Kantina som samfunnsøkonomi

Det er rett og slett god samfiunnsøkonomi å drive kantine slik det gjøres på Frydenberg skole.

På seminaret i regi av Skolematens Venner i begynnelsen av juni fortalte assisterende rektor Jan Roar Svendsli at den populære kantina på skolen drives av NAV i bydelen. En avtale mellom NAV og skolen kommer begge parter til gode, og ikke minst er det god samfunnsøkonomi, i følge Svedsli.
Grünerløkka bydel har ansatt to kokker som er ansvarlig for driften av kantina, samtidig som de har inntil åtte personer i arbeidstrening. Når bydelen tar kostnadene med arbeidskraft gjennom arbeidstreningsprogrammet, kan elevene få nylaget, variert og sunn mat til en meget fordelaktig pris. En porsjon varm mat, som dagens fiskegrateng for eksempel, koster 15 kroner.

Kantina på Frydenberg er fast arbeidsplass for to kokker og arbeidstrening for inntil åtte. Foto: Elisabeth Strøm

Kantineleder Anders Sjøblom ( t.h. på bildet) forteller at det er flere av de som har deltatt i arbeidstrening på Frydenberg, som har gått over i ordinært arbeid. Bare én eneste ung person som tjener egne penger og betaler skatt, er mange millioner spart for samfunnet. Sjøblom mener kantina på Frydenberg har lønnet seg for samfunnet de fem årene den har vært i drift.

Et samlingssted
For elevene er kantina navet i skolehverdagen. Det er her de møtes i friminuttene, enten det er tid for mat eller ikke. Noen begynner dagen med frokost her, mens andre får mat fra kantina når de møtes på ungdomsklubben vegg i vegg på ettermiddagen. – Elevene er stolte av kantina, sier Jan Roar Svensli, det er den de forteller om først, når de snakker om skolen sin, og det er kantina Frydenberg skole er kjent for. Den er blitt en del av identiteten til skolen og elevene.

Les også: Kjempegod skolemat på Frydenberg skole

Nærmere skolemåltid med ny regjering

Tre partier har satt skolemåltidet på programmet etter vårens landsmøter. En enighet mellom Sp, SV og Ap kan gi en storsatsing på folkehelse etter valget. Et sunt, felles måltid i skolen er det som skal til.

På et seminar på Frydenberg skole i Oslo den 7. juni hadde Stiftelsen Skolematens Venner samlet politikere fra de tre ”skolematpartiene” til en avklaring om hva de faktisk går inn for. Mens SV vil ha et gratis måltid i grunnskolen, åpner Sp og Ap for en egenandel fra foreldrene. Alle de tre partiene ser på skolen som en arena for sosial utjevning. At elevene faktisk får et tilbud om sunn mat i løpet av skoledagen er en felles prioritering.

Skolemåltid er folkehelse
– Et måltid om dagen er den beste investeringen vi kan gjøre for folkehelsa. Det var svaret vi fikk, da Arbeiderpartiets helsepolitikere spurte ekspertene, forteller Ruth Grung, medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Svaret har ført til at skolematen er løftet inn på Arbeiderpartiets program, som et tiltak for forebyggende helse. Dermed hører skolemåltidet naturlig hjemme på helsebudsjettet, fastslår Grung.

Enige om mye
Et ”enkelt måltid” er formuleringen i Arbeiderpartiets program. I praksis betyr det et brødmåltid. Både Aisha Naz Bhatti, Senterpartiets førstekandidat i Oslo, og SVs Kari Elisabeth Kaski sluttet seg til å starte med brødmat, frukt og grønt. De praktiske utfordringene med skoler som mangler kjøkken og spiseplass, gjør at det er dette som er realistisk på kort sikt. Så kan det være noen kommuner som tilbyr varm mat helt fra starten, eller at ordningene utvikler seg etter hvert. En trinnvis innføring er noe alle ser for seg. Å gjeninnføre skolefruktordningen som den sittende regjeringen fjernet, kommer høyt på prioriteringslista hos alle de tre partiene.

