Skal et felles måltid serveres på skolene?

Er matpakka bra nok? Utdanningsforbundet tar opp skolematsaken og spør blant annet om matpakke er bra nok eller om et felles måltid skal serveres på skolene. Hva kan det bety for en elev å få næringsrike måltider på skolen hver dag?

Støtte til skolemat

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal ga i november 2018 støtte til  Arbeiderpartiets forslag om å innføre en skolematordning.
«– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen,» uttalte Handal til utdanning.no. Han var imidlertid klar på at lærerne ikke må bli «kjøkkenassistenter», og ønsker en innfasing av måltider med evaluering underveis.

Podcast

Tre måneder senere er den høyaktuelle skolematsaken satt på agendaen hos forbundet. I en podcast tar de opp flere av de mest aktuelle problemstillingene og intervjuer  to rektorer som har erfaring med ulike løsninger for måltider på sine skoler. I samtalen deltar også Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet. Han forteller at abonnementsordninger i skolen gir større forskjeller. Et offentlig betalt skolemåltid «er et veldig godt grep» når sosial utjevning er et uttalt politisk mål.


Frokostseminar

Knut Inge Klepp er én av foreleserne når Utdanningsforbundet følger opp med frokostseminar om skolemat på Lærernes Hus i Oslo 28. februar. Inga-Maj Grimsrud, rektor ved Hovedgården skole i Asker, og Elisabeth Asplund, rektor ved Skjønhaug skole i Trøgstad, skal fortelle om erfaringer med skolemåltid på sine skoler. Jonas Gahr Støre (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Roy Steffensen(FrP) skal delta i en panelsamtale.

Seminaret er gratis . Meld deg på her.

Hør podcasten  Skolemat – skal et felles måltid serveres på skolene?

 

En kamp for å få kantine

– Skolen er bygd for matpakker og turer til Holmensenteret, forteller rektor Mona Pünther på Landøya ungdomsskole i Asker. Men det var ikke slik hun ville ha det. Med de gode erfaringene fra Hovedgården ungdomsskole i ryggsekken, satte hun i gang prosessen for å få på plass en kantine. Hun ville ha tilbud om mat på skolen og hun ville at elevene skulle være involvert.

Salen som brukes til kantine skulle være et sted å samle elevene og var også tenkt for utleie på kvelden og derfor tegnet med et lite kjøkken.  Å produsere varm mat der, lar seg ikke gjøre. Løsningen ble å ta i bruk mat og helsekjøkkenet når det lages varm mat.
– Vi måtte kjempe hardt for å få en dør inn til mat og helsekjøkkenet fra kantineområdet, sier Pünther. Resultatet er blitt sitteplasser til 200, et kjøkken der elevene tilbereder salat og annen kald mat, og en gjennomgang til avdelingen for mat og helse. Løsningen er ikke ideell, men det fungerer.

Rektor Mona Pünther (t.h.) og Einar Risvik, leder i Skolematens Venner, diskuterer med økonomidirektør Ludvik.

Inspirasjon fra Japan

I planleggingen lot de seg blant annet inspirere av denne filmen fra Japan, der elever serverer lunsj til hverandre og måltidet inngår i det pedagogiske opplegget i skolen. Valget ble å etablere en elevbedrift der elevene  fikk både lederansvar og praktiske oppgaver. Med tanke på det store presset på den enkelte for å få gode karakterer og lykkes på flere fronter, mener rektor at  elevene hadde behov for å sveises sammen.
– Det er bra for dem å jobbe sammen, sier Pünther, og nevner også at Landøya ungdomsskole er en mobilfri skole. Å skape et godt læremiljø er høyt prioritert.

