Skolefrokost var sikringskost

Fram til sekstitallet var ernæringsmyndighetene opptatt av at barn måtte få nok næring for et sunt og friskt liv. Allerede i 1931 ble det innført skolefrokost i alle skolene i Oslo, og mange skoler i inn- og utland tok modell etter Oslofrokosten.

I flere tiår var grovt brød, knekkebrød, brunost og melk frokostmenyen i Oslo-skolene. Men en frukt eller en gulrot og en skje tran i tillegg, var næringsinnholdet sikret. Selv om tranen smakte vondt og var upopulær, er det mange som tenker tilbake på denne tida med glede. Oslofrokosten var en god start på skoledagen, og gjorde ikke forskjell på fattig og rik.

Se NRKs presentasjon av Oslofrokosten her.

Fra ernæringsmangel til kamp mot fedme

På sekstitallet kom vendepunktet i norsk ernæringspolitikk. Et stadig økende antall dødsfall på grunn av hjerteinfarkt ble koblet til et økende inntak av fett. Flere generasjoner nordmenn har blitt vant med advarslene om å begrense inntaket av fett, særlig det mettede fettet. Dette budskapet fra myndighetene har vært det samme i mer enn femti år. Fortsatt skal vi redusere innslaget av mettet fett i kosten. Ideelt skal ikke mer enn 10 prosent av energien komme fra mettet fett, og utviklingen på dette området viser ingen positive tegn, i følge divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Knut-Inge Klepp. Gjennomsnittsinntaket av mettet fett er på ca. 13 prosent av energiinntaket.

Opp av godstolen

I 2014 er imidlertid fokuset like mye på fysisk aktivitet som på kosthold; for første advarer Helsedirektoratet mot for mye stillesitting. En voksen person anbefales å holde seg i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter per uke. Et barn trenger minst 1 time variert fysisk aktivitet per dag. For å sikre en god utvikling av styrke, balanse og andre ferdigheter, bør aktivitetene være variert både i intensitet og type.

Viktig er det også å merke seg at fysisk aktivitet ikke kan kompensere for et godt kosthold, og omvendt; et godt kosthold kan ikke kompensere for passivitet og stillesitting. Her er det begge deler som gjelder, om målet er god helse.

Les mer.

Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014.

Kjemper for skolefrukten

Agnes, Helene og Selma fra Byskogen skole i Tønsberg har samlet 633 underskrifterfor å beholde skolefrukten. Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner, heier på jentene.

Frukt er både sunt og godt, argumenterer de tre sjuendeklassingene, som har hatt frukt på skolen så lenge de har gått der. De likte ikke regjeringens forslag om å ta penger fra skolefrukten og heller satse på videreutdanning av lærerne. Jentene synes staten burde ha råd til begge deler. Og de får støtte; hele 633 unerskrifter har de klart å samle inn på skolen og i lokalmiljøet.

– Sånne jenter trenger Norge, sier Kathrine Kleveland, som er styreleder i Skolematens Venner, til Tøsberg Blad.
– Vi har sett på fruktordningen som en start på innføringen av det som må komme, nemlig skolmat for alle. Å sette gratis frukt og videreutdanning opp mot hverandre blir feil, sier hun og heier på jentene.
– Jentene har en vinnersak, men det tar langt tid å få dette til. Jeg vil si heia til jentene som i jubileumsåret til Grunnloven engasjerer seg og gjør noe med det de vil forandre, sier Kleveland.

Les hele saken i Tønsbergs Blad.

Fjern ikke brunosten

Horten kommune har bestemt seg for å fjerne brunosten fra SFO og barnehager. Kathrine Kleveland er blant dem som reagerer sterkt på beslutningen.

Brunost-nett-TINE

Kronikk av

Kathrine Kleveland
leder i Norges Bygdekvinnelag
leder i Stiftelsen Skolematens Venner 

Jeg innrømmer det gjerne, jeg elsker brunost, og spiser brunost hver eneste dag jeg kan. Det er jeg ikke alene om, og jeg forstår reaksjonene som har kommet etter at Horten kommune ville fjerne brunost og prim fra barnehager, SFO og hindre ungene i å ha brunost på nista.
Jeg støtter kommunens ønske om et sunnere og gjennomtenkt mattilbud for barn. Det er viktig. Som leder i Skolematens Venner jobber jeg for et daglig sunt skolemattilbud til alle hver dag, og her må det også være retningslinjer for hva som er sunt! Og det kan vi gjerne diskutere.

