Skolemåltid er aktuell politikk

Arbeidet for skolemåltidet har vind i seilene, det mener styret i Skolematens Venner.

Dette året har det vært mange politiske utspill om et organisert måltid i skolen. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet går inn for å innføre skolemåltid. Senterpartiet er enig med SV og vil ha en offentlig betalt ordning. Aps landsmøte klarte ikke å bli enige om finansieringen, og partiet har ikke landet på om det skal være gratis skolemat eller en spleis mellom det offentlige og foreldrene.

Ved lokalvalget i høst, så vi representanter fra mange ulike partier stå fram med klare meninger om skolemat. I Sandnes var seks førstekandidater for gratis skolemat. Mens KrF og Frp var forbeholdne til prioriteringen, var Høyre, Venstre og De kristne imot. I Larvik er Frp de fremste pådrivere for felles skolemat. Etter en prøveordning som ga mer ro i timene og bedre karakterer, vil de innføre skolemat i hele grunnskolen. Det er ikke nødvendigvis politisk farge som avgjør om politikerne ser verdien av skolemåltidet.

På Stortinget har gratis skolemat har vært oppe til avstemning to ganger i år. Først i forbindelse med Folkehelsemeldingen i vår, så i november da Audun Lysbakkens forslag om gratis skolemat var til behandling. Både helsepolitikerne og skolepolitikerne i alle partier anerkjenner at sunn mat i skolen har mye for seg. Det er når det kommer til prioritering at partiene skiller lag. Regjeringen og støttepartiene er foreløpig ikke villige til å investere i en felles matordning, enten vi kaller det skolepolitikk eller helsepolitikk.

Aktiv regjering
Til tross for dette, er det fra regjeringens side satt i gang et utredningsarbeid om mat i skolen, som en oppfølging av Folkehelsemeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet ser på hvordan skolemåltider kan organiseres. Med partnerskap mellom det offentlige, næringslivet og frivillige som ideal, vil helse- og omsorgsminister Høie vite om det finnes modeller for samarbeid som kan bidra til at en skolematordning kommer opp og står. En mulig samordning av abonnementsordningene for frukt og melk  er også til vurdering.

Skolematens Venner har på eget initiativ samlet inn eksempler på skoler som har gode matordninger. Vårt arbeid har blitt lagt merke til, og i høst har vi bidratt til en mer systematisk kartlegging i regi av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Oppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Planen er å etablere en kunnskapsbase på Internett. Gjennom intervjuer med rektorer rundt om i landet får vi bekreftet at trivsel og ro er kjennetegn ved skoler som har gode skolematordninger. Ingen av de som har prøvd, kan tenke seg en skolehverdag uten. Enten skolen ligger midt i byen eller i mindre bygder, har elevene forventninger til måltidet, de setter seg rolig ned og snakker sammen mens de spiser. Med måltidet følger også bedre kontakt mellom elevene, mellom elevene og lærerne og en gjensidig respekt. Konfliktnivået går ned og ressurser blir frigitt til positiv aktivitet. Konsentrasjon og mer ro i timene kommer helt naturlig, når alle har spist et sunt måltid.

Fram mot neste Stortingsvalg lover vi at Skolematens Venner vil jobbe hardt for at flere politikere og skoleeiere skjønner hva vi alle har å vinne på at neste generasjon får et felles måltid i skolen!

Hva i all verden venter vi på?

Skolemat er bra for folkehelsen, bra for skolemiljøet og bra for læring. Hva i all verden venter vi på?

Av storingsrepresentant og leder i SV, Audun Lysbakken

I vår foreslo jeg på vegne av SV at det burde innføres et enkelt, sunt og gratis skolemåltid i den norske grunnskolen
Forrige uke stemte Stortinget over forslaget.

SV stemte for. Senterpartiet stemte for. Arbeiderpartiet stemte (nesten) for. Men alle de borgerlige samarbeidspartiene stemte mot. Dermed blir det ikke innført noe skolemåltid denne gangen heller.
Likevel er jeg hundre prosent sikker på at vi vinner til slutt.