– Vi finner igjen mange læreplanmål i det elevene gjør i kafeen, sier hun. Drift av en sunn kantine passer godt inn i fagfornyelsen og det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Skolestress på 10. trinn

Når vi spør de to lederne på Kafé Landøya, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov, om det har vært noen negative sider ved å drive elevbedrift, innrømmer de at det kan være vanskelig å få med seg alt i alle fag. Å gå glipp av undervisning er en belastning. Særlig føles det vanskelig at det går utover timene i kunst og håndverk. Å lære seg perspektivtegning på egen hånd er ikke så greit, får vi vite. De er inne i sitt viktigste år på ungdomsskolen og skal jo ha gode karakterer.
Rektor Mona Pünther minner om at de kan benytte seg av Studieverkstedet på skolen når de føler at de taper noe. Og noe ekstrainnsats må det bli denne ene måneden, for at de skal få elevbedriften til å fungere.

De to 15-åringene har forståelse for at de må jobbe litt ekstra. Og de mener lærerne er flinke til å tilpasse oppgavene, slik at de får færre prøver og flere gruppeoppgaver mens de prøver seg i arbeidslivet. Stort sett går det greit, De mener de har lært mye om å drive bedrift og i tillegg fått et mye bedre miljø i klassen.

Les også: Elevbedrift gir bedre klassemiljø

Se flere praksiseksempler fra skoler med skolemåltid

Skolemat-eksperimentet

I en ny kampanje setter Helsedirektoratet fokus på skolemåltidet. Hva skjer når kebab og cola står på menyen?

Elever i ungdomsskolen spiser mye rart til lunsj. I de to nye filmene fra Helsedirektoratet, får fire tenåringer teste ut sin lunsjmeny på førsteklassinger. I episode 1 får den ene klassen kebab og cola, mens den andre får brødskive med avocado og masse frukt. I filmen kan vi se hvordan førsteklassingen reagerer og hva som skjer etter måltidet. Ungdommene ser de samme bildene og kommenterer: Stakkar, nå er de skikkelig ukonsentrerte, konkluderer Nina, når hun iakttar seks-sjuåringene som har fått en hel kebab og en halv liter cola.

Målet med kampanjen er at hver enkelt elev skal oppleve at skolemåltidet er «viktig for meg». At hva de spiser betyr noe, ikke bare for helsa, men også for innsatsen i skolearbeidet, for det sosiale miljøet og trivsel på skolen. Filmene vises på VGTV i tillegg til helsedirektoratets egne kanaler på nett og i sosiale medier.

Kanskje ikke så lurt med vaffel og iste til lunsj? Se selv – hva syns du? Skoleeksperimentet episode 1

Ninas lunsj: Vaffel og iste – uten å ha spist frokost. Hva skjer med resten av skoledagen da? Skoleeksperimentet episode 2

Egnet for undervisning og foreldremøter

Helsedirektoratet håper debatten kan løftes fra ulike hold, slik at bredden i skolemåltidets betydning belyses. Skolemåltidet er ikke bare viktig for at elevene skal bli mette. Et godt tilrettelagt måltid kan også fremme sosialt samvær og fellesskap på skolen, og bidra til å etablere sunne spisevaner hos barn og unge – uavhengig av sosial bakgrunn – også på lang sikt.

Kampanjefilmene er laget for også å kunne brukes i undervisningen, som utgangspunkt for diskusjon og læring om matens betydning i skolehverdagen. Filmene med forslag til diskusjonspunkter vil være tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no.

Elever og foreldre kan lese mer om skolemat på helsenorge.no/skolemat.  På facebook finner du  Små grep – stor forskjell – Helsedirektoratets kostholdsside for inspirasjon og råd for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.

Nasjonal faglig retningslinje

Skolemåltidskampanjen er en del av et større arbeid der målet er blant annet å gjøre Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen kjent. Retningslinjen ble relansert høsten 2015, og målet er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene, med nok spisetid, at skole og SFO arbeider helhetlig med mat og måltider og at eventuelt tilbud av mat/drikke har god ernæringsmessig kvalitet.

 

 

 

Skolemåltid er helse!

Av Arnt Steffensen, leder i Skolematens Venner

I dag, tirsdag 10. november, behandler Stortinget forslag fra SV om å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner er oppmuntret av uttalelsene fra de politiske partiene, som nå innser at skolemåltid handler om folkehelse.

Utdanningskomiteen fremhever at barn og unges helse er viktig, og mener det er sentralt at de etablerer gode kostholdsvaner tidlig i livet. Videre peker komiteen på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon, og er av betydning for både helse, trivsel og læring.

