Er vi nærmere et skolemåltid for alle?

I Skolematens Venner får vi stadig gladmeldinger om skoler som har innført skolematordninger. Det varierer fra et lunsjmåltid med brødmat eller varmmat én dag i uka til felles måltider hver dag. Mange går for gratis frokost, andre for lunsj med egenandel, og noen ganske få for et gratis lunsjmåltid.  Det tas små skritt i riktig retning.

Av Unn Karin Olsen

Helse i alt vi gjør
Folkehelseloven som trådte i kraft i 2012,  har satt fart i diskusjonene i kommunene om hva som vil være de beste tiltakene for å utjevne forskjeller. Folkehelse er nå et overordnet kommunalt ansvar og skal være en del av planleggingen på alle politikkområder (”Helse i alt vi gjør”). Å fremme helse gjennom skole og barnehage er høyt prioritert, og mange lokalpolitikere, ofte uavhengig av partitilhørighet, ønsker å innføre sunne måltider i skolen. Viljen er stor, men kommunene sliter med å finne en finansiering som ikke skaper forskjeller.

Trøndelag vil utvikle modeller
Fylkesmannen i det nye storfylket Trøndelag har tatt initiativ og utlyst midler til satsing på skolemåltider og matglede for barn, som et av fokusområdene i 0-24-samarbeidet. Mange kommuner har søkt om støtte og er i gang med planlegging. Målet for Fylkesmannen er å få på plass piloter som kan bidra til å utvikle bærekraftige modeller for skolemåltid i grunnskolene i Trøndelag.

Skolemåltider i budsjettdiskusjonen
Regjeringspartiene Høyre og FrP har helt siden de fjernet skolefrukten i 2013, avvist alle former for statlig finansiering av skolemåltider, men stiller seg positive til lokale løsninger. I budsjettforhandlingene for utvidelse av regjeringen har KrF foreslått en økning i barnetrygden. Dette fikk Arbeiderpartiet til å foreslå en utvidelse av satsingen på skolemat, som de hadde lagt inn i sitt budsjett.

Skolemåltid til alle
”Fremfor å øke barnetrygden ønsker Arbeiderpartiet å styrke fellesskapsløsningene, og innføre en skolematordning i hele grunnskolen fra høsten 2019, med en egenandel på inntil 6 kroner per måltid, og med skjermingsordninger for de som har dårlig råd. Det gir bedre læring, bedre helse og mindre forskjeller, i tillegg til at det vil gjøre familiehverdagen litt enklere for alle foreldre.” (Ref. Skolemat er god velferdspolitikk, Dagbladet 3. desember.)

I sitt alternative budsjett har Ap budsjettert med 2,3 milliarder til skolemat, med et bidrag fra foreldrene på 700 millioner.
– Det viktigste for oss er at alle barn får tilbud om et sunt måltid på skolen, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap til Klassekampen.

Bør unngå foreldrebetaling
Skolemåltidet fremheves av fagmyndighetene som et godt tiltak mot sosial ulikhet i helse. Både Folkehelseinstituttet og Fagråd for sosial ulikhet i helse, oppnevnt av Helsedirektoratet, nevner et gratis, sunt måltid i skolen som et anbefalt tiltak.
«– Vi støtter anbefalingen om et skolemåltid. Det vil være et viktig virkemiddel for å sikre at alle barn får den næringen de trenger i løpet av dagen, sier Knut-Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet.
Klepp advarer imidlertid mot at det kan bli vanskelig å få alle med i en ordning som krever egenbetaling.
– Det trenger ikke å være høy egenbetaling for at folk skal falle fra. Må man betale, kan det føles som en stor utgift hvis økonomien er trang. Innfører du foreldrebetaling, risikerer du å miste mange av dem som vil ha mest utbytte av skolemat.» (Klassekampen 28. november)

”Mette barn lærer best”
I november kunne vi endelig se at Utdanningsforbundet,  som organiserer 175.000 lærere, uttalte seg positivt til innføring av et måltid i skoletida.  Leder Steffen Handal synes en gradvis innføring virker fornuftig. Han vil imidlertid ikke risikere at lærerne blir pålagt oppgaver som stjeler ressurser fra undervisningen.  Til utdanning.no sier Handal:

”– Noen kommuner og skoler er allerede i gang, og tilbakemeldingen vi får er at dette er bra både for læringen og for ernæringen… Han trekker fram at mange lærere allerede har god erfaring med at et felles måltid også kan bidra til å være styrkende for det sosiale arbeidet i skolen og gode klassemiljø. – Dette kommer i tillegg til at mette barn lærer best, sier han.”