Det er flere grunner til at turbobudeia Bodil Nordjore, den staute kjendiskokken Arne Brimi, kokebokforfatter Margit Vea, Helsedirektoratet og mange fler med meg slår ring om brunosten. Blant mye bearbeidet mat av ulikt slag i dag, er faktisk brunost et av de reineste produktene vi kan spise. Ja, den inneholder sukker, men det er reint melkesukker. Dessuten inneholder brunost jod, kalsium og protein. En skive med brunost dekker 40 % av barns daglige jodbehov. Ingen bør selvsagt leve på brunost alene, men den hører med i et variert kosthold, og bør derfor være blant påleggstilbudet – også i Horten.

Hvorfor er brunosten så viktig for oss? Fordi den er særnorsk? Fordi det er kultur? Selvsagt er brunost kultur, brunost er tradisjonsmat og brunost er det blant det norskeste norske.  Brunost, laget av innkokt myse har en lang historie:
Det er Anne Hov fra Gudbrandsdalen som får æren for brunosten. Hun tilsatte fløte eller rømme til avkoket av mysen og laget feitost som budeie på Solbråsetra i Sør-Fron. Seinere ble navnet Gudbrandsdalsost og var med å gi grunnlag for god økonomi i Gudbrandsdalen. I 1933 fikk budeia Kongens fortjenenestemedalje i sølv for brunosten.

Vi spiser mindre brunost er vi gjorde før. I 1967 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 3,5 kg brunost i året, i 2007 2,4 kg. Salget har gått litt opp og ned de siste årene, men ser fallende ut nå. Forklaringer er at vi spiser mindre brød, sjeldnere frokost og har flere påleggsvarianter å velge mellom.

Brunost med sirlig brodert magebelte med ”Skjær pent av osten” er gammelmodig og historie. Budeier og seterdrift med digre brunostkjeler er eksotisk for de fleste av oss, men foregår fortsatt enkelte steder som nisjeproduksjon. Jeg har barndomsminner fra bestemors kjøkken der hun kokte mild og deilig prim av brunostrestene. Alt skulle nyttes.

De fleste utlendinger forstår slett ikke vår fasinasjon for den søte brunosten. Nancy Bundt, derimot, en amerikansk, norskgift fotograf som skrev boken «En smak av Norge», trekker fram geitosten. Hun dro til Undredal i Sogn, der geitostproduksjonen har gått i arv fra generasjon til generasjon og sier: – Geitost er en unik, norsk skatt.

For meg er det ikke mye som smaker bedre enn fersk brødskalk med godt smør,  brunost og kald melk. Velg grovt brød under brunosten, eller sunnere havrevafler eller grovt knekkebrød, men fortsett å velg brunosten. Den er vår ost! Brunosten finner også i mange ulike varianter, også magrere typer. Jeg tror brunosten vil klare seg, tradisjonell, sær og særnorsk som den er. Men da må den ikke tas fra ungene våre!

Dette innlegget sto på trykk i Gjengangeren og i Gudbrandsdølen Dagningen mandag 24. februar.

 

Hva er bra mat i skolen?

– Det er ikke bare maten på tallerkenen som teller, sier prosjektleder Eva Sundberg. Med et bilde av et puslespill viser hun alle de viktige brikkene som sammen skaper en god måltidsopplevelse i skolen.

UtskriftFor det er viktig at de som planlegger og lager mat i skoler og barnehager har flere tanker i hodet. Maten skal selvfølgelig være GOD, slik at den blir spist og skaper matglede. Måltidet skal gi TRIVSEL i skolehverdagen. Maten skal også være TRYGG, så ingen blir syke, og NÆRINGSRIKTIG, slik at den gir energi for skoledagen og er bra for helsen. At måltidet er INTEGRERT betyr at det ses på som et pedagogisk verktøy og er en del av læringen. I vår tid skal vi også tenke på matens og måltidets virkning på miljøet; skolerestaurantene bør hå mål om at maten er BÆREKRAFTIG.
Det er helheten som gir bra mat, som skaper måltidskvaliteten.