Dette er altså alle partiene enige i. Det er et godt utgangspunkt for veien videre mot et gratis skolemåltid i Norge. For det ligger fortsatt et stykke frem i tid. At utdanningskomiteen erkjenner viktigheten av at barn og unge får i seg et godt måltid i løpet av skoledagen, betyr ikke at partiene er enige i hvordan man skal få dette til.

I korthet mener regjeringspartiene og støttepartiene at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og menneskelige ressursene skal brukes på undervisning. Opposisjonen ser skolemåltidet i et folkehelseperspektiv, og ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

Alle partiene er altså samstemte i at kostnadene knyttet til skolemåltid ikke skal gå ut over penger til lærere og undervisning. Skolematens Venner er enige i dette. Vi mener skolemåltidet skal dekkes gjennom helsebudsjettet. Det er helse det dreier seg om.

Hovedargumentene for gratis skolemåltid er at elevene får bedre konsentrasjon gjennom en lang skoledag, og at det fører til sosial utjamning. Vel så viktig er forebyggende folkehelse. Vi snakker om å lære de unge gode kostvaner, for å unngå matrelaterte livsstilssykdommer i voksen alder. I dag er 58 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner overvektige (The Lancet, 2013). Det er ikke utelukkende manglende skolemåltid opp gjennom årene som har skylden for dette, men ting henger sammen.

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet ”matfaglige analfabeter” om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold? Altfor mange mennesker dør altfor tidlig, fordi de spiser altfor galt.

Et gratis skolemåltid ligger et stykke frem i tid, men det går riktig vei, og det er lyspunkter. Helsedirektoratet har nettopp kommet med nye retningslinjer for skolemåltid. Liselotte Bjelke ved Hundsund Skolerestaurant er en av skolemåltidspionerene i Norge, og fikk Matomsorgsprisen 2015 for innsatsen. I Nord-Trøndelag er det et forskningsprosjekt med skolemåltid i fire kommuner. Erfaringene fra kommuner som har innført skolemåltid er positive. Elevene får mer energi og blir mindre slitne mot slutten av dagen.

Skolematens Venner mener det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for et gratis skolemåltid i grunnskolen. Det kan være ulike modeller. Det er ikke nødt til å være varmmat midt på dagen, det kan være et brødmåltid. Det viktigste er at mattilbudet er gjennomtenkt, og gjenspeiler anbefalingene i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet.

Selvsagt vil det koste penger. Skolebygningene er ikke bygget for at det skal være skolemåltider der. Maten serverer seg ikke selv, man vil trenge folk, som skal ha lønn. Maten vil også koste penger. Finansdepartementet anslår matutgiftene til 3,6 mrd kroner per år, alternativt 1,76 mrd om man nøyer seg med brødmåltid. Det høres mye ut, men om vi sammenligner med de utgiftene som går til å behandle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel, så er det lite.

Sett i den store sammenhengen er ikke dette et spørsmål om samfunnet har råd til skolemåltid, men om samfunnet har råd til å la være i det lange løp.

Kronikken ble også publisert på nyemeninger.no 10. november.

Dugnad gir ikke skolemat til alle

To folkehelsemeldinger på to år beskriver overvekt og livsstilssykdommer, manglende kunnskap om mat og kostnader til reparasjon som trussel for framtidige statsbudsjetter. Samme diagnose beskriver Andreas Viestad og Bent Stiansen i Aftenposten nylig og inviterer til debatt om folkehelse. Skolematens Venner er overbevist om at et organisert, gratis skolemåltid til alle er et av de viktigste svarene.

Skrevet av Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner

Fjernet skolefrukten som virket
Det er tverrpolitisk enighet om de nasjonale målene: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Forebygging er svaret, og kjernen i forebygging er sunn mat, gode måltidsvaner og mer fysisk aktivitet. Det vet regjeringen, og den nye folkehelsemeldingen har mange gode tanker om helsefremmende liv og samfunn, akkurat som forrige melding fra Jonas Gahr Støre. Dagens regjering gjør et poeng av at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i den fremtidig satsingen. De vil spesielt styrke  innsatsen mot barn og unge og  legge til rette for at vi skal gjøre helsevennlige valg.

