten og gjøre Finland til et kunnskapsbasert samfunn. Disse investeringene vil fortsatt spille en viktig rolle når fremtiden skal utformes.

Skolemat for alle
Skolematprogrammet ble vedtatt under andre verdenskrig, da landet var i krig og preget av stor fattigdom, matmangel og feilernæring. Fra 1948 var systemet landsomfattende og dekket alle grunnskoler. Finland er dermed det landet i verden med lengst historie for gratis skolemåltider.

I 1983 ble systemet utvidet til å gjelde videregående skole, og når også førskolen for 6-åringer er med, tilbys gratis måltider til 13 årskull. Studenter på høyskoler og universiteter får subsidierte måltider.

Skoleloven av 2003 slår fast at måltidet er en del av den finske utdannelsen og har en pedagogisk funksjon. Loven gir dermed måltidet status som opplæring, samtidig som skolen gis ansvar for elevenes helse og velferd.

Det er verdt å merke seg at skolemåltidet er det eneste varme måltidet for en stor andel av elevene. Det skal dekke rundt 1/3 av det daglige inntaket for en elev i grunnskolen. (Norske anbefalinger for skolemåltidet sier cirka 25 prosent av energiinntaket.)

Lokal styring
Skolemattilbudet i Finland er et delt ansvar mellom stat og kommune, der regelverket er nasjonalt, mens lokale skolemyndigheter har stor frihet når det gjelder organisering. Kostnadene er en integrert del av de kommunale skolebudsjettene, der staten bidrar med cirka 1/3 av midlene. Skolemåltidet utgjør i gjennomsnitt rundt 6 % av skolebudsjettet i kommunene; kostnadene er relativt sett lavest i de folkerike kommunene og klart høyere i de minste. Gjennomsnittskostnad per barn per år i grunnskolen er 530 EURO (2017).

Skolematen i Finland 2017 (nøkkeltall for grunnskolen)
Gjennomsnittskostnad per barn per år:    EUR 530    NOK 5.300
Pris per elev per dag:                                     EUR 2,80   NOK 28
Hvorav råvarer ca. 30 %                                EUR 0,84    NOK 8,40
Hvorav lønnskostnader ca. 43 %                 EUR 1,20    NOK 12

Antall elever i grunnskolen 7-16 år: 524.272
Total kostnad med skolemåltidet: 317 millioner EUR eller 3,17 milliarder NOK

Utfordringer
Forskning på sammenhengen mellom skolemåltidene og resultater av læringen mangler i Finland, som i så mange andre land. Myndighetene ser likevel måltidet som en del av suksesshistorien med skolesystemet. Det har hatt og har fremdeles en funksjon for sosial utjevning, og er et sosialt støttende tiltak. De seneste årene har kantinepersonalet observert at mandag er den dagen elevene spiser mest, særlig i sosialt utsatte områder.

En utfordring med et så veletablert system som den finske skolematordningen, er at den tas for gitt. Oppslutningen blant elever i de laveste klassene (7-12 år) er nesten hundre prosent. Blant 13-15-åringene velger en langt større andel å ikke benytte seg av måltidet hver dag. Her slår tenåringseffekten inn, med markering av gruppetilhørighet og brudd på mønsteret.

En fornyelse av måltidet, der det legges mer vekt på hyggelige rammer og smak på maten, enn på effektivitet, er i gang.
Rapporten påpeker også at det er svært mange krav til måltidet, og at fagutdannet personale er nødvendig. Oppgaven er langt større enn å tilby et næringsrikt måltid til alle. Måltidet må være bærekraftig – både miljømessig, kulturelt, sosialt og økonomisk.

