Sunne skolemåltider til alle – er det mulig?

Ja, selvfølgelig er det mulig. Men det vil ta noen år å komme dit. Først må vi få en beslutning i Stortinget om at skolene plikter å tillby et daglig måltid til elevene. Vedtaket må følges opp med et betydelig økonomisk bidrag fra staten, slik at kommunene kan få dekket en vesentlig del av kostnadene. Før det skjer, er det lokale initiativ som avgjør om mat er tilgjengelig på skolen eller ikke. Dermed er det stor ulikhet og forskjellsbehandling av elevene fra skole til skole og kommune til kommune.

De praktiske utfordringene er at svært mange grunnskoler mangler egnede lokaler, både kjøkken og spisearealer. I tillegg er det stor mangel på faglært arbeidskraft. Vi blir nødt til å tenke smart og utnytte alle ressursene godt, samtidig som det utvikles et tilbud om veiledning og kompetanse for de som skal gjøre jobben. Det er også en utfordring at kommuner og skoler ikke er rigget for organisering av matservering. Det er et nytt ansvarsområde som må plasseres.

Erfaring fra prosjektet Skolemåltid i Trøndelag viser at lokalt eierskap og bredt samarbeid er viktige suksesskriterier. Rektor på hver skole er helt avgjørende for å lykkes. I tillegg må det bygges et lag rundt skolemåltidet på hver skole, der både elever, foreldre, ansatte, frivillige og næringslivet bidrar. Lokal tilpasning er en forutsetning.

Sunt skolemåltid åpner for engasjement fra hele mat-Norge.

Visjon:
Alle elever i norsk skole får et velsmakende og næringsriktig måltid på skolen hver dag.

Så klare for felles lunsj!

Bærekraft og livsmestring

Skolen er under press for endring på linje med resten av samfunnet. Bærekraftig utvikling og Folkehelse og livsmestring er to av de tverrfaglige temaene som er kommet inn i skolen med Fagfornyelsen

Skolematens Venner mener at mat og måltid er spesielt godt egnet for å forankre læringen om bærekraft og livsmestring. Et organisert måltid i kombinasjon med styrking av faget Mat og helse har potensiale for å forandre skolen. De pedagogiske mulighetene er mange og timingen kunne ikke vært bedre. Innføring av skolemåltider nå åpner for ny innsikt om bærekraft – sosialt, miljømessig og for mer rettferdig fordeling.

Kommunen tar regningen

Vinje og Vega er kommuner med små skoler og få elever, som har full dekning med sunn skolemat til alle. Vinje har servert gratis måltider i mer enn ti år, mens Vega var først ute med gratis varm mat til sine 140 elever for to år siden. Begge mener de får stor effekt av lite penger.
Store bykommuner er også i gang. Både Oslo og Stavanger har fattet vedtak om å tilby gratis skolemåltider. I Stavanger starter flere skoler høsten 2020. I Oslo tester tre skoler ut ulike løsninger. På Majorstuen skole spiser noen klasser smurte brødskiver og oppskåret frukt i klasserommet. På Høyenhall skole produserer elever på valgfag Produksjon av varer og tjenester mat til hele ungdomsskolen to dager i uka. Samtidig er skolefrukten gjeninnført i ungdomsskolene i Oslo og er blitt godt mottatt.

De færreste kommuner kan bære kostnadene alene. Politikere, for eksempel i Tromsø og Ringsaker, har måttet innse at staten må bidra om valgløftene fra sist høst skal kunne innfris. Vi er imidlertid kommet i en fase der det jaktes på konkrete løsninger for å samle elevene rundt bordet til daglige måltider på stadig flere skoler. En viktig årsak er alle de positive erfaringene som gjøres hver eneste dag landet rundt.

Høyenhall skole er med i en prøveordning for skolemåltider i Oslo.

Skolematens Venner jobber for en framtid med sunne skolemåltider på alle skoler i hele landet.

Ta kontakt om du vil bidra til dette arbeidet.

Unn Karin Olsen mobil 90606522

post@skolematensvenner.no

Bilder fra Høyenhall i Oslo, Skjønhaug i Indre Østfold og Gystadmarka i Ullensaker. Foto Unn Karin Olsen og Asko Servering

Last ned pdf for utskrift: Flyer-SMAK_2020-SMV

 

Gratis mattilbud på Meråker skole

Fire dager i uka vanker det gratis frokost og frukt og grønt på Meråker skole. «Mattante» Ann Karin Brenntrø har sendt oss denne rapporten.

Meråker er ei bygd i Trøndelag. Kommunen har en 1-10-skole med rundt 260 elever. Etter en oppstart i det små for noen år siden, har vi nå fått til et gratis mattilbud til alle våre elever fire dager i uka, tirsdag til fredag.

En person er ansatt i 50 % stilling for å gjøre jobben, samt at vi til frokost har med oss en frivillig hver dag fra det lokale pensjonistlaget. De er omkring 20 stykker derfra som rullerer med å hjelpe til.