Nærmere skolemåltid
– Når Arbeiderpartiet har programfestet skolemåltidet, er vi litt nærmere målet, sier leder i Skolematens Venner Harald Osa. – Vi vet det vil ta tid før alle skoler er med, men det er desto viktigere å få et vedtak som setter fortgang i prosessen. Staten må bidra med midler så vi kommer i gang. Ungene fortjener et skikkelig måltid på skolen, mener Osa.

At elevene ønsker seg skolemåltider, og aller helst varm mat, har lenge vært kjent. I en fersk landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat for Mills, sier 64 prosent av foreldrene at de ønsker seg en ordning med helt eller delvis subsidiert skolemat. De tre skolematpartiene har dermed et flertall av foreldrene med seg.

Foto: Elisabeth Strøm

 

 

 

Ja til skolemåltid! Aisha Naz Bhatti, Sp, (f.v.), Kari Elisabeth Kaski, SV, og Ruth Grung, Ap, vil jobbe for et måltid i skolen. Harald Osa og Skolematens Venner vil ikke gi seg før det er på plass.

 

 

Storsatsing i Østfoldskolene

En supergave fra Sparebankstiftelsen DNB på mer enn 26 millioner utløser stor aktivitet i skolene i Østfold. 71 prosjekter fordelt på 42 skoler har fått midler i første runde i storsatsingen RØRE 6-19, som skal ha fokus på gode matopplevelser og aktivitet i skolehverdagen.

Østfoldhelsa fordelte i slutten av mai 5,7 millioner på skoler over hele fylket. Aktivitetene som skal i gang fra skolestart til høsten, skal fremme helsa til elevene og bedre forutsetningene for læring. Det var Løp og Spis-prosjektet på Skjønhaug skole i Trøgstad som ble utløsende for at Østfold fylkeskommune søkte om og fikk tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB. I tillegg til den største gaven som noensinne er gitt fra Sparebankstiftelsen, legger fylkeskommunen ca. 20 millioner i potten. Alt i alt kan 47 millioner disponeres over tre år. Neste tildelingsrunde er til høsten.

Sosial utjevning og forebygging

RØRE 6-19 er navnet på hovedprosjektet, som skal dekke hele alderssegmentet fra 6 til 19 år, både grunnskoler og videregående. Fysisk aktivitet og mat og måltider er de to områdene som skolene kan søke midler til. Prosjektene skal være forebyggende og helsefremmende.

I informasjonen fra fylkeskommunen heter det:

Skolene kan søke støtte til tiltak som fremmer elevenes arbeidslyst. Det skal være fokus på gode matopplevelser og aktivitet i skolehverdagen, noe som igjen bidrar til bedre forutsetning for læring, gode hverdagsopplevelser og et rikere liv. Prosjektet skal også bygge kompetanse blant skoleansatte og kjøpe utstyr til skolemåltider og fysisk aktivitet.

RØRE-ambassadører

Inger-Christin Torp, leder for Østfoldhelsa sier:
– Styret for Østfoldhelsa er spesielt opptatt av at vi nå får RØRE-ambassadører på 35 ulike skoler. Dette er fagfolk som skal bidra til at skolene setter fokus på læring i bevegelse, gode mat- og måltidsrutiner og trivsel på skolene.

Fakta (fra ostfoldfk.no

  • Ved søknadsfristens utløp er det kommet inn 83 individuelle søknader fra 49 ulike skoler.
  • I tillegg til de 49 er det en fellessøknad fra Ryggeskolen, en fra Opplæringsavdelingen, Østfold fylkeskommune, og en fra Oppfølgingstjenesten.
  • Søknadene gjelder skoler i 13 kommuner. Dessuten er det to kommuner som er representert via søknad fra videregående skole.
  • Det er 28 barneskoler, 2 kombinerte skoler, 10 ungdomsskoler og 9 videregående skoler blant søkerne. Til sammen om lag 17.000 elever.
  • 35 søknader gjelder RØRE-ambassadør, 12 søknader gjelder tiltak omkring ernæring og kosthold, 11 om fysisk aktivitet, 20 er en kombinasjon av flere tiltak, 4 gjelder tiltak knyttet til psykisk helse, og en søknad handler om arbeid med søvn og søvnkvalitet.
  • Totalt er det søkt om tiltak for 16.680.546 kroner.

Les mer om helsefremmende skoler

Du kan lese mer om Sparebankstiftelsen DNBs tildeling i desember i denne artikkelen