Næring for læring

Skolematens Venner mener det er på høy tid å innføre et sunt skolemåltid for alle elever i grunnskolen – slik de fleste andre land i Europa har gjort. Det er ikke bare et spørsmål om helse, men også om å gjøre skolen til et bedre sted å være og et bedre sted å lære. Variert og næringsrik kost – hver dag – vil gjøre elevene bedre rustet til å takle lange skoledager og høye faglige krav.

Av Unn Karin Olsen

Det er etablert kunnskap at mat og drikke er en forutsetning for læring og for å være fysisk aktiv. Ansvaret for at elever i norsk skole har de riktige ernæringsmessige forutsetningene for det som skal skje på skolen, hviler på foreldrene. Spørsmålet vi stiller er om dette er en tilfredsstillende ordning. Om det er meningene delte, mange familier løser dette bra, mens andre ikke gjør det. Hva tilbyr vi de barna som ikke får med seg matpakke hjemmefra? Ofte ingenting!

Frafall med alderen

Flere undersøkelser viser at matpakkespising på skolen synker med alderen. I ungdomsskolen er frafallet stort, minst en tredel av elevene spiser ikke niste. Enten har de ikke med seg noe, eller så lar de være å spise ”den kjedelige” matpakken. På de fleste skolene finnes det ikke et tilbud om mat, og elevene ender ofte opp med boller og brus fra butikken eller hurtigmat fra et nærliggende gatekjøkken. Skolematens Venner mener at det er nødvendig å gjøre sunne lunsjalternativer tilgjengelig på skolen.

Forebygging av helseskader

– Skolemåltid for alle elever vil gi helsegevinst både på kort og lang sikt. Selv om det vil koste mye, vil gevinsten av den forebyggende helseeffekten være større enn kostnaden. En slik reform vil altså lønne seg målt både i helse og i kroner over statsbudsjettet, mener seniorforsker Einar Risvik på Nofima Mat. – Det er ikke et spørsmål om Norge har råd til å innføre offentlig betalt skolemat. Vi har ganske enkelt ikke råd til å la være.

Hvorfor skolemåltid?
Argumentene for sunn mat i skolen er mange:

– Næring for læring

– Sunne matvaner tidlig

– Fellesskap

– Trivsel

– Sosial utjevning

– Helse for den enkelte

– Bedre folkehelse

– Matkultur

– Matglede

Skolematens Venners  visjon er at alle elever i norsk skole får 
et velsmakende og næringsrikt måltid på skolen hver dag.

Skolematens Venner er en ikke-kommersiell stiftelse etablert i 2006 etter initiativ fra Liselotte Bjelke. Hun var primus motor i stiftelsen fram til Hundsund skolerestaurant i Bærum åpnet i 2008, da hun gikk inn som daglig leder der. På Hundsund ungdomsskole driver Snarøya Kvinne- og familielag Norges første skolerestaurant etter svensk modell med varm mat og salatbuffet. I motsetning til i Sverige, der skolematen er gratis, er det foreldrene som betaler på Hundsund.

I 2010 ble det gjort en vedtektsendring i Skolematens Venner med ny formulering av formålet. Stiftelsen gikk fra å ha et eksplisitt mål om varmt skolemåltid, til å være åpen for ulike modeller. Formålet er å arbeide for et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen.

Et felles, gratis og sunt skolemåltid er det aller beste tiltaket for å gi flere barn en god skolehverdag og bedre helse.

I Bæverfjord er det varm mat hver fredag

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg for skolemåltidet. De 32 skoleelevene får mat hver dag, og på fredag er det varm mat.

Skrevet av Unn Karin Olsen
Foto: Eva Jorid Svendsen

På oppvekstsenteret i Bæverfjord i Surnadal er det barne- og ungdomsarbeider Eva Jorid Svendsen som sørger for at ungene får et sunt måltid mat hver dag. Hun får pengene til å strekke litt lenger i den fådelte barneskolen. Foreldrene betaler samme pris som i resten av kommunen, kr 1136 per halvår. Det blir 12,40 per elev per dag til innkjøp av matvarer, og tillater litt variasjon mellom brødmat og varm mat.

De tre første dagene i uka er det fast meny. Mandag og tirsdag er det smøremåltid  med variert pålegg som gjelder. Onsdag vanker det kornblandinger og knekkebrød til de som er inne, mens de som er ute lager mat der de er. Torsdag byr Eva på småretter som suppe, havregrøt eller varme smørbrød. Fredag er det en varmrett som varierer fra uke til uke. Frukt får elevene hver dag. Litt kosemat vanker det også av og til.

Eva forteller at hun bruker 7 timer i uka på det som har med skolemåltidet å gjøre. Fra lærerne får hun høre at det er fint å kunne følge med på at ungene spiser og hva de spiser. De ser at de som spiser skolemåltidet, holder koken hele dagen.

