Sunn skolemat for alle!

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle, skriver styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Nationen 11. april.

Av Kathrine Kleveland

Hva venter norske myndigheter på, hvorfor får ikke norske barn mat på skolen? Elever som spiser en sunn lunsj beholder konsentrasjonen bedre. Klasser med felles skolemat er roligere enn andre klasser. Skoler med felles bespisning har økt trivsel. Ikke rart at skolemåltid kommer høyt på listen over det elevene selv ønsker for skolehverdagen sin. Enkelte mener skolemat fortsatt må være foreldrenes ansvar, jeg er ikke enig. Altfor mange barn møter skoledagen uten skolemat.

Undersøkelser viser at 30 prosent av de ungdomsskoleelevene som har med niste, kaster den. Ulike familier har ulike ressurser, og barn av høyt utdannede foreldre spiser sunnere enn andre barn. Å gi alle barn lik mulighet for å holde energinivået oppe og ha krefter til en lang skoledag er bare rett og rimelig. Sosial utjevning er et klart politisk mål, også for samlingsregjeringen. Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Det er mye god folkehelse i riktig sammensatt skolemat, det gir både kortvarig og langvarig helsegevinst. Overvekt blant barn og unge øker i et faretruende tempo. Sunne vaner vil følge ungene videre i livet og sikre helse og velferd på sikt.

Et så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la være? Norges Bygdekvinnelag har foreslått at det dekkes over helsebudsjettet fordi det er helseforebyggende.OECD finner at Norges innsats på beskjedne 2 prosent av helsebudsjettet til forebygging er langt under land vi kan sammenligne oss med. Sunn skolemat til alle vil gi mindre sykdom og mindre overvekt. Det må være godt nytt i et land der helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som statsbudsjettet.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skolen og samfunnet ellers. Mat skal ikke koste, ikke ta tid å lage, og skal visst aller helst spises andre steder enn rundt bordet. Jeg vil ha respekten for maten tilbake, både for de gode råvarenes og matgledens skyld. Og fordi vi faktisk trenger riktig mat for å fungere godt. Via skolemåltidet må ungene introduseres for sunne, gode råvarer og oppleve gleden over å dele et måltid. Både norskfødte og tilflyttede barn fra andre kulturer vil ha nytte av å kjenne norsk matkultur, men jeg forventer også at årshjulet skal avspeile flerkulturell mat. Mat handler også om identitet, måltidet er med på å styrke jeg-følelsen. Bordfellesskapet må derfor heller ikke undervurderes i kampen mot mobbing.

Flertallet av de politiske partiene hadde skolemat på partiprogrammet i 2005. I 2009 var temaet skolemat tonet ned fordi varm skolemat ikke lot seg gjennomføre i første omgang grunnet økonomi og kantinemuligheter. La oss være realister og starte med kaldt skolemåltid. Variasjonene og mulighetene er fremdeles mange. Tallrike forskningsrapporter og forsøksordninger viser at skolemat er smart. Kunnskapsdepartementets egen rapport fra 2006 konkluderer med klare fordeler ved innføring av skolemåltid. Journal of School Health publiserte i 2008 en rapport basert på over 5000 elevers svar som sier at skolemat ga mer helseriktige kostvalg, bedre skoleresultat og langtids helsegevinst.

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Bygdekvinnelaget støtter Stiftelsen Skolematens Venners formål om «et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen». Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle!

Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Skolematens Venner.

Reidar Hjermann: – Innfør skolemåltid!

Barneombudet anbefaler at fokuset på skolemåltid gjenopptas, og at barn sikres et godt gratis måltid i løpet av skoledagen sin.

Barneombud Reidar Hjermann
Reidar Hjermann har vært barneombud i snart åtte år. Et sunt og gratis skolemåltid i grunnskolen har vært en av hans hjertesaker. Når han nå gjør opp status for barns rettigheter i Norge, mener Hjermann  at skolemåltid til alle er en sak som bør stå høyt på dagsorden hos politikerne.

– Vi tror et skolemåltid vil kunne gi store helsemessige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen, skriver Barneombudet i rapporten Status for barns rettigheter (Barneombudet 2012). 
Se mer på www.barneombudet.no/publikasjoner/status

Gode grunner for skolemåltid

I tillegg til de ernæringsmessige gevinstene, nevner Barneombudet:

– Bedre læringsmiljø, konsentrasjon og ro gjennom et sunt kosthold

– Skolemåltidet gir muligheter for sosial læring og utvikling. Barna får felles opplevelser med mat.

