I Bæverfjord er det varm mat hver fredag

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg for skolemåltidet. De 32 skoleelevene får mat hver dag, og på fredag er det varm mat.

Skrevet av Unn Karin Olsen
Foto: Eva Jorid Svendsen

På oppvekstsenteret i Bæverfjord i Surnadal er det barne- og ungdomsarbeider Eva Jorid Svendsen som sørger for at ungene får et sunt måltid mat hver dag. Hun får pengene til å strekke litt lenger i den fådelte barneskolen. Foreldrene betaler samme pris som i resten av kommunen, kr 1136 per halvår. Det blir 12,40 per elev per dag til innkjøp av matvarer, og tillater litt variasjon mellom brødmat og varm mat.

De tre første dagene i uka er det fast meny. Mandag og tirsdag er det smøremåltid  med variert pålegg som gjelder. Onsdag vanker det kornblandinger og knekkebrød til de som er inne, mens de som er ute lager mat der de er. Torsdag byr Eva på småretter som suppe, havregrøt eller varme smørbrød. Fredag er det en varmrett som varierer fra uke til uke. Frukt får elevene hver dag. Litt kosemat vanker det også av og til.

Eva forteller at hun bruker 7 timer i uka på det som har med skolemåltidet å gjøre. Fra lærerne får hun høre at det er fint å kunne følge med på at ungene spiser og hva de spiser. De ser at de som spiser skolemåltidet, holder koken hele dagen.

Eva har satt opp en meny for resten av skoleåret og sendt oss noen bilder.

Les mer om skolemat i Surnadal.

 

Surnadal-velge selv

Grovt brød, pålegg, frukt og grønt står ofte på menyen

Surnadal-kos med lapper

En skjelden gang kommer takka fram

Surnadal-fiskeboller

Fiskeboller i hvit saus er tradisjonell norsk mat.

Surnadal-sunt med laks

Laks med grønnsaker er sunt og populært.

illustrasjonsfoto

Ap går for gratis skolemat!

Arbeiderpartiets landsmøte har vedtatt å programfeste at alle elever i norsk skole skal få et sunt skolemåltid. Det er et stort løft for skolematsaken. SV, Sp og Ap er nå enige om denne viktige helsereformen.

Skrevet av Unn Karin Olsen 

Det var Helsepolitisk utvalg som fremmet skolematsaken på Aps landsmøte. Leder Torgeir Micaelsen presenterte forslaget som et «barneløft» – et løft for barn og unges psykiske helse. I sin tale til landsmøtet fremhevet han gratis skolemat som et «forbyggende helsetiltak i stor skala» som vil ha «enorme, positive ringvirkninger».

Valgløfte i 2017

Micaelsen viste til at det er et stort flertall i folket for å innføre et organisert skolemåltid, hele 3 av 4 støtter dette. Tallet er fremkommet i Aps egne opinionsundersøkelser. Spørreundersøkelsene viste også at 3 av 4 foreldre er villige til å være med å spleise på regningen for å få til skolemat. Helsepolitisk utvalg hadde foreslått å ta fra Barnetrygden for å finansiere skolematen. Det fikk de ikke landsmøtet med på. De sikret derimot et klart flertall for at et sunt skolemåltid til alle klassetrinn i grunnskole og videregående skole skal være en del av Arbeiderpartiets valgløfte i 2017.

Flere får varm skolemat i Surnadal

I Surnadal kommune er det stadig flere elever som får mat på skolen. Det vanligste er brødmatbuffet. Men av og til vanker det varmmat, for eksempel fiskekaker.

Av Unn Karin Olsen

Tommelen opp for varm mat fra denne gjengen!

Tommelen opp for varm mat fra denne gjengen!

Surnadal kommune i Møre og Romsdal har cirka 6000 innbyggere og seks skoler, hvorav én ungdomsskole. I flere år har ungdomsskoleelevene fått mat på skolen. Når det er varm mat, er det kjøkkenet på sjukeheimen som leverer. Fra i år får elever på både barneskoler og i barnehager være med på denne ordningen

– Kjempepopulært

Annenhver tirsdag er det varm lunsj på Surnadal ungdomsskole. De andre dagene er det brødmat med massevis av sunt pålegg og grønt tilbehør. Skolen har ansatt en assistent i 50 % stilling som ser til at rundt 300 elever og ansatte kan forsyne seg fra fem stasjoner. Dermed unngår de lange køer og får gjort unna spisingen på cirka 20 minutter per klassetrinn.