Skolematens Venner undrer seg over at gratis skolefrukt i ungdomsskolen ble fjernet. Det var et enkelt og rimelig tiltak som ga økt forbruk av frukt og virket sosialt utjevnende. Nedgangen  i fruktspising i skolen er dramatisk. Kun 1 av 10 som hadde frukt får frukt i dag. 600.000 elever i grunnskolen står utenfor fruktordningen.

Skippertak og dugnad holder ikke
I Bent Høies folkehelsemelding er det langt mellom konkrete tiltak. Den etterspurte timen med fysisk aktivitet per dag blir redusert til en prøveordning på utvalgte ungdomsskoler. Skolemåltidet beskrives som en slags lokal, frivillig  dugnad – et partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Dugnad er Norges nasjonalord og samler oss til frivillig innsats for fellesskapet. Men skippertak og dugnad rekker ikke om vi skal få til varige folkehelseendringer! Skolematens Venner ser at mange skoler er i gang med servering av skolemåltider som virker. For å få alle med, må vi få nasjonale mål og fellesløsninger. Politikerne må ha mot til å vedta organisert skolemat med sunn og god mat til alle hver dag. Vi må få gode fellesløsninger som gir kunnskap om mat, matglede og et sunt forhold til variert og god mat. Forsøk viser også at et felles måltid virker forebyggende på mobbing og bidrar til integrering, noe av det regjeringen etterspør.

6 av 10 nordmenn vil ha skolemat
Regjeringen lider av en grunnleggende vegring mot universelle tiltak, som må ligge i bunnen om de sosiale forskjellene skal bli mindre og flest mulig skal få gode forutsetninger for bedre helse. Partnerskap og frivillighet er bra, men dugnad duger ikke om vi skal nå alle. Derimot vil helseforskjellene – og i enda større grad helsebudsjettene – bare fortsette å øke.

Barn som lærer å lage mat, lærer om mat som gjør dem godt, og spiser sunn og velsmakende mat, tar bedre matvalg. For Skolematens Venner er dette selve kjernen i vårt arbeid: Alle elever i grunnskolen må få et velsmakende og trivelig måltid hver eneste skoledag. For å nå alle må skolematen være gratis. Få land bruker så lite som Norge på forebyggende helse, det brukes kun 750 av 55 000 helsekroner per nordmann per år på forebygging. 6 av 10 nordmenn sier de vil ha organisert skolemat. Flere politiske partier sier ja til skolemat. Nå må det må tas nasjonale grep som gir rask og varig endring.

Et sunt måltid i skolen vil gi både folkehelsen, matkulturen og skolen et løft – det løftet trenger vi, men det haster!

Næring for læring

Skolematens Venner mener det er på høy tid å innføre et sunt skolemåltid for alle elever i grunnskolen – slik de fleste andre land i Europa har gjort. Det er ikke bare et spørsmål om helse, men også om å gjøre skolen til et bedre sted å være og et bedre sted å lære. Variert og næringsrik kost – hver dag – vil gjøre elevene bedre rustet til å takle lange skoledager og høye faglige krav.

Av Unn Karin Olsen

Det er etablert kunnskap at mat og drikke er en forutsetning for læring og for å være fysisk aktiv. Ansvaret for at elever i norsk skole har de riktige ernæringsmessige forutsetningene for det som skal skje på skolen, hviler på foreldrene. Spørsmålet vi stiller er om dette er en tilfredsstillende ordning. Om det er meningene delte, mange familier løser dette bra, mens andre ikke gjør det. Hva tilbyr vi de barna som ikke får med seg matpakke hjemmefra? Ofte ingenting!

