Lag en måltidspolitikk for skolen!

Det danske Fødevareministeriet har sammen med organisasjonen Kræftens Bekæmpelse laget et innholdsrikt idéhefte, der de foreslår at hver skole lager sin egen mat- og måltidspolitikk.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Les mer

Matboks. Foto

Tips til matpakken

Matpakken behøver ikke å være to med hvit ost eller salami. Opplysningskontorene gir deg ideer til sunne og spreke matpakker. Fagbladet Aperitif kan også by på fristende lunsjideer.

Les mer

Dugnad gir ikke skolemat til alle

To folkehelsemeldinger på to år beskriver overvekt og livsstilssykdommer, manglende kunnskap om mat og kostnader til reparasjon som trussel for framtidige statsbudsjetter. Samme diagnose beskriver Andreas Viestad og Bent Stiansen i Aftenposten nylig og inviterer til debatt om folkehelse. Skolematens Venner er overbevist om at et organisert, gratis skolemåltid til alle er et av de viktigste svarene.

Skrevet av Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner

Fjernet skolefrukten som virket
Det er tverrpolitisk enighet om de nasjonale målene: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Forebygging er svaret, og kjernen i forebygging er sunn mat, gode måltidsvaner og mer fysisk aktivitet. Det vet regjeringen, og den nye folkehelsemeldingen har mange gode tanker om helsefremmende liv og samfunn, akkurat som forrige melding fra Jonas Gahr Støre. Dagens regjering gjør et poeng av at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i den fremtidig satsingen. De vil spesielt styrke  innsatsen mot barn og unge og  legge til rette for at vi skal gjøre helsevennlige valg.

Skolematens Venner undrer seg over at gratis skolefrukt i ungdomsskolen ble fjernet. Det var et enkelt og rimelig tiltak som ga økt forbruk av frukt og virket sosialt utjevnende. Nedgangen  i fruktspising i skolen er dramatisk. Kun 1 av 10 som hadde frukt får frukt i dag. 600.000 elever i grunnskolen står utenfor fruktordningen.

Skippertak og dugnad holder ikke
I Bent Høies folkehelsemelding er det langt mellom konkrete tiltak. Den etterspurte timen med fysisk aktivitet per dag blir redusert til en prøveordning på utvalgte ungdomsskoler. Skolemåltidet beskrives som en slags lokal, frivillig  dugnad – et partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Dugnad er Norges nasjonalord og samler oss til frivillig innsats for fellesskapet. Men skippertak og dugnad rekker ikke om vi skal få til varige folkehelseendringer! Skolematens Venner ser at mange skoler er i gang med servering av skolemåltider som virker. For å få alle med, må vi få nasjonale mål og fellesløsninger. Politikerne må ha mot til å vedta organisert skolemat med sunn og god mat til alle hver dag. Vi må få gode fellesløsninger som gir kunnskap om mat, matglede og et sunt forhold til variert og god mat. Forsøk viser også at et felles måltid virker forebyggende på mobbing og bidrar til integrering, noe av det regjeringen etterspør.

6 av 10 nordmenn vil ha skolemat
Regjeringen lider av en grunnleggende vegring mot universelle tiltak, som må ligge i bunnen om de sosiale forskjellene skal bli mindre og flest mulig skal få gode forutsetninger for bedre helse. Partnerskap og frivillighet er bra, men dugnad duger ikke om vi skal nå alle. Derimot vil helseforskjellene – og i enda større grad helsebudsjettene – bare fortsette å øke.

Barn som lærer å lage mat, lærer om mat som gjør dem godt, og spiser sunn og velsmakende mat, tar bedre matvalg. For Skolematens Venner er dette selve kjernen i vårt arbeid: Alle elever i grunnskolen må få et velsmakende og trivelig måltid hver eneste skoledag. For å nå alle må skolematen være gratis. Få land bruker så lite som Norge på forebyggende helse, det brukes kun 750 av 55 000 helsekroner per nordmann per år på forebygging. 6 av 10 nordmenn sier de vil ha organisert skolemat. Flere politiske partier sier ja til skolemat. Nå må det må tas nasjonale grep som gir rask og varig endring.

Et sunt måltid i skolen vil gi både folkehelsen, matkulturen og skolen et løft – det løftet trenger vi, men det haster!

Alle deltar i Eidfjord

Den varme skolelunsjen i Eidfjord er populær. Alle de 99 elevene på Lægreid skule er med på ordningen. Foreldrene betaler 15 kroner dagen.

Av Unn Karin Olsen 3. juni 2015

IMG_1748– Det går kjempefint, sier rektor Anne Istad, når vi spør hvordan det går med den nye skolematordningen. – Elevene er veldig positive. Hele gjengen er enige om at dette vil de fortsette med.

Noen uker har gått siden prøveordningen med et varmt skolemåltid kom i gang, og nå er alle elvene med. De 99 elevene fra 1. til 10. trinn samles på samfunnshuset i matpausen og alle spiser samtidig. Med å la de yngste komme til først, går det greit med serveringen. Maten og kokken kommer fra hotellet som ligger like ved, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel.

– God dialog med de som leverer maten og at de er så nære, gjør at det er lett å snu seg, sier rektor. Noen justeringer må det bli i starten. Det går på ting som meny, krydder og porsjonsstørrelser. Før de begynte var elevrådet med på smaking og kom med innspill til menyen. En hel dag med kokken var nyttig i planleggingsprosessen.

– Skolematen er hverdagsmat, sier rektor Istad. – Det var mange ulike forventninger og ønsker, og alt kan ikke innfris. Et viktig grep er at alle får menyen hjem i god tid, slik at foreldrene vet hva som serveres. Da kan de tilpasse middagen. Skolemåltidet er blitt veldig godt mottatt, aslutter en fornøyd rektor.

Prisen på skolemåltidet på Lægreid skule er 285 kroner i måneden eller 15 kroner dagen.

Foto. Bjørne Møen

Les om oppstarten her.