Skolemat minsker forskjeller

En ny rapport viser at skolemat virker sosialt utjevnende, melder Klassekampen. Heldagsskolen har ikke utjevnende effekt, det har derimot kvaliteten på lærerne og gratis skolemat.

Klassekampen har i flere artikler tatt opp heldagsskolen og viser til at forskerne finner lite belegg for at heldagsskole gir bedre pedagogiske resultater. Det viktigste tiltaket for å motvirke ulikheter er høyt kvalifiserte lærere, ifølge professor David Mitchell, som har analysert internasjonal forskning om utjevning av forskjeller i skolen.

I rapporten «Equalising educational opportunity» fra januar 2015 anbefaler Mitchell blant annet at foreldrene involveres i skolen, at myndighetene tar grep for å forhindre «ghetto-skoler» og at gode lønns- og arbeidsvilkår brukes for å lokke til seg de dyktigste lærerstudentene. Skolemat er også på lista over tiltak, ut fra at det er sammenheng mellom nok og riktig mat og læring.

Forsket på maten på Hundsund skolerestaurant

Elevene spiser mer fisk og grønnsaker enn før og har fått et bredere smaksreportoar. Det er noen av funnnene til Julie Rykke, som skrev masteroppgave om hvordan elevene på Hundsund ungdomskole opplever å få et varmt måltid hver dag.

Av Unn Karin Olsen

Hva er elevers erfaringer med et varmt, tilrettelagt skolemåltid? Det ville mastergradsstudent på Høskolen i Akershus, Julie Rykke, undersøke. Hun valgte å spørre elevene ved Hundsund ungdomsskole om deres erfaringer. Her er noe av det hun fant:

– Alle elevene spiser frokost

Langbordene i skolerestauranten er spesielt attraktive,

– Elevene har et avslappet forhold til gjeldende regler for skolemåltidet, men følger dem.

– Elevene har oppfattet at skolemåltidet er sunt, men har varierte svar på hva det innebærer,

– Elevene har fått et økt forbruk av fisk og grønnsaker,

– Elevene har forventninger til skolemåltidet i løpet av formiddagen,

– Ingen av elevene som er med på lunsjordningen, har med seg matpakke,

– Elevene har fått økt smaksrepertoar,

– Elevene er lenger mette enn tidligere etter skolemåltidet med bedre læringsmiljø og følgelig også bedret læringsutbytte,

– Elevenes middagsvaner påvirkes når det angår innhold og tidspunkt. Tidspunktet kan være senere enn hva det var før.

Resultatene er gjengitt fra et foredrag holdt av Liselotte Bjelke på Hundsund 26. april 2012
Se presentasjonen her.

Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.  Les listen over anbefalinger i sammendraget (Executive summary) i rapporten her. Rapporten er skrevet på engelsk.

Maten i ungdomskolen er ikke god nok

Med utgangspunkt i tre ungdomsskoler som har tilbud om mat til elevene, har førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen vurdert praksis i forhold til myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Verken lokalene eller maten kan leve opp til de nasjonale målsettingene, mener Holthe.

– Myndighetenes mål for mat i skolen er for uklare og for ambisiøse, sier forsker Asle Holthe. Han viser at kantineordningene er preget av dugnad og at det følger for lite ressurser med retningslinjene. De største utfordringene er dårlige kantine- og kjøkkenlokaler, lav kompetanse og manglende finansiering. For å lykkes, må skoleledelsen stille tilstrekkelig ressurser til rådighet.

Les mer på forskning.no: – For ambisiøse mål for skulemåltid

Bakgrunn:
Førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen disputerte på Universitetet i Bergen med avhandlinga ”Evaluating the implementation of the Norwegian guidelines for healthy school meals” 30. juni 2010.

Studie viser sammenheng mellom kost og karakterer

Ungdom som spiser mat med mye folat lykkes bedre på skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i tidsskriftet Pediatrics. – Hjernen og de kognitive ferdighetene fortsetter å utvikle seg også i tenårene, men ingen har tidligere undersøkt om inntaket av folat påvirker studiekapasiteten hos ungdommer.

Det uttaler leder av studien, Torbjørn Nilsson, som er professor i biomedisin ved Ørebro Universitetet og overlege ved Universitetssykehuset i samme by. – Dette betyr at maten og måltidsstrukturen i skolen kan spille en viktig rolle for skoleresultatene, sier  Nilsson.

Forskerne sammenlignet blant annet inntaket av folat og karakterer på skolen hos 386 svenske 15-åringer. Sammenhengen mellom et høyt inntak av folat og høye karakterer var tydelig, selv om man korrigerte for andre faktorer, som for eksempel sosial og økonomisk bakgrunn.

– De ungdommene som spiste mye grønnsaker og frukt, hadde høyere inntak av folater. Men hovedkilden for folat var likevel meieriprodukter, ganske enkelt fordi ungdommene inntok så store mengder av disse, forteller Agneta Yngve, professor i ernæring og helsekommunikasjon ved Høgskolen i Akershus. Resultatet av studien viser, i følge forskerne, hvor viktig det er med ordentlig skolemat og gode matvaner i hjemmet for at ungdommene skal få en bra start i livet. Forskerne bak studien håper at folatenes betydning skal tydeliggjøres i de anbefalingene for kost som gis til både foreldre og skole.

Kilde: Forskningsnyheter fra Ørebro Universitet

Folat er et B-vitamin som forekommer i ulike former i mange matvarer, mest i grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, jus og fullkornsbrød. Flere fakta i Matvareguiden.