– Et skolemåltid fremmer trivsel og bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller.

– Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj

– Vi ville fått bedre læring og mer ro i klassene hvis elevene hadde spist bedre mat. Det er pinlig at vi ikke tar oss råd til skikkelig skolemat i Norge. Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj. Vi er ofte mindre nøye på maten vi gir ungene enn maten vi forer hunden med, sier Berit Nordstrand.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Sitatet over er fra Stavanger Aftenblad 5. januar 2012. Berit Nordstrand er overlege ved Trondheimsklinikken og seksbarnsmor. Hun legger stor vekt på kostholdet for at helsen skal være god, og ser mange grunner til at barn må få sunn mat på skolen. Og når skolemåltidet ikke er på plass, må foreldrene ta ansvar.

Her er Berit Nordstrands råd: Spis en regnbue hver dag

Følg diskusjonen i Stavanger Aftenblad:

Ernæringsekspert mener at barn ikke trenger skolemelk

Spis et godt råd til frokost

Skolekantiner fremfor fancy mat i matboksen

Nyhetsredaktør i Aftenbladet, Carl Gunnar Gundersen, skriver i Stavanger Aftenblad at matboksrådene ekspertene gir foreldre i dag, er for avanserte og tidkrevende. Berit Nordstrand kom i Aftenbladet tidligere denne uken med tips til en litt annerledes matboks; omelettmuffin med grønnsaker, rugbrød med smør og byggryn med brokkoli, smoothies av økolgosik tjukkmelk, blåbær og banan, men de falt ikke i smak hos nyhetsredaktøren.

Skrevet av Margit Vea

Jeg blir ofte bedt om å komme med tips og råd til gode og spennende matpakker når jeg holder kurs og foredrag. Kreative tips har jeg mer enn nok av, men erfarer at det er ingen enkel oppgave å gjennomføre dette i praksis. Av flere årsaker vil våre tre aktive gutter, dessverre, sjelden ha denne type «luksusmat» i matboksen.

 

  • Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (matpausen ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Maten bør være lett å svelge uten å måtte tygges særlig lenge.
  • Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand – to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
  • Som nyhetsredaktøren påpeker, ser det spennende innholdet i matboksen ikke alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det gjelder også brødskiven med ost og skinke…
  • Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i alle fall her vi bor.
  • Guttene påvirkes av sine medelever. Når «alle andre» har lyst, fiberfattig brød som knapt trenger å tygges, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. – Stakkars dem som har den supersunne «økomora» ….
  • Eldstemann går siste året på ungdomsskolen. Elevene er blitt «voksne» og får lov til å handle «matpakken» i nærbutikken utenfor skolens område. Matboksen er ut!

Jeg er langt på vei enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det unødig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å lage, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold, smak og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk i frokostsmoothien tar ikke lengre tid, men venner barna til å like naturlig søtet smoothie samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos, noe Berit Nordstrand foreslo til frokost og ikke til matboksen, kan hvem som helst lage på 30 sekunder, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.

Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Fotballen, med Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Debatten bør dreie seg om skolekantiner – ikke fancy matboksinnhold. Alle skoler i Norge bør få egne kantiner som tilbyr god og sunn mat, samt sette av god tid til måltidet. Det gir skolebarn et godt utgangspunkt i å prestere bedre på skolen, bedre livskvalitet og ingen vil skille seg ut på den ene eller andre måten. Skolekantiner, med gratis skolemat til alle, er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden.

Så lenge vi kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, kan vi prioritere frokosten. Jeg tror ikke  forslaget til aftenbladets nyhetsredaktør om å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer – matpakke eller skolekantiner, kjedelige eller fancy matpakker, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging…

 

Margit Vea er utdannet faglærer i ernæring, helse og miljøfag, forfatter og driver nettsiden barnemat.com. Du kan også følge henne på http://margitvea.blogspot.com/

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 6. januar 2012

Se Berit Nordstrands anbefalinger.

Les Carl Gunnar Gundersens kommentar.

Gratis skolemat til alle vil lønne seg

Norge sammen med Danmark og Albania* er de eneste landene i Europa som ikke har en skolematordning for barn i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner jobber for et lovpålagt gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i grunnskolen.