Frank Leander koser seg med frokost på skolen.

Frokost fra 5.-10. trinn
Dagen starter med frokost for de elever som vil, fra 5.-10. trinn, fra kl. 8 til 8.30, noen elever kommer tidligere. Frokost består av brød, pålegg, melk, te, kakao, juice, havregrøt, frukt og grønt, med variasjoner etter hva vi har. Innimellom har vi speilegg, vi har til og med hatt blomkålsuppe til frokost en gang vi hadde veldig mye blomkål. Rundt 50-70 unger deltar på frokost, noen ganger flere, særlig når det lukter kakao helt ut.
Frokosten har eget kjøkken og to egne rom som vi bruker til dette.

Elever fra femte trinn og oppover spiser frokost sammen før første time.

For 1.-4. trinn er det en ordning der de får frukt og grønnsaker, noen ganger suppe, salat eller annet mellommåltid. Dette får de servert i klasserommene litt før kl. 11. Småtrinnet er i overkant av 100 elever, og alle spiser.

Har kantine
Ungdomstrinnet har egen kantine der resten av matlaging og bespisning foregår. Her blir og mat til småtrinnet laget. Alle elever på ungdomstrinnet har tilbud om frukt og grønt i matpausen, samt at det alltid finnes mat om noen har glemt matpakken sin.

Dagens lunsj: salat med brød og frukt.

Så ofte som mulig, avhengig av råvaretilgang, men minst en gang i uka, vanligvis flere, har vi pop-up-lunsj på kantina. Supper i alle varianter er populært. Salater, smørbrød av forskjellige sorter, stekte poteter med ost, eggerøre; man tager det man haver og lager mat av det. Av og til blir det bare brødskive med hvitost, det er mat det og. Lunsjen er fra kl. 11-11.30. Nesten alle elever på ungdomstrinnet benytter seg av dette.

Elevene i 5.-7. får frukt/grønt litt spredt, noen ganger får de også lunsj, suppe i kopp er populært. Noen ganger inviterer vi enkeltklasser på lunsj i kantina.

I forbindelse med grunnskoleuka i oktober 2019 hadde vi en felleslunsj for hele skolen, elever og ansatte, godt over 300 personer. Da lånte vi samfunnshuset, og hadde lunsjbuffet med suppe, pytt-i -panne, salater og smørbrød. Alt ordet av fire elever fra 9. og 10. trinn, og en ansatt. Mye jobb, men du verden så moro.

Samarbeid med butikken
Vi har et fantastisk samarbeid med den lokale butikken vår som ligger like ved skolen. Der får vi brød før det går i retur dagen etter, og vi får en mengde varer som av forskjellige årsaker ikke blir solgt eller kan selges, på grunn av alt fra brekkasje til datomerking. Vi har tilgang til å sortere frukt og grønt som skal svinnes, og her er det utrolig mye å hente. Med ti epler i posen og ett som er dårlig, betyr det ni helt fine epler som ellers ville bli kastet. Om vi deler de i to, er det et halvt eple å gnage på i friminuttet til hver av 18 unger.

Hver dag sorteres frukt og grønt og andre varer, så tas menyen på sparket ettersom hva som finnes. Noe må vi selvsagt handle inn, basisvarer til frokost med mere, men veldig mye av det vi bruker er varer vi får. Endel kan fryses eller lagres, men mye må brukes fortløpende. Her er det viktig at den med ansvaret har matfaglig bakgrunn, slik at kvaliteten på maten som serveres, sikres. I overkant av 50 000 til mat og utstyr brukes i året.

Med jevne mellomrom er det med elever fra forskjellige trinn og hjelper til. Det har vært både faste dager og løse. Dette kan være alt fra valgfag arbeidslivsfag til elever som har behov for et avbrekk i vanlig klasseromsundervisning. Akkurat nå har vi en ordning der to elever fra mellomtrinnet er med en dag i uken og lager mellommåltid til småtrinnet og lunsj til ungdomstrinnet. Dette går på rundgang slik at alle i klassen får være med.

Her slår vi flere fluer i en smekk: viktigheten av å spise skikkelig, det sosiale omkring måltid, fokus på matsvinn, matvarekunnskap, og vi fanger opp elever som av ulike årsaker ikke spiser hjemme eller ikke har med seg skolemat. Og mere til. Ungene er storfornøyd, og vi ser at det virker.

Slik kan det gjøres å få til skolemåltider uten at det koster skjorta. Måten vi gjør det på, egner seg vel best for skoler som ikke er så store, da det kan være litt vanskelig å planlegge.

Med hilsen mattante i Meråker,
Ann Karin

 

NOEN FAKTA

Meråker skole har vel 260 elever fra 1.-10. trinn
Har gratis mattilbud 4 dager i uka
1.-4. trinn: Får frukt og grønt og av og til et mellommåltid
5.-10. trinn: Får frokost før skoletid
5.-7. trinn: Får av og til lunsj eller frukt og grønt
8.-10. trinn: Får frukt og grønt i lunsjpausen, minst én gang i uka får de lunsj

Matansvarlig har en halv stilling og budsjettet til mat og utstyr er på vel 50.000.
Den lokale butikken og frivillige fra pensjonistforeningen bidrar med resten.