Politisk veivalg
Regjeringen har varslet en ny Folkehelsemelding til våren, og Skolematens Venner har gitt innspill i tråd med vårt mål: et gratis, sunt måltid hver dag. (Les hele innspillet.)

Dette er langt fra regjeringens politikk, og vi tørr ikke å ha store forhåpninger. Regjeringen har signalisert at det er opp til kommunene å få dette på plass. Så sent som i 2016 ble et forslag om skolemåltid nedstemt i Stortinget, til tross for at både Ap, Sp og SV har skolemåltid på programmet. Når grunnlaget for regjeringen nå utvides, er sannsynligheten stor for at de som ønsker et lovpålagt skolemåltid vil være i mindretall helt fram til valget i 2021.

Flere får
Ingen har oversikten over hvor mange skoler eller kommuner som tilbyr mat til elevene, men at antallet øker er det liten tvil om. Likevel: det er langt igjen til at alle de nesten 3000 grunnskolene sørger for at et sunt måltid mat er tilgjengelig for de 630.000 elevene. Slik det er nå, er det en grunnleggende urettferdighet i at noen skoler tilbyr mat og andre ikke. Slik bør det ikke være. Det er godt å vite at vi har Folkehelseinstituttet og Fagrådet for sosial ulikhet i helse med oss i at et gratis skolemåltid er et av de beste tiltakene for å utjevne ulikheter i helse. Skolematens Venner lover å holde trykket oppe for at en universell og gratis skolematordning skal komme på plass.

Innspill til Folkehelsemeldingen 2019 fra Stiftelsen Skolematens Venner

Flere innlegg fra debatten om skolemat:
Ingvild Kierkol (Ap): Er skolemat fortsatt vanskelig å svelge? 18.des. 2018

Leder Dagsavisen: Gratis skolemat til alle 21. nov. 2018

En kamp for å få kantine

– Skolen er bygd for matpakker og turer til Holmensenteret, forteller rektor Mona Pünther på Landøya ungdomsskole i Asker. Men det var ikke slik hun ville ha det. Med de gode erfaringene fra Hovedgården ungdomsskole i ryggsekken, satte hun i gang prosessen for å få på plass en kantine. Hun ville ha tilbud om mat på skolen og hun ville at elevene skulle være involvert.

Salen som brukes til kantine skulle være et sted å samle elevene og var også tenkt for utleie på kvelden og derfor tegnet med et lite kjøkken.  Å produsere varm mat der, lar seg ikke gjøre. Løsningen ble å ta i bruk mat og helsekjøkkenet når det lages varm mat.
– Vi måtte kjempe hardt for å få en dør inn til mat og helsekjøkkenet fra kantineområdet, sier Pünther. Resultatet er blitt sitteplasser til 200, et kjøkken der elevene tilbereder salat og annen kald mat, og en gjennomgang til avdelingen for mat og helse. Løsningen er ikke ideell, men det fungerer.

Rektor Mona Pünther (t.h.) og Einar Risvik, leder i Skolematens Venner, diskuterer med økonomidirektør Ludvik.

Inspirasjon fra Japan

I planleggingen lot de seg blant annet inspirere av denne filmen fra Japan, der elever serverer lunsj til hverandre og måltidet inngår i det pedagogiske opplegget i skolen. Valget ble å etablere en elevbedrift der elevene  fikk både lederansvar og praktiske oppgaver. Med tanke på det store presset på den enkelte for å få gode karakterer og lykkes på flere fronter, mener rektor at  elevene hadde behov for å sveises sammen.
– Det er bra for dem å jobbe sammen, sier Pünther, og nevner også at Landøya ungdomsskole er en mobilfri skole. Å skape et godt læremiljø er høyt prioritert.

– Vi finner igjen mange læreplanmål i det elevene gjør i kafeen, sier hun. Drift av en sunn kantine passer godt inn i fagfornyelsen og det nye tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Skolestress på 10. trinn

Når vi spør de to lederne på Kafé Landøya, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov, om det har vært noen negative sider ved å drive elevbedrift, innrømmer de at det kan være vanskelig å få med seg alt i alle fag. Å gå glipp av undervisning er en belastning. Særlig føles det vanskelig at det går utover timene i kunst og håndverk. Å lære seg perspektivtegning på egen hånd er ikke så greit, får vi vite. De er inne i sitt viktigste år på ungdomsskolen og skal jo ha gode karakterer.
Rektor Mona Pünther minner om at de kan benytte seg av Studieverkstedet på skolen når de føler at de taper noe. Og noe ekstrainnsats må det bli denne ene måneden, for at de skal få elevbedriften til å fungere.