Skrevet av Jonas Werner Andersen, nestleder i Stiftelsen Skolematens Venner

I 2006 nedsatte kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se på skolemåltidet i grunnskolen. Rapporten konkluderer med at innføring av et varmt, sunt skolemåltid ville ha positive følger og en bedre effekt enn vår tradisjonelle matpakkeordning. Det vises blant annet til et bedret læringsmiljø og bedre konsentrasjon blant elever noe som fører til en bedre skole der elevene tar til seg kunnskap gjennom hele skoledagen. Dette er naturligvis bra og nyttig, men er det argumentasjon nok til å innføre en velferdsreform som på papiret koster staten 7,5 milliarder og om man tar med investeringskostnader etter alt å dømme lander på det dobbelte? Svaret er ganske enkelt, ja! Saken er den at en slik reform ikke skal ligge hos kunnskapsdepartementet, dette er en ordning som bør høyest opp på prioriteringslisten til Helse- og omsorgsdepartementet.

Spiser vi sunt i Norge?
Vi liker å tro det, men fakta forteller en annen historie. Kun én av tre middager innholder grønnsaker/salat – enten som tilbehør, ingrediens eller salat som hovedrett. 70 % av alle innleggelser på norske sykehus er behandling av lidelser som relateres til mat. Ut fra et folkehelseperspektiv må derfor skolematen være den arena der velferdsstaten tar grep. I Norge har vi ca. 600 000 barn i grunnskolen, det utgjør 114 millioner skolemåltider i året. Spørsmålet som jeg ofte møter når jeg snakker om skolemat er » Hva er feil med matpakka?» Ungdomsskoleelevers spisevaner viser at 30 % av elevene som har matpakke med, kaster den. De samme studier viser at matpakken ukentlig må vike til fordel for boller, vafler, kjeks eller lignende.  Det faktum at elever kaster sin matpakke er ikke isolert sett utslagsgivende for forverret folkehelse. Men hva betyr det at 30 % av elever ved norske ungdomskoler kaster sin matpakke? 60 000 elever som daglig dropper maten de har med hjemmefra. En gjennomsnittlig matpakkestørrelse på 2,5 brødskiver for jenter og gutter i alderen 12-15 år. De går 190 dager på skolen pr år, som utgjør i underkant av 30 millioner brødskiver i året. Disse skivene har pålegg…   la oss for enkelhet skyld si at det er kjøttpålegg i form av salami, servelat, kokt skinke el. En skive brød  med ca. 40 gram pålegg utgjør 1140 tonn pålegg i året som også kastes. Når man vet at gjennomsnittlig slaktevekt på gris er 76 kg, betyr det at 15 000 griser pr år kastes grunnet manglende interesse for matpakken hos våre ungdomskoleelever. Volumet som kastes til fordel for dårligere matalternativ er både stort og unødvendig.

Livsstilssykdommer øker
Livsstilsykdommer må i dag ses på som en pandemi med eskalerende utvikling. Utviklingen av klinisk sykelig overvekt har en økning på 1000 % siden 1980 tallet. Cirka 350 000 nordmenn lider av sykdommen diabetes 2, nesten like mange står i forstadiet til denne sykdommen. Om forstadiegruppen også utvikler diabetes 2, snakker vi om 700 000 nordmenn med denne livsstilsykdommen.  Det er 100 000 mer enn det finnes barn i den norske grunnskole. WHO anslår at diabetes 2, koster samfunnet mellom 2 og 15 % i direkte kostnader på helsebudsjettet. Helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som det norske statsbudsjettet. Av de 150 milliarder som i dag er satt på helsebudsjettet, brukes nesten ingen ting til forebyggende helsetiltak. La oss derfor definere en skolematordning som et forebyggende helsetiltak. Totalkostnadene for innføring av et varmt og sunt skolemåltid i grunnskolen har en anslått kostnadsramme på 15 milliarder. Dette samsvarer delvis med rapporten fra kunnskapsdepartementet, men også tall hentet fra forskningsinstitusjonen Nofima Mat. 15 milliarder utgjør 10 % av helsebudsjettet. WHO anslår at total reduksjon i helsekostnader ved innføring av en sunn skolematordning er på 35 %. Altså en besparelse på 52,5 milliarder. Da blir 10% (15 milliarder) til forebygging en lønnsom affære.