1,850.000 måltider

Hver dag serveres det varm lunsj i alle barnehager og skoler i Sverige. Det blir én million åttehundre og femti tusen måltider per dag, fem dager i uken. Det betyr at våre naboer i øst har en enorm kunnskap om skolelunsjer. De vet hva som må til for at opplevelsen av måltidet skal bli bra. Denne kunnskapen samles, systematiseres og formidles tilbake til skolene i det prosjektet Eva Sundberg leder.  På Skolematens Venners seminar på Smak-messen på Lillestrøm i 6. februar, fikk vi høre at det svenske utdanningsdepartementet har gitt «Skolverket» og «Livsmedelverket» et felles oppdrag. Næringsriktig skolemat og utformingen av skolemåltidene er i fokus i prosjektet.

Nyttig materiell

Den svenske skoleloven pålegger kommunene å servere et kostnadsfritt måltid til elevene. Fra 2011 står det også eksplisitt at maten skal være næringsriktig. Hva betyr så det? Og hvordan kan skolene få opp kvaliteten på måltidet? Svar finner vi i ”Bra mat i skolan”. Det er en veileder som punkt for punkt tar for seg brikkene i puslespillet og anbefales som studiemateriell for alle som skal planlegge måltider i skoler og barnehager. For skoleledelsen finnes det egetmateriell.

Skal vi oppnå gode måltider i norske skoler, har vi mye å lære av Sverige. Og kanskje kan de la seg inspirere av våre beste eksempler også.

Eva SundbergEva Sundberg er prosjektleder for kompetansesenteret for måltider i skole og omsorg i det svenske Livsmedelverket.

Presentasjon fra seminar på Smak 6. februar.

Bra mat i skolan – hele veiledningen

Bra mat i skolan – et resymé av rådene

Hva er bra mat i skolen?

– Det er ikke bare maten på tallerkenen som teller, sier prosjektleder Eva Sundberg. Med et bilde av et puslespill viser hun alle de viktige brikkene som sammen skaper en god måltidsopplevelse i skolen.

For det er viktig at de som planlegger og lager mat i skoler og barnehager har flere tanker i hodet. Maten skal selvfølgelig være GOD, slik at den blir spist og skaper matglede. Måltidet skal gi TRIVSEL i skolehverdagen. Maten skal også være TRYGG, så ingen blir syke, og NÆRINGSRIKTIG, slik at den gir energi for skoledagen og er bra for helsen. At måltidet er INTEGRERT betyr at det ses på som et pedagogisk verktøy og er en del av læringen. I vår tid skal vi også tenke på matens og måltidets virkning på miljøet; skolerestaurantene bør hå mål om at maten er BÆREKRAFTIG.
Det er helheten som gir bra mat, som skaper måltidskvaliteten.

1,850.000 måltider

Hver dag serveres det varm lunsj i alle barnehager og skoler i Sverige. Det blir én million åttehundre og femti tusen måltider per dag, fem dager i uken. Det betyr at våre naboer i øst har en enorm kunnskap om skolelunsjer. De vet hva som må til for at opplevelsen av måltidet skal bli bra. Denne kunnskapen samles, systematiseres og formidles tilbake til skolene i det prosjektet Eva Sundberg leder.  På Skolematens Venners seminar på Smak-messen på Lillestrøm i 6. februar, fikk vi høre at det svenske utdanningsdepartementet har gitt «Skolverket» og «Livsmedelverket» et felles oppdrag. Næringsriktig skolemat og utformingen av skolemåltidene er i fokus i prosjektet.

Nyttig materiell

Den svenske skoleloven pålegger kommunene å servere et kostnadsfritt måltid til elevene. Fra 2011 står det også eksplisitt at maten skal være næringsriktig. Hva betyr så det? Og hvordan kan skolene få opp kvaliteten på måltidet? Svar finner vi i ”Bra mat i skolan”. Det er en veileder som punkt for punkt tar for seg brikkene i puslespillet og anbefales som studiemateriell for alle som skal planlegge måltider i skoler og barnehager. For skoleledelsen finnes det eget materiell.

Skal vi oppnå gode måltider i norske skoler, har vi mye å lære av Sverige. Og kanskje kan de la seg inspirere av våre beste eksempler også.

Eva Sundberg
Eva Sundberg er prosjektleder for kompetansesenteret for måltider i skole og omsorg i det svenske Livsmedelverket.

