Helsefremmende skoler i Østfold

Hele 85 skoler og barnehager er nå med i de tre helsefremmende nettverkene som er i gang i regi av Østfoldhelsa. Helt siden 2010 har Østfold fylkeskommune hatt et nettverk for helsefremmende videregående skoler, og 10 av 11 skoler deltar. Gjennom prosjektet «Atten tusen timer» (2014-2016) kom også barnehager og grunnskoler med. Prosjektet skal realisere mål i folkehelseplanen i fylket og er et samarbeid mellom Østfoldhelsa og fylkeskommunen. Navnet spiller på de rundt 18000 timene et barn tilbringer i barnehage og skole fram til de går ut videregående.

De som ønsker å kvalifisere seg for å bli en helsefremmende skole eller barnehage, må delta i ett av nettverkene Østfoldhelsa driver, og alle skoler og barnehager i Østfold oppfordres til å vedta og følge kriteriene. Høsten 2016 er ca 40 grunnskoler og 35 barnehager kvalifisert eller jobber med å bli det. En av de første skolene som fikk godkjenning var Skjønhaug skole i Trøgstad. Les mer her.

Hvert skoleslag har fått sine kriterier.  For å bli en helsefremmende skole, må minimum 80 % av kriteriene oppfylles.

Kriterier for helsefremmende grunnskoler
(Direkte sitat fra heftet som er publisert på ostfoldhelsa.no)

God helse og livskvalitet er en forutsetning for barn og unges utvikling, læring og mestring. Skolen er en viktig arena for å støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn og unge. Det helsefremmende arbeidet i skolen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til at elevene gjen- nomfører det 13-årige opplæringsløpet.

Med helsefremmende skoler forstår Østfoldhelsa skoler som styrker elevenes og personalets fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på skolemiljøet, undervisningstilbudet og undervisningssituasjonen, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet.

1. Skolen legger til rette for at alle elever kan være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag

2. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen oppfylles

3. Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø som leg- ger til rette for medvirkning og utvikling av sosial kompetanse, der den enkelte elev kan oppleve trygghet, tilhørighet og mestring

4. Skolen har rutiner for å forebygge tidlig debut og bruk av tobakk, rus- og dopingmidler.

5. Skolen arbeider systematisk for å forebygge skader og ulykker

6. Skolen har rutiner for samarbeid med, og medvirkning fra, elever og foresatte

7. Skolen har gode systemer for tverrfaglig og helhetlig samarbeid med andre fagfelt og tjenester for barn og unge

8. Skolen har helsesøster tilgjengelig i skoleti- den i minst 30 % stilling pr 100 elever for bar- netrinn og minst 15 % stilling pr 100 elever for ungdomstrinnet

9. Helsefremmende arbeid er forankret i skolens styringsdokumenter, kvalitetsstyringssystemer og arbeidsmåter

10. Folkehelsearbeidet på skolen er organisert i en arbeidsgruppe med representanter for ledelse, elevråd, skolefritidsordning, samarbeidsutvalg og andre samarbeidspartnere.

Østfoldhelsa har laget en fyldig veileder til hvordan de ti punktene skal brukes i skolen. Det finnes tilsvarende kriterier og veileder for barnehager og videregående skoler.

Kriterier helsefremmende grunnskole
Kriterier helsefremmende barnehage
Kriteier helsefremmende videregående skole

Løp og spis!

Skjønhaug skole, Trøgstad: – Det er mat! Ropet lyder høyt utover skolegården, der mellomtrinnselevene akkurat har avsluttet dagens fellesaktivitet: eggeløp. – Yess, svarer elevene, de er klare for et varmt måltid. I dag står fiskeboller med hvit saus, kokte gulrøtter og poteter på menyen.

De løper først og spiser etterpå, elevene på Skjønhaug. ”Løp og spis” er navnet på skolens eget prosjekt som rommer massevis av fysisk aktivitet og sunn mat. Prosjektet kom i gang i 2013 etter initiativ fra Elisabeth Asplund, den gangen assisterende rektor, nå rektor. Hun er både glad i mat og opptatt av å skape trivsel for de vel 200 elevene. Det er hun overbevist om at de har klart.

Grønnsker er populært: Elevene spiser mye mer grønnsaker nå enn da de startet med Løp og spis.

Grønnsker er populært: Elevene spiser mye mer grønnsaker nå enn da de startet med Løp og spis.

– Bare se på hvor fint de har det når de sitter og spiser sammen, sier hun. I det nærmeste rommet ved skolekjøkkenet sitter seks og seks elever fra ulike klassetrinn sammen. De blir kjent og lærer å ta hensyn til hverandre. Det sosiale er en viktig del, i tillegg setter barna mer og mer pris på sunn mat. Grønnsakspisingen er tredoblet siden starten for tre år siden. – Vi blir litt høye på oss sjøl innimellom, sier rektor med et stort smil. – Vi var så fornøyde da all kyllingsalaten ble spist opp sist uke.