Norge er et velfungerende land, dette viser blant annet UNDP, FNs Human Development Index. Men er Norge velfungerende for alle? Grunntanken i den norske velferdsstaten er målsetningen om sosial utjevning. Statistisk Sentralbyrå kan vise til at gjennomsnittlig forskjell i levealder  mellom menn i bydel Vestre Aker og Bydel Sagene er på hele 12 år. Barneombudet Reidar Hjermann sier: » Gratis skolemat for alle er kanskje det viktigste tiltaket for å bedre sosial urettferdighet i Norge.» Når vi ser på statistikken med geografisk forskjell i levealder og vet at barn av foreldre med høy utdanning og/eller høy inntekt spiser sunnere enn motsvarende har Barneombudet rett i sin uttalelse.  Grunnleggende skjevhet gir ulike muligheter og ulike utgangspunkt! En skjevhet som også bidrar til at samfunnets kostnader galopperer, bør stoppes. Sunn ernæringsmessig forsvarlig skolemat er tiltaket som fungerer.

Skolene er kommunes domene, derfor er kommunevalget 2011 en viktig mulighet for å etablere gode prosjekter som synliggjør lokalt engasjement for skolemat. Larvik kommune har store grunnskoleprosjekter på gang og oppfordringen fra Skolematens Venner til nytt kommunestyre er: La Larvik bli en foregangskommune for et prosjekt som vil få nasjonal folkehelsepolitikk til å se til Larvik.  Larvik er allerede en foregangskommune på skolemat med prosjektet Larviksposen. Men spørsmålet er om denne løsningen er bidragsgivende til å oppnå mål om bedring av folkehelsen. Ut i fra et integreringsperspektiv virker løsningen super, men det å erstatte en matpakke med en matpakke er dessverre litt for enkelt. I Norge i dag har vi noen skolematprosjekter som fungerer godt, jeg ønsker å trekke frem Hundsund Skole i Bærum spesielt. En ungdomskole som har et velfungerende kantinekjøkken som daglig lager variert mat til skolens elever og lærere. Elevundersøkelsene fra denne skolen viser at det å få våre barn til å treffe sunne valg er enklere enn man skulle tro. Skolens kokk blir samtidig en ressursperson som bidrar til kunnskap om mat og matkultur.

I fjor høst la helsedirektøren Bjørn Inge Larsen frem en folkehelserapport som blant annet skulle fremme tiltak for å bedre folkehelsen. Det tiltaket som ville ha størst innvirkning i positiv retning for det totale folkehelsearbeidet var helt utelatt, nemlig skolemat. I ungdomskolemeldingen fra kunnskapsdepartementet våren 2011 kom det heller ingen tydelig føring eller noe politisk initiativ for skolemat. Den eneste konklusjonen jeg klarer å trekke ut av dette er: SV våger ikke, selv i regjering, å jobbe for saker som er grunnleggende i partiprogrammet som fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning. Når Skolematens Venner lykkes i å løfte skolemat opp på den politiske dagsorden tror jeg allikevel ikke det vil være SV som kommer til å bremse den politiske prosessen. Derfor ber jeg våre politikker fra alle partier vurdere fordelene ved innføring av et gratis, sunt, ernæringsmessig forsvarlig måltid i grunnskolen. Dere kan legge til grunn samfunnsmessige effekter som: Mindre sykefravær blant lærere, bedret læringsmiljø, sosial utjevning, bekjempelse av livsstilsykdommer, bedret folkehelse og potensiell besparelse på det norske helsebudsjett på over 50 milliarder kroner.

* Det har vist seg at denne påstanden må modifiseres. Det var flere land i Europa som ikke hadde en skolematordning i 2011, da dette ble skrevet, blant annet Romania og Nederland. Det er vanskelig å etablere en oversikt over dette landskapet. Selv innenfor et enkelt land er det mange ulike ordninger som eksisterer parallelt, og det skjer stadig endringer. I 2017 vedtok EU-kommisjonen å gi alle grunnskoleelever i EUs 28 medlemsland melk, frukt og grønnsaker på skolen, og samtlige land signaliserte at de ville være med. Det ble bevilget 250 millioner Euro til tiltaket. Red. 13.12.18