Til det er argumentene for et skolemåltid for gode.

I Folkehelsemeldingen kan vi lese om fedme og feilernæring som økende helseproblemer blant barn og unge. Resultatene vil vi kunne lese i helsestatistikkene – og i sykehusbudsjettene – om tjue, tredve eller femti år. Tenk om det var noe vi kunne gjøre i dag for å forebygge en slik utvikling? Kan det tenkes en arena i samfunnet der alle barn og unge møtes, hvor vi kunne gjort noe for å bekjempe økende feilernæring og overvekt?

Skolen er undervurdert som folkehelsearena. Da helsemyndighetene skulle forhindre økende tannhelseproblemer mot slutten av sekstitallet, vokste Folketannrøkta fram som et samarbeid mellom helsemyndighetene og skolen. Resultatet var null hull-generasjonen. Jeg tør ikke tenke på hva svaret ville vært i dag hvis SV hadde foreslått å bruke tid på fluorskylling i skoletiden.

Høyre ville helt sikkert sagt det var foreldrenes ansvar.

Ja, vi foreldre har ansvar for barna våre. Men vi har også, som medmennesker og samfunnsborgere, et ansvar for alle barn i samfunnet vårt. De fleste spiser frokost hver morgen, men ikke alle. De fleste har med niste på skolen, men ikke alle. Noen har med noen søte kjeks. Du trenger ikke være ernæringsforsker for å forstå at noen av de barna som allerede sliter mest på skolen, ikke blir mer motivert til å knekke lesekoden av konsentrasjonsproblemer og lite energi.

Vi vet at et sunt og gratis skolemåltid er bra for læring og bra for folkehelsen. Et samlende skolemåltid kan bidra til økt trivsel, bedre fellesskap og mindre mobbing i skolen.

Jeg kan ikke forstå hva vi venter på.

Etter stortingsvalget i 2017 prøver vi igjen. Da bør fornuften seire.

Matomsorgsprisen til Liselotte Bjelke

Matomsorgsprisen 2015 er tildelt Hundsund Skolerestaurant ved Liselotte Bjelke. Norges første skolerestaurant så dagens lys i 2008. Flere skoler og kommuner har latt seg inspirere av det pionerene har fått til på Snarøya i Bærum.

– Skolerestauranten fungerer i dag som et utstillingsvindu og viser hvordan ordningen med skolemat virker i praksis. Ved å tildele Matomsorgsprisen til Hundsund Skolerestaurant ved Liselotte Bjelke, ønsker juryen å oppmuntre til økt engasjement for å få vedtatt gratis skolemat for alle barn i Norge, sa juryleder Ivar Villa ved tildelingen på Scandic Fornebu 7. oktober.

Varm skolelunsj hver dag

Initiativtaker til skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole var Liselotte Bjelke med Snarøya Kvinne- og familielag i ryggen. De startet et tilbud hvor elevene hver skoledag får servert varm lunsj med tilhørende salatbuffet. Maten lages av faglærte kokker og kjøkkenet er sertifisert etter svenske krav til varm skolemat. Hver dag lages det lunsj til 245 ungdomsskoleelever og 150 barnehagebarn. I dag er omtrent 80 prosent av elevene ved Hundsund ungdomsskole med i abonnementsordningen som koster 44 kroner om dagen.

Tilbudet på Hundsund utvides stadig. Blant annet tilbyr skolerestauranten middag to dager i uka. Da kommer foreldre og barn og beboere i alle aldre på Snarøya til restauranten for å spise god husmannskost til en billig penge, eller ta med seg med middagen hjem.

Skolemat – mer enn mat på tallerkenen

Glede på Hundsund skolereataurant: Liselotte Bjelke (t.v.), kjøkkensjef Tom Christian Engeli og styreleder Bente Tangstad-Juul ved pristildelingen.

Både Bjelke, kjøkkensjef Tom Christian Engeli og de øvrige ansatte på kjøkkenet har et brennende ønske om å utvikle barns interesse og forståelse for betydningen av sunn og god mat. Dette gjøres blant annet ved at temaer i skolens undervisning gjenspeiles i de rettene som settes på menyen.