Frafall med alderen

Flere undersøkelser viser at matpakkespising på skolen synker med alderen. I ungdomsskolen er frafallet stort, minst en tredel av elevene spiser ikke niste. Enten har de ikke med seg noe, eller så lar de være å spise ”den kjedelige” matpakken. På de fleste skolene finnes det ikke et tilbud om mat, og elevene ender ofte opp med boller og brus fra butikken eller hurtigmat fra et nærliggende gatekjøkken. Skolematens Venner mener at det er nødvendig å gjøre sunne lunsjalternativer tilgjengelig på skolen.

Forebygging av helseskader

– Skolemåltid for alle elever vil gi helsegevinst både på kort og lang sikt. Selv om det vil koste mye, vil gevinsten av den forebyggende helseeffekten være større enn kostnaden. En slik reform vil altså lønne seg målt både i helse og i kroner over statsbudsjettet, mener seniorforsker Einar Risvik på Nofima Mat. – Det er ikke et spørsmål om Norge har råd til å innføre offentlig betalt skolemat. Vi har ganske enkelt ikke råd til å la være.

Hvorfor skolemåltid?
Argumentene for sunn mat i skolen er mange:

– Næring for læring

– Sunne matvaner tidlig

– Fellesskap

– Trivsel

– Sosial utjevning

– Helse for den enkelte

– Bedre folkehelse

– Matkultur

– Matglede

Skolematens Venners  visjon er at alle elever i norsk skole får 
et velsmakende og næringsrikt måltid på skolen hver dag.

Skolematens Venner er en ikke-kommersiell stiftelse etablert i 2006 etter initiativ fra Liselotte Bjelke. Hun var primus motor i stiftelsen fram til Hundsund skolerestaurant i Bærum åpnet i 2008, da hun gikk inn som daglig leder der. På Hundsund ungdomsskole driver Snarøya Kvinne- og familielag Norges første skolerestaurant etter svensk modell med varm mat og salatbuffet. I motsetning til i Sverige, der skolematen er gratis, er det foreldrene som betaler på Hundsund.

I 2010 ble det gjort en vedtektsendring i Skolematens Venner med ny formulering av formålet. Stiftelsen gikk fra å ha et eksplisitt mål om varmt skolemåltid, til å være åpen for ulike modeller. Formålet er å arbeide for et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen.

Et felles, gratis og sunt skolemåltid er det aller beste tiltaket for å gi flere barn en god skolehverdag og bedre helse.

Innspill til Folkehelsemeldingen 2015

Regjeringen har spurt om råd i forbindelse med ny Folkehelsemelding våren 2015. Vårt råd er å innføre et lovpålagt, sunt skolemåltid i grunnskolen. For å oppnå best mulig effekt på folkehelsen er det avgjørende at ordningen blir uten foreldrebetaling.

Stiftelsen Skolematens Venner mener at en skolematordning som favner alle norske barn vil ha positiv virkning på noen av de største helserelaterte utfordringene i samfunnet. Offentlig organisert skolemat må betraktes som et vidtrekkende, forebyggende helsetiltak som kan dempe utviklingen med overvekt og fedme hos barn og dermed redusere omfanget av livsstilssykdommer. Organisert som en del av den kostnadsfrie grunnutdanningen vil et skolemåltid bidra i vesentlig grad til å utjevne sosial ulikhet.

Sunn skolemat til alle er god folkehelse!

Les vårt innspill til Folkehelsemeldingen her

Skolemat som helsereform

Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og en bedre helse både på kort og lang sikt. Hva venter vi egentlig på i Norge?, skriver Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner og i Norges Bygdekvinnelag, i innlegg i VG 14.1.13

Kathrine KlevelandDystre tall fra helseeksperter i 180 land har nylig vist at tre ganger så mange dør av overvekt som av sult. Norge kommer ikke verst ut, men økningen i fedme hos barn øker faretruende her også. Jeg er overbevist om at et daglig skolemåltid vil være forebyggende i forhold til både fedme og livsstilssykdommer som diabetes. Det vil gi ungene våre sunnere liv og være samfunnsøkonomisk gunstig.