Dugnad for trivsel og helse
De ansatte på skolen deltar på ulike vis, i matlagingen, med servering, med organisering av kutting av frukt, som gjøres i klasserommene, eller i uteaktiviteter. Alle må bidra for at det skal fungere, og selv om det er litt mer arbeid, er gleden over trivsel og fellesskap motivasjon nok. – Du vet det er bra, når du ser på førsteklassingene, sier én av lærerne. Det er ingen tvil om at de trives.

”Løp og spis” har tatt form litt etter hvert. Prosjektet skal ivareta tre områder: fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og trivsel. Felles måltid er det én dag i uka. Frukt og grønt får elevene hver dag. Aktive friminutt er et annet tilbud elevene setter pris på. Fra en velutstyrt aktivitetsbod i skolegården kan de velge mellom alt fra gigantiske sjakkbrikker til hockeykøller og være aktive hele friminuttet. I storefri har elevrådet ansvar for aktiviteter i skolegården.

Å hoppe seg fram til svaret i mattetimene er gøy og gir bedre helse. Foto: Julie Bøe

Å hoppe seg fram til svaret i mattetimene er gøy og gir bedre helse. Foto: Julie Bøe

Læring i bevegelse er også tatt i bruk på Skjønhaug. Det handler om å legge til rette for fysisk aktivitet i undervisningen i alle fag. Et eksempel er når de laveste trinnene hopper i tallrekker på gulvet for å lære å legge sammen eller trekke fra.

Fikk tilskudd og pris
Skjønhaug skole har deltatt aktivt i Atten tusen timer, et prosjekt i regi av Østfoldhelsa, som har gått over to skoleår (2014-16). Østfoldhelsa er et regionalt folkehelse-nettverk som er etablert for å realisere målene i folkehelsearbeidet i fylket. I 2015 ble skolen belønnet med 30.000 kroner i premie for ”Løp og spis”, som ble beste tiltak innenfor Atten tusen timer. Pengene ble brukt til utstyr som skal motivere elevene til å være aktive i friminuttene. Etter søknad fikk skolen samme år 192.000 til måltidsaktiviteter. (Du kan lese mer omfolkehelsearbeidet i Østfold på ostfoldhelsa.no)

Helsefremmende skole
I løpet av det siste skoleåret har lærerne og elevene på Skjønhaug skole sammen laget en flott bok med massevis av bilder om Løp og spis-prosjektet. Den ble lansert i juni 2016 og selges gjennom FAU på skolen. Samtidig ble det høytidelig markert at Skjønhaug skole er sertifisert som helsefremmende skole etter kriterier som er satt opp av Østfold fylkeskommune. Skolen får skryt av Fylkesmannen i Østfold for å være ”et glitrende eksempel på det å legge til rette for fysisk aktivitet og gode skolemåltider.”

Spisesalen er full av fornøyde og blide barn som spiser fiskeboller til lunsj.

Spisesalen er full av fornøyde og blide barn som spiser fiskeboller til lunsj.

Ny skole i 2017
Skolebygningen på Skjønhaug er gammel og sliten og skal erstattes av en ny skole før neste skoleår. Rektor ser fram til å ta i bruk nyskolen, der det blir storkjøkken og plass til at halvparten av elevene spiser i kantina samtidig. Slik det er nå, må de ta i bruk tre rom og likevel spise i to runder for å få det til å gå opp.

Rektor Elisabeth Asplund (t.h.) tok selv initiativ til måltidet og tar ansvar for bestilling og planlegging. Måltidet tilberedes på skolekjøkkenet av rektor, mat og helse-lærer og SFO-leder Carina Andersson.

Rektor Elisabeth Asplund (t.h.) tok selv initiativ til måltidet og tar ansvar for bestilling og planlegging. Måltidet tilberedes på skolekjøkkenet av rektor, mat og helse-lærer og SFO-leder Carina Andersson (t.v.).

Vi vil gjøre alt for å få til en fortsettelse på skolemåltidet, kanskje også en utvidelse til to dager i uka, sier Elisabeth Asplund. Hvor langt pengene rekker er hun ikke sikker på. Boksalget har gitt noen penger i kassen. Elevstyrt kantine hver fredag gir også inntekter. Rektor regner at gjennomsnittlig 2000 kroner i mat er det som må til for et måltid til 210 elever. Foreldrene er positive og innstilt på å bidra om nødvendig. Det ligger an til flere skolemåltider på Skjønhaug skole i årene som kommer.

Tekst og foto: Unn Karin Olsen

 

FAKTA:

Skjønhaug skole i Trøgstad er en 1–7-skole med ca. 210 elever (2016-2017)

Løp & spis-prosjektet gir elevene frukt og grønt hver dag og et felles måltid 1 gang i uka.

Maten lages av ansatte på skolen med rektor som primus motor. Innkjøp dekkes av regionale folkehelsemidler og av boksalg. Så langt er både frukt og måltid gratis for elevene.

Kontaktperson: Elisabeth Asplund, elisabeth.asplund@trogstad.kommune.no