Bildene er tatt av Tor Inge Ringen og May Heidi Strid.

 

Skolematpilot i Oslo

Høyenhall skole serverer gratis lunsj til ungdomsskoleelevene to dager i uka. Maten er det elevene selv som lager.

En onsdag i februar er rundt ti elever i full gang med produksjon fra morgenen av. Dagens lunsjmeny er smoothie bowl. De har selv valgt menyen og hva de vil gjøre ut fra en liste over arbeidsoppgaver, som valgfagsgruppa har laget. Mens noen fyller store og små stålbakker med kornblandinger og frø, er et lite team av gutter i gang med produksjon av store mengder smoothie. Eplejuice, yoghurt naturell og en blanding av frossen frukt går i blenderen. Lærer Siri Tøvik holder et våkent øye med det hele. Elevene har gradvis – fra de startet sist høst – fått mer og mer ansvar. Nå er de stort sett selvgående, forteller hun. Noen slenger inn et spørsmål om hvor de finner plastposer eller hvor de skal plassere det som er ferdig. Det er fremdeles mer enn en time til storefri, så smoothien må i kjøleskapet.

Elevene tar kontrollen

Nora er dagens kantinesjef og har ansvar for at alt er klart til servering. Rett før de sultne elevene rykker inn i aulaen, har hun et hundretalls skåler med smoothie klare. Alle kan forsyne seg selv med topping. Det er flere sorter frø, müsli, Havrefras, kokos og mørk sjokolade å velge mellom. Smoothie bowl med valg av topping er populært. Menyen varierer fra uke til uke, men skal følge kostholdsrådene.

– Elevene har hatt mye teori før de er kommet dit de er nå, forteller lærer Siri Tøvik. Det er valgfaget Produksjon av varer og tjenester, som er felles valgfag for åttende, niende og tiende trinn, som er grunnlaget for den elevstyrte kantina. To grupper skal med to timer i uka lære hva som må til for å drive en kantine.

– Frem til sommeren er det elevene som er i 100 % kontroll av alt fra menyplanlegging, produksjon, markedsføring og servering – og den kjedelige biten med opprydding forklarer Tøvik. – Her skal alle få vist seg frem på alle områder av det vi har lært til nå av å drive en bedrift, også som ledere. Og selvfølgelig skal all innsatsen evalueres.

Krevende omlegging

Rektor Anne Nymoen liker det hun ser. – Elevene er glade for å være her i aulaen, sier hun.

Aulaen og det nærliggende kjøkkenet er en del av forutsetningene for skolemåltidet på Høyenhall skole. Her kan elevene på ungdomsskolen spise lunsj sammen i ett rom. På det lange, smale kjøkkenet er så vidt plass nok til at de kan produsere selv. En del av budsjettet har gått til å ruste opp kjøkkenet slik at de kan ivareta reglene for IK-mat. De har også investert i småutstyr og dekketøy. Engangsservise er ikke greit lenger.

Planleggingen og igangsettingen har vært krevende, det er rektoren og læreren enige om. Opplegget er avhengig av en som har kompetanse til å planlegge og er villig til å bruke de timene det tar for å få alt på plass. Siri Tøvik er bachelor i ernæring og har et brennende hjerte for folkehelse og for at ungdommene får bra mat. Derfor tok hun jobben.

– Dette forutsetter en som Siri, sier rektor Anne Nyland. Hun var sikker på at hun ville søke om å bli testskole for skolemat da de fikk muligheten.– Et av målene var å bruke mat som miljøskaper for bedre miljø på ungdomsskolen, sier hun. Det var lærerne positive til. De ser at trafikken av elever til det nærliggende senteret har gått ned, men fremdeles er det en og annen bolle som finner veien til skolen. Særlig tiende trinn er vant med å ta turen til senteret; å legge om vanene vil ta tid.

Tre piloter i to år

Høyenhall er én av de tre skolene som prøver ut gratis skolemåltid i Oslo. De har fått tildelt et budsjett som de selv disponerer over to skoleår. Majorstuen skole og Stenberg skole, de to andre pilotene, har gjort sine valg ut fra sine forutsetninger. Sammen med de to andre rektorene og representanter for Helseetaten og Utdanningsetaten deltar Nyland i jevnlige evalueringsmøter. Erfaringene skal danne grunnlag for den videre utrullingen frem mot gratis skolemåltider i hele grunnskolen i Oslo.

Smoothie-gutta holder to blendere i gang.

Søt oppgave: Nora (nærmest), Eva og Berya hakker opp mørk sjokolade.

Fullt trøkk i køen når dørene åpnes.

Eva (t.v.) og Josefine digger smoothie bowl.

God stemning.