Rapport om skolemat i Finland

Skolemåltider – investering i effektiv læring

Finland: Med sin lange historie har skolematprogrammet blitt en integrert og viktig del av suksessen til det finske skolesystemet.

I Finland har gratis måltider i skolen blitt tilbudt siden 1940-tallet. Målet har vært å styrke skolesystemet. I dag har alle elever fra førskolen, gjennom grunnskolen og til avsluttet videregående, rett til et fullverdig måltid uten betaling. Det blir sett på som en investering i fremtiden til den enkelte elev og fremtiden for samfunnet.

I samarbeid med FNs World Food Program har Finland for første gang samlet sine erfaringer i et omfattende evalueringsdokument. Finsk UD og Undervisningsdepartementet håper andre land skal kunne lære av historien om det finske skolematprogrammet.

I forordet til rapporten, som har fått navnet «School feeding: investment in effective learning», skriver forfatterne: Investeringene Finland har gjort i human kapital og like muligheter for alle barn gjennom tilgang til gratis skolegang og gratis skolemåltider, har vært blant nøkkelfaktorene for å styrke den økonomiske veksten og gjøre Finland til et kunnskapsbasert samfunn. Disse investeringene vil fortsatt spille en viktig rolle når fremtiden skal utformes.

Skolemat for alle
Skolematprogrammet ble vedtatt under andre verdenskrig, da landet var i krig og preget av stor fattigdom, matmangel og feilernæring. Fra 1948 var systemet landsomfattende og dekket alle grunnskoler. Finland er dermed det landet i verden med lengst historie for gratis skolemåltider.

I 1983 ble systemet utvidet til å gjelde videregående skole, og når også førskolen for 6-åringer er med, tilbys gratis måltider til 13 årskull. Studenter på høyskoler og universiteter får subsidierte måltider.

Skoleloven av 2003 slår fast at måltidet er en del av den finske utdannelsen og har en pedagogisk funksjon. Loven gir dermed måltidet status som opplæring, samtidig som skolen gis ansvar for elevenes helse og velferd.

Det er verdt å merke seg at skolemåltidet er det eneste varme måltidet for en stor andel av elevene. Det skal dekke rundt 1/3 av det daglige inntaket for en elev i grunnskolen. (Norske anbefalinger for skolemåltidet sier cirka 25 prosent av energiinntaket.)

Lokal styring
Skolemattilbudet i Finland er et delt ansvar mellom stat og kommune, der regelverket er nasjonalt, mens lokale skolemyndigheter har stor frihet når det gjelder organisering. Kostnadene er en integrert del av de kommunale skolebudsjettene, der staten bidrar med cirka 1/3 av midlene. Skolemåltidet utgjør i gjennomsnitt rundt 6 % av skolebudsjettet i kommunene; kostnadene er relativt sett lavest i de folkerike kommunene og klart høyere i de minste. Gjennomsnittskostnad per barn per år i grunnskolen er 530 EURO (2017).

Skolematen i Finland 2017 (nøkkeltall for grunnskolen)
Gjennomsnittskostnad per barn per år:    EUR 530    NOK 5.300
Pris per elev per dag:                                     EUR 2,80   NOK 28
Hvorav råvarer ca. 30 %                                EUR 0,84    NOK 8,40
Hvorav lønnskostnader ca. 43 %                 EUR 1,20    NOK 12

Antall elever i grunnskolen 7-16 år: 524.272
Total kostnad med skolemåltidet: 317 millioner EUR eller 3,17 milliarder NOK

Utfordringer
Forskning på sammenhengen mellom skolemåltidene og resultater av læringen mangler i Finland, som i så mange andre land. Myndighetene ser likevel måltidet som en del av suksesshistorien med skolesystemet. Det har hatt og har fremdeles en funksjon for sosial utjevning, og er et sosialt støttende tiltak. De seneste årene har kantinepersonalet observert at mandag er den dagen elevene spiser mest, særlig i sosialt utsatte områder.

En utfordring med et så veletablert system som den finske skolematordningen, er at den tas for gitt. Oppslutningen blant elever i de laveste klassene (7-12 år) er nesten hundre prosent. Blant 13-15-åringene velger en langt større andel å ikke benytte seg av måltidet hver dag. Her slår tenåringseffekten inn, med markering av gruppetilhørighet og brudd på mønsteret.

En fornyelse av måltidet, der det legges mer vekt på hyggelige rammer og smak på maten, enn på effektivitet, er i gang.
Rapporten påpeker også at det er svært mange krav til måltidet, og at fagutdannet personale er nødvendig. Oppgaven er langt større enn å tilby et næringsrikt måltid til alle. Måltidet må være bærekraftig – både miljømessig, kulturelt, sosialt og økonomisk.