For kjøkkenstaben på Hundsund er ikke skolelunsj bare mat på en tallerken. Det er forebyggende helsearbeid i praksis, det handler om å tilrettelegge skoledagen for økt konsentrasjon og bedre skoleresultater, og om å innarbeide gode matvaner tidlig i livet. Sist, men ikke minst, handler skolemat om matkultur, om å ha et pustehull i skolehverdagen hvor man kan sitte ned sammen med skolekamerater og spise et godt måltid.

Holder debatten varm

Liselotte Bjelke er også initiativtager til Stiftelsen Skolematens Venner, etter modell fra hjemlandet Sverige. Hun er i dag styremedlem i Stiftelsen. Hennes brennende engasjement for skolemat er fortsatt like sterkt. De siste ti årene har hun reist land og strand rundt for å motivere og inspirere andre til å satse på skolemat. Både Bjelke og Norges Kvinne- og familieforbund driver aktivt lobbyarbeid overfor politikere for å få innført offentlig finansiert skolemåltid. Liselotte Bjelkes utrettelige innsats de siste ti årene er en av hovedårsakene til at debatten om skolemat holdes varm i Norge.

– Gode kostvaner skapes i ung alder. Innføring av et gratis skolemåltid vil være en investering i fremtidens folkehelse. Det er flere måter å løse dette på. Hundsund Skolerestaurant har valgt en foreldrebetalt løsning med varm skolemat. Men uansett måte, det viktigste er at måltidet er næringsriktig og smakfullt, heter det i juryens begrunnelse.

Den offentlige debatten om skolemat har pågått i mange år. Flere av de politiske partiene har sittet på gjerdet. De er positive, men har ikke flagget standpunkt. Dette er nå i ferd med å endre seg. Landets største parti behandlet saken på landsmøtet i vår, og er nå for gratis skolemat. Arbeiderpartiet ser dette i et større perspektiv, de ser at dette er en investering i folkehelsen som vil lønne seg på sikt.

– Dette har skapt en helt ny giv i debatten, og bidratt til at Norge har tatt et stort og viktig steg nærmere gratis skolemat, sa juryleder Ivar Villa ved tildelingen.

Matomsorgsprisen for 10. gang

Matomsorgsprisen ble i år delt ut for 10. gang. Formålet med prisen er å understøtte og motivere aktører i norsk matomsorg som bidrar til nyskapning og kvalitetsheving til hele fagets og bransjens beste. Med aktører i norsk matomsorg menes institusjoner, kantiner, personalrestauranter og foretak basert på matomsorg og overnatting knyttet til institusjoner.

Vinneren av prisen får et stipend på 30 000 kroner, gitt av Kost- og ernæringsforbundet og TINE, et kunstverk av den polske avdøde kunstneren Zamy Stenovitz (1951-200), gitt av Ask Media AS, utgiver av bl.a. fagmagasinet Horeca, og et originaldesignet diplom fra Ask media/Horeca.

Juryen for Matomsorgsprisen 2015 har bestått av leder Ivar Villa (bRrest Bedriftskantiner), tidligere vinner Janicke Gurijordet (kjøkkensjef, Nøtterøy sentralkjøkken), Morten Holt (redaktør for magasinet Horeca) og Sigmund Solvang (salgssjef offentlig sektor, Tine).

Tekst og samlefoto: Morten Holt, Horeca

Nye retningslinjer for skolemåltidet

Helsedirektoratet gir tydelige anbefalinger for måltider i skole og SFO. I oktober var de nye retningslinjene klare. De gir nyttig veiledning for hvordan skolemåltidet kan tilrettelegges og hvordan skolen sikrer god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet.

Av Unn Karin Olsen

Det er mange valg å ta når skolen skal tilrettelegge for måltider til elevene. Hva skal stå på menyen? Og hvordan vet vi at det vi serverer er sunt? For skoler som planlegger kantine eller annen servering til elevene, vil retningslinjene være til god hjelp. Har dere kantine, er det nyttig med en avsjekk; er vi ajour med det helsedirektoratet anbefaler for våre alderstrinn?