– Vi har levert varmmat til ungdomsskolen i 4 år allerede, forteller Albert Brouwer, som er kjøkkensjef på Surnadal sjukeheim. Den varme lunsjen er kjempepopulær. Cirka 98 % av elevene deltar i abonnementsordningen, som koster 1136 kroner per halvår.

Vil vite hva de spiser

Elevene vil vite hva de spiser. Alt me være hver for seg.

Elevene vil vite hva de spiser. Alt må være hver for seg.

– I år har vi også startet med å levere varmmat til Stangvik barneskole og 3 barnehager i kommunen, til sammen cirka 200 porsjoner. Dette leveres også annen hver tirsdag. Her er det veldig fokus på hjemmelaget mat og rene retter. To-tre grønnsaktyper inngår i hver middag, og alt bør komme hver for seg, slik at barna kan se hva de spiser. Menyen er et resultat av dialog med mottakerne. Det er viktig å lytte til hva ungene liker, og vi justerer hvis de ikke liker det vi tilbyr.

Den entusiastiske kjøkkensjefen er opptatt av at unger skal få riktig mat og bli kjent med matkulturen. Han forteller at han har fått kommentarer på smak, som tyder på at elevene er mest vant med smaken av halvfabrikata. Han skulle gjerne ha servert mat laget fra bunnen av oftere. – Kjøkkenet vårt utnyttes dårlig, så vi kunne ha produsert mer. Det er en drøm å kunne jobbe med mat til barn, sier han. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på maten vår, legger han til.

Ulike fasiliteter

Oppvekstsjefen i Surnadal har oppfordret skolene til å servere mat, og de fleste har tatt oppfordringen på alvor. Stangvik barneskole har kantine og er dermed tilrettelagt for matservering. Elevene på Øye skole, som er den største barneskolen i kommunen, er ikke like heldige. De må fortsatt ha med matpakke hjemmefra, siden skolen ikke har egnede lokaler.

– Noen får levert maten varm og andre får den sous-vide pakket. Da kan de selv bestemme når de vil spise. Opplæring av barnehagepersonalet må til for at maten skal bli behandlet riktig, forteller kjøkkensjefen. – De er veldig flinke på hygiene, men var ikke vant med den vakuumpakkede maten. Selve leveransen kan være en utfordring, det er nemlig ingen tilrettelegging for mottak av måltider på skoler og i barnehager, fortsetter Brouwer. Å få emballasjen tilbake til kjøkkenet er også krevende. Transporten er det de som er på habilitering i kommunen som tar seg av. Jeg sier ikke at vi har problemer, vi trenger bare å finne løsninger, avslutter kjøkkensjefen.

Fakta om skolemat i Surnadal:

Abonnement: kr 1136 per halvår inkludert melk.

Hovedmønsteret er brødmat og pålegg.

Annenhver tirsdag serveres en varmrett.

Det er mulig å kjøpe enkeltporsjoner til kr 28,-

Kostøre per porsjon varmmat er mellom 12 og 17 kroner.

Bøfjorden og Bæverfjord oppvekstsenter har sitt eget opplegg.

Foto: Albert Brouwer/lokale fotografer

Skolemat minsker forskjeller

En ny rapport viser at skolemat virker sosialt utjevnende, melder Klassekampen. Heldagsskolen har ikke utjevnende effekt, det har derimot kvaliteten på lærerne og gratis skolemat.

Klassekampen har i flere artikler tatt opp heldagsskolen og viser til at forskerne finner lite belegg for at heldagsskole gir bedre pedagogiske resultater. Det viktigste tiltaket for å motvirke ulikheter er høyt kvalifiserte lærere, ifølge professor David Mitchell, som har analysert internasjonal forskning om utjevning av forskjeller i skolen.

I rapporten «Equalising educational opportunity» fra januar 2015 anbefaler Mitchell blant annet at foreldrene involveres i skolen, at myndighetene tar grep for å forhindre «ghetto-skoler» og at gode lønns- og arbeidsvilkår brukes for å lokke til seg de dyktigste lærerstudentene. Skolemat er også på lista over tiltak, ut fra at det er sammenheng mellom nok og riktig mat og læring.