Styrker
Styrkene ved den finske skolematmodellen oppsummeres slik:
– det serveres ernæringsmessig balanserte, sikre og sunne måltidet alle skoledager til alle elever
– et velfungerende system som bygger på over 70 års læring og erfaring
– sterk nasjonal styring gjennom lovgivning, veiledning og anbefalinger
– systematisk og desentralisert tilbud gjennom kommunalt ansvar
– utdannet og kompetent cateringpersonale
– god og tett overvåket matsikkerhet (generelt for Finland)
– horisontalt samarbeid og tillit i hele systemet

Kilde: School feeding: investment in effective learning. Case study of Finland’s School feeding program

Bærekraft – begynn med skolematen

Når matsystemene i verden skal endres, er skolematen et bra sted å begynne. Svenskene er allerede i gang med å lage en ny og bærekraftig oppskrift for skolemåltidet.

Agenda 2030 med FNs 17 mål for bærekraft krever drastiske endringer på matområdet. Hvor skal vi begynne og hva kan vi gjøre? Begynn med barna og med skolematen, sier Vinnova, som er Sveriges innovasjonsmyndighet. I begynnelsen av oktober inviterte de myndigheter, akademia, næringsmiddelindustri og innovatører til en workshop for å samle ideer til hvordan de kan lykkes med å endre skolematen i en bærekraftig retning. Ideene skal bearbeides og inngår i en prosess med arbeidstittelen «A new recipe for school food».

Vi vil skape et bærekraftig system rundt skolematen, som omfatter alt fra undervisning om mat, matproduksjon og -logistikk, matsvinn og selve matopplevelsen, til å bruke kjøkkenets ressurser i større grad og skape nye forutsetninger for bøndene for å produsere bærekraftig mat, skriver Vinnova på sin blogg.

Å begynne med skolemåltidet får støtte av fremtredende, internasjonale forskere: «Start with kids – school meals are a great way to form healthy and sustainable habits early on.» (The Guardian 081019). Hva betyr dette for oss, som ikke har felles måltider i skolen? Hva kan vi gjøre? I den situasjonen verden er i nå, må bærekraft være en grunntanke ved innføring av matordninger i skolen. Det vil kreve god planlegging og bevisste valg. Det vil kreve klare målsettinger og samarbeid med leverandørene. Krevende, men helt klart verdt innsatsen, mener Skolematens Venner. Sunne og bærekraftige matvaner er bare en del av det vi kan oppnå med felles skolemåltider. Skolen får med felles skolemåltider et velegnet utgangspunkt for undervisning på området bærekraftig utvikling, som er overordnet viktig i den nye læreplanen.

Kilde: Vinnova.se

 

Gratis skolemåltid nedstemt

Gratis skolemåltid er målet for Skolematens Venner. Det er også Ap og SV enige om. Høyre er derimot mer opptatt av at kommunene skal klare dette selv, uten statlige føringer. Derfor stemte de imot forslaget fra SV i Stortinget 17. juni.

SV og Ap er enige om å satse på gratis skolemåltid. Høyre er imot.

Aps Elise Bjørnebekk-Waagen (f.v.), SVs Mona Fagerås og Høyres Kent Gudmundsen delte sine partiers mening om skolemåltider med de rundt femti deltakerne på seminaret «Hvordan får til skolemåltider?» i Landbrukets Hus 12. juni.

At SV og Ap er enige hjelper lite i Stortinget,  så lenge Høyre, Frp, V og KrF er imot gratis skolemat.  De vil ikke legge penger i skolemåltider, og stemte samlet imot SVs forslag. Regjeringspartienes politikk vil bli stående.

Dette mener partiene om skolemat Fri fagbevegelse

Hvordan få til måltider i skolen?

Hvordan skal vi komme videre, spør Skolematens Venner. Hvordan får de det til, de skolene som er i gang med skolemåltider? Hva er forutsetningene og hvem gjør jobben? Hva koster det? Er lokal frihet og finansiering det beste, eller må det et Stortingsvedtak til?

Dette var noen av spørsmålene vi ville ha svar på da Skolematens Venner ønsket velkommen til seminar på Landbrukets Hus i Oslo den 12. juni. Vel femti deltakere fikk høre en lang rekke innlegg om erfaringer og praksis i skolene. Nedenfor finner du de fleste av presentasjonene.

 

SEMINAR OM SKOLEMÅLTIDER 12_juni-19 -PROGRAM

SMV-presentasjon-Unn Karin-juni-19

Fylkesmannen i Trøndelag Skolematens venner 12. juni

Skolemat i Indre Fosen (2)

Nordland – Helsefremmende skoler

Gystadmarka Ungdomsskole PRESENTASJON

Kafé Landøya-presentasjon

Mat er en egen kompetanse

Matvalget-190612 Skolemåltid

 

vår facebookside, kan du møte Simen fra Skjønhaug skole, som får varm mat på skolen to dager i uka.