Styrker
Styrkene ved den finske skolematmodellen oppsummeres slik:
– det serveres ernæringsmessig balanserte, sikre og sunne måltidet alle skoledager til alle elever
– et velfungerende system som bygger på over 70 års læring og erfaring
– sterk nasjonal styring gjennom lovgivning, veiledning og anbefalinger
– systematisk og desentralisert tilbud gjennom kommunalt ansvar
– utdannet og kompetent cateringpersonale
– god og tett overvåket matsikkerhet (generelt for Finland)
– horisontalt samarbeid og tillit i hele systemet

Kilde: School feeding: investment in effective learning. Case study of Finland’s School feeding program

Bærekraft – begynn med skolematen

Når matsystemene i verden skal endres, er skolematen et bra sted å begynne. Svenskene er allerede i gang med å lage en ny og bærekraftig oppskrift for skolemåltidet.

Agenda 2030 med FNs 17 mål for bærekraft krever drastiske endringer på matområdet. Hvor skal vi begynne og hva kan vi gjøre? Begynn med barna og med skolematen, sier Vinnova, som er Sveriges innovasjonsmyndighet. I begynnelsen av oktober inviterte de myndigheter, akademia, næringsmiddelindustri og innovatører til en workshop for å samle ideer til hvordan de kan lykkes med å endre skolematen i en bærekraftig retning. Ideene skal bearbeides og inngår i en prosess med arbeidstittelen «A new recipe for school food».

Vi vil skape et bærekraftig system rundt skolematen, som omfatter alt fra undervisning om mat, matproduksjon og -logistikk, matsvinn og selve matopplevelsen, til å bruke kjøkkenets ressurser i større grad og skape nye forutsetninger for bøndene for å produsere bærekraftig mat, skriver Vinnova på sin blogg.

Å begynne med skolemåltidet får støtte av fremtredende, internasjonale forskere: «Start with kids – school meals are a great way to form healthy and sustainable habits early on.» (The Guardian 081019). Hva betyr dette for oss, som ikke har felles måltider i skolen? Hva kan vi gjøre? I den situasjonen verden er i nå, må bærekraft være en grunntanke ved innføring av matordninger i skolen. Det vil kreve god planlegging og bevisste valg. Det vil kreve klare målsettinger og samarbeid med leverandørene. Krevende, men helt klart verdt innsatsen, mener Skolematens Venner. Sunne og bærekraftige matvaner er bare en del av det vi kan oppnå med felles skolemåltider. Skolen får med felles skolemåltider et velegnet utgangspunkt for undervisning på området bærekraftig utvikling, som er overordnet viktig i den nye læreplanen.

Kilde: Vinnova.se

 

Gratis skolemåltid nedstemt

Gratis skolemåltid er målet for Skolematens Venner. Det er også Ap og SV enige om. Høyre er derimot mer opptatt av at kommunene skal klare dette selv, uten statlige føringer. Derfor stemte de imot forslaget fra SV i Stortinget 17. juni.

SV og Ap er enige om å satse på gratis skolemåltid. Høyre er imot.

Aps Elise Bjørnebekk-Waagen (f.v.), SVs Mona Fagerås og Høyres Kent Gudmundsen delte sine partiers mening om skolemåltider med de rundt femti deltakerne på seminaret «Hvordan får til skolemåltider?» i Landbrukets Hus 12. juni.

At SV og Ap er enige hjelper lite i Stortinget,  så lenge Høyre, Frp, V og KrF er imot gratis skolemat.  De vil ikke legge penger i skolemåltider, og stemte samlet imot SVs forslag. Regjeringspartienes politikk vil bli stående.

Dette mener partiene om skolemat Fri fagbevegelse

Hvordan få til måltider i skolen?

Hvordan skal vi komme videre, spør Skolematens Venner. Hvordan får de det til, de skolene som er i gang med skolemåltider? Hva er forutsetningene og hvem gjør jobben? Hva koster det? Er lokal frihet og finansiering det beste, eller må det et Stortingsvedtak til?

Dette var noen av spørsmålene vi ville ha svar på da Skolematens Venner ønsket velkommen til seminar på Landbrukets Hus i Oslo den 12. juni. Vel femti deltakere fikk høre en lang rekke innlegg om erfaringer og praksis i skolene. Nedenfor finner du de fleste av presentasjonene.