Presentasjon fra seminar på Smak 6. februar 2014.

Bra mat i skolan – resymé (pdf)

Bra mat i skolan – hele veiledningen (pdf)

Skolmåltiden – en viktig del av en bra skola

Hva mener politikerne?

Apeltun skole i Bergen

– Vi får så mange ekstra gevinster når det gjelder læringsmiljø, sier rektor Kristi Odéen på Apeltun skole. Hun mener barn blir trygge og sosiale av å ha skolemåltid.

Skrevet av Unn Karin Olsen 27. januar 2014

Apeltun skole i Bergen har hatt skolemåltid bare ett år mindre enn skolen har eksistert. De 400 elevene fra 1. til 7. trinn kan dele et felles måltid fire dager i uken. Den femte dagen er de utendørs, så da er det matpakke som gjelder.

Måltidet består av brødmat med variert pålegg, melk eller vann, frukt og grønt.For dette betaler foreldrene en egenandel på 15 kroner.

95 prosent av elevene deltar i ordningen.

Maten settes fram på buffeer og elevene forsyner seg selv. Å være kjøkkenhjelper går på rundgang. Det kan være å klargjøre for måltider, dele ut oppskåret frukt eller rydde etterpå.

Elevene har 25 minutter til måltidet, og lærerne er med. De benytter skolemåltidet systematisk som læringsarena og har planlagte temaer som tas opp rundt bordet.

Bedre læringsmiljø er bare én av fordelene med skolemåltidet. Lærerne er også klare på at de praktiske ferdighetene som barna lærer av måltidet er viktige, og like viktig er det sosiale fellesskapet.

Skolefrukt.no har laget en hyggelig film om skolemåltidet på Apeltun. Den tar ca 4 minutter og kan sees her.

Ny kartlegging av mat og måltider i skolen

Andelen skoler som setter av 20 minutter eller mer til matpause har gått ned. Minst spisetid har barna på 5.–7. trinn, hvor bare 38 prosent i 2013 fikk minst 20 minutter, mot 45 prosent i 2006.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2013 en omfattende kartlegging av mat og måltider i grunnskolen, SFO og videregående skole. Resultatene er presentert i hele fem rapporter som nå er lagt ut på Helsedir.no.

Kartleggingen viser at mye er stabilt og i tråd med de gjeldene retningslinjene, men spisetidene går gale veien. Elever på alle trinn i grunnskolen får for lite tid til å spise, og verst er det for mellomtrinnet.

– For liten tid kan lett føre til halvspiste matpakker, barna kan bli sultne utover dagen, og det kan gå ut over læringsmiljø og trivsel, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, til Aftenposten. Han er ikke den eneste som er bekymret. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) vil foreslå at minst 20 minutters spisetid lovfestes.

Les saken hos Aftenposten: Skolebarn har fått mindre tid til å spise matpakken

Her er en kortfattet oppsummering av resultater fra kartleggingen slik de ble presentert av Helsedirektoratets Jorunn Sofie Randby på en erfaringskonferanse i Steinkjer i januar.

• Skolemåltidet og spesielt kantinen anses som en viktig arena for skolens læringsmiljø og det sosiale miljøet.

• Flere skoler har i løpet av de siste årene arbeidet aktivt med å endre rammene for skolemåltidet.

• Økning i andel skoler som hadde fullt tilsyn i matpausen.

• Nedgang i tid satt av til matpause (grunnskole).

• Liten endring i andel elever som har med medbrakt matpakke.
Matpakken er fortsatt mest populær i barneskolen (98%), mens bare halvparten av elevene i videregående
hadde medbrakt matpakke.

• Kjennskap til Helsedirektoratets retningslinjer om skolemåltidet gikk ned i enkelte av gruppene (særlig grunnskole).

• Positive resultater i forhold til drikkevarer i videregående skole.

• Elevenes ønsker og økonomi har stor innflytelse på mattilbudet i kantiner. Elevene etterspør ofte varm mat.

• Mange SFOer og videregående skoler hadde tilbud om frokostservering.

