Rapport om skolemat i Finland

Skolemåltider – investering i effektiv læring

Finland: Med sin lange historie har skolematprogrammet blitt en integrert og viktig del av suksessen til det finske skolesystemet.

I Finland har gratis måltider i skolen blitt tilbudt siden 1940-tallet. Målet har vært å styrke skolesystemet. I dag har alle elever fra førskolen, gjennom grunnskolen og til avsluttet videregående, rett til et fullverdig måltid uten betaling. Det blir sett på som en investering i fremtiden til den enkelte elev og fremtiden for samfunnet.

I samarbeid med FNs World Food Program har Finland for første gang samlet sine erfaringer i et omfattende evalueringsdokument. Finsk UD og Undervisningsdepartementet håper andre land skal kunne lære av historien om det finske skolematprogrammet.

I forordet til rapporten, som har fått navnet «School feeding: investment in effective learning», skriver forfatterne: Investeringene Finland har gjort i human kapital og like muligheter for alle barn gjennom tilgang til gratis skolegang og gratis skolemåltider, har vært blant nøkkelfaktorene for å styrke den økonomiske veksten og gjøre Finland til et kunnskapsbasert samfunn. Disse investeringene vil fortsatt spille en viktig rolle når fremtiden skal utformes.

Skolemat for alle
Skolematprogrammet ble vedtatt under andre verdenskrig, da landet var i krig og preget av stor fattigdom, matmangel og feilernæring. Fra 1948 var systemet landsomfattende og dekket alle grunnskoler. Finland er dermed det landet i verden med lengst historie for gratis skolemåltider.

I 1983 ble systemet utvidet til å gjelde videregående skole, og når også førskolen for 6-åringer er med, tilbys gratis måltider til 13 årskull. Studenter på høyskoler og universiteter får subsidierte måltider.

Skoleloven av 2003 slår fast at måltidet er en del av den finske utdannelsen og har en pedagogisk funksjon. Loven gir dermed måltidet status som opplæring, samtidig som skolen gis ansvar for elevenes helse og velferd.

Det er verdt å merke seg at skolemåltidet er det eneste varme måltidet for en stor andel av elevene. Det skal dekke rundt 1/3 av det daglige inntaket for en elev i grunnskolen. (Norske anbefalinger for skolemåltidet sier cirka 25 prosent av energiinntaket.)

Lokal styring
Skolemattilbudet i Finland er et delt ansvar mellom stat og kommune, der regelverket er nasjonalt, mens lokale skolemyndigheter har stor frihet når det gjelder organisering. Kostnadene er en integrert del av de kommunale skolebudsjettene, der staten bidrar med cirka 1/3 av midlene. Skolemåltidet utgjør i gjennomsnitt rundt 6 % av skolebudsjettet i kommunene; kostnadene er relativt sett lavest i de folkerike kommunene og klart høyere i de minste. Gjennomsnittskostnad per barn per år i grunnskolen er 530 EURO (2017).

Skolematen i Finland 2017 (nøkkeltall for grunnskolen)
Gjennomsnittskostnad per barn per år:    EUR 530    NOK 5.300
Pris per elev per dag:                                     EUR 2,80   NOK 28
Hvorav råvarer ca. 30 %                                EUR 0,84    NOK 8,40
Hvorav lønnskostnader ca. 43 %                 EUR 1,20    NOK 12

Antall elever i grunnskolen 7-16 år: 524.272
Total kostnad med skolemåltidet: 317 millioner EUR eller 3,17 milliarder NOK

Utfordringer
Forskning på sammenhengen mellom skolemåltidene og resultater av læringen mangler i Finland, som i så mange andre land. Myndighetene ser likevel måltidet som en del av suksesshistorien med skolesystemet. Det har hatt og har fremdeles en funksjon for sosial utjevning, og er et sosialt støttende tiltak. De seneste årene har kantinepersonalet observert at mandag er den dagen elevene spiser mest, særlig i sosialt utsatte områder.

En utfordring med et så veletablert system som den finske skolematordningen, er at den tas for gitt. Oppslutningen blant elever i de laveste klassene (7-12 år) er nesten hundre prosent. Blant 13-15-åringene velger en langt større andel å ikke benytte seg av måltidet hver dag. Her slår tenåringseffekten inn, med markering av gruppetilhørighet og brudd på mønsteret.

En fornyelse av måltidet, der det legges mer vekt på hyggelige rammer og smak på maten, enn på effektivitet, er i gang.
Rapporten påpeker også at det er svært mange krav til måltidet, og at fagutdannet personale er nødvendig. Oppgaven er langt større enn å tilby et næringsrikt måltid til alle. Måltidet må være bærekraftig – både miljømessig, kulturelt, sosialt og økonomisk.

Styrker
Styrkene ved den finske skolematmodellen oppsummeres slik:
– det serveres ernæringsmessig balanserte, sikre og sunne måltidet alle skoledager til alle elever
– et velfungerende system som bygger på over 70 års læring og erfaring
– sterk nasjonal styring gjennom lovgivning, veiledning og anbefalinger
– systematisk og desentralisert tilbud gjennom kommunalt ansvar
– utdannet og kompetent cateringpersonale
– god og tett overvåket matsikkerhet (generelt for Finland)
– horisontalt samarbeid og tillit i hele systemet

Kilde: School feeding: investment in effective learning. Case study of Finland’s School feeding program