Skolemåltid er aktuell politikk

Arbeidet for skolemåltidet har vind i seilene, det mener styret i Skolematens Venner.

Dette året har det vært mange politiske utspill om et organisert måltid i skolen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet går inn for å innføre skolemåltid. Senterpartiet er enig med SV og vil ha en offentlig betalt ordning. Aps landsmøte klarte ikke å bli enige om finansieringen, og partiet har ikke landet på om det skal være gratis skolemat eller en spleis mellom det offentlige og foreldrene.

Ved lokalvalget i høst, så vi representanter fra mange ulike partier stå fram med klare meninger om skolemat. I Sandnes var seks førstekandidater for gratis skolemat. Mens KrF og Frp var forbeholdne til prioriteringen, var Høyre, Venstre og De kristne imot. I Larvik er Frp de fremste pådrivere for felles skolemat. Etter en prøveordning som ga mer ro i timene og bedre karakterer, vil de innføre skolemat i hele grunnskolen. Det er ikke nødvendigvis politisk farge som avgjør om politikerne ser verdien av skolemåltidet.

På Stortinget har gratis skolemat har vært oppe til avstemning to ganger i år. Først i forbindelse med Folkehelsemeldingen i vår, så i november da Audun Lysbakkens forslag om gratis skolemat var til behandling. Både helsepolitikerne og skolepolitikerne i alle partier anerkjenner at sunn mat i skolen har mye for seg. Det er når det kommer til prioritering at partiene skiller lag. Regjeringen og støttepartiene er foreløpig ikke villige til å investere i en felles matordning, enten vi kaller det skolepolitikk eller helsepolitikk.

Aktiv regjering
Til tross for dette, er det fra regjeringens side satt i gang et utredningsarbeid om mat i skolen, som en oppfølging av Folkehelsemeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet ser på hvordan skolemåltider kan organiseres. Med partnerskap mellom det offentlige, næringslivet og frivillige som ideal, vil helse- og omsorgsminister Høie vite om det finnes modeller for samarbeid som kan bidra til at en skolematordning kommer opp og står. En mulig samordning av abonnementsordningene for frukt og melk  er også til vurdering.

Skolematens Venner har på eget initiativ samlet inn eksempler på skoler som har gode matordninger. Vårt arbeid har blitt lagt merke til, og i høst har vi bidratt til en mer systematisk kartlegging i regi av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Oppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Planen er å etablere en kunnskapsbase på Internett. Gjennom intervjuer med rektorer rundt om i landet får vi bekreftet at trivsel og ro er kjennetegn ved skoler som har gode skolematordninger. Ingen av de som har prøvd, kan tenke seg en skolehverdag uten. Enten skolen ligger midt i byen eller i mindre bygder, har elevene forventninger til måltidet, de setter seg rolig ned og snakker sammen mens de spiser. Med måltidet følger også bedre kontakt mellom elevene, mellom elevene og lærerne og en gjensidig respekt. Konfliktnivået går ned og ressurser blir frigitt til positiv aktivitet. Konsentrasjon og mer ro i timene kommer helt naturlig, når alle har spist et sunt måltid.

Fram mot neste Stortingsvalg lover vi at Skolematens Venner vil jobbe hardt for at flere politikere og skoleeiere skjønner hva vi alle har å vinne på at neste generasjon får et felles måltid i skolen!