De to 15-åringene har forståelse for at de må jobbe litt ekstra. Og de mener lærerne er flinke til å tilpasse oppgavene, slik at de får færre prøver og flere gruppeoppgaver mens de prøver seg i arbeidslivet. Stort sett går det greit, De mener de har lært mye om å drive bedrift og i tillegg fått et mye bedre miljø i klassen.

Les også: Elevbedrift gir bedre klassemiljø

Se flere praksiseksempler fra skoler med skolemåltid

Elevbedrift gir bedre klassemiljø

– Vi har blitt bedre kjent og har lært å samarbeide. Det er de to første punktene de nevner de to lederne på Kafé Landøya, når vi spør hva de har lært av å drive elevbedrift. Hele klassen har i én måned sørget for at maten står klar når midttimen begynner.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

På Landøya ungdomsskole på Nesbru i Asker blir vi tatt imot av daglig leder og økonomidirektør i kafeen, Francesca Hansen Frøyen og Ludvik Lindgren Grov. De forteller at alle måtte søke på stillingene i kafeen før klassen tok over driften. Mens Ludvik har ansvar for kassen og innkjøp av varer, er Francesca den som har det overordnede ansvaret for at alle gjør jobben sin.

Gjør noe med klassen
De to 15-åringene mener at de har lært mye om samarbeid, om å respektere tidspunkter og hva som er viktig, som planlegging, økonomi og hygiene. Men den største forandringen er nok at klassen er blitt mye bedre kjent med hverandre. – Før var det noen som ikke turte å snakke i klassen, sånn er det ikke lenger, forsikrer Ludvik. – Vi kjenner hverandre fra en annen side, legger Francesca til.

Se intervju på Facebook med Ludvik og Francesca: Kafé_Landøya_Asker

Salatbuffeten frister med mye sunt.

Rullerer
Kafé Landøya er organisert som en elevbedrift og tilbyr lunsj til de  350 elevene på den kliss nye skolen. Alle på niende og tiende trinn får arbeidstrening gjennom en ordning der de fire parallellene driver kafeen i én måned hver. Nå på høsten har 10. vært i ilden, etter jul står 9. for tur.

– Vi elevene gjør alt fra A til Å, sier Francesca. I kafeen er det tre grupper som rullerer, hver med en teamleder. En sirlig ukeplan viser hvem som inngår i gruppene og når de skal møte opp. Oppgaver som rydding og vasking, servering og salg, etterfylling og matlaging blir fordelt. Før innrykket lager de toast, koker pasta, skjærer opp ingredienser og fyller salatbuffeen. Når det er pizza, bruker de ferdige bunner, lager fyll og steker. I kjøkkenet har de støtte fra mat og helselæreren, mens mattelæreren følger opp økonomien. Daglig er det stormøte for hele klassen like før de andre elevene kommer for å spise. Da må de ha alt klart.

Sebastian går for salaten nesten hver dag.

Spiser mye grønt
Skolen har 45 minutters pause, som de fleste elevene tar i kantina. Mange holder seg til matpakken og kjøper kanskje drikke. Andre velger mat fra kafémenyen. Det går mye i salat eller toast. For 30 kroner kan du spise så mye du vil, og særlig guttene fyller opp tallerkenene. De dyreste ingrediensene som kylling, skinke og ost porsjoneres ut, slik at kostnadene er under kontroll. Dobbel toast med ost og skinke går det også mye av. En dag i uka serveres det kanelboller eller noe annet søtt. Det er populært, men ingenting slår pizzaen på fredagene – det går med 27 store pizzaer, hver delt i seks serveringsstykker. Mellom 80 og 150 elever benytter seg av tilbudet i kantina denne første høsten.

Lærer Lisa Øiseth har mange ideer for Kafé Landøya.

Ser mange muligheter
– Dette ville jeg være med på, sier Lisa Øiseth, og ser fornøyd rundt seg. Alt går rolig for seg både foran og bak disken. Øiseth er engelsklærer og sosiallærer på skolen og bruker ca. ¼ av stillingen sin på oppfølging av kafédriften. – Jeg liker å se at elevene jobber ved siden av hverandre på kjøkkenet i to timer. Mange har ikke prøvd det før. Det har gått utrolig bra!  Jeg er spent på hvordan niende trinn vil ta det, når det er deres tur etter jul.

– Jeg ser at de som spiser får i seg mye grønnsaker, fortsetter Øiseth. Hun tror det ville ha vært enda flere som spiste om prisen på salaten var 25 kroner. Kanskje er det mulig å få inn noen billigere varer?
– Vi har massevis av ideer for hva vi kan gjøre videre. Å bruke området rundt skolen til grønnsakhage er én mulighet. Og vi vil gjerne ha enda sunnere mat.
– Ja, vi må jobbe mer med ernæring framover, istemmer rektor. – Vi har mange muligheter. Vi er jo bare i startgropen!