Utformingen av de nye retningslinjene gir mer veiledning enn tidligere. De er delt opp for tre aldersgrupper: barneskole og SFO, ungdomsskole og videregående skole. Under hver av disse finner du 20 anbefalinger (21 for de yngste). Hver anbefaling er igjen utdypet, konkretisert og begrunnet. Referanser til kostråd, lovverk osv. finner du også.

Hva sier lovverket om mat i skolen? 
Opplæringsloven (§ 9a-1), som gjelder både skole og SFO, slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ifølge lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) skal kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. På denne bakgrunnen anbefaler Helsedirektoratet at skolen tilrettelegger for regelmessige måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse. Mat bør også være tilgjengelig på alle skoler for de som ikke har med seg niste.

Å bruke retningslinjene er ikke lovpålagt, men noe skoleeiere, ledelse og kantinepersonell bør tilstrebe. Skolematens Venner har deltatt i referansegruppen under arbeidet med fornyelsen av retningslinjene, og vi anbefaler alle som tilbyr mat i skole og SFO å bruke disse.

Gå til retningslinjene for skolemåltidet.

Les mer om mat i skolen hos Helsedirektoratet.

Skolemåltid er helse!

Av Arnt Steffensen, leder i Skolematens Venner

I dag, tirsdag 10. november, behandler Stortinget forslag fra SV om å innføre gratis skolemåltid i grunnskolen. Stiftelsen Skolematens Venner er oppmuntret av uttalelsene fra de politiske partiene, som nå innser at skolemåltid handler om folkehelse.

Utdanningskomiteen fremhever at barn og unges helse er viktig, og mener det er sentralt at de etablerer gode kostholdsvaner tidlig i livet. Videre peker komiteen på at skolemåltidet har en sentral sosial funksjon, og er av betydning for både helse, trivsel og læring.

Dette er altså alle partiene enige i. Det er et godt utgangspunkt for veien videre mot et gratis skolemåltid i Norge. For det ligger fortsatt et stykke frem i tid. At utdanningskomiteen erkjenner viktigheten av at barn og unge får i seg et godt måltid i løpet av skoledagen, betyr ikke at partiene er enige i hvordan man skal få dette til.

I korthet mener regjeringspartiene og støttepartiene at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og menneskelige ressursene skal brukes på undervisning. Opposisjonen ser skolemåltidet i et folkehelseperspektiv, og ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

Alle partiene er altså samstemte i at kostnadene knyttet til skolemåltid ikke skal gå ut over penger til lærere og undervisning. Skolematens Venner er enige i dette. Vi mener skolemåltidet skal dekkes gjennom helsebudsjettet. Det er helse det dreier seg om.

Hovedargumentene for gratis skolemåltid er at elevene får bedre konsentrasjon gjennom en lang skoledag, og at det fører til sosial utjamning. Vel så viktig er forebyggende folkehelse. Vi snakker om å lære de unge gode kostvaner, for å unngå matrelaterte livsstilssykdommer i voksen alder. I dag er 58 prosent av norske menn og 47 prosent av norske kvinner overvektige (The Lancet, 2013). Det er ikke utelukkende manglende skolemåltid opp gjennom årene som har skylden for dette, men ting henger sammen.

Andreas Viestad ved Geitmyra matkultursenter for barn bruker begrepet ”matfaglige analfabeter” om ungdom som går ut i voksenlivet uten å vite hvordan de skal lage sunn mat. Det er et godt begrep, og skolen har et ansvar for at det har blitt slik. Skolen lærer elevene å svømme, fordi det redder liv. Hvorfor skal ikke skolen også lære dem et godt kosthold? Altfor mange mennesker dør altfor tidlig, fordi de spiser altfor galt.