Antall skolematprosjekt de siste årene er høyt, og som leder i Stiftelsen Skolematens Venner er jeg selvsagt glad for hvert prosjekt. Fremdeles har jeg ikke observert et eneste prosjekt som ikke konkluderer med at skolemat er positivt. Nå vil jeg videre! Selvfølgelig skal vi ikke gå i fellen med dårlig skolemat slik Jamie Oliver avslørte i England. Men med krav om gode råvarer og sunn matglede, skal vi tilby barna kvalitetsmat.

Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men mer enn 30 % av de eldste elevene forteller at de kaster den. Frafallet i matpakkespising er størst i ungdomsskolen. Enhver matbutikk nær ungdomsskolene kan fortelle hva disse ungdommene kjøper. Det er ikke helsekost, men boller og andre sukkerholdige matvarer.

Ressurssterke foreldre lager lunsjbokser med velsmakende, fancy og sunn mat. Dermed øker klasseforskjellen ytterligere. Mat og vekt er indikatorer på den nye klasseskillet. Vil vi ha det slik?

Soria Moria-erklæringen har mål om sosial utjevning. Et gratis daglig, sunt og riktig sammensatt måltid til alle i grunnskolen vil nettopp gi alle, uansett adresse og foreldreinntekt, samme mulighet for påfyll av energi. Det vil gi bedre konsentrasjon og med overveiende sannsynlighet økte prestasjoner.

Å legge til rette for et sunt skolemat- og drikketilbud vil bidra til at de unge etablerer helsefremmende og gode kostvaner som de tar med seg videre i livet. Erfaringer fra skoler med felles skolemåltider viser også at elevene blir mindre kresne og spiser mer variert, samtidig som det sosiale miljøet blir bedre. Begge deler er vesentlig for bedre helse. Gratis frukt er vel og bra, men dekker ikke energibehovet. Jeg støtter også ønske om mer fysisk aktivitet.

Stiftelsen Skolematens Venner har gjennomført en undersøkelse av mattilbudet i grunnskolene i Norge. 25 % av skolene svarte. Innenfor svargruppa er det 64 % av skolene som ikke har tilbud om mat utover frukt og melk. Det er for dårlig beredskap for de elevene som ikke har matpakke. At så mange som 265 grunnskoler har etablert et mattilbud til tross for at dette ikke er noe de er pålagt, viser at behovet er der. Av svarskolene som har mat, har de fleste et daglig mattilbud.

Fra at alle partier, unntatt Høyre, var positive til skolemat i 2005, ble det bekymringsfullt stille i 2009. Mens stadig fler land innfører skolematordninger eller forbedrer og kvalitetssikrer tilbudet, skjer det faretruende lite i Norge. Hvorfor? Skolematens Venner har utfordret alle partier på å få med organisert skolemat i sine partiprogram. Forebygging er billigere er reparasjon, men desto viktigere. En velferdsreform som skolemat vil koste. Jeg mener vi må se på skolemat som en helsereform som bør bekostes over helsebudsjettet på lik linje med gratis tannpleie. Ingen andre OECD-land bruker så lite på helseforebyggende arbeid som Norge.

Skolematens Venners konkluderer med at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Tilbudet om mat i skolen må kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: Det må gjelde alle elever. Det er på tide!

En god investering

Sjefsredaktør Anders Nyland i Bergensavisen argumenterer for en skolemåltidsreform i et innlegg i deBAtten den 12. september 2012. Under tittelen «En god investering» skriver han:

I en uke har elever ved Kjøkkelvik skole kunnet få både frokost og varm lunch på skolen.

Den nye kantinen ved Kjøkkelvik skole i Bergen har vært åpen i en uke. I kantinen kan elever som abonnerer på skolens matordning spise både frokst og et varmt måltid midt på dagen. Skolen har ansatt en kjøkensjef, som også er faglærer i mat og helse.

Barneombudet har lenge vært blant aktørene som har ivret for at alle barn skal få tilbud om et skolemåltid. Barneombudet mener et skolemåltid vil kunne gi store ernæringsmessige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen. Allerede i 2009 skrev Barneombudet et brev til de politiske partiene om nettopp dette.