Les mer: En kamp for å få kantine

– Vi bryr oss mere om hverandre

Orden på betalingen

Kantinekortet er løsningen som får køen unna i Kafé Landøya. Når kjøpet er slått inn, er det bare å plassere kortet på leseren, så er det betalt. Kortet er personlig, og foreldrene eller elevene selv kan sette inn penger på kortet via en egen brukerkonto på nett. Hvert kjøp er et uttak og blir spesifisert slik at de som vil, kan følge med på hva pengene brukes til. Kortet kan ikke brukes noe annet sted, og det gir foreldrene full oversikt. Sikkerheten ligger i at et tapt kort enkelt kan sperres av eieren eller foreldrene. Penger kan også tilbakeføres om du har noe til gode, for eksempel når du slutter på skolen. Bedriften som har utviklet Kantinekortet skaffer også kassaapparatet som gir oversikt over omsetningen, opplyser økonomidirektør Ludvik Lindgren Grov.

– Vi bryr oss mere om hverandre

Vi fikk se hva skolemat og elevkafé kan gjøre med en ungdomsskole.

Av Einar Risvik,
styreleder i Skolematens Venner

Mandag 26. november 2018 hadde jeg den utsøkte gleden av å besøke skolekantinen på Landøya ungdomsskole i Asker. Administrerende direktør og økonomidirektør i elevbedriften Kafé Landøya, som driver kantina hadde forberedt seg godt. De orienterte gjestene fra Skolematens Venner om hvordan bedriften ble drevet, hvordan de la opp kalkyler, arbeidsplaner og menyer for å sikre et mattilbud til skolens elver.

Dette er en helt ny skole som ble bygget med planer om et lite tekjøkken til bruk for skolens gjester etter skoletiden. Heldigvis for ungdommene fikk den nye rektoren Mona Pünther omgjort planene i siste liten slik at det ble et lite produksjonskjøkken og et lite lager for varer. Ikke nok, men det får duge sier Mona, som også fikk til en dør inn til kantinekjøkkenet, slik at kun de som skal jobbe der har adgang.

Besøket på kantina ble et imponerende møte med kompetente og motiverte elever. De driver en middels stor norsk matvarebedrift med all nødvendig profesjonalisme. Maten skal smake godt, det skal være nødvendig hygienisk standard og innkjøp og drift skal følge bedriftsøkonomiske prinsipper. Inntil 150 porsjoner skal være klare til riktig tid hver dag, dette blir god læring for senere innsats i samfunnet. De må tenke på alt fra markedsføring, økonomisystemer, håndtering av rester og avfall og motivering av ansatte. De har ukentlige møter med Rektor og klassene roterer på å ta ansvar, med en måned hver. På spørsmål om hvordan lærerne taklet et nødvendig økt fravær fra klasseundervisningen denne måneden, svarte de at det blir tilpasset. Alle måtte også regne med å jobbe litt ekstra, men de fikk jo personlig vitnemål som beskrev kompetansen de fikk.

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg ble blåst av banen. Jeg trengte ikke spørre, men gjorde det likevel: Hva har dette gjort med klassen? De var helt krystallklare: Vi har lært å samarbeide. Vi kjenner hverandre bedre, vi snakker mere med alle og det er færre som sier lite. Alle synes nå det er greit å stå foran klassen og si noe, slik var det ikke for én måned siden. Miljøet har blitt bedre og alle er med. I elevbedriften har alle i klassen en rolle og vi lærer mye som er viktig i andre fag.

Jeg traff tre gutter ved et bord som hadde hver sin brefulle tallerken med salat. «Vi har begynt å spise salat vi» var første replikk, fulgt av brede smil og latter. Fantastisk tenkte jeg, og en investering i god helse og meningsfulle framtidige samfunnsbidrag. Humøret, latteren, appetitten og enorme mengder med salat og grov pasta kan ikke bety annet enn en fantastisk plattform for læring av matematikk i neste runde.

Og det stopper ikke her, for deler av bedriften sørger for økt fysisk aktivitet også. Ballspill, konkurranser og organisert lek. Jeg tør se den norske bedriften som har klart å integrere omsorgen for de ansatte så godt med en effektiv produksjon. Kanskje er det samfunnet som har noe å lære her. Et produktivt individ må ses i sin helhet slik disse gjør. Når individet føler seg ivaretatt yter de bedre på alle områder. Det var en fantastisk glede å oppleve at dette var noe både Administrerende Direktør og Økonomidirektør tok som selvsagt.