 

Seminar om skolemåltid

Fylkesmannen i Trøndelag inviterer til inspirasjon og kunnskap om skolemåltid med et seminar på Scandic Hell i Stjørdal. Temaet er matglede for barn og unge med fokus på innføring av skolemåltid. Seminaret er åpent for Trøndelagskommunene og andre kommuner. Andre som er interessert i temaet skolemåltid er også velkommen med påmelding.

Tid: 27. mars 2019  kl. 09.30-16.00
Sted: Scandic Hell, Stjørdal (700 m fra flyplassen på Værnes)

Seminaret er gratis.

Påmelding og program:

https://www.fylkesmannen.no/nb/Trondelag/Kurs-og-konferanser/matglede-for-barn-og-unge.-skolemaltid/

Seminaret skal belyse at mat og måltider kan være  en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring, og at skolemåltidet kan være en god arena for å styrke det sosiale fellesskapet.

Bakgrunn: Fylkesmannen i Trøndelag har som en av sine oppgaver innenfor aldersgruppen 0-24 år valgt å satse på skolemåltid. Dette for å bidra til at barn og unge sikres sunn og næringsrik mat i løpet av skoledagen. Fylkesmannen har også mål om at satsingen kan gi bedre læringsmiljø, sosial utjevning og være forebyggende i et folkehelseperspektiv. Sist høst ble det tildelt skjønnsmidler til fem kommuner Vikna, Verdal, Indre Fosen, Røros og Lierne, som skal prøve ut ulike modeller for skolemåltid i Trøndelag.

 

 

Skal et felles måltid serveres på skolene?

Er matpakka bra nok? Utdanningsforbundet tar opp skolematsaken og spør blant annet om matpakke er bra nok eller om et felles måltid skal serveres på skolene. Hva kan det bety for en elev å få næringsrike måltider på skolen hver dag?

Støtte til skolemat

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal ga i november 2018 støtte til  Arbeiderpartiets forslag om å innføre en skolematordning.
«– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen,» uttalte Handal til utdanning.no. Han var imidlertid klar på at lærerne ikke må bli «kjøkkenassistenter», og ønsker en innfasing av måltider med evaluering underveis.

Podcast

Tre måneder senere er den høyaktuelle skolematsaken satt på agendaen hos forbundet. I en podcast tar de opp flere av de mest aktuelle problemstillingene og intervjuer  to rektorer som har erfaring med ulike løsninger for måltider på sine skoler. I samtalen deltar også Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet. Han forteller at abonnementsordninger i skolen gir større forskjeller. Et offentlig betalt skolemåltid «er et veldig godt grep» når sosial utjevning er et uttalt politisk mål.


Frokostseminar

Knut Inge Klepp er én av foreleserne når Utdanningsforbundet følger opp med frokostseminar om skolemat på Lærernes Hus i Oslo 28. februar. Inga-Maj Grimsrud, rektor ved Hovedgården skole i Asker, og Elisabeth Asplund, rektor ved Skjønhaug skole i Trøgstad, skal fortelle om erfaringer med skolemåltid på sine skoler. Jonas Gahr Støre (Ap), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Roy Steffensen(FrP) skal delta i en panelsamtale.

Seminaret er gratis . Meld deg på her.

Hør podcasten  Skolemat – skal et felles måltid serveres på skolene?

 

Vega først ute med gratis varm skolemat

Varm lunsj på skolen er en drøm for mange elever. Og noen får!

Verdensarvkommunen Vega på Sør-Helgeland klarer seg med én skole, og alle de 140 elevene fra 1. til 10. klasse får samme tilbud: et varmt lunsjmåltid med salatbar og melk eller vann som drikke. Ordningen kom i gang høsten 2017.

Elevene på Vega barne- og ungdomsskole syns det er artig at de var de første i landet som fikk gratis, varm lunsj hver dag. De har det nesten som i  Sverige når de forsyner seg selv med varmrett og grønnsaker. At spiserommet ikke har plass til så mange, betyr at elvene spiser i tre puljer. Ungdomsskolen får mat først. De er mest sultne, for det er på de øverste trinnene at flest står over frokosten, forklarer rektor Anita Trøime. Det er en utfordring å få timeplanene til å gå opp med denne tredelingen, men de får det til.

Ungdomsskoleelevene spiser først, for de er mest sultne.

Kommunen tar regningen

Trøime legger stor vekt på verdien av at elevene får den samme maten, uansett hvordan de har det hjemme. Maten leveres nylaget fra kjøkkenet på omsorgssenteret, som ligger like ved skolen. Kommunen satte av 500.000 til skolelunsjen på budsjettet i 2018. I tillegg har en lokal lakseprodusent lovet å bidra med laks én gang i uka. Rektor Anita Trøime  forsikrer at alle er fornøyde med skolemåltidet, både elevene, lærerne og foreldrene. Og politikerne er kjempestolte.

Foto: Anita Trøime