Et gratis skolemåltid ligger et stykke frem i tid, men det går riktig vei, og det er lyspunkter. Helsedirektoratet har nettopp kommet med nye retningslinjer for skolemåltid. Liselotte Bjelke ved Hundsund Skolerestaurant er en av skolemåltidspionerene i Norge, og fikk Matomsorgsprisen 2015 for innsatsen. I Nord-Trøndelag er det et forskningsprosjekt med skolemåltid i fire kommuner. Erfaringene fra kommuner som har innført skolemåltid er positive. Elevene får mer energi og blir mindre slitne mot slutten av dagen.

Skolematens Venner mener det er et nasjonalt ansvar å legge til rette for et gratis skolemåltid i grunnskolen. Det kan være ulike modeller. Det er ikke nødt til å være varmmat midt på dagen, det kan være et brødmåltid. Det viktigste er at mattilbudet er gjennomtenkt, og gjenspeiler anbefalingene i Kosthåndboken fra Helsedirektoratet.

Selvsagt vil det koste penger. Skolebygningene er ikke bygget for at det skal være skolemåltider der. Maten serverer seg ikke selv, man vil trenge folk, som skal ha lønn. Maten vil også koste penger. Finansdepartementet anslår matutgiftene til 3,6 mrd kroner per år, alternativt 1,76 mrd om man nøyer seg med brødmåltid. Det høres mye ut, men om vi sammenligner med de utgiftene som går til å behandle hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel, så er det lite.

Sett i den store sammenhengen er ikke dette et spørsmål om samfunnet har råd til skolemåltid, men om samfunnet har råd til å la være i det lange løp.

Kronikken ble også publisert på nyemeninger.no 10. november.

Svinekjøtt til alle i franske skoler

Stadig fler franske kommuner tilbyr bare én lunsjmeny til alle elver. De vil ikke forskjellsbehandle elevene ut fra religiøse hensyn. Elever som ikke spiser svinekjøtt, får nøye seg med forrett og dessert, mener politikere.

Av Unn Karin Olsen

At Frankrike er et ikke-religiøst land med et sekulært skolesystem, er et prinsipp som står sterkt i folket. En undersøkelse tidligere i år, viste at 53 prosent av folket ønsket at det ikke skulle tas religiøse hensyn i skolemenyene. Saken skaper strid før lokalvalgene i desember.

Les omtale hos Aftenposten.

Lag en måltidspolitikk for skolen!

Det danske Fødevareministeriet har sammen med organisasjonen Kræftens Bekæmpelse laget et innholdsrikt idéhefte, der de foreslår at hver skole lager sin egen mat- og måltidspolitikk.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Les mer

Matboks. Foto

Tips til matpakken

Matpakken behøver ikke å være to med hvit ost eller salami. Opplysningskontorene gir deg ideer til sunne og spreke matpakker. Fagbladet Aperitif kan også by på fristende lunsjideer.

Les mer

Dugnad gir ikke skolemat til alle

To folkehelsemeldinger på to år beskriver overvekt og livsstilssykdommer, manglende kunnskap om mat og kostnader til reparasjon som trussel for framtidige statsbudsjetter. Samme diagnose beskriver Andreas Viestad og Bent Stiansen i Aftenposten nylig og inviterer til debatt om folkehelse. Skolematens Venner er overbevist om at et organisert, gratis skolemåltid til alle er et av de viktigste svarene.

Skrevet av Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner

Fjernet skolefrukten som virket
Det er tverrpolitisk enighet om de nasjonale målene: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Forebygging er svaret, og kjernen i forebygging er sunn mat, gode måltidsvaner og mer fysisk aktivitet. Det vet regjeringen, og den nye folkehelsemeldingen har mange gode tanker om helsefremmende liv og samfunn, akkurat som forrige melding fra Jonas Gahr Støre. Dagens regjering gjør et poeng av at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i den fremtidig satsingen. De vil spesielt styrke  innsatsen mot barn og unge og  legge til rette for at vi skal gjøre helsevennlige valg.

Skolematens Venner undrer seg over at gratis skolefrukt i ungdomsskolen ble fjernet. Det var et enkelt og rimelig tiltak som ga økt forbruk av frukt og virket sosialt utjevnende. Nedgangen  i fruktspising i skolen er dramatisk. Kun 1 av 10 som hadde frukt får frukt i dag. 600.000 elever i grunnskolen står utenfor fruktordningen.