Skolen manglet heller ikke framtidsutsikter. I første runde (kantina har bare vært i drift i 3 måneder) vil de jobbe med bærekraftsperspektiver på maten og en mer ernæringsriktig meny. De har tenkt på muligheter for å kutte kostnader til råvarer gjennom å få kjøpt inn billigere råvarer som er nær ved å gå ut på dato. De så at salatbaren var en ubetinget suksess, noe de ville bygge videre på. Kanskje kunne det bli både grønnsakhage og epletrær etter hvert? Pizza var en garantert vinner, men kan gjøres sunnere uten at den smaker dårligere. Listen var behagelig lang, noe som borger for en kreativ framtid for en skolekantine, slik det burde være på alle skoler i Norge.

 

 

Pilotprosjekt for måltider i Ullensaker

På Gystadmarka ungdomsskole på Jessheim får de 340 elevene denne høsten tilbud om både frokost og lunsj for 350 kroner måneden.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

– Da jeg så den nye skolen tenkte jeg at dette arealet må vi fylle med skikkelig innhold, sier en entusiastisk rektor på Gystadmarka ungdomsskole. Karen Marie Løberg Furuseth sikter til et storkjøkken og et åpent spiseareal i andre etasje i nybygget, der de flyttet inn i februar. Det er på langt nær bordplass til alle elevene, men når de tar i bruk langbordene oppe, småbord i første etasje og hele ”Kunnskapstrappa” imellom, får de fleste plass.

– Dette er bare helt strålende, utbryter rektor når hun ser de fornøyde elevene som akkurat har hentet seg mat og finner seg et sted å sitte. Nå når kantina er i drift, har skoleledelsen ambisjoner om å skape de beste forutsetningene for læring. – Riktig ernæring og fellesskapsfølelse rundt maten gir bedre konsentrasjon og læremiljø. Godt skolemiljø er grunnlaget for alt vi gjør, slår Løberg Furuseth fast.

Rektor Karen Marie Løberg Furuseth vil skape de beste forutsetningene for læring med felles skolemåltider.

Med NAV på laget

Det var på vårparten at rektor kontaktet avdelingsleder for matopplevelser i rådhuset, Magnus Tvedt-Øresland. Han var ikke tung å be. Som kokk, blant annet med bakgrunn fra Matprat, har Tvedt-Øresland et stort engasjement for at alle barn skal få sunne måltider og oppleve matglede på skolen. Gjennom GNIST mat og opplevelser, som blant annet driver kantina i rådhuset, har han etablert et godt samarbeid med NAV om arbeidstrening og varig tilrettelagt arbeid. Dette blir nå videreført på Gystadmarka ungdomsskole. Med to ekstra personer på kjøkkenet utenom kokken, kan maten lages fra bunnen av og være fersk og fristende.

Vil ha alle med

Cirka 80 prosent av elevene har meldt seg på til skolematordningen denne første høsten, opplyser rektor. Målet er at alle blir med.  Foreløpig er dette et pilotprosjekt, som skal evalueres etter ett år. I dag er det alle de blide ansiktene som er det sterkeste beviset på at skolematen faller i smak.

– For kommunen er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Tvedt-Øresland, og mener driftsmodellen Ullensaker kommune har valgt, har et stort potensiale. Flere hender på kjøkkenet gir mindre kostnader på selve maten. Han håper at de i løpet av pilotprosjektet skal få interesse fra flere skoler.

YES! Elevene er superfornøyde med å få både frokost og lunsj på skolen.

Rimelig pakke

Pakketilbudet med frokost, lunsj og en snack mot slutten av dagen er et lavterskeltilbud med en foreldrebetaling på 350 kroner i måneden. Det er 17,50 per dag. De aller færreste vil klare å lage en sunn matpakke for 17,50. I kantina vil maten være variert, sunn og nylaget. Det mange ikke tenker på, er at i et storkjøkken kan en erfaren kokk få mye mer ut av pengene enn hjemme. Hvor langt de rekker, gjenstår å se.

Flere ansatte gir mer nylaget mat for pengene.

Kantineleder Richard Wold har fått oppgaven med å utvikle et passende mattilbud til ungdommene. Han har mange ideer han vil prøve ut og gleder seg til skolekantina er skikkelig oppe og står. Han vil gjerne samarbeide med mat og helselæreren og ser for seg at elever får oppgaver i kantina. Etter hvert kommer det et kortsystem på plass, slik at de kan ha kontroll på at de som spiser har abonnement.

– Inntil videre stoler vi på elevene. Og det er så artig å se at de er så blide og hyggelige, sier han med et smil. Mens vi prater kommer en av gutta bort og sier: – Tusen takk for maten. Det var godt!