Mat og måltider i grunnskolen (rapport fra Helsedirektoratet 2013)

Matnyttig skoleprosjekt i Nord-Trøndelag

Skoleåret 2012/13 fikk fire skoler i Nord-Trøndelag tilskudd til å teste ut hvordan skoledagen arter seg når elevene får tilbud om et måltid på skolen. Elevene er mindre slitne og har mer energi på slutten av dagen, rapporterer lærerne. Hele skolemiljøet og ikke minst foreldrene er fornøyd.

meraaker-30jan-24-til nettDet var en barneskole, to barne- og ungdomsskoler og en ren ungdomsskole i Nord-Trøndelag som ble valgt ut for å prøve ulike former for skolemåltid. Erfaringene fra skolene er nå dokumentert av Trøndelag Forskning og Utvikling. De to forskerne Gunner Nossum og Anne Sigrid Haugset har intervjuet elevene, foresatte, ansatte ved skolen, skolemåltidsansvarlige og kommunenes skoleadministrasjon. De fant at alle gruppene var overveiende positive til skolemåltidet.  For elevene er det viktigste av alt at maten er god og at det er trivelig og sosialt å spise sammen. – Alle er fornøyde, sier forsker Gunnar Nossum.

Lær av Nord-Trøndelag

Et ønske om å bidra til gode oppvekstforhold i fylket var prosjekteiernes utgangspunkt, da de søkte om midler fra Gjensidigestiftelsen. Folkehelse, læringsmiljø, matkunnskap og gode kostvaner er inngangen til prosjektet. Bak Prosjekt Skolemåltid sto Fylkesmannen, KS og Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag.

Målet var å få erfaringer med hvordan skolemat kan organiseres og hva det koster. Å dokumentere dette var en forutsetning, slik at erfaringene kan være til hjelp for andre skoler som vurderer å starte med skolemat. At skolene som deltok var såpass forskjellige og at de valgte så ulike måter å gjennomføre måltidene på, var bare en fordel. Det har gitt stor bredde i materialet. I rapporten kan du se hvordan hver av skolene har organisert arbeidet, hva slags måltider som ble servert, og hva det faktisk kostet.

Gå til rapporten

Skolemat-NordTrondelag

Arbeidsgruppa for skolematprosjektet på erfaringskonferanse i Steinkjer:
F.v. Toril Bjørken Skjørholm, Helse-, sosial og barnevernavdelingen hos Fylkesmannen,
Marit Moe, KS, Siri Bruem, Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen,
Ola Kristian Johansen, lokalpolitiker og pådriver for skolemat i Snåsa, Åge Eriksen, rektor, Snåsa skole,
Margit Vea, forfatter og lærer i ernæring (gjest),  Tor-Arve Larsen, rektor, Nærøysundet skole,

Mari Udnes, skolematansvarlig Verdalsøra ungdomsskole og
Margareth Halle, Oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen

 

MaritVoll-KS-NordTrondelag

Marit Voll, leder i KS Nord-Trøndelag

Hvorfor får vi ikke til skolemat i Norge når så mange andre land får det til?

– Vi veit så vel ka som må te’ og ka som mangle, og så får vi de’ itj te’!

Dette hjertesukket kommer fra fylkesleder i KS, Marit Voll, som har vært leder i styringsgruppa for Prosjekt Skolemåltid. Hun lister opp noen av utfordringene for norske skolebarn: inaktivitet, dårlig motorikk, fedme, diagnoser, kosthold som gir dårligere læringsevne osv.

– I Oppvekstprogrammet (i Nord-Trøndelag red. anm.) er det enighet om 1 time fysisk aktivitet per dag, men maten er ikke med. Vi får ikke plassert den som grunnstammen i en oppvekst, sier Voll og fortsetter:

– Vi må få en felles forståelse for viktigheten av måltidet. Jeg hadde ønsket at foreldrene gikk i front og at politikerne var med.

Gjennom Prosjekt Skolemåltid vet vi at vi kan få et skolemåltid for 20 kroner per dag. Vi må ha tro på at vi det kommer, og vi håper at dette prosjektet har bidratt.

Kostnadene er små

– Skolemat må bli noe naturlig, en selvfølge, det er den ambisjonen vi må ha, sier ass. fylkesmann Gerd Kristoffersen, når hun åpner erfaringskonferansen i Steinkjer. – Det er ikke mye penger det er snakk om i relasjon til statsbudsjettet, om vi tenker en rimelig egenandel for foreldrene.

