Skolemåltid for fellesskap

På Snåsa skole betyr skolematordningen en triveligere hverdag for store og små.

FAKTA:
197 elever
Abonnementsordning
194 kr per måned uten melk, 270 med melk
Spisetid: 20 minutter i to puljer
Kokk finansiert av kommunen

Bakgrunn
I januar 2013 stod nye lokaler til barneskole klare på Flatbostad i Snåsa og elevene fra to barneskoler kunne flytte inn. Fra før lå ungdomsskolen og samfunnshuset på samme sted. Å binde sammen elever fra tre skoler var ett av målene, da det ble innført daglig skolemåltid på den nye Snåsa skole.

Det første halvåret var måltidet en del av ”Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag”. Snåsa skole er den eneste av de fire prosjektskolene som har opprettholdt mattilbudet i hele perioden etterpå. Kommunestyret hadde på forhånd hatt sine diskusjoner om egenandelen for matordningen og blitt enige om at så lenge det ikke kostet mer enn en god matpakke, var det akseptabelt. Bred forankring var en forutsetning for at det ble et politisk vedtak. En fikk aksept fra foreldrene gjennom at kommunen ansatte kokk ved skolen.

Om ordningen

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Kokk Lisbeth Brønstad planlegger menyen slik at det skal bli god næring til resten av skoledagen.

Skolematabonnementet koster 194 kr per måned uten melk og 270 kr med melk i 2016. Det blir cirka 10 kroner dagen til mat. Kommunen dekker lønn til en kokk i halv stilling og en assistent.

Menyen er det kokken som bestemmer, basert på offentlige kostråd. Det er brødmat to dager, varmmat to dager og salat med brød én dag i uka. Når det er brødmat, er pålegget leverpostei, makrell i tomat, brun og hvit ost, kaviar, skinke, tomat, paprika og rødbeter. Brunosten er med, mens syltetøy vanligvis ikke er på bordet. Varmmaten varierer mye, fra enkle supper til fårikål. Så lenge det var gratis skolefrukt, inngikk det i måltidet. De som vil ha frukt nå, må ha eget abonnement i tillegg gjennom skolefrukt.no.

Involvering og dannelse
Matkultur er et viktig element i skolematordningen på Snåsa skole. Lokal matkultur, blant annet samiske retter, brukes for å styrke den lokale forankringen. Kokken ser til at festdager og høytider blir markert, også nasjonaldager for elever med innvandrerbakgrunn. Da kan retter fra for eksempel Thailand eller Sudan stå på menyen. Slik lærer elevene om hverandres bakgrunn og kultur.

Elevene rullerer på å rydde og vaske bord. På tentamensdager har 6. trinn i oppgave å servere lunsj til de som har tentamen. I tillegg til skolematordningen, senere på dagen, har elevrådet salg av kioskvarer til inntekt for juleballet. Da er det ikke forbud mot søtt, men et blandet utvalg. Dette er en viktig ordning for elevene og en avveining mot alt skolen får ut av det alkoholfrie juleballet. På forhånd arrangeres egne dansekurs og det jobbes med holdninger til alkohol og festkultur.

Erfaringer
At skolen er samlokalisert med samfunnshuset, betyr at de disponerer storkjøkken og spiserom, noe rektor mener er en viktig forutsetning for måltidet. Kokken er også helt avgjørende for kvaliteten. Ingen uten fagkompetanse kunne fått så mye ut av pengene og de øvrige ressursene. Kommunen har investert i kombidamper, noe som gir større kapasitet og fleksibilitet. Fordelingen med ulik mat – varmmat, brødmat og salat – på ulike dager er de veldig fornøyd med. Mange har lært seg å spise salat, det var de ikke vant med.

Rektor Åge Eriksen

Rektor Åge Eriksen Foto: Leif Arne Holme

Rektor mener at hverdagen blir enklere når alle får sunn og god mat på skolen. Elevene har energi ut dagen, noe som er viktig for skoleprestasjonene. Elevundersøkelsen i fjor viste at ingen elever i 10. klasse følte seg mobbet. Rektor tolker skolemåltidet som et positivt bidrag til dette. Nå spiser alle elevene midt på dagen, det gjorde de ikke før. Noen har medbrakt niste, mens om lag 95 prosent av elevene og en del av lærerne deltar i abonnementsordningen. Voksne og barn spiser sammen i kantina.

Kommuneøkonomien er en utfordring, men selv om kommunen må redusere skolebudsjettet, er det ingen som nevner skolematordningen. Skolen og kantineleder ønsker å utvikle måltidet videre, først og fremst med å få bakt egne brød. Det nødvendige utstyret er for dyrt til å bruk bare på skolen, så et samarbeid med sykehjemmet om brødbaking vurderes.

Skolematordningen på Snåsa skole er kommet for å bli!

Bildene av Jonas og rektor er  tatt av Leif Arne Holme, de øvrige av skolen. Filmen er blitt til i et samarbeid mellom bladet Bygdekvinner og Skolematens Venner. Fotograf/redigerer: Leif Arne Holme

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag – prosjektrapport med evaluering av de fire prosjektskolene i regi av Trøndelag Forskning og Utvikling (juli 2013)

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde

Salatdag: Elevene rundt bordet er Andreas Flasnes, Inge Kjenstadbakk Åvitsland, Odin Elias Brøndbo-Tronstad, Yohanes Binyam Fisahaye og Peder Hongseth Hjelde