”Grab and go”

Kyllingwraps med karri og ingefær, yoghurtdressing og masse grønnsaker. Kjøkkensjef Richard Wold vil utfordre elevene på smak.

Å servere mat til så mange på kort tid og med lite plass, betyr at maten må være klar til å ta med seg og gå videre. Ferdige porsjoner med grøt, supper og wraps passer fint. Innimellom vil det være ferdige varmretter på tallerken. Frokostmenyen vil hovedsakelig bestå av korn- og melkeprodukter og frukt og bær; til lunsj blir det et varmt eller kaldt måltid. Mot slutten av skoledagen serveres det oppkuttet frukt eller en annen snack. Dagens kyllingwraps faller tydelig i smak hos ungdommene, dette var enda bedre enn gårsdagens hamburgere, får vi høre.

Lunsjmåltid i ungdomsskolen

Hvor mye mat skal elvene ha? Det finnes dessverre ikke noen fasit for porsjonsstørrelser på mat som skal serveres i ungdomskolen. Dette kan skyldes at matservering i skolen ikke er lovpålagt, slik det er på for eksempel sykehjem og sykehus. Vi har retningslinjer for porsjonstørrelser og vekt på maten  vi serverer til de eldre på sykehjem, men altså ikke til den oppvoksende generasjon.

Av kostøkonom Sigrid-Helene Lucassen

I og med at vekt og energiforbruk varierer sterkt fra person til person i samme alder i ungdomsårene, er det vanskelig å si nøyaktig hvor mye energi en jente/gutt i en gitt alder har behov for. Kosthåndboken (kapittel 9) sier dette om gjennomsnittlig antall kalorier per kilo kroppsvekt per døgn i hos friske barn:

 

 Alder  Jenter kcal/kg  Gutter kcal/kg
 10-12  50-60  70-60
 13-14  50-45  60-55
 15-18  45-30  55-30

 

Tallene viser at behovet for energi er størst for både gutter og jenter i alderen 10-12 år. Deretter synker energibehovet gradvis for å nærme seg samme behov som hos voksne ved 18 års alder. Energibehovet hos voksne med lavt aktivitetsnivå er ca 30 kcal/kg per døgn.

Ut i fra dette kan vi regne ut at en jente på 13 år med en gjennomsnittlig kroppsvekt på 47,5 kg trenger 2375 kcal pr døgn.  Tilsvarende for en gutt som har gjennomsnittlig kroppsvekt 47,5 kg er 2850 kcal.

Gjennomsnittlig kroppsvekt er hentet fra nhi.no:

Jente

Gutt

Energibehovet er altså større hos barn på 13 år enn hva det er hos voksne, og med det i minnet kan vi se på hva de nasjonale faglige retningslinjene for mat og måltider i skolen sier om energiinnhold i lunsjmåltidet i ungdomsskolen. Der anbefales det at barn mellom 13 og 16 får 25% av det daglige energiinntaket fra lunsjmåltidet, og det utgjør 619 kcal (s. 30).

For å oppnå dette i en lunsj servert på skolen er det viktig å tenke på sammensetningen av måltidet med tanke på fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner og kildene til disse. Det anbefales grove kornprodukter og brødvarer. Det bør serveres grønnsaker og/eller frukt til hver måltid for å oppnå “5 om dagen”. Videre er magre meieriprodukter anbefalt. Alle typer fisk er anbefalt, og fet fisk bør serveres minst en gang per uke. Fisk må gjerne brukes som pålegg. Velg magre kjøttprodukter, og begrens mengden bearbeidet kjøtt. Hovedvekt av spisefettet bør være av enummettede og flerumettede fettsyrer. Bruk av sukker og salt i maten bør begrenses.  Dette er veldig kort oppsummertkostholdsrådenefra Helsedirektoratet som gjelder for befolkningen generelt.  Se for øvrig også side 28-29 i de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i ungdomsskolen.

På side 120-212 i Kosthåndboken er det en god oversikt over porsjonsstørrelser på middag, brødmåltider, pålegg og drikke, samt forslag til sammensetninger av disse til dagens alle måltider.

Dette kan brukes som en veileder i sammensetning av lunsjmåltider på ungdomsskolen. Dog vil jeg gjenta at fordi barn er veldig forskjellige med tanke på aktivitetsnivå og vekt i ungdomsskolealder vil det viktigste være å servere et riktig ernæringsmessig sammensatt lunsjmåltid. Måltidet må være laget av råvarer som barna liker og presenteres på en delikat måte, slik at de får lyst til å spise det. Maten gjør ingen nytte, hvis den ikke blir spist.