Prisen varierer fra skole til skole, avhengig av hva de har servert og av organiseringen. Rektor på Nærøysundet skole, Tor-Arve Larsen, forteller at hos dem kostet det 18 kroner per elev per dag. Da var det brødmat med pålegg, oppskåret frukt og melk. Men faktisk mat nok til en frokost og en selvsmurt lunsj. – Kostnadene er små, konkluderer Larsen.

Kjempesuksess

Selv om kostnadene var små, bare ti kroner i mat og åtte kroner i personalkost per elev per dag, var en fortsettelse utenfor rekkevidde. Nærøy kommune har ikke midler til å prioritere dette, og av hensyn til prinsippet om at skolen skal være gratis, var det ikke politisk aksept for en egenandel. Foreldrene, som  var veldig fornøyde, kunne ikke forstå at dette måtte ta slutt. I høst har de arrangert lørdagskafé for å samle inn penger som går til mat på skolen. Selv om det bare rekker til mat en sjelden gang, har ikke foreldrene gitt opp. De vil arrangere flere lørdagskafeer og ønsker skolemåltidet tilbake.

Rektor forteller også at lærerne, som var skeptiske før prosjektet kom i gang, har snudd helt. De har sett at det ble lite ekstraarbeid, og mange positive resultater av skolematen.
– Skolematordningen ble en kjempesuksess, mener rektor Tor-Arve Larsen på Nærøysundet skole.

Etter prøveordningen forrige skoleår, er det kun Snåsa skole som har fortsatt med en daglig skolematordning. Bred politisk forankring og lokal oppslutning har gjort det mulig, mener Åge Eriksen, rektor på den nye skolen i Snåsa.

Skolene som deltok i Prosjekt Skolemåltid var:

Verdalsøra ungdomsskole

Snåsa skole

Meråker skole

Nærøysundet skole


Noen resultater fra undersøkelsen

Hva sier lærerne/de voksne?

  • Elevene ser ut til å spise mer, og ha mer energi også på slutten av dagen. Færre «henger over pulten».
  • Mindre klaging fra spesielt ungdomsskoleelevene på at de er sultne.
  • En ser at skolemåltidet hjelper en del elever til å spise mer, bedre og sunnere
  • Læreren får en arena for å følge opp elever «uformelt» og for å friske opp bordskikk etc.

Noen konklusjoner:

  • Det er mulig å servere skolemåltid av ulike typer til 20-30 kroner per elev og måltid – inkludert tidsbruk/personalkostnader.

–      Dette representerer imidlertid «entusiastene»…

  • For elevene er det å få noe de liker og at det er sosialt å spise sammen som er det viktigste

– å få smake på ny mat er mindre viktig

  • Lærere og andre voksne ved skolen erfarer at skolemåltidet gir enkelte elever en bedre hverdag fordi de ellers ville spist lite eller ingenting
  • En felles erfaring er at tilmålte 20 minutter kan oppleves som for knapp tid.

 

Skolemåltidene er gjennomført på følgende måte:

Nærøysundet skole:

  • Gratis lunsjmåltid med brød og pålegg
  • Salat eller varm mat på onsdager
  • Spiser både kl. 09.50 og 11.55
  • Smører seg matpakke til neste måltid
  • Har laget faste prosedyrer og detaljerte regler for måltidet
  • Investerte cirka 37.000 kroner i kjøkken/utstyr
  • Mat: 10 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 8 kroner per elev/måltid

 

Snåsa skole:

  • Daglig skolelunsj
  • 100,- per elev i egenandel
  • Veksler mellom varm mat, brødmåltider og salat
  • Fokus på lokal mat, kultur og miljø
  • Skolemåltidet bidrar til å spleise sammen tre skoler til en
  • Mat: 12 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 8 kroner per elev/måltid

Meråker skole:

  • Gratis skolelunsj
  • Hver elev får skolemåltid to dager i uka
  • Smøremåltid med brød og variert pålegg
  • Fokus på å integrere minoritetselever
  • Mat: 13 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 20 kroner per elev/måltid

Verdalsøra ungdomsskole:

  • Gratis brødmåltid med variert pålegg
  • To dager frokost, to dager lunsj i uka
  • De som ønsker det kan komme og spise
  • Lunsjen er mest populær
  • Mat: 7 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 10 kroner per elev/måltid

Tabellen er hentet fra Haugset og Nossum 2013
Ref.: Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling rapport nr. 2013:1

Gå til rapporten