Skippertak og dugnad holder ikke
I Bent Høies folkehelsemelding er det langt mellom konkrete tiltak. Den etterspurte timen med fysisk aktivitet per dag blir redusert til en prøveordning på utvalgte ungdomsskoler. Skolemåltidet beskrives som en slags lokal, frivillig  dugnad – et partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Dugnad er Norges nasjonalord og samler oss til frivillig innsats for fellesskapet. Men skippertak og dugnad rekker ikke om vi skal få til varige folkehelseendringer! Skolematens Venner ser at mange skoler er i gang med servering av skolemåltider som virker. For å få alle med, må vi få nasjonale mål og fellesløsninger. Politikerne må ha mot til å vedta organisert skolemat med sunn og god mat til alle hver dag. Vi må få gode fellesløsninger som gir kunnskap om mat, matglede og et sunt forhold til variert og god mat. Forsøk viser også at et felles måltid virker forebyggende på mobbing og bidrar til integrering, noe av det regjeringen etterspør.

6 av 10 nordmenn vil ha skolemat
Regjeringen lider av en grunnleggende vegring mot universelle tiltak, som må ligge i bunnen om de sosiale forskjellene skal bli mindre og flest mulig skal få gode forutsetninger for bedre helse. Partnerskap og frivillighet er bra, men dugnad duger ikke om vi skal nå alle. Derimot vil helseforskjellene – og i enda større grad helsebudsjettene – bare fortsette å øke.

Barn som lærer å lage mat, lærer om mat som gjør dem godt, og spiser sunn og velsmakende mat, tar bedre matvalg. For Skolematens Venner er dette selve kjernen i vårt arbeid: Alle elever i grunnskolen må få et velsmakende og trivelig måltid hver eneste skoledag. For å nå alle må skolematen være gratis. Få land bruker så lite som Norge på forebyggende helse, det brukes kun 750 av 55 000 helsekroner per nordmann per år på forebygging. 6 av 10 nordmenn sier de vil ha organisert skolemat. Flere politiske partier sier ja til skolemat. Nå må det må tas nasjonale grep som gir rask og varig endring.

Et sunt måltid i skolen vil gi både folkehelsen, matkulturen og skolen et løft – det løftet trenger vi, men det haster!

Alle deltar i Eidfjord

Den varme skolelunsjen i Eidfjord er populær. Alle de 99 elevene på Lægreid skule er med på ordningen. Foreldrene betaler 15 kroner dagen.

Av Unn Karin Olsen 3. juni 2015

IMG_1748– Det går kjempefint, sier rektor Anne Istad, når vi spør hvordan det går med den nye skolematordningen. – Elevene er veldig positive. Hele gjengen er enige om at dette vil de fortsette med.

Noen uker har gått siden prøveordningen med et varmt skolemåltid kom i gang, og nå er alle elvene med. De 99 elevene fra 1. til 10. trinn samles på samfunnshuset i matpausen og alle spiser samtidig. Med å la de yngste komme til først, går det greit med serveringen. Maten og kokken kommer fra hotellet som ligger like ved, Eidfjord Fjord & Fjell Hotel.

– God dialog med de som leverer maten og at de er så nære, gjør at det er lett å snu seg, sier rektor. Noen justeringer må det bli i starten. Det går på ting som meny, krydder og porsjonsstørrelser. Før de begynte var elevrådet med på smaking og kom med innspill til menyen. En hel dag med kokken var nyttig i planleggingsprosessen.

– Skolematen er hverdagsmat, sier rektor Istad. – Det var mange ulike forventninger og ønsker, og alt kan ikke innfris. Et viktig grep er at alle får menyen hjem i god tid, slik at foreldrene vet hva som serveres. Da kan de tilpasse middagen. Skolemåltidet er blitt veldig godt mottatt, aslutter en fornøyd rektor.

Prisen på skolemåltidet på Lægreid skule er 285 kroner i måneden eller 15 kroner dagen.

Foto. Bjørne Møen

Les om oppstarten her.