Kilder:  NNR (Nordic Nutrition recommendations) 2012 , Kosthåndboken, som er Helsedirektoratets veileder i Kost-og ernæringsarbeidet i helse og omsorgssektoren, og Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen.

Sigrid-Helen Lucassen er assisterende kjøkkensjef på Sofienbergsenteret, Stiftelsen Kirkens Bymisjon

 

 

Einar Risvik ny styreleder

Et nytt og offensivt styre er på plass i Skole-matens Venner etter generalforsamlingen 5. juni. Einar Risvik, seniorforsker i Nofima, er velgt til styreleder. Fire damer og fire menn utgjør resten av styret, alle med stort engasjement for å få et skikkelig måltid på plass i grunnskolen.

Styret 2018-19. F.v.: Michaela Getz, Raymond Wiig, Nina Borgen, Sigrid-Helen Lucassen, Einar Risvik og Magnus Tvedt-Øresland. Tom Victor Gausdal, Alejandro Decap og Siri Tøvik var ikke til stede.

Styret består av:

Leder Einar Risvik, seniorforsker i Nofima

Nestleder Raymond Wiig, Foodtech Interiør og storkjøkken

Styremedlemmer:
Tom Victor Gausdal, Lava Oslo
Nina Borgen, ASKO
Michaela Getz, NEFF (Norsk Ernæringsfaglig Forening)
Alejandro Decap, kommunikasjonsrådgiver

Møtende vara:
Magnus Tvedt-Øresland, Ullensaker kommune
Sigrid-Helen Lucassen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet
Siri Tøvik, NudiNutrition

Den nye styrelederen setter i gang arbeidet med å legge en ny strategi umiddelbart. En målrettet kommunikasjon mot viktige grupper er høyt prioritert. – Vi må også finne ut hvilken kunnskap som mangler og jobbe for å fylle kunnskapshullene om mat i skolen, sier Risvik. Han har akkuart avsluttet prosjektet Rissa-mat og er klar for innsats for skolemåltidet på nasjonalt plan.

– Det er utrolig at vi i et av verdens rikeste land ikke klarer å få sving på matserveringen på skolen. Hadde vi innført skolemat, slik de gjør i Sverige og andre land, hadde vi sikret at alle hadde fått et ordentlig og sunt måltid ihvertfall en gang om dagen.
Tom Victor Gausdal til Dagbladet dagen etter at han var valgt inn i styret i Skolematens Venner!

 

Gratis skolemåltid kan utjevne helseforskjeller

Et fellesmåltid i løpet av skoledagen har effekt på elevenes læring, kosthold og miljø, viser forskning. Et nasjonalt tilbud kan utjevne forskjeller, mener Folkehelseinstituttet (FHI)

De sosiale forskjellene i Norge øker. Det viser rapporten Helsetilstanden i Norge 2018, som nylig er publisert av FHI. I et intervju med NTB sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg at gratis skolemat vil kunne fungere utjevnende.

Hun får støtte fra seniorforsker Bjørn Heine Strand som har forsket på sosial ulikhet i helse.

– Hvis et tiltak skal være utjevnende, må det treffe alle. All erfaring viser at skal de som trenger det aller mest nyttiggjøre seg av et tilbud, må det være gratis, sier han.

Se eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sin kommentar og les hele saken hos Nettavisen.

Men mat skar’em ha!

Matglede, matkompetanse og måltidsopplevelser for barn og unge er kjernen når  Stiftelsen Skolematens Venner inviterer til seminar 3. mai. Målet vårt er å skape et møtested der det oppstår innsikt, samarbeid og synergier som gir mer matglede for flere barn – og på litt lengre sikt – bedre folkehelse.

Det blir en rekke presentasjoner av matprosjekter for barn i barnehage, skole, SFO og på fritiden. Se program: Men mat skar’em ha-invitasjon-2

 

 

Bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød

Salhus skole: – Det er god mat og et godt system, sier Tobias, og er tydelig fornøyd med at skolen har fått kantine med varm mat hver dag. Han mener det er klart bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød, og er glad de slipper å gå på Rema. Nå bruker ungdomsskoleelevene matpausen til å spise og prate sammen.

Ett av målene med å tilby varm mat har vært å få trafikken bort fra nabobutikken i langfriminuttet. Det har både skoleledelsen og FAU vært enige om, og det har de lyktes med.

Inez Andersson (foran), Tobias Westhelle Strand, Anna Orvik (bak) og Tobias Milander Olsen Rasch  liker å få varm mat på skolen.