 

SEMINAR OM SKOLEMÅLTIDER 12_juni-19 -PROGRAM

SMV-presentasjon-Unn Karin-juni-19

Fylkesmannen i Trøndelag Skolematens venner 12. juni

Skolemat i Indre Fosen (2)

Nordland – Helsefremmende skoler

Gystadmarka Ungdomsskole PRESENTASJON

Kafé Landøya-presentasjon

Mat er en egen kompetanse

Matvalget-190612 Skolemåltid

 

vår facebookside, kan du møte Simen fra Skjønhaug skole, som får varm mat på skolen to dager i uka.

 

Skal et felles måltid serveres på skolene?

Er matpakka bra nok? Utdanningsforbundet tar opp skolematsaken og spør blant annet om matpakke er bra nok eller om et felles måltid skal serveres på skolene. Hva kan det bety for en elev å få næringsrike måltider på skolen hver dag?

Støtte til skolemat

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal ga i november 2018 støtte til  Arbeiderpartiets forslag om å innføre en skolematordning.
«– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen,» uttalte Handal til utdanning.no. Han var imidlertid klar på at lærerne ikke må bli «kjøkkenassistenter», og ønsker en innfasing av måltider med evaluering underveis.

Podcast

Tre måneder senere er den høyaktuelle skolematsaken satt på agendaen hos forbundet. I en podcast tar de opp flere av de mest aktuelle problemstillingene og intervjuer  to rektorer som har erfaring med ulike løsninger for måltider på sine skoler. I samtalen deltar også Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet. Han forteller at abonnementsordninger i skolen gir større forskjeller. Et offentlig betalt skolemåltid «er et veldig godt grep» når sosial utjevning er et uttalt politisk mål.


Frokostseminar

Knut Inge Klepp er én av foreleserne når Utdanningsforbundet følger opp med frokostseminar om skolemat på Lærernes Hus i Oslo 28. februar. Inga-Maj Grimsrud, rektor ved Hovedgården skole i Asker, og Elisabeth Asplund, rektor ved Skjønhaug skole i Trøgstad, skal fortelle om erfaringer med skolemåltid på sine skoler. Jonas Gahr Støre (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Roy Steffensen(FrP) skal delta i en panelsamtale.

Seminaret er gratis . Meld deg på her.

Hør podcasten  Skolemat – skal et felles måltid serveres på skolene?

 

Vega først ute med gratis varm skolemat

Varm lunsj på skolen er en drøm for mange elever. Og noen får!

Verdensarvkommunen Vega på Sør-Helgeland klarer seg med én skole, og alle de 140 elevene fra 1. til 10. klasse får samme tilbud: et varmt lunsjmåltid med salatbar og melk eller vann som drikke. Ordningen kom i gang høsten 2017.

Elevene på Vega barne- og ungdomsskole syns det er artig at de var de første i landet som fikk gratis, varm lunsj hver dag. De har det nesten som i  Sverige når de forsyner seg selv med varmrett og grønnsaker. At spiserommet ikke har plass til så mange, betyr at elvene spiser i tre puljer. Ungdomsskolen får mat først. De er mest sultne, for det er på de øverste trinnene at flest står over frokosten, forklarer rektor Anita Trøime. Det er en utfordring å få timeplanene til å gå opp med denne tredelingen, men de får det til.

Ungdomsskoleelevene spiser først, for de er mest sultne.

Kommunen tar regningen

Trøime legger stor vekt på verdien av at elevene får den samme maten, uansett hvordan de har det hjemme. Maten leveres nylaget fra kjøkkenet på omsorgssenteret, som ligger like ved skolen. Kommunen satte av 500.000 til skolelunsjen på budsjettet i 2018. I tillegg har en lokal lakseprodusent lovet å bidra med laks én gang i uka. Rektor Anita Trøime  forsikrer at alle er fornøyde med skolemåltidet, både elevene, lærerne og foreldrene. Og politikerne er kjempestolte.

Foto: Anita Trøime

 

Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju på Facebook med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.