Eva har satt opp en meny for resten av skoleåret og sendt oss noen bilder.

Les mer om skolemat i Surnadal.

 

Surnadal-velge selv

Grovt brød, pålegg, frukt og grønt står ofte på menyen

Surnadal-kos med lapper

En skjelden gang kommer takka fram

Surnadal-fiskeboller

Fiskeboller i hvit saus er tradisjonell norsk mat.

Surnadal-sunt med laks

Laks med grønnsaker er sunt og populært.

illustrasjonsfoto

Ap går for gratis skolemat!

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt å programfeste at alle elever i norsk skole skal få et sunt skolemåltid. Det er et stort løft for skolematsaken. SV, Sp og Ap er nå enige om denne viktige helsereformen.

Skrevet av Unn Karin Olsen 

Det var Helsepolitisk utvalg som fremmet skolematsaken på Aps landsmøte. Leder Torgeir Micaelsen presenterte forslaget som et «barneløft» – et løft for barn og unges psykiske helse. I sin tale til landsmøtet fremhevet han gratis skolemat som et «forbyggende helsetiltak i stor skala» som vil ha «enorme, positive ringvirkninger».

Valgløfte i 2017

Micaelsen viste til at det er et stort flertall i folket for å innføre et organisert skolemåltid, hele 3 av 4 støtter dette. Tallet er fremkommet i Aps egne opinionsundersøkelser. Spørreundersøkelsene viste også at 3 av 4 foreldre er villige til å være med å spleise på regningen for å få til skolemat. Helsepolitisk utvalg hadde foreslått å ta fra Barnetrygden for å finansiere skolematen. Det fikk de ikke landsmøtet med på. De sikret derimot et klart flertall for at et sunt skolemåltid til alle klassetrinn i grunnskole og videregående skole skal være en del av Arbeiderpartiets valgløfte i 2017.

Flere får varm skolemat i Surnadal

I Surnadal kommune er det stadig flere elever som får mat på skolen. Det vanligste er brødmatbuffet. Men av og til vanker det varmmat, for eksempel fiskekaker.

Av Unn Karin Olsen

Tommelen opp for varm mat fra denne gjengen!

Tommelen opp for varm mat fra denne gjengen!

Surnadal kommune i Møre og Romsdal har cirka 6000 innbyggere og seks skoler, hvorav én ungdomsskole. I flere år har ungdomsskoleelevene fått mat på skolen. Når det er varm mat, er det kjøkkenet på sjukeheimen som leverer. Fra i år får elever på både barneskoler og i barnehager være med på denne ordningen

– Kjempepopulært

Annenhver tirsdag er det varm lunsj på Surnadal ungdomsskole. De andre dagene er det brødmat med massevis av sunt pålegg og grønt tilbehør. Skolen har ansatt en assistent i 50 % stilling som ser til at rundt 300 elever og ansatte kan forsyne seg fra fem stasjoner. Dermed unngår de lange køer og får gjort unna spisingen på cirka 20 minutter per klassetrinn.

– Vi har levert varmmat til ungdomsskolen i 4 år allerede, forteller Albert Brouwer, som er kjøkkensjef på Surnadal sjukeheim. Den varme lunsjen er kjempepopulær. Cirka 98 % av elevene deltar i abonnementsordningen, som koster 1136 kroner per halvår.

Vil vite hva de spiser

Elevene vil vite hva de spiser. Alt me være hver for seg.

Elevene vil vite hva de spiser. Alt må være hver for seg.

– I år har vi også startet med å levere varmmat til Stangvik barneskole og 3 barnehager i kommunen, til sammen cirka 200 porsjoner. Dette leveres også annen hver tirsdag. Her er det veldig fokus på hjemmelaget mat og rene retter. To-tre grønnsaktyper inngår i hver middag, og alt bør komme hver for seg, slik at barna kan se hva de spiser. Menyen er et resultat av dialog med mottakerne. Det er viktig å lytte til hva ungene liker, og vi justerer hvis de ikke liker det vi tilbyr.

Den entusiastiske kjøkkensjefen er opptatt av at unger skal få riktig mat og bli kjent med matkulturen. Han forteller at han har fått kommentarer på smak, som tyder på at elevene er mest vant med smaken av halvfabrikata. Han skulle gjerne ha servert mat laget fra bunnen av oftere. – Kjøkkenet vårt utnyttes dårlig, så vi kunne ha produsert mer. Det er en drøm å kunne jobbe med mat til barn, sier han. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på maten vår, legger han til.

Ulike fasiliteter

Oppvekstsjefen i Surnadal har oppfordret skolene til å servere mat, og de fleste har tatt oppfordringen på alvor. Stangvik barneskole har kantine og er dermed tilrettelagt for matservering. Elevene på Øye skole, som er den største barneskolen i kommunen, er ikke like heldige. De må fortsatt ha med matpakke hjemmefra, siden skolen ikke har egnede lokaler.

– Noen får levert maten varm og andre får den sous-vide pakket. Da kan de selv bestemme når de vil spise. Opplæring av barnehagepersonalet må til for at maten skal bli behandlet riktig, forteller kjøkkensjefen. – De er veldig flinke på hygiene, men var ikke vant med den vakuumpakkede maten. Selve leveransen kan være en utfordring, det er nemlig ingen tilrettelegging for mottak av måltider på skoler og i barnehager, fortsetter Brouwer. Å få emballasjen tilbake til kjøkkenet er også krevende. Transporten er det de som er på habilitering i kommunen som tar seg av. Jeg sier ikke at vi har problemer, vi trenger bare å finne løsninger, avslutter kjøkkensjefen.

Fakta om skolemat i Surnadal:

Abonnement: kr 1136 per halvår inkludert melk.

Hovedmønsteret er brødmat og pålegg.

Annenhver tirsdag serveres en varmrett.

Det er mulig å kjøpe enkeltporsjoner til kr 28,-

Kostøre per porsjon varmmat er mellom 12 og 17 kroner.

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg.

Foto: Albert Brouwer/lokale fotografer

Skolemat minsker forskjeller

En ny rapport viser at skolemat virker sosialt utjevnende, melder Klassekampen. Heldagsskolen har ikke utjevnende effekt, det har derimot kvaliteten på lærerne og gratis skolemat.

Klassekampen har i flere artikler tatt opp heldagsskolen og viser til at forskerne finner lite belegg for at heldagsskole gir bedre pedagogiske resultater. Det viktigste tiltaket for å motvirke ulikheter er høyt kvalifiserte lærere, ifølge professor David Mitchell, som har analysert internasjonal forskning om utjevning av forskjeller i skolen.

I rapporten «Equalising educational opportunity» fra januar 2015 anbefaler Mitchell blant annet at foreldrene involveres i skolen, at myndighetene tar grep for å forhindre «ghetto-skoler» og at gode lønns- og arbeidsvilkår brukes for å lokke til seg de dyktigste lærerstudentene. Skolemat er også på lista over tiltak, ut fra at det er sammenheng mellom nok og riktig mat og læring.

Varm mat på Lægreid skule

Stor stas på Lægreid skule i Eidfjord denne uka. Fra nå av serveres det varm lunsj hver dag. Mandag var det snorklipping og underholdning; endelig er skolemåltidet på plass.

Omlag hundre elever fra første til tiende trinn på Lærgeid skule har fått en ny hverdag når de heretter samles i samfunnshuset og får næringsrik og god mat hver eneste dag. Maten lages av kokkene på det lokale hotellet, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel. Prisen som foreldrene betaler er 15 kroner per dag.

Folkehelse
Når både skolen og barnehagen som ligger ved siden av innfører et sunt måltid, er det er ledd i kommunens planarbeid for folkehelse. Et av målene for folkehelsa er at «alle i Eidfjord skal kunne oppleva ein triveleg kvardag». Både måltidet og egenandelen er vedtatt i kommunestyret. Siden har det vært offentlig anbud om leveransenen og det lokale, privateide hotellet vant anbudet.

Varm mat på Lægreid skule

Stor stas på Lægreid skule i Eidfjord denne uka. Fra nå av serveres det varm lunsj hver dag. Mandag var det snorklipping og underholdning; endelig er skolemåltidet på plass.

Omlag hundre elever fra første til tiende trinn på Lærgeid skule har fått en ny hverdag når de heretter samles i samfunnshuset og får næringsrik og god mat hver eneste dag. Maten lages av kokkene på det lokale hotellet, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel. Prisen som foreldrene betaler er 15 kroner per dag.

Folkehelse
Når både skolen og barnehagen som ligger ved siden av innfører et sunt måltid, er det er ledd i kommunens planarbeid for folkehelse. Et av målene for folkehelsa er at «alle i Eidfjord skal kunne oppleva ein triveleg kvardag». Både måltidet og egenandelen er vedtatt i kommunestyret. Siden har det vært offentlig anbud om leveransenen og det lokale, privateide hotellet vant anbudet.

Unikt skolematprosjekt i Rissa

– Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester, sier rådmann Vigdis Bolås i Rissa kommune.

Maten er fellesnevneren når Rissa kommune har satt seg fore å stoppe veksten i helsekostnadene i kommunen. De vil finne ut hvordan et bredt samarbeid – på tvers av sektorene – kan gi effekt på trivsel og ressursbruk. Med seg på laget har de også KS og et knippe forskere med Einar Risvik i spissen. Forskerne fra Nofima, NTNU og Sintef skal følge det 3-årige prosjektet nøye. I alt investeres det 10 millioner, 4 millioner i egeninnsats fra kommunen og KS og 6 millioner i tilskudd fra Regionalt forskningsråd.

– Mat er kilden til et sunt og godt liv, og maten må være mettende og nærende. Vi har som ambisjon å endre en hel kommunes fokus og forståelse for mat. Og når adferd skal endres gjør vi lurt i å starte med barn og unge, sier prosjektleder og forsker Einar Risvik i Nofima. Forebygging gjennom sunne måltider i barnehager og skoler er bare ett av tiltakene i Rissa, som nå blir modellkommune for noe som kan bli videreført i flere norske kommuner.

Her er noen av spørsmålene kommunen vil ha svar på:

– Blir det bedre resultat i skolen hvis barna spiser riktig og godt?

– Kan kommunen arbeide mer optimalt når det gjelder mat og unge?

– Kan vi bygge en god måltidskultur ut fra engasjement slik at barn spiser sunnere og riktigere?

– Kan mat bidra til bedre skole og arbeidsmiljø?

Les mer hos OI! Trøndersk Mat og drikke eller  på Nofima.no.

Unikt skolematprosjekt i Rissa

– Matprosjektet involverer hele kommunen og vi tror vi skal kunne skape mer trivsel, bedre helse og derigjennom optimalisere bruken av ressursknappe offentlige tjenester, sier rådmann Vigdis Bolås i Rissa kommune.

Maten er fellesnevneren når Rissa kommune har satt seg fore å stoppe veksten i helsekostnadene i kommunen. De vil finne ut hvordan et bredt samarbeid – på tvers av sektorene – kan gi effekt på trivsel og ressursbruk. Med seg på laget har de også KS og et knippe forskere med Einar Risvik i spissen. Forskerne fra Nofima, NTNU og Sintef skal følge det 3-årige prosjektet nøye. I alt investeres det 10 millioner, 4 millioner i egeninnsats fra kommunen og KS og 6 millioner i tilskudd fra Regionalt forskningsråd.

– Mat er kilden til et sunt og godt liv, og maten må være mettende og nærende. Vi har som ambisjon å endre en hel kommunes fokus og forståelse for mat. Og når adferd skal endres gjør vi lurt i å starte med barn og unge, sier prosjektleder og forsker Einar Risvik i Nofima. Forebygging gjennom sunne måltider i barnehager og skoler er bare ett av tiltakene i Rissa, som nå blir modellkommune for noe som kan bli videreført i flere norske kommuner.

Her er noen av spørsmålene kommunen vil ha svar på:

– Blir det bedre resultat i skolen hvis barna spiser riktig og godt?

– Kan kommunen arbeide mer optimalt når det gjelder mat og unge?

– Kan vi bygge en god måltidskultur ut fra engasjement slik at barn spiser sunnere og riktigere?

– Kan mat bidra til bedre skole og arbeidsmiljø?

Les mer hos OI! Trøndersk Mat og drikke eller  på Nofima.no.

Foreldrebetaling eller barnetrygd?

Hvordan skolemåltidet skal finansieres er en aktuell diskusjon etter at Aps helseutvalg foreslo at en andel av pengene som går til barnetrygd, kanaliseres over til mat i skolen. I Bergen betaler foreldre 250 kroner måneden for det daglige lunsjmåltidet på Apeltun skole. Det er mer rettferdig, synes skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H).

I Høyrestyrte Bergen er byrådene for skole og helse skjønt enige om at et måltid til elevene i løpet av skoledagen er en god ordning. De har sansen for løsningen på Apeltun skole, skriver Bergens Tidende. Å bruke penger fra barnetrygden, slik Aps helseutvalg går inn for, mener de er usosialt.

- Det er altfor mange barn som sliter og er levekårsutsatte. Vi må tenke forebyggende, og det at elevene får skikkelig mat på skolen er et slikt tiltak, sier helsebyråd Hilde Onarheim.

Det er flere skoler i Bergen som tilbyr skolemat, de fleste er ungdomsskoler. Apeltun er en ren barneskole og har hatt skolemåltid i ti år. En prøveordning var så vellykket at ingen ville ta den bort. Når nye skoler bygges i Bergen, tilrettelegges det for lunsjservering, og rektorene har stor frihet til lokal tilpasning.

- Mat og helse henger tett sammen. På Apeltun har de fortsatt med ordningen blant annet fordi de så at det hadde positiv effekt på læringsmiljøet. Noen skoler ser på film eller TV, men her blir fokus på måltidet, og det er så riktig, sier Hoff.

Les artikkelen i BT her.

Skolematens Venner går inn for at måltidet i skolen skal være gratis for at ingen skal falle utenfor. Hvordan dette skal finansieres er opp til politikerne å finne en løsning på. Forslaget fra Ap har satt igang en viktig debatt, sier leder i Skolematens venner, Kathrine Kleveland.