Miljø og trivsel
Ved langbordene med rutete duker går blomkålsuppe med nybakt focaccia ned på høykant. Tobias Westhelle Strand, som er elevrådsleder, mener miljøet på skolen er veldig bra og at det har kommet seg med kantina. – Uten kantina ville det ha vært krise. Da hadde jeg nok fortsatt spist skolebrød.
Han synes også systemet med et kort som de får et klipp i hver gang de spiser er en fordel. – Det er kjekt å bare ta med seg kantinekortet, det er enkelt om morran.

Langs bordet er det også én og annen matpakke å se, men alle spiser i aulaen, som ligger midt i ungdomsskolebygget. Tobias Rasch tror det er mange flere som liker varm mat og derfor flere som spiser på skolen nå enn før. Inez Andersson er fornøyd med maten og gleder seg ekstra til fredag. Da får de nylaget pizza. – Det blir en slags belønning, synes hun.

Av alle lærerne som er i kantina denne mandagen, finner vi Kari-Anne Rørmark. – Det er veldig hyggelig å være sammen med elevene i kantina, mener hun, her blir jeg kjent med elevene og får en helt annen relasjon til dem enn i mattetimene. Jeg merker også stor forskjell på dager med kantine og dager uten; det er en helt annen ro nå.

Mat fra bunnen av
Kokk Inge Harry Overvik lager mat til sultne ungdomsskoleelever fem dager i uka og det trives han med. Når vi spør om det er trangt på det lange, smale kjøkkenet vegg i vegg med aulaen, svarer han:

Kokk Inge Harry Overvik

– Jeg har et perfekt kjøkken å jobbe på, jeg har alt jeg trenger.
Med et tilskudd fra Nordland fylkeskommune har de investert i storhusholdningsutstyr, og funnet plass både til en gigantisk stavmikser og en konveksjonsovn.
– Men det er tøft å være alene, sier Overvik, og sikter til at det er vanskelig å rekke å produsere en varmrett fra bunnen av og bake et godt brød til, med bare to hender. Han har jobbet for å få en assistent, så de kan få til enda mer variasjon i menyen.

Bra for elevene
Avdelingsleder for ungdomstrinnet Kirsten B. Elsfjordstrand og rektor Jorun Stormyr er enige om at det er bra for elevene å ha kantine med varm mat hver dag. Fra nyttår er også en ordning med gratis frokost for ungdomsskoleelevene på plass. Og fire dager i uka har kokken fått en assistent på språktrening. Kostnadene til en 60 prosent kokkestillingen finner rektor i eget budsjett, mens matbudsjettet går greit rundt med en pris på 15 kroner dagen.
– Foreldrene synes at dette er bra, sier rektor, her blir maten de betaler for spist. Det kastes mindre mat og elevene bruker mindre penger per dag, enn når turen gikk til butikken.

Nyttig forprosjekt

Rektor Jorun Stormyr synes de har fått til mye.

Allerede i 2013 ble det gjennomført en testperiode med en elevbedrift der elever og lærere produserte mat én dag i uka. En undersøkelse blant foreldrene viste at de ønsket et tilbud om varm mat, og testperioden ga nyttig erfaring blant annet med hensyn til pris og ressursbruk. Å lage næringsrik og sunn mat fra bunnen av har vært og er prioritert. Rektor Jorunn Stormyr synes de har fått til mye med den nye kantineordningen. Hun registrerer fornøyd at flere av lærerne bruker tid sammen med elevene i kantina. Det er ikke bare elevene som trives rundt bordene.

Fra 2016 har Salhus skole tatt mål av seg til å bli en helsefremmende skole og er på god vei. De håper å få godkjenningen på plass i løpet av 2018.

Kantina har en variert meny, men kokken ønsker å få til enda mer variasjon.

FAKTA
Salhus skole, Brønnøysund
1-10-skole med 450 elever, hvorav
ca. 130 på 8.-10. trinn
Har kantine for ungdomsskolen
Serverer gratis frokost og
dagens varmrett til lunsj for 
kr 15,-

 

 

 

 

 

 

Helsefremmende skoler

Kommunene i Nordland har samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Felles satsingsområde er Helsefremmende skoler og -barnehager. Prosjektet Helsefremmende skoler i Nordland er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordland fylkeskommune og friluftsrådene.

Helgelandskommunene har vært prioritert i 2017 og de 66 skolene der har fått tilbud om oppfølging fra prosjektet. Per 1. november 2017 var 26 skoler godkjent som helsefremmende skoler. Og flere er på vei.

Kravene til skolene er formulert i sju punkter og legger vekt på daglig fysisk aktivitet, et bevisst forhold til mat, naturopplevelser, psykisk helse, og forebygging av rus og bruk av tobakk og snus. I tillegg skal skolene gjennomføre egenevaluering med oppfølging og dele erfaringer og kompetanse med andre skoler.

En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring.