50.000 barn har ikke matpakke

Tall fra Melk.no viser at så mye som 50.000 elever på barneskolen ikke har med seg matpakke daglig. Mens 96 prosent av 8-11-åringene hadde matpakke i 2004, var det kun 89 prosent som hadde det i 2013. Det melder ANB.

Daglig leder Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er bekymret og ber foreldrene ta ansvar.

Undersøkelsen bekrefter at matpakkespisingen går ned med alderen. I barneskolen har 89 prosent matpakke, i ungdomsskolen 67 prosent og i videregående 53 prosent. Det er også store forskjeller på landsdelene. Fire av fem elever i Nord-Norge har matpakke, kun tre av fem i Oslo. Foreldrenes utdanningsnivå spiller også inn.  76 prosent av elever som har foreldre med høyskole- eller universitetsutdanning har med seg matpakke daglig, mens andelen er 65 prosent blant elever som har foreldre med lavere utdanning.

Tallene er hentet fra en landsrepresentativ barne- og ungdomsundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI.

Se sak hos Drammens Tidende 31. august 2014

Hva koster skolemåltidet?

De fleste norske skoler som har felles måltider til elevene, tilbyr brødmat og pålegg, oftest servert på buffé, slik at elevene forsyner seg selv. Utgiftene til matvarer ligger fra 7-8 kroner, uten melk. Flere skoler har rapportert kostnader rundt 10 kroner. På Åmot skule i Vinje var kostnadene med skolemåltidet forrige skoleår 17 kroner per elev per dag, inkludert både mat, drikke og personale.

Av Unn Karin Olsen

Mange spør hva det vil koste å innføre skolemåltider i Norge, slik de har det i Sverige og Finland. Kostnadsbildet er sammensatt av mange variabler og avhengig av hvilket eller hvilke system som blir tatt i bruk. Kravene til et kjøkken er helt ulike om det skal produseres varm mat på skolen eller bare legges opp brødmat og pålegg. En utfordring vi har per i dag, er at svært mange av skolene mangler egnede kjøkken og lokaler for bespisning. Det vil ta lang tid og koste en god slump med penger å bygge kjøkken og spisesaler.  Det er gjerne i forbindelse med nybygg eller ombygging at kapasiteten i kantina økes. Vi har ikke tilgang på tall som viser hva slik utbygging koster.

En del skoler ønsker uansett å tilby elevene et felles måltid og finner lokalt tilpassede løsninger. De fleste tilbyr brødmat med varm mat som en variasjon fra en eller to ganger i uka til én gang i måneden. Et lite mindretall tilbyr varmmat hver dag. For å synliggjøre kostnadene med skolemåltider, har Skolematens Venner samlet noen erfaringstall fra de siste to årene.
Skoler som hovedsakelig serverer brødmat:

Snåsa skole, Snåsa, 11 kroner i foreldrebetaling per dag, kommunen dekker kantineansatt utenom (vår 2014).

Nærøysundet skole, 18 kroner – 10 kroner i mat og 8 kroner i personale, for to brødmåltider (prøveprosjekt våren 2013).

Sunndal ungdomsskole, Sunndal, 11,50 i råvarer. Det er også mulig å klare noen varme lunsjer innenfor denne rammen (vår 2013).

Apeltun skole, Bergen, 15 kroner i foreldrebetaling. Dekker mat og drikke og kantineleder (vår 2014).

Åmot skule, Vinje, 17 kroner inkl. to assistenter (vår 2014). Dekkes av kommunen, slik at maten er gratis for elevene.

Skoler som serverer varmmat:

Hovedgården ungdomsskole, Asker, 20 kroner per dag eventuelt 1200,- for et halvt års abonnement på enkle lunsjretter (vår 2014)

Kjøkkelvik skole, Bergen, 31 kroner for abonnement på varm lunsj. Frokost koster 10 kroner. Abonnement på begge måltidene koster 35 kroner per dag (høst 2014).

Hundsund ungdomsskole, Bærum, 43 kroner per dag for helårs abonnement på varm lunsj (8170,- for skoleåret 2014/15) Hundsund har utdannede kokker på kjøkkenet og driver skolerestaurant på samme måte som i Sverige.
Råvarer for 1,2 milliarder

Et enkelt regneeksempel viser at råvarekostnaden for et daglig brødmåltid til alle elever i grunnskolen er mulig å få til for cirka 1,2 milliarder.

10 x 190 x 618.000 = 1,174.200

Råvarekostnad kr 10,-
Antall skoledager 190
Antall elever cirka 618.000


Svenskene klarer varm mat for 10 kroner

Til sammenligning var kostnadene til mat og drikke for en elev i grunnskolen i svenske kommuner i gjennomsnitt 10 SEK i fjor. (Kilde: skolmatensvanner.se) Elevene får varm mat og salat hver dag. Hvor mye kommunene bruker på råvarer varierer mye fra de som bruker minst til de som bruker mest, men det er nå lovpålagt at maten skal være gratis og næringsriktig.
Tar vi med personale og driftskostnader ligger gjennomsnittskostnaden mellom 5500 og 6000 SEK per elev per skoleår. Det vil si at råvarene utgjør cirka 1/3 av kostnadene.

Kostnadene er små

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag (rapport, pdf)

Hva koster skolemåltidet?

De fleste norske skoler som har felles måltider til elevene, tilbyr brødmat og pålegg, oftest servert på buffé, slik at elevene forsyner seg selv. Utgiftene til matvarer ligger fra 7-8 kroner, uten melk. Flere skoler har rapportert kostnader rundt 10 kroner. På Åmot skule i Vinje var kostnadene med skolemåltidet forrige skoleår 17 kroner per elev per dag, inkludert både mat, drikke og personale.

Vinje-elever

Mange spør hva det vil koste å innføre skolemåltider i Norge, slik de har det i Sverige og Finland. Kostnadsbildet er sammensatt av mange variabler og avhengig av hvilket eller hvilke system som blir tatt i bruk. Kravene til et kjøkken er helt ulike om det skal produseres varm mat på skolen eller bare legges opp brødmat og pålegg. En utfordring vi har per i dag, er at svært mange av skolene mangler egnede kjøkken og lokaler for bespisning. Det vil ta lang tid og koste en god slump med penger å bygge kjøkken og spisesaler.  Det er gjerne i forbindelse med nybygg eller ombygging at kapasiteten i kantina økes. Vi har ikke tilgang på tall som viser hva slik utbygging koster.

En del skoler ønsker uansett å tilby elevene et felles måltid og finner lokalt tilpassede løsninger. De fleste tilbyr brødmat med varm mat som en variasjon fra en eller to ganger i uka til én gang i måneden. Et lite mindretall tilbyr varmmat hver dag. For å synliggjøre kostnadene med skolemåltider, har Skolematens Venner samlet noen erfaringstall fra de siste to årene.
Skoler som hovedsakelig serverer brødmat:

Snåsa skole, Snåsa, 11 kroner i foreldrebetaling per dag, kommunen dekker kantineansatt utenom (vår 2014).

Nærøysundet skole, 18 kroner – 10 kroner i mat og 8 kroner i personale, for to brødmåltider (prøveprosjekt våren 2013).

Sunndal ungdomsskole, Sunndal, 11,50 i råvarer. Det er også mulig å klare noen varme lunsjer innenfor denne rammen (vår 2013).

Apeltun skole, Bergen, 15 kroner i foreldrebetaling. Dekker mat og drikke og kantineleder (vår 2014).

Åmot skule, Vinje, 17 kroner inkl. to assistenter (vår 2014). Dekkes av kommunen, slik at maten er gratis for elevene.

Skoler som serverer varmmat:

Hovedgården ungdomsskole, Asker, 20 kroner per dag eventuelt 1200,- for et halvt års abonnement på enkle lunsjretter (vår 2014)

Kjøkkelvik skole, Bergen, 31 kroner for abonnement på varm lunsj. Frokost koster 10 kroner. Abonnement på begge måltidene koster 35 kroner per dag (høst 2014).

Hundsund ungdomsskole, Bærum, 43 kroner per dag for helårs abonnement på varm lunsj (8170,- for skoleåret 2014/15) Hundsund har utdannede kokker på kjøkkenet og Snarøya Kvinne- og familielag driver skolerestaurant etter svensk modell. Kostnader til personale dekkes av foreldrebetalingen.

Råvarer for 1,2 milliarder

Et enkelt regneeksempel viser at råvarekostnaden for et daglig brødmåltid til alle elever i grunnskolen er mulig å få til for cirka 1,2 milliarder.

10 x 190 x 618.000 = 1,174.200

Råvarekostnad kr 10,-
Antall skoledager 190
Antall elever cirka 618.000


Svenskene klarer varm mat for 10 kroner

Til sammenligning var kostnadene til mat og drikke for en elev i grunnskolen i svenske kommuner i gjennomsnitt 10 SEK 2013. (Kilde: skolmatensvanner.se) Elevene får varm mat, salat og brød hver dag. Hvor mye kommunene bruker på råvarer varierer mye fra de som bruker minst til de som bruker mest, men det er nå lovpålagt at maten skal være gratis og næringsriktig.
Tar vi med personale og driftskostnader ligger gjennomsnittskostnaden mellom 5500 og 6000 SEK per elev per skoleår. Det vil si at råvarene utgjør cirka 1/3 av kostnadene.

Kostnadene er små

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag (rapport, pdf)

Vinje har gratis skolemat

– Vinje kommune i Telemark er en foregangskommune for skolemåltidet som den første kommunen i landet med gratis skolemat til alle elevene. I fem år har kommunen dekket utgiftene til skolemat til de drøyt 400 grunnskoleelevene. Erfaringene er så gode, at verken politikere og foreldre vil rikke på ordningen. I Vinje er skolemat til alle høyt prioritert.

Vinje-elever2

Trivsel og ro: Elevene ser fram til skolemåltidet og er konsentrerte og opplagte også mot slutten av skoledagen. Siden maten er gratis, er alle med. Foto: Åmot skule

– Vi har knapt hatt en konflikt i ungdomsskolen på fem år, sier rektor Anders Sandvik på Åmot skule. Han har 164 elever fra første til tiende trinn som ser fram til skolemåltidet hver eneste dag. Han forteller at måltidet er blitt en viktig miljøfaktor i Vinje-skolen, det fungerer inkluderende og oppdragende, og alle elevene er høflige mot hverandre. At voksne og barn spiser sammen, øker trivselen på skolen. Det gjør også integreringen av asylsøkere enklere, at alle spiser sammen. Skolemåltidet brukes også til å markere festdager og de ulike årstidene. I tillegg til Åmot skule, er det tre barneskoler i Vinje, som også har gratis skolemat, alle med lokal tilpasning og litt ulik organisering.

17 kroner dagen

Innbyggerne i Vinje er både tilfredse og stolte over skolemattilbudet. Ingen av elevene henger rundt bensinstasjonen eller forretningene i skoletida. I stedet samles de rundt fint oppdekte buffeer og spiser seg mette og opplagte til resten av skoledagen.

På Åmot skule serveres det brødmat og pålegg, frukt og grønt og melk. Én dag i uka er det varm mat. Maten, inkludert 17 ferske brød daglig, leveres fra en lokal kjøpmann og tilberedes på mat- og helsekjøkkenet. To assistenter bestiller, tilbereder, anretter på fat, setter fram maten og rydder etterpå. Kostnaden er 17 kroner per elev per dag, inkludert maten og de to delstillingene. Det er det vel verdt, mener Sandvik. Et bredt flertall av kommunepolitikerne er enige i det.

Skolemat på Åmot skule oppsummert

1. Organisering og innhold:

– Åmot skule er en 1-10 skole med 164 elever.  Av 42 ansatte er 15 er med på skolemåltidet og spiser sammen med
elevene.
– Maten settes fram på to steder på skolen fem dager i uka.
– Alle elevene har minst 25 minutter til måltidet.
– Fersk, sunn brødmat med melk og grønt serveres fra vakre fat og elevene forsyner seg selv fra buffé.
– En dag i uka er det varmmat. Maten varieres etter årstidene. Festdager integreres i skolemåltidet.
– To assistenter har arbeidstid fra 10-13 og bestiller, lager, serverer og rydder. Maten produseres på mat- og 
helsekjøkkenet.
– En lokal kjøpmann leverer ferske brød og pålegg hver dag.

2. Kostnader og finansiering:

– Skolemat for alle 425 elevene i Vinje er et kommunestyrevedtak og kostnadene dekkes i sin helhet av kommunen.
– Kostnaden er 17 kr per elev. Med 190 skoledager og 164 elever blir det 529.720 kr per år for Åmot skule.
– Gode avtaler med lokale leverandører, produsenter og blant annet viltnemnda, som bidrar med vilt, holder kostnadene 
nede.
– Ansatte er med på skolemåltidet for 15 kr dagen.

3. Skolemåltidets funksjon:

– Inkluderende
– Miljøfaktor for store og små
– Oppdragende
– Bedre matvaner
– Opplagte elever
– Redusert atferdsproblematikk
– Høg trivsel på elevundersøkelsen

 Kilde: Presentasjon på SMAK 2014, skulesjef Anders Sandvik

Hva spiser franske barn til lunsj?

Skolelunsj i Frankrike: Fire retter, porselen og oppdekning. Nylaget og variert mat. Godkjente ukesmenyer, som sikrer at maten er i tråd med anbefalingene. De eldste serverer de yngste. Det er satt av god tid til måltidet, noe av det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Frankrike er kanskje det landet i verden som tar mat mest på alvor. Mat er kultur på en gjennomgripende og ekte måte. Mat gir gode opplevelser, smaker og dufter, glede. Alt dette får franske barn oppleve fra barnehagen og gjennom hele skolegangen. De får det inn med teskje: velvære, trivsel og det gode liv henger nøye sammen med hvordan du spiser.

Tørr vi kaste et blikk inn i en norsk ungdomsskole klokken 11.30 på en vanlig tirsdag? Elever virrer rundt i korridorer og på skolegården, noen har matpakke og har funnet en plass i trappen for klasserommet er stengt.  Noen har kurs mot nærmeste dagligvarebutikk for å fylle opp med Cola og boller. Noen av jentene drikker litt vann, de pleier ikke å spise lunsj, og ikke frokost heller. Her er det ingen som tenker at mat og lunsmåltid er det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Det er et kultursjokk for nordmenn å begynne på en fransk skole. Akkurat som det er for amerikanere. Her er en fransk skolelunsj sett gjennom amerikanske øyne:

What French kids eat for shcool lunch puts Americans to shame

Hva spiser franske barn til lunsj?

Skolelunsj i Frankrike: Fire retter, porselen og oppdekning. Nylaget og variert mat. Godkjente ukesmenyer, som sikrer at maten er i tråd med anbefalingene. De eldste serverer de yngste. Det er satt av god tid til måltidet, noe av det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Frankrike er kanskje det landet i verden som tar mat mest på alvor. Mat er kultur på en gjennomgripende og ekte måte. Mat gir gode opplevelser, smaker og dufter, glede. Alt dette får franske barn oppleve fra barnehagen og gjennom hele skolegangen. De får det inn med teskje: velvære, trivsel og det gode liv henger nøye sammen med hvordan du spiser.

Tørr vi kaste et blikk inn i en norsk ungdomsskole klokken 11.30 på en vanlig tirsdag? Elever virrer rundt i korridorer og på skolegården, noen har matpakke og har funnet en plass i trappen for klasserommet er stengt.  Noen har kurs mot nærmeste dagligvarebutikk for å fylle opp med Cola og boller. Noen av jentene drikker litt vann, de pleier ikke å spise lunsj, og ikke frokost heller. Her er det ingen som tenker at mat og lunsmåltid er det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Det er et kultursjokk for nordmenn å begynne på en fransk skole. Akkurat som det er for amerikanere. Her er en fransk skolelunsj sett gjennom amerikanske øyne:

What French kids eat for shcool lunch puts Americans to shame

Smart med skolemåltid

– Et felles, gratis og sunt skolemåltid er det aller beste tiltaket for å gi flere barn en god skolehverdag og bedre helse. Leder Kathrine Kleveland leverte klar tale da hun var invitert til å snakke om skolemat på Naturligvis i Evje 9. august.

Kathrine_Naturligvis-S

– Etter mange år med diskusjon om skolemat, har vi fremdeles ikke vinket farvel til matpakka. Som leder i Skolematens Venner er jeg utålmodig. Vi må få på plass et offentlig, gratis og ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle i norsk grunnskole. Alle må få, og det skal være gratis!

Hvorfor skolemåltid?
Kathrine Kleveland er ikke i beit for argumenter for at det er smart med et organisert måltid i skolen.

1. Sunn skolemat til alle gir næring for læring

Med skolemat til alle vil ungene holder konsentrasjonen lenger, noe som gir økt læring. Ingen lar seg vel overraske av at næringsrik mat i løpet av skoledagen har innvirkning på konsentrasjon, prestasjon og trivsel? Skolemat til alle utjevner sosiale forskjeller. Alle må få skolemat, med betalingsordninger vet vi at de som trenger det mest ikke vil få.

2. Sunn skolemat til alle gir gode matvaner og økt kunnskap om sunn mat

Jo tidligere vi lærer gode mat- og spisevaner jo bedre. Et organisert skolemåltid må tilby mer grønt og mer fisk, det det skorter mest på i kostholdet i befolkningen. Erfaring fra flere skolematprosjekter viser at ungene  ikke er så skeptiske til nye, sunne smaker som de voksne tror.

3. Sunn skolemat til alle gir bedre helse for den enkelte

Vi blir stadig tyngre og må oftere på sykehus på grunn av feil kosthold. Samtidig er stadig fler middagsmenyer i norske hjem barnestyrt med pølser, pizza, pasta og pannekaker. Skolematens Venner sin målsetting er et ernæringsmessig riktig sammensatt måltid. Maten barna tilbys må kvalitetssikres og ikke overlates til elevene. Voksne må tørre å styre menyene og ikke gi ungene for mange valg.  Slik kan vi få bort drittmaten!

4. Sunn skolemat til alle gir bedre folkehelse

Skolen er en av de største og viktigste folkehelsearenaene, der kan vi nå alle. For første gang i historien står nå amerikanske barn i fare for å ha kortere forventet levealder enn sine foreldre. Når vi ser norske barns inaktivitet og kostholdsvaner er det grunn til å frykte en tilsvarende utvikling. For å møte de store utfordringene må flere komme i aktivitet og spise mer grovt og grønt og mindre sukker og salt.  Innføring av et gjennomarbeidet skolemåltid vil være raskeste måten å få til disse endringene i befolkningen. Skolemat bør dermed bli vår neste helsereform.

5. Sunn skolemat til alle gir fellesskap og trivsel
Ved å sitte sammen rundt bord å spise gis det helt andre rom for fellesskap enn på hver sin pult.

6. Skolemat til alle forebygger mobbing

Bordfellesskapets verdier må ikke undervurderes med tanke på integrering og forebygging av mobbing. Det å spise sammen er verdifullt i seg selv, og i en travel hverdag er det slettes ikke alle som spiser rundt felles bord i løpet av dagen. Vi snakker om helse i vid forstand – både som resultat av inntak av fornuftig mat, men også som trivsel og velvære og sosialt fellesskap. Barn og ungdom lever med mange psykososiale stressfaktorer og trenger roen og fellesskapet måltidet gir. Det kan spare mye ressurser i anti-mobbe arbeidet å la elevene oppdage flere sider ved hverandre ved å samles til et daglig måltid.
Lærere bl.a. i Nord-Trøndelag har observert at skolemåltidet er et sted å fange opp de som faller utenfor, ta en uformell prat i en naturlig sammenheng utenfor klasserommet.

7. Skolemat til alle gir matglede

Mat er mer enn å mette.Gleden over god mat, over nye smaker er viktig!

8. Skolemat til alle gir sosial utjevning

Alle må få! Ikke alle får samme oppfølging og sunn mat hjemme. De som vokser opp med dårlige matvalg bør få et godt tilbud på skolen

Gratis skolefruktordning som var planlagt videreført og utvidet, ble dessverre fjernet av den nye regjeringen. Nå står vi igjen med betalingsløsninger. Gjennom gratis skolefrukt fikk elevene hjelp til å øke fruktinntaket og Skolematens Venner så fruktordningen som en god start på innføring av et sunt og riktig sammensatt skolemåltid til alle.

9. Sunn skolemat til alle har mange venner

  • 90-år gamle Ingrid Espelid Hovig er overbevisst om at vi må satse på skolemat
  • Tidligere barneombud Reidar Hjermann
  • Ernæringsprofessor Kåre Norum, nå avgått, mener dette er det beste enkelttiltaket for folkehelsa
  • Politikere fra SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet. Frp mfl vil ha skolemat. Høyre tydeligst i mot.
  • Jonas Gahr Støre har gått tydelig ut og vil ha skolemat
  • Foreldrenes arbeidsutvalg i grunnskolen, FUG er for skolemat
  • Kvinne- og Familieforbundet, Norges Bygdekvinnelag mfl

10. Skolemat til alle virker

Alle de ulike prøveprosjektene de siste årene viser det samme, organisert skolemat fungerer. Foreldre er fornøyd, lærere er fornøyd, og ikke minst er elevene fornøyd.

Noen eksempler:

– Vinje kommune
har innført gratis skolemåltid i alle grunnskoler. Hovedsakelig basert på brødmat og pålegg på buffé, noen ganger varm mat.

– Snåsa skole i Snåsa kommune
har en lignende modell med suppe av og til og annen varmmat ved spesielle anledninger. Stillingen i kantinen er betalt av kommunen og foreldrene betaler kr 11 per dag – det er så lav pris at alle kan være med.

– Hovedgården ungdomsskole i Asker
tilbyr enkle varmretter oftest med grovt rundstykke til. Har en kokk på deltid og har gjort kantina til et samlingspunkt på skolen. Har svært gode resultater sosialt; har snudd skolen fra værstingskole til et sted å trives og lære. Har løftet gjennomsnittskarakteren i matte og oppnådd en betydelig nedgang i frafallet i videregående skole. Abonnement kr 1200 for våren 2014 eller kjøp av mat fra dag til dag.

– Kjøkkelvik skole i Loddefjord i Bergen
har salatbuffé og varm mat til lunsj, samt mulighet til å spise frokost på skolen. Startet i 2012 med ungdomsskolen og utvider ordningen nedover i klassetrinnene. Har en kombinert stilling for mat- og helselærer og kantinedriver. Samarbeider med en videregående skole, elever derfra har praksis i kantina. Abonnement.

– Hundsund ungdomsskole i Bærum har ansatt to kokker og serverer varm mat etter svensk modell med foreldrebatalt abonnement Kantinen drives av Snarøya kvinne- og familielag

Stor takk til Bent Enoksen

Helt siden Skolematens Venner ble stiftet for åtte år siden har Bent Enoksen fra Findus Foodservice vært en pådriver for sunne skolemåltider. Nå har han gått ut av styret og gitt stafettpinnen videre til sin kollega Maria Vik.

Stiftelsen Skolematens Venner ble opprettet av Liselotte Bjelke i 2006. Hun fikk med seg fire selskaper som hver gikk inn med 25.000 i stiftelseskapital. Det var Findus, Unilever, Rieber & Søn og ASKO.  Bent Enoksen, markedsdirektør for Foodservices i Findus Norge, var med fra starten av og har hele tiden hatt et stort engasjement for sunn mat i skolen. Da stiftelsen ble omorganisert og fikk nye vedtekter i 2010, ble Bent med inn i det nye styret.  På generalforsamlingen i slutten av mai takket daglig leder Unn Karin Olsen for godt samarbeid og for Bents engasjement og innsats i styret og for skolematsaken.

 

Styre i Skolematens Venner. Foto

Nytt styre i Skolematens Venner

Skolematens Venner har fått nye koster inn i styret. Inn er kommet Maria Lundqvist Vik, Arnt Steffensen og Harald Osa. Kathrine Kleveland går på to nye år som styrets leder.

Styre i Skolematens Venner. Foto

Fra venstre: Mette G. Persson, Maria L. Vik, daglig leder Unn Karin
Olsen, Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine H. Hartviksen og Arnt
Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til
stede da bildet ble tatt.

Jonas Werner Andersen, Anne Margrethe Langhus og Bent Enoksen gikk ut av styret på generalforsamlingen 27. mai. Inn kom Maria Lundqvist Vik, Findus Norge, Arnt Steffensen, Kost- og ernæringsforbundet/Delta og Harald Osa, Bama.

Styret 2014-2016:

Kathrine Kleveland, Norges Bygdekvinnelag , leder (gjenvalgt)

Maria Lundqvist Vik, Findus, nestleder (ny)

Arnt Steffensen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet, styremedlem (ny)

Harald Osa, BAMA, styremedlem (ny)

Per Engen, Asko, styremedlem (ikke på valg)

Kristine Hartviksen, Norges Kokkemesteres Landsforening, styremedlem (ikke på valg)

Vara:

Hanne Tømte, Mills (gjenvalgt)

Vibeke Bugge, Compass Group (ny)

Mette Grefsrud Persson, representant for BFSN  – Bransjeforening for storkjøkkenleverandører i Norge (ny)

BIldet f.v.: Mette Grefsrud Persson, Maria Lundqvist Vik, Unn Karin Olsen (daglig leder), Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine Hartviksen og Arnt Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til stede.

Styre i Skolematens Venner. Foto

Nytt styre i Skolematens Venner

Skolematens Venner har fått nye koster inn i styret. Inn er kommet Maria Lundqvist Vik, Arnt Steffensen og Harald Osa. Kathrine Kleveland går på to nye år som styrets leder.

Styre i Skolematens Venner. Foto

Fra venstre: Mette G. Persson, Maria L. Vik, daglig leder Unn Karin
Olsen, Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine H. Hartviksen og Arnt
Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til
stede da bildet ble tatt.

Jonas Werner Andersen, Anne Margrethe Langhus og Bent Enoksen gikk ut av styret på generalforsamlingen 27. mai. Inn kom Maria Lundqvist Vik, Findus Norge,
Arnt Steffensen, Kost- og ernæringsforbundet/Delta og Harald Osa, Bama.


Styret 2014-2016:

Kathrine Kleveland, Norges Bygdekvinnelag , leder (gjenvalgt)

Maria Lundqvist Vik, Findus, nestleder (ny)

Arnt Steffensen, Delta/Kost- og ernæringsforbundet, styremedlem (ny)

Harald Osa, BAMA, styremedlem (ny)

Per Engen, Asko, styremedlem (ikke på valg)

Kristine Hartviksen, Norges Kokkemesteres Landsforening, styremedlem (ikke på valg)

Vara:

Hanne Tømte, Mills (gjenvalgt)

Vibeke Bugge, Compass Group (ny)

Mette Grefsrud Persson, representant for BFSN  – Bransjeforening for storkjøkkenleverandører i Norge (ny)

BIldet f.v.: Mette Grefsrud Persson, Maria Lundqvist Vik, Unn Karin Olsen (daglig leder), Per Engen, Kathrine Kleveland, Kristine Hartviksen og Arnt Steffensen. Harald Osa, Vibeke Bugge og Hanne Tømte var ikke til stede.