For noen år siden ble det ved 34 skoler i elleve kommuner gjennomført et forsøk med utvidet skoledag. Målgruppen i forsøket var barn fra første til fjerde klassetrinn. I denne forsøksordningen sto blant annet fysisk aktivitet og skolemat sentralt. Evalueringen av dette prosjektet viser at lærere og SFO-ansatte mener at et skolemåltid virker positivt på læring, fordi måltidet fremmer trivsel og utjevner sosiale forskjeller. Man mente også at skolemåltidet kunne være et middel for å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndannelse.

I mange, mange år har norske barn klart seg med den tradisjonelle matpakken. Nå tar flere til orde for at matpakken har gått ut på dato. Man ser også at enkelte elever ikke spiser matpakken sin, men heller bruker penger på å kjøpe usunne produkter. Dessuten ser man at ikke alle foreldre er like flinke når det kommer til å sende mat med ungene til skolen.

Her ligger et vektig agument for en skolemåltidsreform. Det kan ikke herske tvil om at god og næringsrik mat gir økt konsentrasjon og derigjennom økt læringsutbytte for elevene. Like viktig er det å huske på at et felles skolemåltid kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dessuten er skolemåltidet en pedagogisk mulighet til å lære barna sunne matvaner, og til å styrke det sosiale fellesskapet på skolen. Nettopp derfor har Kjøkkelvik skole valgt en spennende modell, der en faglærer i mat og helse også står for driften av kjøkkenet. På den måten kan man se skolemåltid og undervisning i sammenheng.

Bergens skolebyråd, Harald Victor Hove (H) sier man på sikt vil bygge kjøkken på alle skoler. Han sier også at dette krever store investeringer. Den investeringen bør man ta seg råd til. Det er få ting, om noen, det er viktigere å investere i enn våre egne barn.

Anders Nyland Sjefredaktør

Smart med skolemat

Alle norske skolebarn bør få et gratis, sunt måltid på skolen hver dag! Det mener Norges Bygdekvinnelag, som i en uttalelse fra årsmøtet i 2012, maner politikerne til handling.

Uttalelse fra Norges Bygdekvinnelags årsmøte i Sarpsborg 8. og 9. juni:

Smart med skulemat

Alle norske skuleborn bør få eit gratis, sunt måltid på skulen kvar dag!

Talrike forskingsrapportar og forsøksordningar viser at skulemat er smart. Rett næring må til for å halde energi og konsentrasjon oppe gjennom heile skuledagen . Skulemåltidet må bli eit offentleg ansvar og vere gratis, det vil gje norske elevar ein betre skulekvardag.

Maten har ei nøkkelrolle for trivsel og helse. Eit felles, sunt skulemåltid gir  meir ro, betre trivsel, betre læringsmiljø og sosialt fellesskap. Bordfellesskapet må heller ikkje undervurderast  i kampen mot mobbing og med mål om god integrering.

Sosial utjamning er eit klart politisk mål. Verkelegheita er dessverre at mange born ikkje får den matpakken dei treng heimanfrå. Helsedirektoratet sin visjon er «God helse – gode liv». Det er mykje god folkehelse i rett samansett skulemat, det gjev både kortvarig og langvarig helsegevinst. Sunne vanar og god kunnskap om råvarer og matlaging vil fylgje borna vidare i livet og sikre helse og velferd på sikt. Eit sunt skulemåltid for alle vil vere med på å førebygge overvekt og livsstilssjukdomar som er eit stadig aukande problem. Helsebudsjetta aukar faretruande. Reparasjon kostar samfunnet meir enn vi kan tole. Eit så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la vere? Norges Bygdekvinnelag foreslår at skulemåltidet vert dekka over helsebudsjettet fordi det er eit helseførebyggande tiltak.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skulen og samfunnet elles. Mat skal ikkje koste, ikkje ta tid å lage, og aller helst etast andre stadar enn rundt bordet. Bygdekvinnelaget vil ha respekten for maten tilbake,  både for gode råvarer og matglede.

Bygdekvinnelaget krev  handling. Set skulemat på dagsorden, gjennomfør det politisk og servér!

Årsmøte Norges Bygdekvinnelag
Sarpsborg 9. juni 2012

Foto: matprat.no